Gå til innhold

Debatt om U-hjelp og globale konsekvenser


Anbefalte innlegg

Ok, ny nøtt!

 

Det er et litt touchy tema, så jeg ønsker full objektivitet på dette, bare så det er sagt :)

 

-----

 

Jeg har lurt på dette noen dager nå. Det handler om konsekvenser ved å gi U-hjelp og utviklingen her på jorden. Husk igjen på at dette er objektivt, og ikke noe jeg håper skal skje. Jeg ønsker alle det beste og et lykkelig liv! Dette er absolutt ikke en human tenkemåte, men jeg ønsker litt intelligent drøfting rundt temaet uansett.

 

-----

 

Hva skjer om 100 år hvis vi (les: de rike nasjonene) fortsetter å støtte U-land og land plaget av lammelse av handel, krig, sykdom, korrupsjon, etc.?

 

Det er en rekke faktorer som inngår i regnestykket, og jeg har sikkert ikke fått med meg alt.

 

Befolkningsvekst

 

Den globale befolkningsveksten oppfører seg som en eksponentiell kurve. Dess mer penger som går til U hjelp, dess mer vil kurven stige hele tiden. Anslagsvis hvor mange mennesker vil det være på jorden om 10 år? 20 år? 100 år? Hvordan vil dette påvirke oss? Hvis noen har noen overslag om befolkningsantall, la oss si at kontinuerlig U-hjelp øker disse tallene med rundt 5%

 

Boareal

 

Dess flere folk på kloden, dess større boareal må forvaltes. Nye bygninger må bygges ut og det må også ryddes plass til større byer generelt sett. For regnestykket vårt kan vi anta at befolkningen i dag utgjør 100% boareal. Hvis befolkningen dobler sier vi at boarealet også dobles, altså landområdene på jorden vil må bruke til bopæler. Hvor mange prosent av landoverflaten på jorden er i dag boareal og hvor mange prosent vil være det når vi bruker befolkningsveksttallet som vi finner ovenfor?

 

Mat

 

I dag er vi avhengige av jordbruk, dyrehold og fiske for at produsentene skal få råvarer inn til fabrikkene, og at varer skal ligge i disken på nærkjøpet til den ukentlige handleturen. Hvordan vil økningen i boareal påvirke ledig areal for jordbruk og dyrehold? Husk at vi ikke kan dyrke i ørkenen ennå, så ugjestmilde områder må også holdes utenfor regnestykket. I tillegg - hvor mye kan vi øke dagens fiskenæring uten å renske havet for fisk og kjøtt? Jeg regner med at fisken må dobles hvis befolkningen dobles, eller økes/senkes i forhold til hvordan jordbruket og dyrehold kan økes/senkes. Kan vi i det hele tatt høste nok korn og avle nok kyr til å fordele mat til alle?

 

Konsum

 

Boarealet må økes, areal reservert til jordbruk og dyrehold må økes. Vi trenger da fortsatt konsumvarer som klær, batterier, tapet, lyspærer, fancy blandeservanter, klesskap og springfjærmadrasser. Er det plass til nok fabrikker til å dekke befolkningsveksten, eller må man begynne å rasjonere ut klær? Antar igjen at to mennesker trenger dobbelt så mye klær som en enkelt person - fordobles befolkningen må fabrikkene klare å lage dobbelt så mange produkter.

 

Handel

 

Vi må også øke antall butikker og utsalgssteder, eventuelt revolusjonere måten vi handler på. Det må enten bygges større eller flere kjøpesenter, og vi trenger nok den samme konsentrasjonen av butikker som vi har nå.

 

Det er mange punkter her, og jeg utelater mange. Postvesen, kollektivtrafikk, kommunikasjonsmidler, medier, politistyrker, brannstyrker, sykehus, kraftverk, skoler, frisører, kebabsjapper - så godt som alt må øke i takt.

 

Så:

 

Bidrar u-hjelp til å gjøre fremtiden vår mer dyster? Eller er det eneste som kan kontrollere en slik eksplosiv befolkningsvekst en eventuell pandemi som utrydder milliarder av mennesker (et relativt svartedauden, om du vil) ?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Befolkningsvekst

Populasjonen er beregnet å begrense seg selv til 10-15 milliarder mennesker på grunn av jordas begrensede ressurser. Ellers så er det ventet at en indistrialisering av de fattige landene vil gi lavere fødselsrate. Men økning i levestandard kommer nok til å veie langt tyngre for miljøet for disse enn selve befolknignsveksten.

 

Boareal

Det er antatt at folk vil bo mer i høyden jo flere vi blir. Det er rett og slett ikke plass til så mye mer i bredden på de mest befolkede stedene. For 100 år siden bodde nesten ingen i blokker og høyhus. I dag bor en betydelig andel av jordas befolkning i høyden.

 

Mat

Kjøttfabrikker er på forskningsstadiet. Om tidligst 10 år kan vi kjøpe kjøtt som ikke har vokst på et levende vesen men i spesielle veksttanker. Ellers så må man jo utnytte de arealene vi har mer effektivt. F.eks slutte å produsere de matvarene som gir minst næringsverdi per areal per år. Samtidig må vi nok øke produksjonen på mer kreative måter som smartere gjødsling, flere matvaresorter i de samme åkrene (samspillet skal vist gi mer mat per areal enn om de sto separat).

 

Konsum

Forbruket vil øke i tankt med industrialiseringen av fattige land. Jo bedre levestandard jo mer må innbyggerne jobbe for føden. Dvs. det er nok arbeidskraft i massevis til å øke forbruket. Produksjonskapasitet og tilgang på arbeidskraft henger fortsatt ganske godt sammen, særlig i fattige land. Effektivisering og automatisering endrer denne balansen litt over tid i retning av mindre arbeid og bedre levestandard.

 

Handel

Jeg tror antall butikker vil reduseres og at det blir mer netthandel med et mer effektivt distribusjonssystem enn i dag.

 

_____________________________________________________

 

 

En ny svardedauen vil nok komme og ta knekken på veldig mange av oss. Egentlig kan vi vel kalle menneskeheten for en global epidemi ovenfor planter, dyr og insekter på hele planeten.

 

Kina har forbud mot mer enn ett barn per par. Tilsvarende lover tror jeg vil bli nødvendig å innføre i resten av verden også. Evt, fjerne alle subsidier til barneforeldre og heller gi de en stor miljøavgift per barn. Da vil nok fødselsratene minke. Akkurat som det i dag forhandles med CO2-kvoter ser jeg for meg at land og foreldre forhandler om barnekvoter om 100 år.

 

Verdensøkonomien har vokst og vokst ganske kontinuerlig siden førindustriell alder med unntak av et par korreksjoner (1929, 1987 etc). En kontinuerlig økning av økonomi forutsetter et kontinuerlig økt forbruk. Kontinuerlig økninger kombinerer dårlig med jordens absolutte begrensninger på ressurser. Dvs. at økonomien er nødt til å kollapse voldsomt før eller senere. Hele verdensøkonomien er nødt til å møte et krakk som får 1929 til å virke som lommerusk i forhold. Hele verdensøkonomien er nødt til å redefineres for å stables på bena. Dette tror jeg vil skje innen 100 år.

 

Ressursknappheten kan også føre til så blodige kriger at menneskeheten vil reduseres bare av den grunn. Et voldsomt globalt børskrakk kan godt være en utløsende faktor for denne ressurs-krigen.

Lenke til kommentar
Kan si noe om to av punktene dine.

Ang. befolkning er de fleste forskere enige om at befolknignsveksten kommer til å flate ut på ca 9 milliarder.

 

Kilde? Jeg har mine tviler på akkurat det der.

 

Når det kommer til mat, blir det hele tiden utviklet bedre typer kornsorter, slik at matenhet pr. areal økes betraktelig.

 

Nå tror jeg tørke/oversvømmelse ifremtiden vil være et meget stort problem. Matvareprisene har økt betraktelig i det siste pga det.

Lenke til kommentar

Jeg skal se om jeg finner kilder. Vi fikk vite det i et av fagene på univ. Tror det står i boka Samfunnsperspektiv på Miljø og Utvikling.

Befolkningen kommer til å gå over 9 milliarder, men jorda har ikke nok ressurser til fler enn ca 9 milliarder, slik at det kommer til å flate ut.

 

 

Joda, du har rett ang. maten. Men det forandrer ikke at det blir utviklet genmanipulert korn, som er veldig effektivt i asiatiske land. Afrika derimot, har et problem med å ta de i bruk, pga en dårlig infrastruktur.

Lenke til kommentar
Joda, du har rett ang. maten. Men det forandrer ikke at det blir utviklet genmanipulert korn, som er veldig effektivt i asiatiske land. Afrika derimot, har et problem med å ta de i bruk, pga en dårlig infrastruktur.

 

Skal nevne en annen ting for deg som de "fæle" frøselgerne har gjort eller prøver å gjøre i de fattige u-landene. Vi snakker om svære multimillard selskaper nå.

 

De har begynt å introdusere frø, f.eks ris, mais som er genmanipulert til en lavere pris men som kun lar seg høste 1 gang. Dette har medført at det i snitt blir dyrere i lengden å måtte kjøpe frø, hvis et år avlinga ikke blir noe bra så er de i bunnløs gjeld. Jeg vet India har prøvd å forby slike frø men har dessverre ikke hørt noe mer enn det.

Lenke til kommentar

Er fullt klar over at store selskaper utnytter fattige u-land i form av at bøndene blir avhengig av å kjøpe gjødsel, teknologi og kunnskap for å bruke det genmanipulerte kornet.

Noe som gjør at bøndene blir ståendes i gjeld for å kjøpe inn, med tanke på at de ikke akkurat har et overskudd å ta av.

At det er et marked med høy profitt er en selvfølge, akkurat som alt annet i verden.

 

At de har begynt med den typen korn har jeg ikke hørt om. Hadde vært flott om du kom på hvor du hørte om akkurat det. Hadde vært greit å kunne skrive noe om det hvis jeg får om det på eksamen.

 

Men kornproduksjon i sør- og øst-asia, samt midtøsten har uansett steget pr hode.

Og innen få år gikk India(doblet på 4 år) og Pakistan fra å være avhengige av nødhjelp til å være selvforsynte med korn, etter genmanipulert korn ble tatt i bruk.

 

Et problem med høyintensivt jordbruk som vi snakker om er at det forekommer en forringende effekt på jorden, som gjør at jordsmonnet blir ødelagt over tid, og det kommer til å forverre situasjonen til de fattige bøndene.

 

Eller så spiller jo sosiale problemer inn. Selv om matproduksjoen stiger pr. hode, og det er mer enn nok mat. Led f. eks India av hungersnød, etter genmanipulert korn ble innført.

Så når det kommer til u-hjelp, og u-lands bruk av genmanipulert korn blir man nødt til å se på økonomiske, sosiale, politiske og juridiske faktorer.

Og man får jo forskjellige svar om man er malthusianer, boserupianer eller fokuserer mer på fordelingsperspektivet.

 

Det her ble kanskje litt of-topic, men..

Lenke til kommentar

http://www.i-sis.org.uk/GlobalGMCropsAreaExaggerated.php

There is deep concern in India from all corners that their agricultural policy is being manipulated by corporate entities that have targeted Third World farmers with the full force of the US Government behind them. The ISAAA report claims cost reductions for Indian farmers growing GM cotton, which is another outright falsehood that should be challenged. In fact, more than 100 000 farmers in India that became involved in growing GM crops have committed suicide in the ten years since 1993

 

http://www.gmwatch.org/archive2.asp?arcid=6175

The Indian media is doing a good job of exposing the carnage caused amongst poor farmers by Bt cotton crops. But Monsanto is desperately trying to keep India's farmers on the GM treadmill by rolling out 20 new Bt hybrids.

 

http://www.foeeurope.org/GMOs/publications...ctober_2004.pdf

EU Member States urged to ban Monsanto's MON 810 seeds

 

"They came to us in the spring, the people from

the company. They said that, thanks to the

newest seeds from America, I could harvest three

to four times more cotton from my land. For the

first 60 days, everything went very well. The new

cotton produced plenty of flowers. I was full of

good hopes. But then my dream turned into a

nightmare. There came heavy infestations of

insects. I began to spray the cotton, exactly as

the people from the company had told me to.

But that did not help at all. Most of the flowers

dried out and the cotton bolls fell from the plant.

I only managed to harvest four quintals (400

kilos), three times less than was promised to me".

 

Orker ikke å lete opp mer men bare søk monsanto og ulovlig genmodifisert ris/mais/bomull osv og du vil finne mye stoff om det her.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...