Den Store Aksjetråden

[Pettersenper]

Noen som har en formening om hvordan kroneverdien kommer til å være mot dollar i år?

 

Om jeg selger de utenlandske aksjene mine nå, og overfører til norske kroner så vil jeg tjene 35% bare på valutaforskjell mellom da jeg gikk inn, og nå. Det er ganske mye (og garanterte penger)i forhold til de kanskje 15% jeg kan tjene i løpet av et år på de utenlandske aksjene. Men om dollaren blir enda sterkere så vil jeg gjerne ha med meg den økningen + økning i aksjene

Endret 13. april 2015 av Pettersenper

[PhelpsTransposed]

Kommer neppe til å bli samme svekkelsen som har vært, ihvertfall. Men ville gjort meg opp min egen mening. Er en rekke makroøkonomiske forhold som påvirker dollar/kronekursen.

Endret 13. april 2015 av PhelpsTransposed

[H. Specter]

Jeg har laget et Excel spreadsheet for å analyser de viktigste nøkkeltallene til en aksje + beregning av intrinsic value. Dette spreadsheetet passer best til langsiktige value investorer. Det kan lastet ned gratis her: https://freestockspreadsheet.wordpress.com/

Husk å se youtube instruksjonsvideoen før du bruker spreadsheetet.

 

Først vil jeg bare si at det er imponerende hvor ekstremt mye finansinformasjon du har fått med. Er du selvlært eller har du finansutdanning?

 

Vet ikke om du fortsatt holder på med regnearket eller om du i det hele tatt ønsker tilbakemelding, men her er noe jeg bet meg merke i (Har bare sett på DCFen til Coca-Cola):

- En del praksis jeg aldri har vært borti her. (1-10%) og (1-10%)(1-10%) <- Rad 252?

- Hvorfor legger du til Shareholders Equity og Treasury Stock under Total Value (B260)?

- Nettogjelden burde vel vært fratrukket Total Value for å få Equity Value, som så skal deles på antall aksjer?

- Hvorfor regner du terminalverdi over ti år (Altså år 11-20). Antar du da at alle selskaper dør ut 20 år fra i dag av? For noen selskaper stemmer sikkert dette, men jeg har litt vanskelig for å tro at Coca-Cola ikke tjener penger i 2034. Min diskonterte terminalverdi med dine inputs blir ca. 69 000, mens din blir ca. 33 000 (om jeg ikke har regnet helt feil). Det er en ganske betydelig forskjell.

- Avkastningskravet er ekstremt viktig i en DCF-analyse og bør således regnes ut. Det blir IMO altfor snevert å si at det vanligvis havner mellom 8 og 15 %. Det er altså en forskjell i aksjeverdi på 10 $ for en aksje som per dags dato trades rundt 40 $ (i din modell). Avkastningskravet sammen med vekst/terminalvekst er ypperlig for en robusthetsanalyse.

 

Tar forbehold om at jeg kan ha misforstått enkelte steder.

 

Arket ditt var så omfattende at jeg ikke orket se gjennom mer, men det er virkelig imponerende hvor mye du har fått med. Excel er sykt artig. Tips - ikke bruk hardkodede konstanter.

[discostu]

Noen tanker om apple aksjen nå rett før lansering av apple watch?

[ltdata]

 

Jeg har laget et Excel spreadsheet for å analyser de viktigste nøkkeltallene til en aksje + beregning av intrinsic value. Dette spreadsheetet passer best til langsiktige value investorer. Det kan lastet ned gratis her: https://freestockspreadsheet.wordpress.com/

Husk å se youtube instruksjonsvideoen før du bruker spreadsheetet.

 

Først vil jeg bare si at det er imponerende hvor ekstremt mye finansinformasjon du har fått med. Er du selvlært eller har du finansutdanning?

 

Vet ikke om du fortsatt holder på med regnearket eller om du i det hele tatt ønsker tilbakemelding, men her er noe jeg bet meg merke i (Har bare sett på DCFen til Coca-Cola):

- En del praksis jeg aldri har vært borti her. (1-10%) og (1-10%)(1-10%) <- Rad 252?

- Hvorfor legger du til Shareholders Equity og Treasury Stock under Total Value (B260)?

- Nettogjelden burde vel vært fratrukket Total Value for å få Equity Value, som så skal deles på antall aksjer?

- Hvorfor regner du terminalverdi over ti år (Altså år 11-20). Antar du da at alle selskaper dør ut 20 år fra i dag av? For noen selskaper stemmer sikkert dette, men jeg har litt vanskelig for å tro at Coca-Cola ikke tjener penger i 2034. Min diskonterte terminalverdi med dine inputs blir ca. 69 000, mens din blir ca. 33 000 (om jeg ikke har regnet helt feil). Det er en ganske betydelig forskjell.

- Avkastningskravet er ekstremt viktig i en DCF-analyse og bør således regnes ut. Det blir IMO altfor snevert å si at det vanligvis havner mellom 8 og 15 %. Det er altså en forskjell i aksjeverdi på 10 $ for en aksje som per dags dato trades rundt 40 $ (i din modell). Avkastningskravet sammen med vekst/terminalvekst er ypperlig for en robusthetsanalyse.

 

Tar forbehold om at jeg kan ha misforstått enkelte steder.

 

Arket ditt var så omfattende at jeg ikke orket se gjennom mer, men det er virkelig imponerende hvor mye du har fått med. Excel er sykt artig. Tips - ikke bruk hardkodede konstanter.

 

Tusen takk for tilbakemelding. Det setter jeg pris på fordi da lærer jeg noe nytt og jeg kan forbedre spreasheetet.

Jeg er 100% selvlært. Har ingen finansiell bakgrunn.

 

Jeg lære meg Excel for første gang da jeg begynte å lage spreadsheetet for noen måneder siden. Det var mange utfordringer, men jeg er litt perfeksjonist og gir meg ikke før jeg har klart det uansett hvor vanskelig det kan se ut.

 

 

Har kun ca 1.5 års erfaring fra aksjer, men har lest mange investeringsbøker og de aller fleste av nøkkeltallene og utregningene kommer derfra. De er de jeg mener er viktigs for en value investor å fokusere på. Det er faktisk en mengde finansiell informasjon jeg har utelatt i spreadsheetet fordi jeg ikke føler det er så relevant og p.g.a av den store informasjonsmengden som kan ta fokuset vekk fra de mer viktige tallene.

 

Jeg lagde spreadsheetet for noen måneder siden og har ikke hatt tid å fokusere så mye på det siden da. Jeg finner alltid flere interessante nøkkeltall/utregninger fra bøker jeg leser som jeg hele tiden vurderer om bør være med eller ikke.

 

For å prøve å svare på noen av dine sprørsmål:

Siden jeg ikke er dreven i matematikk eller har finansiell utdanning er det ikke alltid jeg kan svare på hvorfor jeg har gjort akkurat som jeg har gjort.

 

- En del praksis jeg aldri har vært borti her. (1-10%) og (1-10%)(1-10%) <- Rad 252?

 

Denne ideen fikk jeg fra Joe Ponzio (F wall street) for å beregne free cash flow i fremtiden. Altså en gradvis reduksjon i FCF, og ikke en statisk FCF.

 

- Hvorfor legger du til Shareholders Equity og Treasury Stock under Total Value (B260)?

 

Verdien av selskapet er dagens verdi (shareholders equity) +all fremtidig free cash flow.  Det er mulig det er feil av meg å inkludere treasury stock i denne kalkulasjonen.

 

- Nettogjelden burde vel vært fratrukket Total Value for å få Equity Value, som så skal deles på antall aksjer?

Så vidt jeg vet er det ikke vanlig å trekke fra nettogjelden i en DCF beregning. Er det vanlig?

 

- Hvorfor regner du terminalverdi over ti år (Altså år 11-20). Antar du da at alle selskaper dør ut 20 år fra i dag av? For noen selskaper stemmer sikkert dette, men jeg har litt vanskelig for å tro at Coca-Cola ikke tjener penger i 2034. Min diskonterte terminalverdi med dine inputs blir ca. 69 000, mens din blir ca. 33 000 (om jeg ikke har regnet helt feil). Det er en ganske betydelig forskjell.

 

Her kan jeg bare si at jeg har kopiert skjemaet fra Joe Ponzio og Oldschoolvalue.com.

Mine inputs er følgende:

Desired Margin of safety: 25%

FCF growth. 5%

Discount rate: 10%

Da får jeg en intrinsic value på: 38$ per aksje.

 

-Avkastningskravet er ekstremt viktig i en DCF-analyse og bør således regnes ut. Det blir IMO altfor snevert å si at det vanligvis havner mellom 8 og 15 %. Det er altså en forskjell i aksjeverdi på 10 $ for en aksje som per dags dato trades rundt 40 $ (i din modell). Avkastningskravet sammen med vekst/terminalvekst er ypperlig for en robusthetsanalyse.

 

Fra det jeg har lest er det ikke vits å prøve å utregne avkastningskrav/discount rate. Avkastningskravet er rett og slett den avkastningen i % du forventer å få av investeringen din. Har du et høyt krav er det færre aksjer som selges til en pris som muliggjør avkastningskravet og motsatt hvis man setter seg et lavt avkastningskrav. For meg gir det mening å ha et statisk avkastningskrav. Uansett om jeg kjøper et mer risky eller stabilt selskap så har jeg fortsatt samme avkastningskrav.

 

Jeg har fått noen hendvendelser fra folk i USA som liker spreadsheetet og det er flere som snakker om at det er mulig å helautomatisere det. D.v.s at man bare skal kunne skrive inn tickeren og så blir finansiell informasjon hentet inn automatisk og utregninger gjort automatisk. Er det noen som vet hvordan man gjør det eller ønsker å gjøre det så bare ta kontakt

 

Fortsett å komme med tilbakemeldinger og kritikk:)

 

-Tips - ikke bruk hardkodede konstanter.

 

Hva er hardkodede konstanter?

Endret 14. april 2015 av ltdata

[Sheasy]

[...]

 

 

[...]

Dette er ikke aksjerelatert, men jeg sitter å klør meg i hodet angående Excel akkurat nå. Hvis dere har peiling og noen minutter til overs hadde det vært supert. Følgende problemstilling:

 

Jeg skal føre inn oversikt over et lån. Part A låner en fast sum X av part B hver måned i 4 år, eller 48 perioder. Avdragsfritt. Renten er relatert til markedsrenten, så den må kunne variere.

 

Målet er å ha en oversikt over hvor mye A skylder B.

 

Eksempel: 1 000 kr/mnd, rente 2,70 %. Etter ett år har rentene på den første betalingen løpt i et helt år, mens betaling 11 har løpt i 1/12 år. Hvis renten så endrer seg holder det ikke at dette gjelder fremtidige utbetalinger, det må også gjelde for de utbetalingene som allerede har skjedd.

 

Jeg vet ikke om dette er veldig enkelt eller helt umulig, jeg er svært rusten i Excel.

[H. Specter]

...

 

Jeg har ikke tid til å svare deg fullt og helt akkurat nå, men jeg skal komme tilbake deg om ikke så altfor lenge.

 

Må bare si at avsnittet om avkastningskravet veldig merkelig i mine øyne. Har du kilde på dette? Hadde vært interessant å lese. Oversatt skriver du at du alltid forventer samme avkastning fra dine investeringer, men da tar du ikke høyde for risiko. Hvis jeg sier til deg at du kan sette pengene i banken til 25 % rente (Null risiko) eller investere i gruveselskapet NAUR som har en oppdiktet forventet avkastning på 25 % (Skyhøy risiko) - hvilken ville du valgt? Avkastningskravet sier noe om alternativkostnaden og er ikke et tall man bare bør hente ut av luften. Det vil ikke alltid være det samme.

 

Ideelt sett bør man:

- Finne yielden til gjelden

- Finne markedsverdi av gjelden

 

- Beregne bransjebeta, for så å justere for selskapets gjeld, kontanter og operasjonell gjeld.

- Finne markedspremie

- Finne langsiktig risikofri rente

- Beregne kravet til egenkapital

 

Bruke kravet til egenkapital, gjeldskostnaden og markedsvektene til å beregne WACC

Les gjerne: (Damodaran: Investment Valuation <- ansett som en av guruene innenfor verdsettelse).

 

Skal komme tilbake med mer senere.

[hvorre]

 

 

-Avkastningskravet er ekstremt viktig i en DCF-analyse og bør således regnes ut. Det blir IMO altfor snevert å si at det vanligvis havner mellom 8 og 15 %. Det er altså en forskjell i aksjeverdi på 10 $ for en aksje som per dags dato trades rundt 40 $ (i din modell). Avkastningskravet sammen med vekst/terminalvekst er ypperlig for en robusthetsanalyse.

 

Fra det jeg har lest er det ikke vits å prøve å utregne avkastningskrav/discount rate. Avkastningskravet er rett og slett den avkastningen i % du forventer å få av investeringen din. Har du et høyt krav er det færre aksjer som selges til en pris som muliggjør avkastningskravet og motsatt hvis man setter seg et lavt avkastningskrav. For meg gir det mening å ha et statisk avkastningskrav. Uansett om jeg kjøper et mer risky eller stabilt selskap så har jeg fortsatt samme avkastningskrav.

 

Jeg har fått noen hendvendelser fra folk i USA som liker spreadsheetet og det er flere som snakker om at det er mulig å helautomatisere det. D.v.s at man bare skal kunne skrive inn tickeren og så blir finansiell informasjon hentet inn automatisk og utregninger gjort automatisk. Er det noen som vet hvordan man gjør det eller ønsker å gjøre det så bare ta kontakt

 

Fortsett å komme med tilbakemeldinger og kritikk:)

 

Angående avkastingskrav så er vel CAPM den dominerende modellen for utregning av det, men så kan man jo vurdere hvorvidt det er en "riktig" eller "god" tilnærming til problematikken, i og med at CAPM utelukkende ser på historikk og forutsetter at du kun påvirkes av systematisk risiko...

I bunn og grunn er man jo ute etter å få illustrert hva slags alternativ avkastning man kunne hatt på investeringen sin og om cash-flowen fra selskapet man investerer i gir en avkastning utover det man alternativt kunne hatt, så er du udiversifisert er jo ikke akkurat CAPM noen god modell.

Det finnes jo også en rekke andre modeller, sånn som Fama & French sine faktormodeller, men de krever relativt mye mer jobb enn CAPM, da det blir relativt mange regresjoner som skal gjøres.

 

Edit: Kan forøvrig anbefale dere å anskaffe McKinsey sin bok "Valuation" om dere er ute etter ett ganske så omfattende rammeverk for verdsettelse av selskaper. Det er jævlig mye å pløye gjennom, men det er MYE bra der. Ellers er også artikkelene til Aswath Damodaran fra NYU verdt en titt.

Endret 14. april 2015 av hvorre

[H. Specter]

 

[...]

 

 

[...]

Dette er ikke aksjerelatert, men jeg sitter å klør meg i hodet angående Excel akkurat nå. Hvis dere har peiling og noen minutter til overs hadde det vært supert. Følgende problemstilling:

 

Jeg skal føre inn oversikt over et lån. Part A låner en fast sum X av part B hver måned i 4 år, eller 48 perioder. Avdragsfritt. Renten er relatert til markedsrenten, så den må kunne variere.

 

Målet er å ha en oversikt over hvor mye A skylder B.

 

Eksempel: 1 000 kr/mnd, rente 2,70 %. Etter ett år har rentene på den første betalingen løpt i et helt år, mens betaling 11 har løpt i 1/12 år. Hvis renten så endrer seg holder det ikke at dette gjelder fremtidige utbetalinger, det må også gjelde for de utbetalingene som allerede har skjedd.

 

Jeg vet ikke om dette er veldig enkelt eller helt umulig, jeg er svært rusten i Excel.

 

 

Litt hastig og lystig, så håper jeg ikke har gått på en smell(antar at vedkommende får 1 000 den første hver måned). Litt usikker på hva du mente med at renten skal gjelde for tidligere, men i denne metoden må du i hvert fall spesifisere årsrenten for hver måned. Kunne sikkert vært gjort kontinuerlig også, men nå antok jeg enkel utregning av månedsrenten.

 

Dato | Betaling                               | Rente

1.1    | 1000                                     | 2,7 % / 12

1.2    | = B2*(1+C2) +1000           | 3,1 % / 12 (skift opp i rentekurven)

1.3    | = B3*(1+C3) +1000

 

Bytt ut 1000 med en celle (feks $D$1).

[ltdata]

 

...

 

Jeg har ikke tid til å svare deg fullt og helt akkurat nå, men jeg skal komme tilbake deg om ikke så altfor lenge.

 

Må bare si at avsnittet om avkastningskravet veldig merkelig i mine øyne. Har du kilde på dette? Hadde vært interessant å lese. Oversatt skriver du at du alltid forventer samme avkastning fra dine investeringer, men da tar du ikke høyde for risiko. Hvis jeg sier til deg at du kan sette pengene i banken til 25 % rente (Null risiko) eller investere i gruveselskapet NAUR som har en oppdiktet forventet avkastning på 25 % (Skyhøy risiko) - hvilken ville du valgt? Avkastningskravet sier noe om alternativkostnaden og er ikke et tall man bare bør hente ut av luften. Det vil ikke alltid være det samme.

 

Ideelt sett bør man:

- Finne yielden til gjelden

- Finne markedsverdi av gjelden

 

- Beregne bransjebeta, for så å justere for selskapets gjeld, kontanter og operasjonell gjeld.

- Finne markedspremie

- Finne langsiktig risikofri rente

- Beregne kravet til egenkapital

 

Bruke kravet til egenkapital, gjeldskostnaden og markedsvektene til å beregne WACC

Les gjerne: (Damodaran: Investment Valuation <- ansett som en av guruene innenfor verdsettelse).

 

Skal komme tilbake med mer senere.

 

Hei igjen.

 

Det virker som du har en større eller bredere fortståelse av dette enn meg. Som sagt regner jeg meg selv for en nybegynner/lett videregående i aksjer. I de bøkene jeg har lest har jeg ikke engang hørt mange av begrepene du nevner, og jeg er ikke sikker på om man egentlig trenger å kunne det? Verdisetting av aksjer skal jo ideelt sett være enkelt og en "no brainer"

 

Når det gjelder avkastningskravet så er det for meg statisk på 11%. Det som jeg imidlertid endrer på er kravet mitt til margin of safety.

For eksempel for Cola har jeg en MOS på kun 25% fordi de har et enormt moat. NOV på den andre siden har moat, men har mer volatil inntjening p.g.a av at de er mer avhengig av oljeprisen. Da kan jeg f.eks sette kravet til MOS til 35% og intrinsic value reduseres.

[Sheasy]

Litt hastig og lystig, så håper jeg ikke har gått på en smell(antar at vedkommende får 1 000 den første hver måned). Litt usikker på hva du mente med at renten skal gjelde for tidligere, men i denne metoden må du i hvert fall spesifisere årsrenten for hver måned. Kunne sikkert vært gjort kontinuerlig også, men nå antok jeg enkel utregning av månedsrenten.

 

Dato | Betaling                               | Rente

1.1    | 1000                                     | 2,7 % / 12

1.2    | = B2*(1+C2) +1000           | 3,1 % / 12 (skift opp i rentekurven)

1.3    | = B3*(1+C3) +1000

 

Bytt ut 1000 med en celle (feks $D$1).

Ah, så klart! Det ser helt riktig ut, takk skal du ha.

Endret 14. april 2015 av Sheasy

[Henrik C]

Jeg har fått noen hendvendelser fra folk i USA som liker spreadsheetet og det er flere som snakker om at det er mulig å helautomatisere det. D.v.s at man bare skal kunne skrive inn tickeren og så blir finansiell informasjon hentet inn automatisk og utregninger gjort automatisk. Er det noen som vet hvordan man gjør det eller ønsker å gjøre det så bare ta kontakt

Ta en titt på Data-fanen i Excel. (Merk at dette er for Mac, jobb-PC-en min med Windows og en brukbar Excel gikk nettopp tom for strøm, så mulig det er bittelitt annerledes)

Hvis du har en bestemt side du henter ut finansiell informasjon fra kan du få det inn i Excel med f.eks. HTML-kilder. Da kan du få den til å hente informasjon for en gitt ticker.

 

I tillegg til å få ut all informasjonen du trenger vil du måtte finne ut hvor i URL-en til kilden din ticker plasseres, og så på et eller annet vis linke det opp mot din Data source. Burde imidlertid være veldig mulig å få til.

 

-Tips - ikke bruk hardkodede konstanter.

 

Hva er hardkodede konstanter?

 

I stedet for å skrive konstanten din direkte inn i en formel, referer til en låst celle som inneholder konstanten. Da kan den endres etter behov.

[H. Specter]

- En del praksis jeg aldri har vært borti her. (1-10%) og (1-10%)(1-10%) <- Rad 252?

 

Denne ideen fikk jeg fra Joe Ponzio (F wall street) for å beregne free cash flow i fremtiden. Altså en gradvis reduksjon i FCF, og ikke en statisk FCF.

 

Okei, dette har jeg ikke vært borti før. Intuitivt virker det veldig spekulativt å si at en gang i fremtiden kommer de frie kontantstrømmene til å synke med akkurat 10 %. Hadde det ligget en kvalitativ vurdering bak nedgangen hadde jeg kanskje forstått litt mer bak tankegangen, men per dags dato er 10 % hardkodet i regnearket. Jeg har dog aldri vært borti Joe Ponzio, så det er mulig jeg har gått glipp av noe her.

 

Verdien av selskapet er dagens verdi (shareholders equity) +all fremtidig free cash flow.  Det er mulig det er feil av meg å inkludere treasury stock i denne kalkulasjonen.

 

Nei. Dette blir en form for dobbeltelling. Du plusser den bokførte egenkapitalen på "markedsverdien" (Den du regner på for å se om selskapet er over- eller underpriset i forhold til verdien man observerer på børsen). Har du kilde på dette? En simpel forklaring av DCF er:

 

Operasjonell kontantstrøm

+ Avskrivninger (Depreciation)

- CAPEX

- Endring i arbeidskapital

= FCFF

 

Som er de frie kontantstrømmene tilgjengelig til samtlige investorer (Gjeld og egenkapital, osv). De frie kontantstrømmene må så diskonteres med et avkastningskrav.

 

Så vidt jeg vet er det ikke vanlig å trekke fra nettogjelden i en DCF beregning. Er det vanlig?

 

Med mindre du har regnet FCFE (Free cash flow to equity) er det vanlig å legge til cash og trekke fra gjeld (altså nettogjeld).

 

 

Her kan jeg bare si at jeg har kopiert skjemaet fra Joe Ponzio og Oldschoolvalue.com.

Mine inputs er følgende:

 

Dette er en terminalverdi jeg ikke har vært borti før. Personlig ville jeg ikke brukt en "modell" som predikerer at selskapet er helt dødt etter 20 år. Som du ser av utregningen jeg gjorde tidligere utgjør det en ganske betydelig forskjell. Gordon Growth (perpetuity) eller multippel er vanligere, med GG som den teoretiske (og kanskje mest riktige), mens multippel er mye brukt blant analytikere.

 

I de bøkene jeg har lest har jeg ikke engang hørt mange av begrepene du nevner, og jeg er ikke sikker på om man egentlig trenger å kunne det? Verdisetting av aksjer skal jo ideelt sett være enkelt og en "no brainer"

 

Vel, i teorien er jeg helt enig med deg. Verdsettelse er i utgangspunktet rett frem, men i praksis er det veldig vanskelig. Hvor mange investorer har klart å skape signifikant meravkastning over lengre perioder? Warren Buffet? Det er veldig få som klarer å slå markedet over tid.

 

Jeg er også litt overrasket over at avkastningskravet ikke har hatt større viktighet i litteraturen du har lest, og at det vies så lite tid i regnearket ditt. Det er kanskje noe av det vi brukte mest tid på når jeg studerte på NHH. Ørsmå feilberegninger utgjør ganske drastiske forskjeller i fair (intrinsic) value.

 

Bøkene under blir ansett som biblene innenfor verdsettelse hvor Damodaran kanskje har en mer teoretisk tilnærming, mens McKinsey er mer praktisk (McKinsey er forøvrig noe "avansert" til tider, og er kanskje vanskeligere å forstå).

- Aswath Damodaran: Investment Valuation

- McKinsey: Measuring and Managing the Value of Companies (ser Henrik C også anbefalte denne)

 

I utgangspunktet er jeg ikke -helt- fan av automatiserte regneark. Grunnen til dette er at praksisen hos datatilbyderne av finansiell data (i hvert fall de som er gratis) er ganske forskjellig i hvordan de grupperer data (amortisering og avskrivning i samlepost hos noen, mens amortisering er kun i cash-flow statement hos andre). Dette er også et problem hos Bloomberg, men i mindre grad. Det sikreste er alltid å lese årsrapportene. Der er dataene korrekte. I tillegg kan det til tider være viktig å få med seg hva som står i fotnotene. Automatiseringen kan forøvrig gjøres ved hjelp av en makro (VBA) om det finnes gratis tilbydere av .CSV-nedlasting.

 

Ble mye dette her. Tar forbehold om feil. Er ikke feilfri, så om noen føler for er det bare å arrestere.

[Twinflower]

https://www.regjeringen.no/nb/aktuelt/godkjenner-mineralutvinning-i-engebofjellet/id2406878/

 

Hurra!

 

Nå blir vi rike!

[Hei8787]

Absolutt, dette er en fin dag for oss som har akjser i NOM!

[Twinflower]

Jeg har firedoblet posten min de siste to dagene ettersom jeg solgte meg ut av AKPS.

 

Lykketiming!

 

Nå skal jeg sitte med aksjene og kose meg i 4-5 år, kanskje kjøpe inn noen nye når det blir emisjon.

[Rankiz]

Malm prisene har jo stupt siden 2010 fra 178 dollar per tonn til nå å koste ca 64 dollar tonnet. så selv om de nå har dratt inn denne avtalen så er det vel ikke noe som tilsier at det skal være så veldig lønnsom bransje?

 

http://www.indexmundi.com/commodities/?commodity=iron-ore&months=240

[Gjest medlem-374430]

Noen tanker om apple aksjen nå rett før lansering av apple watch?

Lurer på dette selv. Uansett så tror jeg ikke den vil påvirke noe ekstremt, da jeg personelig ikke tror klokken blir en hit som iphone/ipad for eks.

[torbjornen]

No er det vel ikkje jernmalm ein skal grave etter, men derimot stoffet rutil.

Eg hadde ikkje trudd at dei fekk løyve til dette. Det er litt pussig at eit sjødeponi vert tillete samstundes som elva Nausta er verna mot kraftutbygging og deler av fjorden har vern som "nasjonal laksefjord". Eg håpar at det ikkje berre vert børsspekulantar som har grunn til å feire, men at dette vil føre til vekst og arbeidsplassar både i Naustdal og i heile Sunnfjord-området utan at det vert for store miljømessige ulemper for lokalbefolkninga eller for oppdrettsnæringa i området.

Endret 17. april 2015 av torbjornen

[Twinflower]

No er det vel ikkje jernmalm ein skal grave etter, men derimot stoffet rutil.

Eg hadde ikkje trudd at dei fekk løyve til dette. Det er litt pussig at eit sjødeponi vert tillete samstundes som elva Nausta er verna mot kraftutbygging og deler av fjorden har vern som "nasjonal laksefjord". Eg håpar at det ikkje berre vert børsspekulantar som har grunn til å feire, men at dette vil føre til vekst og arbeidsplassar både i Naustdal og i heile Sunnfjord-området utan at det vert for store miljømessige ulemper for lokalbefolkninga eller for oppdrettsnæringa i området.

 

Har du i det hele tatt LEST rapportene som har blitt fremlagt av sintef og DNV-GL ?

 

Alle går god for dette alternativet, tilogmed miljøverndepartementet og miljødirektoratet.

Natur og ungdom skriker seg røde i toppen og kommer med den ene løgnen etter den andre. Skulle tro de ikke hadde lest noen av rapportene selv.