Holgers lille NTNU-tråd | *Se første post for spørsmål om hybel*

[Tegocalderon]

Hva med et språk som perspektivemne ?

[kloffsk]

Enn så lenge! Skal muligens fjernes som mulighet.

[Horrorbyte]

Hva med et språk som perspektivemne ?

Jeg har inntrykk av at de fleste emnene innen språk kun går om høsten. Vet du om noe spennende som blir undervist dette semesteret?

[Tegocalderon]

Kanskje språk-II emne går om våren, men det krever muligens forkunnskaper og blir sikkert vanskligere. Men jeg har ikke undersøkt dette.

 

Jeg syns egentlig hele perspektivopplegget er meningsløst, begynner de å fjerne fagene som faktisk kan være nyttige blir det totalt mongo.

[Deneb]

Svært sikre kilder sier at de skal legge om systemet med perspektivemner til neste høst, de vil vi skal ta mer perspektivemner innenfor økonomi/ledelse og slikt.

[kloffsk]

Yes, akkurat det jeg har lyst til å lære. Elsker når HR-folk får frie tøyler.

[aspic]

Klostergata 56A er et fint alternativt til Bloksberg. Coop Prix åpner 14.januar. Ca 6 meter fra inngangsdøren det

13. januar!

 

*glede seg*

[Harkonnen]

Svært sikre kilder sier at de skal legge om systemet med perspektivemner til neste høst, de vil vi skal ta mer perspektivemner innenfor økonomi/ledelse og slikt.

Lurer på hva de skal forsvare det med. Bredde i utdannelsen innen gitte rammer ?

[bkak]

Tja, det opplegget er komplisert. Problemet nå er at alle tar medisin for ikke-medisinere og så var tanken at man heller skulle ha fagpakker fra hvert institutt og så kunne de som var ansvarlige for f.eks. fysmat velge ut de som passet og tillate dem i studiekatalogen. Ikke en dum idé, men dessverre er jo de eneste som bryr seg om opplegget inst. for indøk og teknologiledelse, som er ansvarlige for katastrofefaget tekled. Ryktes at enkelte andre institutter blokkerer opplegget fordi de tjener såpass mye penger på perspektivemnene (psykologifag lette studiepoeng? aldri hørt om...)

[Tensai]

Hei NTNUere.

Hvilke dører åpner det å f.eks ha A i snitt iforhold til B i snitt eller B i snitt i forhold til C i snitt når man tar en siv ing utdanning?

 

virker på meg som at man må jobbe hardt for å IKKE skaffe seg en jobb etter fullført siv-ing utdanning selv med helt gjennomsnittlige karakterer.

Hva er det som kan motivere til å ta i litt ekstra hardt i de fagene man ikke priser høyest istedet for å tilbringe kvalitetstid sammen med venner, slacke, hobbyer e.l?

 

Går topp studentene ut til spesielle sektorer? går de stort sett ut i arbeid med betraktelig bedre lønn?

 

Har siv-ing studentene her følelsen av at dere har insentiv til å presse dere maks for studiene?

Endret 29. desember 2010 av Tensai

[A-Jay]

Hvis du har et snitt på minst C de tre første årene og B de siste to, kan du gå videre til doktorgrad. Men det er dog en studievei de færreste vil ta.

 

Ellers tror jeg man vil komme langt hvis man kan vise til fritidsverv, arbeidserfaring (sommerjobb) osv. Karakterer er ikke alt som teller. Jeg tror heller ikke det er noe særlig å hente på å gå over B i snitt for de fleste.

Endret 29. desember 2010 av A-Jay

[bkak]

Hei NTNUere.

Hvilke dører åpner det å f.eks ha A i snitt iforhold til B i snitt eller B i snitt i forhold til C i snitt når man tar en siv ing utdanning?

 

Det er jo et ganske sammensatt spørsmål. Det er verdt å tenke på følgende:

• De jobbene hvor kravet om høyt snitt er ikke alltid de som er mest interessante for deg personlig (f.eks. er det et krav for mange konsulentjobber, som jeg personlig ikke synes virker spesielt spennende eller givende selv om jeg sikkert er kvalifisert)
  
• Det kommer an på søkerantallet på jobben. Søker du en stilling som krever svært spesialisert kompetanse som du har blir det fort intervju uansett og da teller personlige egenskaper ofte minst like mye.
  
• For jobber med mange søkere skjer grovsorteringen i karakterer så der er det klart det er greit å ha et godt snitt/velge lure fag, f.eks. i trainee-stillinger hvor fagspesialisering ikke er så viktig, siden man skal læres opp i noe nytt fra bunnen av.
  

 

Jobb går det alltid an å ordne seg og så lenge du har C+ i snitt og er oppegående tror jeg neppe du vil måtte ta noen enormt kjipe jobber. Karakterer har uansett bare noe å si for første jobben hvis du går inn i en spesiell bransje - etter det er attester og rykte mye viktigere.

 

Så i bunn og grunn spørs det hva du vil drive med. Aldri en ulempe å ha gode karakterer, men det er vel heller ikke vits å svi av hjernen på å pugge til eksamen i tekled. Rent personlig følger jeg at jeg har god grunn til å presse meg i linjefagene mine hvor mestringsfølelse og fagstolthet er viktig. I kjipe obligatoriske fag er det egentlig bare å bite tennene sammen og gjøre et ærlig forsøk slik at man i alle fall ikke får en D eller E man må forsvare på intervju.

[Tegocalderon]

Det er mindre forskjell mellom A og B enn det er mellom B og C. Greier du ikke bedre enn C C eller bedre i snitt bør du vurdere noe annet.

 

Og intelligens har mer å si enn innsats for å få gode karakterer.

Endret 30. desember 2010 av Tegocalderon

[kloffsk]

Nååååvel. Jeg vil si C eller bedre, ellers bør en stor andel finne seg noe annet å gjøre.

[Tegocalderon]

Ja, var det jeg mente

[Imaginary]

Tror man skal ha problemer med å fullføre med D/E i snitt. Det krever iallfall like mye innsats som andre karakterer siden det gradvis medfører mer og mer kaotisk leting etter ting man burde skjønt på et tidligere stadium.

[ATWindsor]

Det er mindre forskjell mellom A og B enn det er mellom B og C. Greier du ikke bedre enn C C eller bedre i snitt bør du vurdere noe annet.

 

Og intelligens har mer å si enn innsats for å få gode karakterer.

På siving? På mitt studium va rde fleste smarte, det som skilte de med dårlige karakterer fra de med gode var emr arbeidsinnsats en intelligens, slik jeg oppfattet det.

 

AtW

 

Hei NTNUere.

Hvilke dører åpner det å f.eks ha A i snitt iforhold til B i snitt eller B i snitt i forhold til C i snitt når man tar en siv ing utdanning?

 

virker på meg som at man må jobbe hardt for å IKKE skaffe seg en jobb etter fullført siv-ing utdanning selv med helt gjennomsnittlige karakterer.

Hva er det som kan motivere til å ta i litt ekstra hardt i de fagene man ikke priser høyest istedet for å tilbringe kvalitetstid sammen med venner, slacke, hobbyer e.l?

 

Går topp studentene ut til spesielle sektorer? går de stort sett ut i arbeid med betraktelig bedre lønn?

 

Har siv-ing studentene her følelsen av at dere har insentiv til å presse dere maks for studiene?

 

Så en undersøkelse en gang som viste at folk med snittkarakterer © i snitt har bedre lønn enn de med karakterer godt over snittet. Mitt inntrykk er at det viktigst for noen typer jobber, doktorgrad og konsulentvirksomhet hovedsaklig.

 

AtW

[A-Jay]

På siving? På mitt studium va rde fleste smarte, det som skilte de med dårlige karakterer fra de med gode var emr arbeidsinnsats en intelligens, slik jeg oppfattet det.

Jeg tror nok begge faktorer spiller inn, men for en gitt gjeng sivilingeniørstudenter er det nok arbeidsinnsats som er den sterkeste faktoren i min erfaring.

 

Så en undersøkelse en gang som viste at folk med snittkarakterer © i snitt har bedre lønn enn de med karakterer godt over snittet. Mitt inntrykk er at det viktigst for noen typer jobber, doktorgrad og konsulentvirksomhet hovedsaklig.

Det har nok mye å gjøre med at de som har gode karakterer vil ha en tendens til å søke seg inn mot doktorgrad. Da velger man jo frivillig dårligere lønn, i og med at man kunne fått bedre lønn ute i den virkelige verden. Det interessante er hvis man ser på kun de som har jobb på det private arbeidsmarkedet og ser på hva sammenhengen mellom karakter og lønn er der.

Endret 30. desember 2010 av A-Jay

[Uncle Scrooge]

På siving? På mitt studium va rde fleste smarte, det som skilte de med dårlige karakterer fra de med gode var emr arbeidsinnsats en intelligens, slik jeg oppfattet det.

Jeg tror nok begge faktorer spiller inn, men for en gitt gjeng sivilingeniørstudenter er det nok arbeidsinnsats som er den sterkeste faktoren i min erfaring.]

 

Jo smartere man er jo mindre arbeidsinnsats trengs for lik karakter. Så en som er veldig smart og jobber lite kan få ca. samme karakter som en som er dum og jobber veldig mye. Med andre ord begge deler spiller en rolle, men dumme folk vil måtte jobbe seg i hjel for å få et godt snitt. Og forresten flere dumme folk på mitt sivingstudiet ihvertfall.

[kloffsk]

http://www.aftenposten.no/jobb/article3967538.ece

 

lolz. I love Dragvoll.