Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[SpecialForce]

Hei, beklager men dette kan virke litt stygt. Tro meg det er ikke for å rakke ned på noen, men jeg forstå bare ikke hvordan dere kan sitte her å deppe over ting som "Kommer alltid til å være jomfru", "Ingen populære liker meg", "Jeg har for få venner" osv.

• Er dere ikke sinnssterke nok til å klare å innse hvordan ting henger sammen?
  
• Tenke forbi slik patetisk tankegang?
  
• Klarerer dere ikke å sette ting nok i perspektiv til å ignorere slik patetisk streben?
  

Dersom å bli likt innebærer å selge sjelen din, hvordan i helvete kan du det da?

 

Dere er i teorien folk jeg respekterer utroligt, fordi dere er folk som ikke har solgt sjelen deres for å bli likt av mange. Men hver gang jeg kommer å ser slike forum, blir ideen min om outsidere generalisert til en gjeng med folk som egentlig vil selge sjelen sin, men har bare ikke klart å markedsføre. Det skjærer i øynene mine. Dette er min depresjon. Takk.

 

Hei, når jeg ser ditt innlegg blir jeg opprørt og småforbannet, men jeg skal gjøre mitt beste for å tale på mine egne vegne da jeg ikke ønsker å tale for flere enn meg selv. I teorien så skulle det egentlig være et knips å komme seg ut av disse depresjonene våre.

Trene riktig, spise riktig, blande seg med andre og være lærerens nummer 1. Som mange før meg har sagt så er ikke verden så enkel og dessverre kan ungdomsårene ens og lignende være tunge og preget av en sosial sult om man kommer "på kanten" og våger å skille seg ut.

 

Dette er veldig negativt da man hele tiden får følelsen av å bli fryst ut av alle. Dette er slett ikke gøy å ha hengende på skuldrene ens under det som skal være de beste årene man har i livet. Man får den følelsen av å være forsømt, en som ingen bryr seg om utenom gruppesamarbeid og sånt.

Hjemmeoppgaver med andre gruer en seg til, kommentarer føles ekstra sårende og man føler seg som man er blandet med trøtthet, sløvhet og en oppfinnsom hjerne stilt inn på modusen "Worst Case-Scenario". At man tenker det værste om alle situasjoner og er redd for å stikke seg enda mer ut enn før.

 

Den respekten du mener du har må du jobbe mer med da din måte å poste på kan virke støtende mot noen brukere, men flott at du i det minste prøver å sette deg inni andre sine situasjoner. Om du trenger mer veilledning for å faktisk forstå det her så kan du gjerne sende meg eller andre en melding. Det du sier at de her er innstilt på å selge sjelen sin men har markedsført dårlig kjenner jeg meg ikke igjen i, problemet er at miljøet rundt en noen ganger ødelegger for ens interesseområder og tilhørighet. Jeg kan ikke med hånden på hjerte si at jeg føler meg vel på min skole, uansett hva den masken jeg har på meg sier. Du må få den teoretiske respekten din uti praksis.

 

Selvfølgelig kan vi som har det slik tenke realistisk på situasjonen å si at dette er faktisk ikke det værste som har skjedd meg, men når resten av kroppen er negativt innstilt til det så blafrer den litt før den slokner som en stearinlys.

 

Klarerer dere ikke å sette ting nok i perspektiv til å ignorere slik patetisk streben

Kan du utdype det her?

 

 

Håper du forstår mer nå.

Endret 5. februar 2009 av SpecialForce

[Danielzu]

Jeg hater:

 

1) Meg selv, spesielt det faktum at jeg skiller meg markant og negativt ut utseendemessig, med rødt hår,

2) Mine forsvinnende få og dårlige fremtidsutsikter- og muligheter som følge av begrensede evner

3) Det faktum at jeg vil gå gjennom livet som en perpetuell jomfru,

4) I forlengelse av overnevnte faktum aldri vil få meg en kjæreste,

5) At jeg ikke har snakket med en person utover foreldre og lærere på over 2.5 år, det suger å være en outsider

6) Mangelen på venner, det er ensomt å gå gjennom skoledager som en fåmælt skygge,

7) Infantile tvangstanker som fordrer tanker som "Jeg skulle ønske jeg var ditt og datt ..",

8) Manglende tilbøyelighet, vilje og evne til å gjøre noe med mine avsindig mange tilkortkommenheter

 

Det holder for nu.

 

1.Farg håret

2.Vet ikke hvor gammel du er,men med slik tankegang går det ivertfall ikke. The power of positiv thinking.

3.Igjen,vet ikke om du er 15 eller 30år. Om du abs ikke vil være jomfru så kan du fiske det. If all fails:kjøp det.

4.Når Bill Gates hadde ungdomskjæreste kan du.

5.Er vel bare å ta kontakt med de det. Mye av disse punktene kan du fikse selv.

6.denne er ikke enkel,men:vær vennlig?(hakke mer å si, å få venner blir bare av seg selv)

7.Slutt å tenk sånn.

8.try harder.

 

Ekstremt oversimplisert men,jaja.

[fuzzyboots]

Så å si alle mennesker har følt seg sosialt utilpass, meg inkludert. Men det er jo først når du bastant skal delta i det sosiale spillet du kan tape. Virker som om dere tror verden sirkulerer rundt dette med å være populær, og alt det innebærer. Men hvem vil være populær? Hvem vil være toppen av idioti, så blind i ditt eget ego at du ikke ser folkene du tråkker på. Jeg kan sympatisere med personer som har absolutt ingen venner, men det er en grov minoritet, og de fleste har minst én venn.

 

At ungdomstiden er den beste tiden og at poenget med ungdomstiden er å oppnå status i det sosiale hierarkiet er komplett vrangforestilling, og det skjærer meg i sjelen at kloke, oppegående mennesker som dere skal dele interesser med mennesker som utgjør denne majoriteten. Da vil jeg si dere ikke har nok selvkontroll, eller selvdisiplin om du vil.

 

Jeg er ikke på noen måte en outsider, tvert imot vil jeg si. Men hver gang jeg ser eller tenker over de som utgjør stereotypen "populær" blir jeg kvalm i magen, og jeg setter meg ned å leser. Rett og slett, leser. Det handler ikke om den sosiale undertrykkelsen disse dronene bedriver, men den uintelligensen de oser av seg. Dette er verdier jeg har bestemt meg for skal være viktig, og det er noe jeg har gjort til min egen fordel.

 

Vil at alle skal ta seg ett sekund og tenke over hvorfor dette med sosial status skal være så viktig.

[SpecialForce]

Det er ikke snakk om å nå toppen av sosial status. Det er snakk om å føle seg inkludert og hvertfall ha 2 stykker man kan prate litt til gjennom dagen. Stereotypen populær som du nevner gjør meg kvalm også. De populære har som du sier en evne til å tråkke på alt og alle, det er rett og slett forferdelig å se på at populære ødelegger de rundt seg med kommentarer og fysiske tilnærminger. Med dette mener jeg spesielt jenter. Jeg er selv en gutt

 

Akkurat nå sitter jeg i klasserommet mitt med en ultraportabel og nettverksledning, som vanlig har jeg mengder med kontakt. Dette er så absolutt å stikke seg ut, men jeg ser faktisk ikke noen grunn til at jeg ikke skal være meg selv. Det å føle seg sosial utilpass er ikke uvanlig, men når man sliter litt ekstra så er den følelsen overveldende. Jeg vil ikke klasifisere meg selv som en "forferdelig deprimert". Hadde jeg vært det hadde jeg ikke klart å opprettholde gode muntlig karakterer.

 

Det jeg derimot sliter med er en sosial sult som gir meg store problemer med å hole humøret oppe. Det å måtte lide seg igjennom skoleverdagen setter spor på meg merker jeg.

Akkurat nå hører jeg en av mine "såkalte" venner invitere alle rundt seg på kino, det føles ikke akkura topp å aldri være den som blir spurt og på samme tid være så "sulten".

Det sårer meg dypt inni å måtte være så "forut sin tid" inntil videregående står for døren. Dette vil bli en ting del av mitt siste år på skolen jeg går på.

 

Problemet er at ingen her deler mine interesser. Dette gjør at mine dager er så tunge å gå igjennom. Det er ikke snakk om å tvinge på seg interesser som fotball, tennis og lignende for å ha noen å være sammen med. Det er faktisk snakk om å dele interesser som de rundt en oppriktig er interessert i å dele med da f.eks meg.

Endret 6. februar 2009 av SpecialForce

[Cortinarius rubellus]

Special: Holdt ut sier jeg bare, nok av folk som begynner og ta på seg masker bare for og at de tror at det blir bedre da. Kanskje i starten, men til slutt så begynner man og savne den man er og likesinnende.

 

Det med sosial status driter man i mer og mer opp igjennom årene.

Når man er 16-19år så er det og være tøffest, kulest osv. det faktumet kan ingen motsi, men hva man gjør selv er noe annet.

Og i noen grupper så betyr den forbanna "sosiale status" alt.

 

Og de menneskene som MÅ tråkke på andre for at de skal føle seg litt bedre enn deg er kvalme, og de bidrar ikke med noe positivt.

 

.

Endret 5. februar 2009 av Fluesopp

[fuzzyboots]

SpecialForce:

 

Da er ikke du "typen" jeg sikter til med posten min. Men for å kommentere det du sa så kjenner jeg meg så utroligt godt igjen. Jeg har da vært heldig nok til å ha mange som deler mine interesser, og jeg er evig takknemlig for det. Og det å føle seg "forut sin tid" vil ikke bare gi deg en følelse av sosial isolasjon, men spesielt mental isolasjon. Personlig syntes jeg dette bare er bagateller, og det er lett å motivere seg av. Vet ikke hva du syntes er interessant jeg, men å lese om fks. William Blake kan kanskje gi deg litt motivasjon.

 

Hvordan kan du sulte etter å bli akseptert/inkludert av slike mennesker? Mennesker som veier andre etter sosial status.

Endret 5. februar 2009 av fuzzyboots

[SpecialForce]

Her misforstår du noe. Jeg er sulten etter å være med andre da jeg aldri har hatt den digre venneflokken. Gjennom oppveksten min har jeg blitt nedprioritert av de rundt meg og noen ganger utnyttet. Jeg har dummet meg ut utallige ganger ved å henge med brødhuer og gjort ting jeg egentlig ikke burde gjøre. Jeg snakker da ikke om ulovlige ting, men jeg har noen ting jeg helst ikke vil huske. Sånn er det for alle, men jeg har en tendens til å vri og vende på sånne ting til jeg blir gal.

 

Når det kommer til William Blake så er det sikkert en forfatter regner jeg med, jeg har ikke hørt om vedkommende, men lesing er en ting jeg liker godt. Akkurat nå er jeg på side 154 i bok 3 om den mørke materien. En trillogi jeg liker godt. Før det leste jeg Brisingr, 3. bok i historien om Eragon på engelsk. Boken er skrevet av Christopher Paolini

Du bruker uttrykket mental isolasjon, det har jeg ikke hørt om før, men du snakker om sosial isolasjon som er noe jeg kjenner meg veldig godt igjen i. Det er godt å høre at du har vært heldigere enn meg, jeg håper at min videre utdannelse kan lette mitt sinn og strømlinjeforme meg mer inn på den gylne middelvei på vei mot arbeidslivet.

 

Jeg blir rett og slett forbanna når jeg ser guttene i klassen åpenlyst "massere" seg under beltestedet i ulike situasjoner, enten så ligger pikken dårlig ofte, eller så viser de seg frem. Uansett så tolker jeg det som en form for "visning" av typen "her er jeg, jeg er kul".

 

Takk for de vennlige ordene, Jan og Fuzzyboots. Jeg håper din oppfatning av deprimerte har modnet seg litt ved hjelp av innsyn i min situasjon. Det føles godt å få ut litt damp, selv om det er noe midlertidig. Jeg føler meg derimot heldig som er flink i muntlig og er selvsikker under mine presentasjoner, det som jeg ikke liker er følelsen av å få forsterka "misnøyen". Jeg er nesten helt sikker på at dette er litt innbilt, men jeg finner stadig nye måter å vende på dette også. Det er ofte slik at når et tankefrø er sådd så utvikler det seg fort.

[pululf]

Hei, beklager men dette kan virke litt stygt. Tro meg det er ikke for å rakke ned på noen, men jeg forstå bare ikke hvordan dere kan sitte her å deppe over ting som "Kommer alltid til å være jomfru", "Ingen populære liker meg", "Jeg har for få venner" osv.

• Er dere ikke sinnssterke nok til å klare å innse hvordan ting henger sammen?
  
• Tenke forbi slik patetisk tankegang?
  
• Klarerer dere ikke å sette ting nok i perspektiv til å ignorere slik patetisk streben?
  

Dersom å bli likt innebærer å selge sjelen din, hvordan i helvete kan du det da?

 

Dere er i teorien folk jeg respekterer utroligt, fordi dere er folk som ikke har solgt sjelen deres for å bli likt av mange. Men hver gang jeg kommer å ser slike forum, blir ideen min om outsidere generalisert til en gjeng med folk som egentlig vil selge sjelen sin, men har bare ikke klart å markedsføre. Det skjærer i øynene mine. Dette er min depresjon. Takk.

 

 

...

Vet ikke helt hva jeg skal svare på dette. Vet du hvordan det er å være slik? Det er ikke bare å knipse med fingrene, for så å være populær og ha venner. Problemet er at man ikke tør å satse noe fordi sannsynligheten for at man da vil bli enda mer fryst ut er høy. Man føler seg ikke ønsket, og det hjelper heller ikke til med selvtillitten. Og siden man da har liten selvtillit, blir man enda usikrere. Det er faen ikke lette å komme seg ut av, når man må kjempe mot sine egne oppfatninger av hverden rundt seg.

[J@cob]

Fuzzyboots. Du er desverre bare 16 år gammel. Du er ung og dum, som man så fint kaller det. Selv jeg med mine 19 år er langt ifra utlært, men jeg vet i det minste nok til å vite at jeg ikke kan alt her i verden. Det burde du også innse. Grav litt bakover og du vil finne poster lignende til dine. Les motargumentene. Ta det til deg. Hold kjeft. Kontempler over det en ukes tid. Kom tilbake. Skriv noe nytt. Så kan vi se om du har forstått noe av livets realiteter

 

"Hvordan kan du sulte etter å bli akseptert/inkludert av slike mennesker? Mennesker som veier andre etter sosial status"

 

De fleste har en hunger etter det å bli "sosial akseptert". Det handler ikke om det å kunne henge med de kule gutta, men det å kunne føle et nærver, kammeratskap, venner, at man har noe til felles med noen. Man drømmer ikke nødvendigvis om "de kule", på skolen, men gjerne om noen helt andre, at man skal kunne bli kjent med noen like. Dette er, for mange, en utopisk tanke rett og slett fordi noen er dømt til å havne i den særdeles lite koselige båsen populært kalt: "Outsider". Du ser at bare en grov minoritet har ingen venner, alikevel ser vi flere slike her i tråden, alikevel ser vi flere slike uten for tråden, hva betyr det? En av livets mange illusjoner, eller er det bare du som er blitt blind av din egen idioti og bastanthet?

 

"Slike mennesker som deg er min deppresjon, takk"

Endret 5. februar 2009 av J@cob

[Gjest GjestFallosfittefaen]

Jadda. Går litt bedre i dag, siden jeg tilbringte minimalt av timer hjemme. Ipodfaenskapet er fortsatt vekke, hengt opp noen lapper i gangene på skolen men har innsett at den er tapt. Får flytte lensbabiesbudsjettet mitt over til ny iPod, da.

 

Deilig med en utblåsing i ny og ne. Gudene, som jeg gleder meg til å flytte

[pululf]

Sitter her og tenker på hva svarte jeg skal finne på når russetiden kommer... Har ikke vært på fest før ("fest", altså masse folk som møtes og drikker osv.), venner har jeg nesten ingen av. Eller jo, en, men han går ikke på samme skole som meg engang. Og en annen i klassen min, men han henger med andre folk.

 

Når alle gleder seg til russetiden, gruer jeg meg. Morro.

[SpecialForce]

Fuzzyboots. Du er desverre bare 16 år gammel. Du er ung og dum, som man så fint kaller det. Selv jeg med mine 19 år er langt ifra utlært, men jeg vet i det minste nok til å vite at jeg ikke kan alt her i verden. Det burde du også innse. Grav litt bakover og du vil finne poster lignende til dine. Les motargumentene. Ta det til deg. Hold kjeft. Kontempler over det en ukes tid. Kom tilbake. Skriv noe nytt. Så kan vi se om du har forstått noe av livets realiteter

 

"Hvordan kan du sulte etter å bli akseptert/inkludert av slike mennesker? Mennesker som veier andre etter sosial status"

 

De fleste har en hunger etter det å bli "sosial akseptert". Det handler ikke om det å kunne henge med de kule gutta, men det å kunne føle et nærver, kammeratskap, venner, at man har noe til felles med noen. Man drømmer ikke nødvendigvis om "de kule", på skolen, men gjerne om noen helt andre, at man skal kunne bli kjent med noen like. Dette er, for mange, en utopisk tanke rett og slett fordi noen er dømt til å havne i den særdeles lite koselige båsen populært kalt: "Outsider". Du ser at bare en grov minoritet har ingen venner, alikevel ser vi flere slike her i tråden, alikevel ser vi flere slike uten for tråden, hva betyr det? En av livets mange illusjoner, eller er det bare du som er blitt blind av din egen idioti og bastanthet?

 

"Slike mennesker som deg er min deppresjon, takk"

Her ga du en flott beskrivelse av hvorfor man vil føle dette nærværet. Takk for bidraget

[Danielzu]

Ha eplemost på lerke.

I min erfaring blir alle inkludert i russetiden.

[Stoop kid]

Ha eplemost på lerke.

I min erfaring blir alle inkludert i russetiden.

 

Min erfaring også, men det kan fort være en fordel å fokusere på å ikke ta ertende (harmløse) kommentarer inntil seg om man ikke er vant til dem. Kan fort bli såra om man ikke takler det.

[fuzzyboots]

Fuzzyboots. Du er desverre bare 16 år gammel. Du er ung og dum, som man så fint kaller det. Selv jeg med mine 19 år er langt ifra utlært, men jeg vet i det minste nok til å vite at jeg ikke kan alt her i verden. Det burde du også innse. Grav litt bakover og du vil finne poster lignende til dine. Les motargumentene. Ta det til deg. Hold kjeft. Kontempler over det en ukes tid. Kom tilbake. Skriv noe nytt. Så kan vi se om du har forstått noe av livets realiteter

Jeg er ung og dum? Du er ikke lite frekk eller? Greit nok at du vil belære meg i hva som er tilføyelig viten etter min alder, men at du innbiller deg at dette er påfallende for alle, kvalmer meg. Du har tydligvis mye imot å argumentere mot dette én gang til, til tross for at du velger å skrive en vegg om hvorfor. Kanskje du kan komme tilbake om en ukes tid, når du har lært deg folkeskikk.

 

"Hvordan kan du sulte etter å bli akseptert/inkludert av slike mennesker? Mennesker som veier andre etter sosial status"

 

De fleste har en hunger etter det å bli "sosial akseptert". Det handler ikke om det å kunne henge med de kule gutta, men det å kunne føle et nærver, kammeratskap, venner, at man har noe til felles med noen. Man drømmer ikke nødvendigvis om "de kule", på skolen, men gjerne om noen helt andre, at man skal kunne bli kjent med noen like. Dette er, for mange, en utopisk tanke rett og slett fordi noen er dømt til å havne i den særdeles lite koselige båsen populært kalt: "Outsider". Du ser at bare en grov minoritet har ingen venner, alikevel ser vi flere slike her i tråden, alikevel ser vi flere slike uten for tråden, hva betyr det? En av livets mange illusjoner, eller er det bare du som er blitt blind av din egen idioti og bastanthet?

Jeg referer til menneskene med livene sine sirkulerende rundt dette med sosialt hierarki. Ja, dette angår kanskje bare en minoritet her, men så la det angå dem istede for å rette påstanden et annet sted for så å kritisere det for å være lite adekvat og konsist.

 

Dette angikk tydligvis ikke SpecialForce, det fikk jeg greie på.

 

At det er få mennesker uten venner i det hele tatt er et faktum, å tro dette er "en av livets mange illusjoner" er bare boggum!

Endret 5. februar 2009 av fuzzyboots

[Nostalgisk]

Sitter her og tenker på hva svarte jeg skal finne på når russetiden kommer... Har ikke vært på fest før ("fest", altså masse folk som møtes og drikker osv.), venner har jeg nesten ingen av. Eller jo, en, men han går ikke på samme skole som meg engang. Og en annen i klassen min, men han henger med andre folk.

 

Når alle gleder seg til russetiden, gruer jeg meg. Morro.

som jeg svarte i en annen tråd så er det bare å møte på russekroer,russedåpen og andre russetreff. der er det ikke noe krav om å kjenne verten eller være blant de tøffeste gutta. man tar med seg den drikka man orker å bære,betaler i døren og dermed er det bare å forsøke å ha det gøy. behøver ikke å ta av på noen måte. hvis du ikke er helt konfortabel så kan du drikke deg litt til mot for å få praten igang. de aller aller fleste blir hyggelige og kameratslige av alkohol. i russetiden har man det gøy.folk blåser i hva slags type du er bare man har det gøy og ikke slenger med leppa til noen. er du hyggelig med dem,så er de hyggelige med deg også

[Erik den Raude]

Russekultur er ukultur, tror jeg er den eneste som avstår fra tåpetradisjonen i år.

[J@cob]

Jeg er ung og dum? Du er ikke lite frekk eller? Greit nok at du vil belære meg i hva som er tilføyelig viten etter min alder, men at du innbiller deg at dette er påfallende for alle, kvalmer meg. Du har tydligvis mye imot å argumentere mot dette én gang til, til tross for at du velger å skrive en vegg om hvorfor. Kanskje du kan komme tilbake om en ukes tid, når du har lært deg folkeskikk.

 

Er du ikke det, da? Du er seksten år gammel. Hvor mye har du sett? Hvor mye har du opplevd? Hvor mange av livets aspekter har du tråkket i, sett med dine egne øyne? Følt? Opplevd? 'Visdom kommer med alderen', er ikke bare bullshit. DU FØLER deg kansje som kongen på haugen, men det er langt ifra sannheten. Folkeskikk eller ei, du utstrålte en ganske fin mangel på dette med bastante kommentarer om at folk låser seg inne i et 'patetisk løp' og ikke har ork til å grave seg ut av det. Noen luller seg kansje inn i en illusjon om alt er verre, men det er langt ifra sannheten for de fleste. For mange er det verre.

 

 

Jeg referer til menneskene med livene sine sirkulerende rundt dette med sosialt hierarki. Ja, dette angår kanskje bare en minoritet her, men så la det angå dem istede for å rette påstanden et annet sted for så å kritisere det for å være lite adekvat og konsist.

 

Jøss. Her var det finurlige ord fra noen i en penibel situasjon. Det er ikke selve teksten din som irriterte meg, men at du, som en del andre, bare kjører inn i tråden med en lastebil for å foreta en frontalkolisjon uten å ha noen airbag. Ser du hvor jeg vil med dette? Det hjelper ikke å være bastant i noe så intrikat som følelser, som faktisk er irrasjonelheten selv. For meg virket det som at du glemmer gråtonene.

 

At det er få mennesker uten venner i det hele tatt er et faktum, å tro dette er "en av livets mange illusjoner" er bare boggum!

 

Nei. Å tro at mange mennesker ikke har venner er langt ifra boggum. Å påstå noe slikt viser bare at du, som jeg påpekte, ikke har sett nok til å innse det.

 

 

Du skal forøvrig vite at jeg basserer dette helt og holdent på det første innlegget ditt.

[Jann - Ove]

...

Endret 11. februar 2009 av Jann - Ove

[Right]

Funker også fint å være med i russetiden, bare med visse begrensinger.