Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Den store kjærlighetstråden v3


Anbefalte innlegg

Meh. Jeg graver min egen grav i forholdet. En blanding av å være sein ut i kjærlighetslivet, og det at jeg har ingenting å ta meg til om dagen, som ender i kjedsomhet og dermed mye tenking og overanalysering, gjør meg overivrig på forholdet. Helvete altså. Må gi meg med det her.

 

Som en oppdatering til det her, for eventuelle interesserte:

 

Endte med at hun ville "prate litt" noen dager etter. Hadde knapt sett hverandre på to uker, så jeg spurte om hun ville være med på noe gøy, og får den meldingen i retur.

 

Vi møtes samme kvelden for å prate, og hun gjør det slutt. Sier hun ikke orker noe forhold akkurat nå. Hun har hatt en dårlig periode og slitt litt, sier hun ikke vil føle at hun ikke er kjæreste nok for meg, og nevner også at hun ikke er forelsket i meg, men hun er veldig glad i meg og vil fortsette som før. Om hun mente som venner eller som friends with benefits har jeg ennå ikke funnet ut av. Jeg tar det litt sakte.

 

Jeg er blitt latterlig glad i henne, og om jeg så må slite meg gjennom noen måneder med kjærlighetssorg vil jeg fremdeles være venn med henne, så jeg foreslår at vi setter tankene i andre baner og inviterer på vin med en gang, og vi har en helvetes bra kveld med både vin og sterkere saker. Hun er litt klengete fremdeles. Nesten som om hun vil at jeg skal ta initiativ igjen, men av respekt lar jeg vær, for nå.

 

Mens vi klemmer i gangen i det hun skal til å gå - drita begge to - virker hun nesten motvillig til å dra, men jeg biter ikke på nå heller. Vi planlegger å treffes neste kveld igjen for å drikke opp whiskeyflaska, og hun går hjem.

 

Cue tonight. Jeg kjørte henne først til et ærend, tilbake hjem igjen, og så kom hun bort litt etterpå, med vin og greier. Det var blitt seint allerede før hun kom, så vi ser en kort film sammen, hvor hun til tider virker litt pågående. Setter seg litt vel nærme meg, lent mot meg, og så videre. Jeg vurderer det, men avstår for denne gang også.

 

Vi legger planer for ting å finne på fremover, blir enige om å teste litt vin igjen til uka, og hun legger til at vi da er nødt til å begynne midt på dagen for å rekke å drikke noe. Hun går hjem igjen, og så endte jeg her.

 

 

 

Jeg vet ikke hva jeg skal tro nå. Hun virker betatt av meg fremdeles, som om hun bare tester meg ved å gjøre det slutt. Eller er det bare ønsketenking? Jeg skal innrømme at jeg ikke var noe flink til å vise omsorg den siste tiden vi var sammen, noe jeg også nevnte i praten vi hadde.

 

Vi har det jo fantastisk sammen fremdeles. Oppfører oss akkurat som et par, minus alt det fysiske. Jeg vet at hun misliker å føle seg bundet på noe vis, så jeg vil nesten tro at hun ønsker seg hele pakken, minus det at vi kaller det er forhold. Noe som støttes av praten vi hadde: "...vil fortsette som før [,men som venner]...".

 

Uansett må jeg få det frem til henne, har jeg funnet ut av. Jeg er alt for glad i henne, og om hun skal fortsette å fysisk flørte med meg når vi finner på noe sammen klarer jeg ikke det her.

 

Nå vil jeg bare legge meg og sove i en uke, for jeg gleder meg så iherdig til å se henne igjen. Vondt gjør det.

 

 

 

Kudos til enhver som leste hele greia. Det er bare godt for meg å lufte litt, uansett om noen leser eller ikke.

Endret av Saft Suse
  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Slutten på et forhold er alltid tungt, uansett om man er den som gjør det slutt, eller omvendt.

 

Det er vanskelig for de fleste å kutte kontakten helt, rett etter at det har blitt slutt. Folk flest er ikke så flinke til dette. Det er vel ikke så mange som vet hvordan man skal takle det. Og det ender stort sett med flørting, tafsing og at man generelt oppfører seg som om da man var sammen.

 

For meg høres det ut som om hun er en av de som ikke klarer å avslutte kontakten helt.

Du må huske på at ved denne friheten kan hun gjøre hva som helst. Dere er ikke sammen lenger, så både du og hun kan/kommer til å treffe andre. Er dette noe du er klar for? Å sitte på sidelinjen og se på at hun holder på med andre, mens hun flørter med deg...

 

Det var hun som gjorde det slutt, så jeg personlig ville gitt det litt tid. Latt være å ta kontakt med henne, hvertfall for en liten stund. Se hvordan ting utarter seg. Det kan godt hende det er alt som skal til. At dere får litt tid fra hverandre. Kanskje finner du ut at du ikke savner henne like mye lenger, eller at hun kommer tilbake til deg med ønsker å bli sammen igjen.

Jeg ville hvertfall ikke sitti og drømt meg bort. Ta avstand, kom deg ut, finn på ting med venner og familie. Bruk sommeren på å dra på stranda, møt nye søte jenter i luftige sommerkjoler med langt hår som blafrer i den varme sommerbrisen. Så skal du se at du kommer til å få det mye bedre!

Lenke til kommentar

Hvordan ville dere reagert hvis kjæresten din går rundt og fortsatt tenker på eksen sin, som døde for 3 år siden? Nei, dem var ikke sammen når personen døde. Dem slo opp 2 år før selveste dødsfallet.

 

det er relativt normalt. selv om de ikke var sammen da han døde var exen en viktig del av livet hennes på et tidspunkt.

Lenke til kommentar

Heisann folkens!

 

Jeg har vært interessert i en jente på studiet lenge og nå sist torsdag sov hun over hos meg pga dårlig kollektivtilbud. :-P

 

Det ble ikke helt hele veien, men det var uansett ganske trivelig, også dagen derpå. Jeg har vært interessert i hun lenge så jeg tror kanskje jeg var litt for "på".

 

Jeg sendte nå en melding hvor jeg spurte om vi skulle finne på noe. Svaret var: "Hei, så ikke melding, vært på jobb :) jeg reiser på hytten i morgen og ellers skal jeg stort sett jobbe så tror egentlig ikke det går!"

 

Bør jeg droppe henne, eller bare tenke at det ikke går, og for meldingen høres ikke akkurat veldig positiv ut. :/

Endret av Xtra
Lenke til kommentar

Hun hørtes ikke direkte negativ ut, og gadd i det minste svare på meldingen med en (imho) plausibel nok forklaring. Jeg ville ventet til du traff på henne igjen i neste forelesning e.l., og si rett ut ansikt til ansikt at du syns det var en trivelig kveld, og spørr om det bare var du som leste for mye ut av situasjonen eller om hun er enig. For allt du vet kan det være hun syns dagen derpå var dritklein men bare prøvde å holde maska?

Lenke til kommentar

Takk for svar.

 

Hmm, vel, vi er ferdig med studiene for i år, så blir ikke naturlig å treffe henne igjen der.

 

Eneste er at hun har en bok som jeg helst vil ha tilbake igjen, så kan vel evt bruke det som et påskudd for å treffes og å sjekke ut stemningen.

 

Hehe, ja, fint mulig hun syntes det men bare "spilte". Hun lå allikevel en stund i sengen min om morgenen før hun gikk.

 

Hva bør jeg gjøre nå da? Svare på meldingen, eller bare vente en uke for så å høre igjen og evt spørre om den boken min?

Lenke til kommentar

Vært sammen med dama i litt over ei måned nå. flytter tilbake te Norge på søndag og hu blir boende her i Danmark i minst 2 år til pga skolen. Irland på meg te høsten i 4 måneder ca så etter sommern veit jeg ikke hva som skjer.

Åssen takler folk avstandsforhold egentlig? Dvs vi skal seff prøve, men har bodd oppå hverandre i 2 måneder ca så det blir nok litt merkelig.

Lenke til kommentar

Svar på meldingen: "Plis? Du får 50 spenn?"

 

Guaranteed success.

 

Hehe, morsomt, men tror ikke jeg gjør akkurat det.

 

Hun har en bok som er min så jeg har avtalt å treffe henne i neste uke sånn at jeg får den boken. Egentlig driter jeg i boken, det skjønner nok hun også,men får hvertfall truffet henne.

 

Får sondere terrenget der og da, vil nok merke det godt om hun er interessert eller ikke ut ifra situasjonen der.

Lenke til kommentar

Vært sammen med dama i litt over ei måned nå. flytter tilbake te Norge på søndag og hu blir boende her i Danmark i minst 2 år til pga skolen. Irland på meg te høsten i 4 måneder ca så etter sommern veit jeg ikke hva som skjer.

Åssen takler folk avstandsforhold egentlig? Dvs vi skal seff prøve, men har bodd oppå hverandre i 2 måneder ca så det blir nok litt merkelig.

 

For meg gikk/går avstandsforhold veldig bra. Men vi hadde allerede vert i lag i litt over to år før det skjedde. No har vi hatt avstandsforhold i ca to år, og er veldig glad for at vi skal havne i samme by til høsten. Sånn ellers så bur vi nærme "heime" og i feriar o.l. er vi mykje i lag. Men man må jo vere klar for at det blir tøft, men sjølv om det høyres litt fælt ut, så blir man vant med å vere fra kvarandre, og tilslutt er ikkje savnet like stort, vertfall ikkje konstant. I tillegg blir det ekstra koselig når man kan treffes, og man utnyttar tida i lag til det fulle!

 

Det skadar i alle fall ikkje å prøve. Dumt å slå opp fordi man trur det ikkje vil gå. Men det er viktig å vere enige på forhånd om at begge vil at det skal gå, og at man skal vere ærlige om man føler at det ikkje går så bra. Ei venninne av meg som hadde avstandsforhold følte at ho mista følelsane for kjæresten sin. Dette sa ho til han, og han blei sjølvsagt veldig lei seg. Dei hadde ei slags pause, eller satte forholdet litt på vent, til dei møttes igjen. Følelsane blussa opp igjen og no går det veldig bra! :) Så det ordnar seg viss man jobbar for det og er veldig glade i kvarandre.

 

Du og jenta di har ikkje vert kjærestar så lenge, men om dokke har et godt og åpent forhold så går det nok bra!

 

det er vertfall mitt råd.

Lenke til kommentar

Hei! Jeg orka ikke å opprette enda en unødvendig tråd, så tar det her.

 

Ifjor startet (i mine øyne) verdens mest fantastiske jente i klassen min. Jeg falt for henne ved første øyeblikk, og har vært stupforelsket i henne siden. Vi har veldig mye til felles, og passer perfekt sammen. Mange felles hobbyer, interesser, venner osv. Vi kan gjerne snakke sammen om alt mulig i flere timer på skolen, og fortsette på Face/Skype når vi kommer hjem. Alle rundt oss mener at vi er ett perfekt par.

 

Jeg har helt siden starten vært like forelsket i henne og prøvd å vise dette ved hjelp av flørting. Hun er det siste jeg tenker på om kvelden og det første om morgenen. Hun er så herlig! Vi henger mye sammen på skolen og litt på ettermiddagene (ettersom hun jobber en del). Hun var for en uke siden på ferie i London, og da snakket vi sammen på Facebook i nesten to timer i strekk. Det virker som hun er interessert!

 

Innimellom kan det gå dager uten at vi snakker mye med hverandre. Da har jeg som regel funnet på noe generelt å spørre henne om, gjerne noe jeg egentlig har kontroll over (som lekser osv). Jeg har til og med ringt henne klokken 3 på natta bare for å høre stemmen hennes. Hun er alt for meg.

 

Jeg føler at jeg snart må fortelle henne på en ordentlig måte, rett ut - hva jeg føler for henne, og hva hun betyr for meg. Jeg må også finne ut om hun er interessert i meg, men jeg tror det, siden hun og jeg har vår egen spesielle kjemi med hverandre - og at hun oftest ringer meg på eget initiativ når hun ikke egentlig lurer på noe, og siden vi tilbringer en god del av tiden vår med hverandre. Problemet er bare det at klassen er ferdige på skolen på fredag, og at hun drar på en måneds ferie neste tirsdag. Hun hadde ikke tid til å finne på noe i helgen, tror hun skulle besøke familien på andre siden av landet :( Jeg kan jo selvfølgelig fortelle henne det på Facebook, men jeg har mest lyst til å gjøre dette f2f. Noen som har tips til hvordan jeg kan gjøre dette - enkelt men romantisk? Skal jeg f.eks ringe hotellet og bestille roser til rommet? Og når skal jeg konvertere :) til <3 på nettet uten å gjøre det alt for brått? Tusen takk for alle tips på forskudd!

 

Bor i Oslo, om det har noe å si.]

 

Anonym poster: 93fbd98c59433f0856045807f63ce1a7

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...