Gå til innhold

Snedige ting du lurer på V.2


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Gi?

Tror du bør lese innlegget til soulless èn gang til...

 

Spørsmålet handler om et barn som har foreldre som er Jehovas vitner.

Barnet er sykt og trenger å MOTTA blod fra blodbanken.

Foreldrene mener at å pumpe fremmed blod inn i barnet deres ødelegger sjelen eller noe slikt, og nekter legene å redde barnet.

 

En liknende historie ble tatt opp i den britiske TV-serien The Royal, eller Sjukehuset i Aidensfield, som den heter på NRK-oversatt nynorsk.

Tror sykehuset meldte fra til myndighetene og fikk tillatelse til å gjennomføre nødvendig medisinsk behandling mot foreldrenes vilje.

Men da var det for sent, og barnet hadde uopprettelig hjerneskade + "ødelagt" sjel.

En tap-tap situasjon for alle.

 

Hvordan jussen er i Norge, vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Hvilken atmosfære pleier saltetitter å ligge i? Og hvor høyt pleier romfergene å fly rundt jorda?

Hva er saltetitter?

 

Romfergene brukes bl.a til å forsyne den internasjonale romstasjonen ISS. ISS er parkert i en bane som er ca 350 km over jordoverflaten. ISS er det desidert største menneskeskapte objektet i verdensrommet, og så digert at det er lett å se det med det blotte øyet når det farer over nattehimmelen og reflekterer sollyset ned til oss.

 

De i alt 31 GPS-satelittene farer rundt Jorda i baner som er mellom 18 000 og 24 000 km over jordoverflaten.

 

Geostasjonære kommunikasjonssatelitter parkeres i en bane nesten 36 000 km over jordoverflaten. I denne høyden tar et omløp nøyaktig ett døgn, resultatet er at satelittene ser ut til å stå stille over det samme punktet på Jorda hele tiden, fordi de jo følger jordrotasjonen. Parabolantenner kan derfor rettes inn mot en nøyaktig posisjon på himmelen hvorfra en av disse satelittene f.eks sender TV-signaler.

 

Jordas aller største satelitt er dog ikke menneskapt, det er månen. Den er ca 384 000 km fra Jorda og bruker ca 4 uker på et omløp.

Endret av SeaLion
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Vi bruker en del guidede mikrobølgesensorer, hvor man fester en sensor i toppen av tanken og spenner en wire i mot en fjær i bunnen. Sensoren bruker mikrobølger som følger wire'en til å måle avstanden ned til overflaten på vesken i tanken.

 

Hvor bruker dere disse? Skrev hovedoppgave om denne typen "radarmåler". Dvs, hovedfokuset var på Guided radar med stav, ikke wire, siden vi ikke brukte så sinnsykt stor tank :p

 

Ifølge Christian Michelsen research er det faktisk bunnmontert ultralydmåler som har de beste resultatene på flerfasemålinger, siden disse ikke blir påvirket av skum og annet på toppen av oljen. Dette er et kjempeproblem med ultralydmålere da de ikke penetrerer så bra som f.eks radarmålere gjør.

 

Ah, okaj.

 

Vi bruker det til nivåmåling i lagring og buffertanker for boreslam (offshore boreprosess), og andre morsomme blandinger folka om bord finner ut at de skal koke i hop. :)

Lenke til kommentar

What happens when you put your head in a particle accelerator?

 

Jeg så denne men lurer på at siden det kun er et proton som skytes, vil ikke skadeomfanget egentlig være minimalt lite ettersom det nærmest ikke har noe masse? Ser ikke hvordan han kan ha fått så stor skade.

 

For det første er det ikke ett proton som skytes i en partikkelakselerator, men en kontinuerlig strøm av protoner.

 

For det andre så har protoner evne til å gjøre stor skade på menneskelig vev. Protoner er elektrisk ladet, så protoner med denne energien vil være ioniserende. Protonene vil altså slå løs elektroner fra atomene i kroppen.

Du skriver at protoner nesten ikke har masse, men det blir feil. I denne skalaen så er protoner forholdvis tunge partikler, sammenlignet med for eksempel elektroner (eller fotoner som er masseløse).

 

Elektroner og fotoner brukes i konvensjonell stråleterapi av kreft. I protonterapi, som dessverre ikke er tilgjengelig i Norge, bruker en protoner. En bruker altså protoner, elektroner og fotoner til å drepe kreftceller. Denne strålingen vil selvsagt også kunne drepe friskt vev. I kreftbehandling begrenser en skaden på friskt vev, ved å sørge for at mest mulig av energien blir avsatt i svulsten. I elektron- og fotonterapi bruker en mange stråler fra forskjellige vinkler, som treffer hverandre i svulsten. Med fotonstråling vil nesten all energien avsettes innenfor en kort distanse, og vev før svulsten vil derfor motta lite energi.

 

Jeg antar at energien i protonstålen, som denne mannen ble utsatt for var så høy at protonene ikke ble stoppet innenfor hodet hans, og at mesteparten av energien derfor ikke ble avsatt i et punkt i hjernen hans. Dette kan nok ha vært med å redde livet hans.

Lenke til kommentar

Det er vanligvis en liten sky av protoner som farer rundt. Men det hørtes uansett ut som en røverhistorie. En protonstråle krever vakuum. Skytes den gjennom et hull i vakuum-ringen så vil den raskt absorberes av luft.

 

Dette er feil. Protoner kan gå over lengre distanser i luft. I fixed target eksperimenter er targetet (altså det en skyter partikler på) et stykke unna akseleratoren., og det virker likevel. I Oslo cyklotronen er det vel ca en og en halv meter fra strålerøret til target.

 

Grunnen til at man har vakuum i strålerøret er at man vil unngå kollisjoner med luftmolekyler. Dette betyr ikke at protonene blir stoppet med en gang det er luft der. Jo høyere energi, jo lengre vil strålen gå, logisk nok.

 

Protonterapi ville jo ikke virket om strålen stoppet med en gang den kom ut i luft.

 

Wikipediaartikkel om mannen som ble beamed up:

http://en.wikipedia.org/wiki/Anatoli_Bugorski

Lenke til kommentar

What happens when you put your head in a particle accelerator?

 

Jeg så denne men lurer på at siden det kun er et proton som skytes, vil ikke skadeomfanget egentlig være minimalt lite ettersom det nærmest ikke har noe masse? Ser ikke hvordan han kan ha fått så stor skade.

Denne historien høres egentlig litt for fantastisk ut til å være sann ...

 

Du skal ikke la deg lure av den lille massen til protonene, det er den kinetiske energien som er relevant og den er som regel langt større enn massen. Det mest ekstreme tilfellet er LHC der protonene har en kinetisk energi som er 3500 ganger større enn protonmassen (7000 ganger når maskinen når designenergien). Hvert proton har da en kinetisk energi som omtrent tilsvarer den til en flygende mygg. Kanskje ikke så mye i seg selv, men antall protoner er stort: 1012-1014 for LHC.

 

Denne rapporten fra Fermilab viser litt av hva en protonstråle på avveie kan gjøre. Se for eksempel hendelse 6 der strålen laget et 25 cm langt og 1.5mm dypt spor i rustfritt stål!

 

 

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...