Den store kjærlighetstråden v3

[Slimda]

Dukk opp på døren med blomstre i hånden og takk henne for en vidunderlig aften.

[darkness|]

Synes også i utgagnspunktet at du burde tatt litt mer ansvar der og da, men jeg har full forståelse for at du fikk panikk.

 

Er enig med de andre, bare la saken ligge, du

[Paisley]

Støtter også de andre som sier at du skal la det ligge. Liten sjanse for at hun husker deg, og om hun får en melding fra en ukjent som spør hvordan det går, kan hun fort tro hun gjorde mer enn klinings denne kvelden og få panikk

[surtei]

No worries, du har ikke gjort noe gale og forstår at du gikk derifra når sikkerthetsvakten kom. Du er ikke pliktet til å gå rundt med blåserør på fester for å se om damene er for full til å klines med. Ikke noe du har gjort galt

[Gjest guest18]

Var innlagt på sykehuset for en operasjon for en uke siden, møtte en jente som jobbet der.

Litt eldre enn meg, hun var vel ikke tradisjonelt vakker, men herregud, i mine øyne, var hun den peneste jenta jeg noensinne hadde sett.

Tror hun jobbet som sykepleier der, men ihvertfall, så var hun hos meg hele tiden. Når jeg våknet fra narkosen, full av bandasjer og blod i fjeset, så satt hun der ved siden av senga, vet ikke om det var fordi jeg var påvirket av narkosen, eller på grunn av smertene, og at hun var eneste personen jeg fikk øye på, er ikke en religiøs person, men hun så ut som en engel.

 

Er vel første gangen jeg ikke føler meg seksuelt tiltrukket en kvinne, men vil bare være sammen med henne, bli gammel sammen. Hun har vært i drømmene mine omtrent hver natt nå.

 

Så til problemet mitt, kommer mest sannsynlig aldri til å se henne igjen, husker verken navn eller nummer, og det ville virket rart å prøve å ta kontakt egentlig. Så er det noen som har ideer til hvordan å bare glemme hele greia?

[Suppekatten]

Vell folkens, da var min "singel" periode over

Herlig å ha et slikt søtt vesen som er glad i en ^^

 

 

*I Skyene*

[Sameboe]

Vell folkens, da var min "singel" periode over

Herlig å ha et slikt søtt vesen som er glad i en ^^

 

 

*I Skyene*

Gratulerer! Håper jeg kommer like langt selv snart

[Suppekatten]

Takk

 

Krysser fingrene for deg

[Gjest Guest18]

Hmm, ser ut som om jeg får en sjanse til å se henne imorgen faktisk, hva burde jeg gjøre?

[Gjest Kakemonster]

Hei, er en 18 år gammel gutt som har fått sansen for ei jente nå. Er vel 4 år siden jeg har hatt følelser for ei jente nå og det endte ikke bra for min del. Selv setter jeg lite pris på at jeg nå får følelser for ei ny jente siden jeg likte ting slik de var før, enkelt å greit. Samtidig føler jeg at jeg vil gjøre noe også, men har et eller annet inne i meg som nekter meg å gå bort til henne og prate. Vet ikke om det er frykt for akward silence eller bare det at jeg ikke har lyst. Har pratet endel med henne før disse følelsene kom, men nå liker jeg det ikke lenger. Selv er jeg dårlig når det kommer til flørting og prating med jenter, men er veldig fornøyd med mitt utseende da. Noen forslag? Spør om dere lurer på noe.

[Magiii]

Hmm, ser ut som om jeg får en sjanse til å se henne imorgen faktisk, hva burde jeg gjøre?

 

Litt vanskelig å foreslå hva du skal gjøre, men hvis du vil se henne igjen må du nok manne deg opp og spørre henne om telefonnummer eller noe i den duren.

[Gjest Anon]

Tror jeg er på vei inn i et forhold nå, 6 mnd etter forrige forhold, som varte i 7 år. Vi er begge over 25 og det hele føles så surrealistisk. Jeg liker henne veldig godt, hun er mer konemateriale, siden vi har ekstremt mange grunnleggende likheter. Dette er for meg viktig siden forelskelsen kommer til å ta slutt og da er det kjipt om man sitter igjen med fint lite til felles. Da holder ikke forholdet lenge. Men det er akkurat dette med følelser som forvirrer meg, det går altfor mye i bølger, opp og ned. Enkelte tidspunkt føler jeg overhodet ingenting for henne, mens andre tidspunkter er det helt sykt. Kan det være pga følelsen av seriøsitet? Jeg trives jo i seriøse forhold og er flink på det. Men likevel er det étt eller annet som plager meg.. Hun har forsåvidt type, som nå er på full fart nedover, ikke pga meg som sådan. Det var dæmt til å skje uansett. Og jeg har mine prinsipper og klarer ikke helt å slå meg helt løs, når alt må foregå i det skjulte. I tillegg jobber vi sammen så det blir enda mer "mystiks" Og folk vet hun har type også.

 

Men, det jeg egentlig spør om er dette med følelsene. Jeg er veldig klar over hvordan kroppen fungerer, at alt med følelser har med urgamle funksjoner å gjøre, svært viktig for vår evolusjon. Men nå er vi altså i stand til å tenke og reflektere over følelsene kroppen gir oss. Og de kan sannsynligvis variere i grad, alt ut fra dagsform, næringsopptak, situasjon osvosv. Kanskje det også ligger litt i at nå er vi åpne for at vi er veldig interessert i hverandre, før det var det mer småflørting, sakte men sikkert. Da kribla det ekstra, mens nå venter vi bare på å få bli sammen egentlig. Og da er jeg veldig bekymret om det viser seg at jeg mister følelsene for henne. Det ville isåfall vært svært uheldig, da jeg føler jeg på en måte har inngått en slags "avtale" Jeg er jo klar over at den første forelskelsen går over fra mellom et halvt år til ett år. Men det er akkurat det jeg er bekymret over også, om jeg har de følelsene jeg bør ha, ettersom det går sånn i bølger..

[darkness|]

Jikes.. Tror du kan ha rotet deg opp i en real suppe, jeg. Ofte så går slike følelser over når "spenningen" forsvinner. Det er i hvert fall min erfaring..

[Gjest anon]

Det er ikke lett å forstå seg på tror jeg ikke. Følelser går jo i bølger opp og ned hele tiden. Det er ikke det at det har vært så utrolig mye spenning heller, det har vært svært avslappende hele tiden. Erfaringen min sier også at følelser kan få lagt et lokk på seg, dersom det rundt ikke passer. Og ettersom hun har type for øyeblikket kan det jo være det som gjør at det går i bølger. Er mest når jeg ikke ser henne at det går litt ned, mens når jeg prater med henne går det strakt opp igjen, samme når vi treffes. Men igjen så synker det litt når jeg tar meg en joint, kanskje det har med det å gjøre også. Det påvirker jo kjemikaliene i kroppen og ofte blir man apatisk. Kanskje det påvirker følelser også. Det hele er veldig merkelig, fordi vi er så utrolig like på de aller fleste punkter. Mer som at kroppene våre forsvinner og bare sjela står igjen, som to lyskuler. Og det har jeg aldri følt før. Men det er føles annerledes enn tidligere. Mulig jeg bare får kalde føtter fordi "this might be the one" og at det er helt normalt men. Får vel bare se det an sikkert. Kjipt å komme ut med at "nei, dette funker ikke for meg" når det helt klart fungerer svært godt for henne..

[darkness|]

Vel, fungerer det ikke, så fungerer det ikke. Forsåvidt greit å finne ut av det relativt "snart" enn etter et par år sammen..

 

Men burde ikke hun dumpe typen sin ganske så øyeblikkelig?

[Liquidkey]

Har kommet i en kjip situasjon. Jeg og dama slo opp for ca. 2 måneder siden. Vi snakket og ble enige om det, så det var ingen som ble slått opp med.

 

Nå har jeg selvfølgelig fått de sterke følelsene tilbake og angrer sterkt. Vi ser hverandre hver dag, og jeg har fortalt henne om hvordan jeg føler det nå. Hun sier at det er synd, men når hun ikke har de følelsene lenger, får hun ikke gjort noe med det. Dette er fullt forståelig, og jeg respekterer det fullt ut. Det eneste som er vondt er den gnagende magefølelsen som jeg ikke får bort, pure pain. Det hjelper heller ikke at hun har begynt å snakke med en annen.

 

Jeg skjønner nå at mine dager med henne er talte, men skulle gjort mye for å slippe den uutholdelige stemningen, og følelsen.

 

Jaja, livet går videre. Spennende å se hvilke dører som åpner seg etterhvert.

[darkness|]

Hva er det som gjør at du ser henne hver dag? Kanskje det hadde vært bedre om du ikke traff henne så ofte?

[Liquidkey]

Hva er det som gjør at du ser henne hver dag? Kanskje det hadde vært bedre om du ikke traff henne så ofte?

Skole. Vi er begge 18, så går ut til neste år. Men greia er at vi er veldig gode venner nå. Begge jobber med musikk, og dermed gjør vi også dette sammen.

 

Jeg tror jeg bare må prøve svelge det helt. Men fy faen for en bedriten tilstand.

[Gjest anon]

Vel, fungerer det ikke, så fungerer det ikke. Forsåvidt greit å finne ut av det relativt "snart" enn etter et par år sammen..

 

Men burde ikke hun dumpe typen sin ganske så øyeblikkelig?

Hun holder på, han har problemer med å gi slipp, noe som igjen minner meg på ex-en min. Selv om bruddet vårt var svært pent, så tenker jeg mye på henne. Ikke den hun er, men den hun var. Og den hun var har jeg fortsatt sterke følelser for. Selv om det aldri kan bli noe igjen. Og jeg tror bruddet mellom hun nye og hennes nåværende kjæreste minner meg på noe, som gjør at jeg på en måte føler det han føler, som igjen skygger for følelsene for hun nye. Dette er da min teori Samt at dette er "forbidden love" i øyeblikket og jeg tror ikke jeg er skapt for det. Å måtte skjule følelsene våre, da blir det lett et lokk over det hele merker jeg. Med jobbmaska og alt. Også, vi har ikke kjent hverandre så lenge, vi bare klikka såsi med én gang hun begynte der.

 

Til deg over, svært kjip situasjon. Følelser er kjemi i kroppen og vi kan ikke gjøre annet enn å kjenne på dem. Det er sånn vi fungerer ellers også, så det er en umulighet. Men vi kan gjøre det vi kan for å få kroppen til å sende andre stoffer istedet. Én måte er jo å ikke se henne, noe som ser ut til å være vanskelig i din situasjon.

[darkness|]

Noen ganger må man bare tenke på hva som gjorde at det ble slutt in the first place. Det er jo ofte man "angrer" og romantiserer forhold som tidligere har vært. Hukommelsen har en tendens til å spille oss et puss hvis man blir ensom.