Snedige ting du lurer på V.2

[E.C.]

Kalorier eller energimengde står vel alltid oppgitt på forpakningen.

Når det gjelder melk så står vel mengde kalsium også oppgitt.

 

EDIT: mente du hvordan produsentene finner ut av det?

Endret 17. april 2013 av E.C.

[1-600-DOCTORB]

Finns det tv-er som støtter "mirroring" på tablets (ikke fra tablet til tv, dette vet jeg finns)? Slik at jeg altså kan se det som går på tven på tableten? Det har slått meg at Samsung kanskje støtter dette?

[Mladic]

"Oral exposure to ricin is far less toxic and a lethal dose can be up to 20–30 milligrams per kilogram."

Hva mener de med milligrams per kilogram?

[Lycantrophe]

Tipper 20-30mg per kg du veier.

[Mladic]

Betyr det at en som veier 60 kg må få i seg totalt 0,0003 gram ricin for at det skal være dødelig? Eller regner jeg helt feil?

Endret 17. april 2013 av Eksboks

[Slimda]

En på 60 kilo må få i seg 1200-1800 milligram ricin.

[FrankBjarne]

Noe som tilsvarer 1.2-1.8 gram

[Mladic]

Oh, fuck. Jeg delte på beløpet. Takk for oppklaringen!

[B.Jarne]

Kalorier eller energimengde står vel alltid oppgitt på forpakningen.

Når det gjelder melk så står vel mengde kalsium også oppgitt.

 

EDIT: mente du hvordan produsentene finner ut av det?

Ja, hvordan produsentene vet hvor mange kcal det er i ett stoff og hvordan man har funnet ut det. F.eks. Hvordan vet man hva ett gram sukker inneholder? Altså i kcal osv osv. Endret 17. april 2013 av agrimsgard

[E.C.]

Man kjenner til den kjemiske formelen for eksempelvis sukker og man vet hva det brytes ned til i kroppen.

Når man vet utgangsstoffene og hva de ender opp som så er det egentlig bare en del bindinger mellom atomer som brytes og dannes. Ettersom man kjenner til energien som trengs for å bryte en binding og energien som blir frigitt når en binding dannes så er det bare å regne på det.

 

Angående enkeltstoffer som kalsium så er nok det mest fornuftige å foreta analyse for å bestemme mengden som finnes i produktet og jevnlig sjekke at det stemmer. Jeg har f.eks analysert mel for mengden kobber og en del andre matvarer for innhold av diverse stoffer, så det bør ikke være et problem, bare man er klar over hva man ser etter.

[B.Jarne]

Man kjenner til den kjemiske formelen for eksempelvis sukker og man vet hva det brytes ned til i kroppen.

Når man vet utgangsstoffene og hva de ender opp som så er det egentlig bare en del bindinger mellom atomer som brytes og dannes. Ettersom man kjenner til energien som trengs for å bryte en binding og energien som blir frigitt når en binding dannes så er det bare å regne på det.

 

Angående enkeltstoffer som kalsium så er nok det mest fornuftige å foreta analyse for å bestemme mengden som finnes i produktet og jevnlig sjekke at det stemmer. Jeg har f.eks analysert mel for mengden kobber og en del andre matvarer for innhold av diverse stoffer, så det bør ikke være et problem, bare man er klar over hva man ser etter.

Interresant

[Splitter]

Ja, hvordan produsentene vet hvor mange kcal det er i ett stoff og hvordan man har funnet ut det. F.eks. Hvordan vet man hva ett gram sukker inneholder? Altså i kcal osv osv.

 

Det du trenger er et kalorimeter. Enkelt forklart så går det ut på å brenne matvarene for å se hvor mye energi de frigjør under forbrenningen. En setter da fyr på matvaren under under en beholder med en bestemt mengde vann, og måler temperaturen i vannet før og etter forbrenningen.

[E.C.]

Kalorimetri er vel en måte å gjøre det på i praksis. I tilfellet med sukker er det jo enkelt å regne på det. Ikke alle ting forbrennes i kroppen heller. Aspatam som sukkererstatter kan antaglivis avgi energi om man brenner det i flammer, men siden kroppen ikke forbrenner stoffet så blir brusen med aspartam "kalorifri", f.eks Pepsi Max.

[Ozelot]

Finnes det andre metoder(andre typer kalorimeter) som kan brukes til å måle f.eks. H-melk?

[E.C.]

En måte ville jo ha vært å tørke bort alt vannet fra melken og deretter bruke et kalorimeter.

[Han Far]

Hvor stort er tapet på når vi sender strøm til eller fra utlandet? F.eks over fjorden og til Tyskland.

[Gjest Slettet+45613274]

Hvor stort er tapet på når vi sender strøm til eller fra utlandet? F.eks over fjorden og til Tyskland.

 

Har ikke nøyaktige tall, men vet at på lengre strekker blir det brukt likestrøm pga mindre tap. Det eneste tapet en har i en likestrømsoverføring er resistansen i kabelen. Som forøvrig ikke er vanskelig å regne ut. R=0.0175*(lengde*2)/kabeltverrsnitt. Dette gjelder for kobberkabler. Etter dette et det bare å regne ut effekttapet i kabelen.

[E.C.]

Bruker man likestrøm på lange avstander?

 

Trodde at man bare brukte høy spenning for å minske tapet. (Høyere spenning og mindre strøm er å foretrekke, ettersom høy strøm er i direkte sammenheng med motstanden i kabelen og hvor mye energi som går tapt).

 

Nå begynte jeg samtidig å lure på om folk som bor i land som bruker 110V må ha kabler som er tjukkere enn de som vi bruker i Norge (for apparater som trekker like stor effekt).

[Han Far]

Bruker man likestrøm på lange avstander?

 

Trodde at man bare brukte høy spenning for å minske tapet. (Høyere spenning og mindre strøm er å foretrekke, ettersom høy strøm er i direkte sammenheng med motstanden i kabelen og hvor mye energi som går tapt).

 

Nå begynte jeg samtidig å lure på om folk som bor i land som bruker 110V må ha kabler som er tjukkere enn de som vi bruker i Norge (for apparater som trekker like stor effekt).

 

På veldig lange strekninger og til undersjøiske kabler bruker man likestrøm, ja. Blant annet fordi det minker kapasitive tap mellom fasene.

 

Og ja, man burde ha tykkere kabler i land som bruker 110V. Opplevde en gang at ledningen til en hårføner som trakk 1kW ble så varm at jeg ikke turte å bruke den lenger.

[Simen1]

Hvor stort er tapet på når vi sender strøm til eller fra utlandet? F.eks over fjorden og til Tyskland.

Det er veldig variabelt, men har vært hintet om rundt 5% prosent i snitt, for typisk eksport/import til det europeiske kontinentet.

 

La meg bare få skyte inn at eksport er fornuftig når magasinene nærmer seg fulle og vi ikke klarer å bruke det opp selv. På den andre siden er det fornuftig med import når magasinene nærmer seg tomme. Derfor vil det være perioder av året med hovedsaklig eksport og andre med hovedsaklig import. Ofte snakker man bare om den oppsummerte balansen for et helt år, men dette overskuddet er bare en liten del av den totale omsatte krafta som passerer grensene.