Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Vi opererer vanligvis med tilstandsformene fast, flytende og luftform.

 

Hvordan klassifiserer vi plasma?

 

Et krav til tilstandsform er jo at overgangen fra fase til fase må skje brått uten mellomform, noe som ikke er tilfelle for plasma.

 

edit: liten feil

Endret av soulless
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi opererer vanligvis med tilstandsformene fast, flytende og luftform.

 

Hvordan klassifiserer vi plasma?

 

Et krav til tilstandsform er jo at overgangen fra fase til fase må skje brått uten mellomform, noe som ikke er tilfelle for plasma.

 

edit: liten feil

 

Plasma er ionisert gass. Jeg vet faktisk ikke nøyaktig hvordan en fase er definert, men faseoverganger trenger ikke å være diskontinuerlig. For eksempel er det alltid mulig å gå fra flytende til gass uten å treffe noen diskontinuitet. Dette gjøres ved å "gå rundt" det kritiske punktet.

Skrevet

Så vidt jeg husker er det to krav til hvordan man definerer tilstandsform:

 

1. Overgang må skje brått, uten noe mellomform og ved bestemte omstendigheter

2. Stoffet må oppnå bestemte egenskaper

 

Plasma fyller 2, men ikke 1. Er det allikevel korrekt å omtale plasma som en tilstandsform?

 

Tillegsspørsmål: finnes det andre slike eksempler på tilstandsformer?

Skrevet

Så vidt jeg husker er det to krav til hvordan man definerer tilstandsform:

 

1. Overgang må skje brått, uten noe mellomform og ved bestemte omstendigheter

2. Stoffet må oppnå bestemte egenskaper

 

Plasma fyller 2, men ikke 1. Er det allikevel korrekt å omtale plasma som en tilstandsform?

 

Tillegsspørsmål: finnes det andre slike eksempler på tilstandsformer?

Som sagt oppfyller ikke overgangen mellom væske og gass krav nummer 1 heller, forutsatt at både trykke og temperatur kan varieres. Jeg fant forøvrig et godt bilde på dette forholdet mellom væske og gass i en bok: Et rom som er delt i to av en vegg som ikke når helt opp til taket. På gulvnivå er det et klart skille mellom de to delene av rommet, men det er mulig å komme fra ene delen til den andre uten å gå gjennom veggen.

 

 

Jeg mener forøvrig at det er rimelig å omtale plasma som en egen fase siden den har klart ulike egenskaper i forhold til en vanlig gass.

 

 

Skrevet (endret)

Hvorfor er sjeldne metaller vakrere enn usjeldne metaller? For eksempel gull og sølv er vakkert

 

gold-coins2.jpg

 

silver-coins.jpg

 

Det samme kan ikke sies om jern og aluminium (de usjeldneste metallene i jordskorpa)

 

61008.jpg

 

1st-Aluminium-Coins-Of-Modern-China.jpg

Endret av ape i båt
Skrevet (endret)

Nå er det jo litt forskjell på vedlikehold og forseggjorthet på eksemplene du poster, uavhengig av metall. Personlig synes je feks sølv er vesentlig finere enn gull. Jeg tipper det er mye en kulturell greie, man legger mer merke til ting man ikke ser så ofte. Regnes forøvrig iridium og rhodium som særlig pene metaller? Det kan vel argumenteres for at de er sjeldnere enn gull.

 

AtW

Endret av ATWindsor
  • Liker 1
Skrevet

Jeg syns polert rhodium er veldig fint...

Sølv er helt klart finere enn gull, men gull har fordelen med at det holder seg mye penere, sølv har jo en tendens til å bli stygt.

Skrevet (endret)

Francium er ekstremt sjeldent. Det er beregnet at det finnes totalt ca 30 gram i hele jordskorpa. Francium er likevel ikke noe edelt metall. Det oksiderer svært raskt.

 

Kobber er det vanligste av de edle metallene. Det finnes ca 1014 tonn kobber i bare den øverste kilometeren av jordskorpa.

Endret av Simen1
Skrevet

Dette ligger litt utenfor det dere prater om, men jeg tør påstå at vismut-krystaller er noe av det vakreste naturen har kommet opp med;

 

Bi-crystal.jpg

Skrevet

Hva er forklaringen på at varmt vann gjør så mye bedre jobb med å rengjøre ting enn kaldt vann?

 

Dette kom vel opp for et par uker siden. Hvis jeg ikke husker feil, var konklusjonen at molekylene i varmt vann beveger seg mye mer enn i kaldt vann, som rett og slett slår løs bakterier mere effektivt.

Skrevet (endret)

Løseligheten av de fleste (alle?) stoffer er større i varmt vann enn i kaldt vann. Varmen får også fett til å bli mykere/smelte slik at det lettere fanges opp av såpe. Varmt vann diffunderer også raskere inn i skitt enn kaldt vann. Det gjør at skitt mykgjøres og løsner raskere. Bakterier tåler visse maks-temperaturer før de dør. Kaldt vann kan som regel ikke drepe bakterier, bare legge de i dvale.

 

Der er altså (minst) fire tekniske egenskaper som gjør at varmt vann rengjør bedre enn kaldt: løselighet, diffusjon og temperaturens smeltende, mykgørende og bakteriedrepende egenskaper.

Endret av Simen1
  • Liker 1
Skrevet

Apropo melk, hva er det hvite som er igjen etter du har hatt melk i et glass?

 

Er det noe spesifikt som proteiner eller andre stoff som gjør at melken ikke er så lett å få skylt ut av?

Skrevet

Melk:

Melk og egg skal skylles bort med kaldt vann fordi proteinforbindelsene smelter/destruerer og blir hardt ved bruk av varmt vann (eller annet varmt medium).

 

"Det hvite" som du spør om er vel melkefettet som henger seg på glassveggene. Prøv med skummet "melk" (Nei, jeg kaller ikke ramponert melk for melk), da vil ikke "det hvite" henge seg på veggene siden melkefettet (og 99,8% av smaken) er fraværende.

  • Liker 3
Skrevet
Hvorfor er sjeldne metaller vakrere enn usjeldne metaller? For eksempel gull og sølv er vakkert

 

[Det samme kan ikke sies om jern og aluminium (de usjeldneste metallene i jordskorpa)

Før man fant på å framstille aluminium ved hjelp av elektrolyse, så var aluminium faktisk mer kostbart enn gull. Det fortelles at på denne tiden spiste kongefamilien i det franske hoffet med aluminiumsbestikk mens tjenerskapet på slottet fikk klare seg med alminnelig sølv.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...