Snedige ting du lurer på V.2

[Simen1]

Prøv med 2 piksler med 3 farger (sort/grå/hvit) vs 3 piksler med 2 farger (sort/hvit):

 

Først 3 piksler med 2 farger

sort-sort-sort, sort-sort-hvit, sort-hvit-sort, sort-hvit-hvit, hvit-sort-sort, hvit-sort-hvit, hvit-hvit-sort, hvit-hvit-hvit = 8 kombinasjoner = 2³ = farger^piksler

 

Så med 2 piksler og 3 farger

sort-sort, sort-grå, sort-hvit, grå-sort, grå-grå, grå-hvit, hvit-sort, hvit-grå, hvit-hvit = 9 kombinasjoner = 3² = farger^piksler

 

Rankine har helt rett.

Endret 26. mai 2011 av Simen1

[SirDrinkAlot]

Huff, du må jo ha helt rett, 2⁴ blir jo... 16. hmm, rart.

 

Hva med 2 piksler med 10 farger? blir det 2¹⁰=1024, eller 10²=100?

For meg er det logisk at en piksel har 10 farger, for hver av disse fargene er det en piksel med 10 mulige farger, altså 10*10=10²=100.

Vanvittig dårlig eksempel av meg...

[rankine]

En piksel kan bare ha en farge av gangen, mens alle pikslene eksisterer samtidig. Derfor skal det være piksler opphøyd i antall mulige farger for hver piksel.

 

Hadde det vært sånn at alle fargene eksisterte samtidig og at hver unike farge bare kunne ha en eneste piksel tilknyttet seg så ville regnestykket ditt stemt.

 

Prøv med 2 piksler med 3 farger. (sort/grå/hvit)

 

2³ = 8 (sort-sort, sort-grå, sort-hvit, grå-sort, grå-grå, grå-hvit, hvit-sort, hvit-grå, hvit-hvit)

3² = 9

 

Hva skal være den niende kombinasjonen?

1. sort-sort
2. sort-grå
3. sort-hvit
4. grå-sort
5. grå-grå
6. grå-hvit
7. hvit-sort
8. hvit-grå
9. hvit-hvit

Jeg ser fortsatt ikke hvor jeg gjør feil

Endret 26. mai 2011 av rankine

[Mokko]

Prøv med 2 piksler med 3 farger. (sort/grå/hvit)

 

2³ = 8 (sort-sort 1, sort-grå 2, sort-hvit 3, grå-sort 4, grå-grå 5, grå-hvit 6, hvit-sort 7, hvit-grå 8, hvit-hvit 9)

3² = 9

 

Hva skal være den niende kombinasjonen?

 

EDIT: Jeg er enig med han som sa antall farger^{antall piksler}

Endret 26. mai 2011 av Mokko

[Simen1]

Hey, ikke så fort. Jeg må få tid til korrekturlesing

[Mokko]

3 farger, 1 piksel = 3 muligheter

3 farger, 2 piksler = første piksel har tre muligheter, og for hver av disse kan andre piksel også komme i tre varianter: 3*3=9

3 farger, 3 piksler = og for hver av disse har vi igjen tre nye muligheter for piksel nr. 3, hvilket gir oss 3*3*3=3³=27

 

Formel: Antall farger^{Antall piksler}.

Endret 26. mai 2011 av Mokko

[SirDrinkAlot]

En piksel kan bare ha en farge av gangen, mens alle pikslene eksisterer samtidig. Derfor skal det være piksler opphøyd i antall mulige farger for hver piksel.

 

Hadde det vært sånn at alle fargene eksisterte samtidig og at hver unike farge bare kunne ha en eneste piksel tilknyttet seg så ville regnestykket ditt stemt.

 

Prøv med 2 piksler med 3 farger. (sort/grå/hvit)

 

2³ = 8 (sort-sort, sort-grå, sort-hvit, grå-sort, grå-grå, grå-hvit, hvit-sort, hvit-grå, hvit-hvit)

3² = 9

 

Hva skal være den niende kombinasjonen?

1. sort-sort
2. sort-grå
3. sort-hvit
4. grå-sort
5. grå-grå
6. grå-hvit
7. hvit-sort
8. hvit-grå
9. hvit-hvit

Jeg ser fortsatt ikke hvor jeg gjør feil

Jeg er enig, du har rett.

[Rudde]

Hvor stor buffer har gode DSLR kamera som Canon 550D, 7D, 5D osv..

 

Og hvor mange MB/sek greier bufferen?

Endret 27. mai 2011 av Rudde93

[KoKo_]

Hvor stor buffer har gode DSLR kamera som Canon 550D, 7D, 5D osv..

 

Og hvor mange MB/sek greier bufferen?

 

<---Der

Hvis du sjekker, så er det en kategori som heter "Foto og video"

Endret 27. mai 2011 av KoKo_

[Mokko]

Hvor langt må astronautene på ISS bevege seg i retning Jorda før de begynner å falle?

[Ljóseind]

Håper jeg ikke er på jordet nå:

 

Egentlig faller de hele tiden. Så vidt mine utregninger stemmer, så er tyngdekraften der oppe ISS er, omtrent 90% av det den er her nede. Eneste grunnen til at de ikke faller ned er at de holder stor fart i en annen retning, slik at for hver meter de faller ned, har de beveget seg så langt sidelengs i forhold til jordas krumning, at de har økt sin avstand til jorda med én meter. Når dette får skje kontinuerlig, får du en fin, avrundet bane rundt jorda.

 

EDIT: kanskje denne hjemmesnekrede illustrasjonen kan vise hva jeg mener bedre.

 

 

Den hvite sirkelen er ISS i to forskjellige tidspunkter. Den beveger seg mot høyre og nedover. De to horisontale linjene indikerer høydeforskjellen mellom de to punktene når vi tar ett bestemt ståsted. Den røde linjen som går fra den hvite sirkelen i hver av de to posisjonene indikerer at avstanden fra ISS og til jorda er den samme.

Endret 27. mai 2011 av MækkTævvish

[soulless]

Er der sentrifugalkraften du illustrerer? (btw kudos for tegneferdigheter)

[Kakofoni]

Hvem er komponisten bak oppstartsmusikken til Windows 98 og -XP, samt Mac? Eventuelt også hvor mye penger det ligger i en slik jobb? Jeg vet såpass at Brian Eno skrev Windows 95s nydelige velkomstlyd, og Robert Fripp står bak lydene på Vista, men resten synes jeg er vanvittig vanskelig å finne ut av.

[Ljóseind]

Er der sentrifugalkraften du illustrerer? (btw kudos for tegneferdigheter)

 

Nei, altså... hmm. Jeg prøver bare å illustrere hvorfor man kan se på det slik at ISS faller hele tiden i sin bane rundt jorda. Den svever ikke i vektløshet, slik som svært mange tror. Og grunnen til at astronautene på romstasjonen opplever "vektløshet", er at de opplever fritt fall. Men romstasjonen holder seg oppe på grunn av at den har fart i retningen som står normalt på tyngdekraften, og denne farten er så stor at tyngdekraften ikke Derfor blir det rart å spørre hvor mye nærmere jorda som ISS må komme før den faller ned.

 

EDIT: fant en god forklaring på det jeg prøvde å si:

 

Satellites stay in orbit due to the balance of two factors:

velocity, or the speed at which it would travel in a straight line

the gravitational pull between the Earth and the satellite.

Satellites never fall into the Earth this because Earth is round and curves. The Earth curves approximately 5 meters downward for every 8000 meters along its horizon. In order for a satellite to successfully orbit the Earth, it must travel a horizontal distance of 8000 meters before falling a vertical distance of 5 meters. Since a horizontally-launched projectile falls a vertical distance of 5 meters in its first second of motion, a orbiting projectile must be launched with a horizontal speed of 8000 m/s. When launched at this speed, the projectile will fall towards the Earth with a trajectory which matches the curvature of the Earth. As such, the projectile will fall around the Earth, always accelerating towards it under the influence of gravity, yet never colliding into it since the Earth is constantly curving at the same rate. Such a projectile is an orbiting satellite.

Endret 27. mai 2011 av MækkTævvish

[Flimzes]

Er der sentrifugalkraften du illustrerer? (btw kudos for tegneferdigheter)

 

Nei, altså... hmm. Jeg prøver bare å illustrere hvorfor man kan se på det slik at ISS faller hele tiden i sin bane rundt jorda. Den svever ikke i vektløshet, slik som svært mange tror. Og grunnen til at astronautene på romstasjonen opplever "vektløshet", er at de opplever fritt fall. Derfor blir det rart å spørre hvor mye nærmere jorda som ISS må komme før den faller ned.

Det er en veldig fin balanse, og du skal ikke så voldsomt mange meter inn før gravitasjonskraften blir (om enn marginalt) høyere enn hastigheten den har bortover. Det som da kan skje er enten at den faller ned, eller at den slynges ut.

[Ljóseind]

^ Poenget mitt var bare at de faller hele tiden. Og ja, det er en hårfin balanse.

[sindreij]

IIS er forresten i en bane som gjør at den detter litt mer ned enn bort. Derfor må de dytte på den med hjelperaketter litt av og til. Dette gjøres blant annet for å slippe å bruke så mye drivstoff for å få IIS i en bane som ender med å brenne opp i atmosfæren, den dagen de skulle ha lyst til å kvitte seg med romstasjonen.

[dotten☻]

Det er en veldig fin balanse, og du skal ikke så voldsomt mange meter inn før gravitasjonskraften blir (om enn marginalt) høyere enn hastigheten den har bortover. Det som da kan skje er enten at den faller ned, eller at den slynges ut.

 

Gravitasjonsfeltet endres minimalt på "ikke så voldsomt mange meter".

En satellitt vil vel ikke ha nok energi til å bli slyngt ut så lenge den går i en sirkelbane.

 

Om en på ISS kaster en hammer mot jorden, eller ut mot verdensrommet i 5m/s, så vil den forsette å gå i bane.

 

IIS er forresten i en bane som gjør at den detter litt mer ned enn bort. Derfor må de dytte på den med hjelperaketter litt av og til. Dette gjøres blant annet for å slippe å bruke så mye drivstoff for å få IIS i en bane som ender med å brenne opp i atmosfæren, den dagen de skulle ha lyst til å kvitte seg med romstasjonen.

 

Det er ikke banen som gjør at den mister høyde, men hovedsaklig luftmotstand.

 

At det er for å spare drivstoff når den skal destrueres hørtes ikke riktig ut.

Endret 27. mai 2011 av dotten☻

[Kirikovski]

Hvem er komponisten bak oppstartsmusikken til Windows 98 og -XP, samt Mac? Eventuelt også hvor mye penger det ligger i en slik jobb? Jeg vet såpass at Brian Eno skrev Windows 95s nydelige velkomstlyd, og Robert Fripp står bak lydene på Vista, men resten synes jeg er vanvittig vanskelig å finne ut av.

 

"The startup sounds for the Windows 95's follow-ups—98, 2000, and XP—were developed in-house, extending or reworking the musical ideas from Windows 95; however, while developing the next version, Windows Vista, the Microsoft design team once again reached to the avant garde musical world, choosing Robert Fripp to compose the new startup music."

 

http://www.writinginstructor.com/rickert

 

Slenger med fun fact for win 95:

In the end, Eno developed eighty-four pieces, and the one chosen became famous as The Microsoft Sound.

[Kakofoni]

Yes! Takk for hjelpen. Vanvittig kul artikkel er det for øvrig.

 

"What is especially striking about all this is how complex and thoroughly designed the music is. Over eighteen months of work will have gone into it, indicating a staggering amount of thought and labor to be packed into a brief four second snippet. (...) While I cannot prove it, I suspect that the four second Vista theme is heretofore the most highly engineered snippet of sound in human history."