Gå til innhold

Den Store Fondstråden


Naranek

Anbefalte innlegg

Finnes det noen grunn til å ikke velge Nordnet Superfond Norge kontra et globalt fond? Er avkastningene høye nok på de globale til at kostnadene er verdt det? Er de globale sikrere?

 

Kan Nordnet plutselig innføre gebyrer?

 

 

Anonymous poster hash: c6103...c08

Hadde det vært et globalt superfond så hadde det ikke vært noen grunn til ikke å investere i superfond. Problemer med å sette alle sine penger i Norge/Norden er at du tar en ekstra risiko som du ikke får betalt for fordi du kan diversifisere den borte.
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Men hvor mye er den ekstra diversifiseringen verd? Mellom 0,2% og 0,3% er vel standard forvaltningskostnad, er den ekstra diversifiseringen verd det?

 

Slik jeg ser det får man jo her nettopp betalt for den ekstra risikoen.

Som oftest er diversifiseringseffekten optimalisert rundt 20-40 aksjer i en portefølje. Mer enn det så reduseres porteføjerisikoen så lite at det ikke gir noen effekt. 

 

Men så har Nordnet Superfondene ikke gjort det spesielt bra, og har underprestert referanseindeksen siden oppstart. Jeg hadde heller betalt 0.2-0.3 for å få litt mer i avkastning gjennom de norske indeksfondene. Men så ser jeg at alle norske indeksfond gjør det relativt dårlig ift. Oslo Børs. I dette tilfellet er det nesten bare aktive forvaltede fond som klarer å gjøre det like bra eller slå Oslo Børs indeksen. 

Lenke til kommentar

Men hvor mye er den ekstra diversifiseringen verd? Mellom 0,2% og 0,3% er vel standard forvaltningskostnad, er den ekstra diversifiseringen verd det?

 

Slik jeg ser det får man jo her nettopp betalt for den ekstra risikoen.

Godt poeng. Aksjemarkedene er jo bare blitt mer og mer integrerte over tiden, men det blir jo en synsing før vi eventuelt får tallfestet det. Det finnes vel for øvrig ETF-er på f.eks. S&P 500 som er tilnærmet gratis.

 

Hvor er det forresten Nordnet tjener penger på superfondene? Jeg hørte de snakke om det en gang, men har glemt det bort.

Lenke til kommentar

 

Men hvor mye er den ekstra diversifiseringen verd? Mellom 0,2% og 0,3% er vel standard forvaltningskostnad, er den ekstra diversifiseringen verd det?

 

Slik jeg ser det får man jo her nettopp betalt for den ekstra risikoen.

Som oftest er diversifiseringseffekten optimalisert rundt 20-40 aksjer i en portefølje. 

 

 

Hvis man diversifiserer mellom regioner og sektorer, ja, så er stort sett 20-40 aksjer nok til følge verdensmarkedet temmelig tett. Men ved å kjøpe bare Norden-fond, så eksponeres man bare mot nordiske aksjer.

 

Det er vanskelig å sette tall på hvor mye det er verdt å investere utenfor Norden. Hvordan skulle man gjort det? Jeg mener det er verdt langt mer enn 0,2-0,3% i året å diversifisere til alle tilgjengelige regioner og sektorer. Men ettersom man bare trenger å betale 0,2-0,3% for det i Norge, så bør man ikke betale mer for det, nei.

Lenke til kommentar

 

Men så har Nordnet Superfondene ikke gjort det spesielt bra, og har underprestert referanseindeksen siden oppstart.

 

Ja, har de det?

 

Husk at Superfondet Norge følger OBX-indeksen, som er de 25 mest omsatte aksjene på Oslo børs. OSEBX, altså hovedindeksen, består av omtrent 60 av de største og mest omsatte aksjene på Oslo børs. OSEFX, fondsindeksen (som det ikke finnes noe indeksfond for), består av de samme aksjene som OSEBX, men har begrensninger på hvor høy vekting de største selskapene kan ha. Hvis jeg kunne velge, ville jeg kjøpt et indeksfond som fulgte OSEFX. Jeg sendte mail til DNB i august 2014 og spurte hvorfor DNB Norge indeks ikke fulgte OSEFX, for vektingen i OSEBX strider med UCITS-reglementet. De svarte at fondet har kompensasjon fra UCITS-reglementet. Fair enough. Det hadde sikkert vært litt dyrere å drifte et OSEFX-fond, som ville krevd rebalansering tilbake til indeksvektene i OSEFX-indeksen. Det er jo enklere å følge en markedskapitaliseringsvektet indeks enn en indeks med andre vektinger.

 

Finland-fondet ser ut til å ha en gansket tight tracking.

 

Sverige-fondet også. Sammenligner du med MSCI Sweden så ser du at Superfonden outperformer med omtrent en tredels prosentpoeng hvert år. Det får du ved å kjøpe fond som ikke betaler kildeskatt på utbytte. Det er penger å ta med seg.

 

Danmark-fondet følger en ikke-markedskapitaliseringsvektet indeks. Det er nok grunnen til at det ser litt slurvete ut inne på sammenligningsverktøyet på Nordnet.

Endret av selters
Lenke til kommentar

 

 

Men så har Nordnet Superfondene ikke gjort det spesielt bra, og har underprestert referanseindeksen siden oppstart.

 

Ja, har de det?

 

Husk at Superfondet Norge følger OBX-indeksen, som er de 25 mest omsatte aksjene på Oslo børs. OSEBX, altså hovedindeksen, består av omtrent 60 av de største og mest omsatte aksjene på Oslo børs. OSEFX, fondsindeksen (som det ikke finnes noe indeksfond for), består av de samme aksjene som OSEBX, men har begrensninger på hvor høy vekting de største selskapene kan ha. Hvis jeg kunne velge, ville jeg kjøpt et indeksfond som fulgte OSEFX. Jeg sendte mail til DNB i august 2014 og spurte hvorfor DNB Norge indeks ikke fulgte OSEFX, for vektingen i OSEBX strider med UCITS-reglementet. De svarte at fondet har kompensasjon fra UCITS-reglementet. Fair enough. Det hadde sikkert vært litt dyrere å drifte et OSEFX-fond, som ville krevd rebalansering tilbake til indeksvektene i OSEFX-indeksen. Det er jo enklere å følge en markedskapitaliseringsvektet indeks enn en indeks med andre vektinger.

 

Finland-fondet ser ut til å ha en gansket tight tracking.

 

Sverige-fondet også. Sammenligner du med MSCI Sweden så ser du at Superfonden outperformer med omtrent en tredels prosentpoeng hvert år. Det får du ved å kjøpe fond som ikke betaler kildeskatt på utbytte. Det er penger å ta med seg.

 

Danmark-fondet følger en ikke-markedskapitaliseringsvektet indeks. Det er nok grunnen til at det ser litt slurvete ut inne på sammenligningsverktøyet på Nordnet.

 

Selvfølgelig så mente jeg bare Nordnet Norge (hadde ikke sett på de andre), og ikke de andre nordiske landene som du nevnte. Og du har rett i det du sier. Finnes det noen norske equally-weighted indeksfond? Jeg vet i hvert fall at et equally weighted S&P500 indeks gjør det litt bedre enn cap-weighted indeks, så lignende effekt burde slå an hos norske indeksfond. 

Lenke til kommentar

 

 

Men hvor mye er den ekstra diversifiseringen verd? Mellom 0,2% og 0,3% er vel standard forvaltningskostnad, er den ekstra diversifiseringen verd det?

 

Slik jeg ser det får man jo her nettopp betalt for den ekstra risikoen.

Som oftest er diversifiseringseffekten optimalisert rundt 20-40 aksjer i en portefølje. 

 

 

Hvis man diversifiserer mellom regioner og sektorer, ja, så er stort sett 20-40 aksjer nok til følge verdensmarkedet temmelig tett. Men ved å kjøpe bare Norden-fond, så eksponeres man bare mot nordiske aksjer.

 

Det er vanskelig å sette tall på hvor mye det er verdt å investere utenfor Norden. Hvordan skulle man gjort det? Jeg mener det er verdt langt mer enn 0,2-0,3% i året å diversifisere til alle tilgjengelige regioner og sektorer. Men ettersom man bare trenger å betale 0,2-0,3% for det i Norge, så bør man ikke betale mer for det, nei.

 

Har lest en forskningsartikkel om det, men husker ikke hva den het. Men kan huske at investorer diversifiserer for lite for det som er optimalt. Og at man absolutt tjener på å diversifisere utenfor Norden eller hjemlandet sitt. 

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Hei!

 

Sparer fast i KLP AksjeVerden Indeks, ett trygt og godt valgt. Jeg kunne i tillegg tenkt meg et bransjefond rettet mot teknologi, og svært gjerne at dette er ett indeksfond. 

 

Vet at DNB Nordic Technology er en het kandidat, men finnes dette fondet i en indeksvariant?

 

Jeg er også åpen for ETF-er.

Endret av PetterSmart
Lenke til kommentar

Hei!

 

Sparer fast i KLP AksjeVerden Indeks, ett trygt og godt valgt. Jeg kunne i tillegg tenkt meg et bransjefond rettet mot teknologi, og svært gjerne at dette er ett indeksfond. 

 

Vet at DNB Nordic Technology er en het kandidat, men finnes dette fondet i en indeksvariant?

 

Jeg er også åpen for ETF-er.

Ironisk nok vil du velge et indeksfond og selv opptre som aktiv forvalter altså ;)

Vel, iShares har en ETF som heter Global Tech. Sjekk gjerne ut den. Lang historikk og følger indeksen bra.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvor mye kan "obligasjon 1 år" synke ved kriser? Risiko? Jeg har penger på en zero-konto jeg ikke vil ta ut, og vil plassere dem på tryggeste måte. Tenkte på KLP Obligasjon 1 år, med 0,1% i avgift. Kortsiktig sparing.

Veldig lav. Jeg har ikke noe tall, men jeg vil tro det er fryktelig sjeldent de i det hele tatt har negativ avkastning på et halvt års horisont.
Lenke til kommentar

Obligasjoner er vel lite gunstig nå som renten er såpass lav? Fungerer ikke obligasjoner slik at hvis man kjøper på høy rente og den synker tjener man penger, men kjøper man ved lav rente og renten stiger taper man.

Riktig, men alle nye obligasjoner som fondet kjøper, får den nye, høyere renten. Du har mer penger etter fem år i et pbligasjonsfond med fem års løpetid, hvis renten stiger enn hvis den forblir lav.

Lenke til kommentar

Poenget var vel at jeg ikke skal ta penger ut av Zero-kontoen, og derfor ikke kan få rente. Lav avkastning på "obligasjon 1 år", men syns det er bedre enn ingenting.

 

Sånn jeg forstår dere så vil det være veldig liten sjanse for tap, men at det pga. lav rente blir mindre lønnsomt.

 

Kanskje dere har noen tips til andre ting jeg kan kjøpe?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...