Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Bruktbilen]

Vil du utdype?

Kanskje om en dag eller to, måtte bare få sagt det et eller annet sted.

[Erik den Raude]

Nettopp, det blir bare latterlig. Mennesket har alltid sett etter andre mennesker som skiller seg ut på en eller annen måte, slik at de kan dømmes, slik at de som dømmer kan føle seg "superior" (bedre).

 

Skal ikke gå mer innpå dette, da det kan få en del negative responser.

 

Dette er noe alle mennesker gjør ubevisst.

[WarpX]

Skremmende likt meg.. du er sikkert et nattmenneske.

Dette med natten er merkelige greier. Føler selv at jeg blir roligere og mer avslappet da. Kan ha noe med at hverdagens mas, kjas og krav ikke blir helt "gyldig" lengre.

[doedskvad]

Dette med natten er merkelige greier. Føler selv at jeg blir roligere og mer avslappet da. Kan ha noe med at hverdagens mas, kjas og krav ikke blir helt "gyldig" lengre.

 

Jeg har vært sånn så lenge jeg kan huske, men vet ikke ordentlig hvorfor det er sånn. Natten er liksom bare mye bedre og vennligere. Kanskje fordi verden og mennesker er "borte" da, dypt inni søvnen

[Erik den Raude]

Likevel sammenfaller psykisk velvære og god døgnrytme ofte. Food for thought?

[lain]

et godt eksempel er "hvilken stil liker du IKKE", man fokuserer på å trykke andre ned, i stedet for å si hva man liker, dette hindrer gjerne at du selv blir et "mål", da det gjerne er mer akseptert å misslike noe, enn å like noe. Om man hadde sagt at man liker å gå i "sosse" klær, hadde man blitt stemplet i tråden, og masse folk hadde automatisk kommet å sagt hvor stygg stilen er osv. Det er i dagens samfunn ikke tillatt å være anderledes, man skal gå i samme klær, like samme musikk og ha samme interesser.

 

Overrasker det deg at folk skriver hva de ikke liker istedenfor hva de liker i en tråd som med navnet "hvilken stil liker du IKKE"?

 

Det er mange tråder, samt et par hovedtråder, hvor folk skriver hva de liker, kjøper, går med, og lignende. Jeg er enig i poenget ditt, men dette var et veldig dårlig eksempel.

*snip*

 

Hele poenget var akkurat at det står "liker ikke". Det at folk føler behovet for å snakke nedsettende om andre. At man der har en hel tråd med folk som snakker dritt om hva andre går med. Er også så langt jeg kan se (bruker siste 24 timer endel" en veldig aktiv tråd. Men på den positive siden, har jeg vært innom og lest litt til tider, og det er folk som prøver å være en motpol der inne, selv om de gjerne får endel flame tilbake.

[chokke]

Det er i hovedsak mitt problem og.

Det gjør det ikke lettere når kommunikasjon mellom mennesker som regel går i tomme fraser uten mye mening. Gjerne ting som har blitt tatt opp 100 ganger før.

 

Jeg må innrømme at jeg ikke har peiling på hva "andre" driver med på kveldstid/etter jobb/whatever. Selv gjør jeg svært lite og vil kanskje innrømme at jeg har et lite problem når det kommer til PC-bruk, men jeg kan ikke si at det frister å si dette til mamma og pappa med tanke på at jeg har undertrykt det i lang lang tid og jeg har enda ikke klart å begynne å jobbe med oppgaver på universitetet. Tenker hele tiden at "dette er lett, det kan vente" uten at noe annet produktivt skjer, mer det motsatte.

 

Det sosiale iforhold til universitetet er ... vel ... ikke veldig bra, jeg synes ikke jeg passer inn sosialt med de andre, på godt og vondt. Vil ikke si at de er noe bedre eller dårligere, bare annerledes. Men, jeg har hatt mer kontakt med en gruppe gjennom en god venn, så det har blitt mer sosialt og det merkes på min oppførsel og humør, tror jeg.

Jeg skal til og med i bursdag på Lørdag med disse. Gruer meg ikke eller noe, men det er som Pululf sier. Forventninger og væremåte. Tenk om, sett at, hva hvis jeg mangler en fundamental greie når det kommer til (la oss si) pynting, eller medbrunget drikke eller whatnot. Tenk om alle stirrer, tenk om de sier jeg er rar (mine tanker).

 

Jeg vil ikke si disse tingene til mine foreldre. Jeg må innrømme at jeg ikke kan fordra de. Det er et helvete å gjøre noe med de. Kan være jeg som er "bortskjemt" eller noe, men jeg synes at det hele tiden kommer tomme fraser som som regel er negative.

Det å spise med de "og sosialisere" seg med de, som mamma maser om at jeg må, er piss kjedelig. Se på NRK og referere til artikler i aviser, eller repetere "mmmm, maten er god." "mmmm, jeg liker sånn mat." når vi spiser. Kan nevne at jeg og mamma hadde sushi for min første gang, og jeg er sikker på at 20 ganger ble det nevnt at hun ikke fikk til spisepinner (ikke at jeg gjorde det heller), men jeg ville bare spise uten å måtte ha munnen åpen konstant bare for å si ja eller nei.

 

Jeg kan jo alltids flytte for meg selv, og bo på studenthybel eller noe. Å gjøre et oppgjør med meg selv som går ut på å måtte forholde seg til 4-5 totalt fremmede personer, og måtte handle all mat selv. Her synes jeg det er merkelig å handle, tenker hele tiden hva folk tenker om hva som ligger i kurven. For eksempel får jeg en ekkel følelse bare av å kjøpe en pizza og en six-pack med øl. Tanker som slår meg er for eksempel "se han taperen, han skal sikkert spise pizza og drikke six-packen alene, fordi ingen vil være med han." Jeg vet jo at det ikke er sant, men allikevel er det vanskelig å manne seg opp til å gjøre det.

 

En annen ting som jeg føler er relevant er mitt forhold til penger. Jeg får utrolig dårlig samvittighet av å tenke på at jeg må legge ut en relativt stor pengesum, nærmere 5-sifret, på en hobby jeg vil begynne med. En hobby jeg sårt kunne trengt, men allikevel. Jeg får så avsmak i munn og tenke på at "det er å kaste de ut vinduet", at jeg ikke er verdig beløpet og da skjer det heller ikke fremsrkitt og jeg blir gående i gamle sko.

 

------

 

Så hva er det jeg vil? Vel, jeg vet ikke.

Det jeg ser frem til er at det blir mildere så jeg tørr å låne bil og dra og trene (drit i ironien i utspillet) på et eller annet studio.

Det jeg har lyst på er motivasjon til å ville fortsette studiet, for nå så føles det som jeg går det fordi mamma vil at jeg skal. Ja, mamma har mye makt over meg .

Kunne forholde meg normalt til mennesker og ikke kun møte mennesker i sosiale sammenhenger noen helger som inkluderer alkohol.

 

 

 

Må beklage om posten ble litt rotete. Planen var å skrive et par linjer, men ble litt mer .

[Gjest Slettet+6132]

Jeg sliter md dårlig selvbilde, som gjør at jeg tror alle ser ned på meg og ikke liker meg, noe som gjør meg deprimert. Prøver å ha en god holdning og ikke la det dårlige selvbildet ta overhånd. Forteller hele tiden meg selv at jeg ser helt normal ut, og at ingen legger spesielt merke til meg.

 

Dessuten hat er jeg å skille meg ut. Jeg går i helt vanlige klær, snakker ikke høyt i forsamlinger, eller ha en egen stil. Det er fordi, som jeg har sagt, så tror jeg at alle syns jeg er rar, og hvis jeg skiller meg ut, vil andre mennesker se på meg som en tulling.

 

Jeg vet at alt dette ikke er sant, men likevel kan jeg IKKE få meg til å tro på det! Alt dette fører til at jeg snakker alt for lavt, og tror at jeg plager andre ved å være i nærheten av dem og snakke med dem. Og dette vet jeg (ganske sikkert) OGSÅ er feil.

Ville bare si det eller skrive det til noen, siden jeg egentlig har holdt det for meg selv for alltid.

 

En skulle tro det var meg som skrev, det der er skremmende likt slik jeg har det.

 

For jeg VET det er mange i min omgangskrets som liker meg, og som gjerne vil tilbringe tid sammen med meg.

Likevel klarer jeg ikke og tro på det selv, ender opp med at jeg føler meg til bry og at jeg generelt sett er "i veien".

Prøver jo selvfølgelig og skjule det så godt som mulig, men det er ikke alltid det går.

 

(Fra chokke sin post:)

Her synes jeg det er merkelig å handle, tenker hele tiden hva folk tenker om hva som ligger i kurven. For eksempel får jeg en ekkel følelse bare av å kjøpe en pizza og en six-pack med øl. Tanker som slår meg er for eksempel "se han taperen, han skal sikkert spise pizza og drikke six-packen alene, fordi ingen vil være med han." Jeg vet jo at det ikke er sant, men allikevel er det vanskelig å manne seg opp til å gjøre det.

 

Jeg er plaget med slike tanker jeg også. De kommer hele tiden, gjerne av småting.

Jeg VET jo at det ikke er sånn, at det og feks. gå i butikken og kjøpe seg en pizza og en six-pack er helt normalt.

Likevel blir hode fylt med tanker som dette: (Ihvertfall i mitt tilfelle) "Gjør jeg dette rett?, Skiller jeg meg ut nå?, Tror alle jeg er en idiot nå?" Og lignende tanker. For meg fører det til en god del usikkerhet.

 

Nesten så en kan kalle det småironisk, for jeg vet godt det ikke er sant. Jeg vet det er folk rundt meg som vil tilbringe tid med meg, og jeg vet at folk flest ikke ser på meg som en stor idiot hvis jeg feks. kjøper en pizza og en six-pack med øl. (For og bruke chokke sitt eksempel) Snarere tvert imot, det er ganske så normalt. Problemet mitt ligger i det at jeg ikke får meg selv til og tro på det. Selv om jeg vet godt at det ikke stemmer.

[Nostalgisk]

Jeg kan jo alltids flytte for meg selv, og bo på studenthybel eller noe. Å gjøre et oppgjør med meg selv som går ut på å måtte forholde seg til 4-5 totalt fremmede personer, og måtte handle all mat selv. Her synes jeg det er merkelig å handle, tenker hele tiden hva folk tenker om hva som ligger i kurven. For eksempel får jeg en ekkel følelse bare av å kjøpe en pizza og en six-pack med øl. Tanker som slår meg er for eksempel "se han taperen, han skal sikkert spise pizza og drikke six-packen alene, fordi ingen vil være med han." Jeg vet jo at det ikke er sant, men allikevel er det vanskelig å manne seg opp til å gjøre det.

 

En annen ting som jeg føler er relevant er mitt forhold til penger. Jeg får utrolig dårlig samvittighet av å tenke på at jeg må legge ut en relativt stor pengesum, nærmere 5-sifret, på en hobby jeg vil begynne med. En hobby jeg sårt kunne trengt, men allikevel. Jeg får så avsmak i munn og tenke på at "det er å kaste de ut vinduet", at jeg ikke er verdig beløpet og da skjer det heller ikke fremsrkitt og jeg blir gående i gamle sko.

angående første avsnitt,så vil jeg si at det er temmelig normal studentkosthold på lørdagskvelden med en kjapp grandis i ovnen og en six-pack. da det for ganske mange studenter blir for dyrt å dra på byen hvor både mat og drikke er dyrere enn i matvarebutikken. ellers er det studenter som går på byen i arbeidsdagene istedet siden ølen er billigere da,men det har ikke jeg noe sansen for.drikking er kun helger slik jeg har lært det,men nok om det.

 

når det gjelder hobbyer som student så er ikke det noe problem stort sett, da man mange steder får studentrabatter som reduserer prisene ned mot det mer hyggelige;) slik som meg som spiller tennis,begynte sammen med studiestart bare for å få noe avkobling og frisk luft et par ganger i uka. betalte ca.2k og kan nå spille så mye jeg orker både inne og ute:) siden jeg har studentrabatt begynte jeg like gjerne med pistolskyting også ved siden av tennis.

idrett ved siden av studier er sunt,man må ha litt frsik luft og mosjon av og til.

 

hva slags hobby har du tenkt siden du er bekymret for utgiftene?

[Kea]

Når det gjelder dette med å være redd for hva folk tenker og sånt (noe som det virker som mange flere er enn jeg ville trodd) så må jeg si meg enig. Når jeg går ut tenker jeg på hver lille ting. Hvordan jeg går, hvordan jeg har hendene ("ser det dumt ut når jeg har de hengende ved siden? Ser det ikke litt mistenkelig ut når jeg har de i lommene?"), til og med i hvilken retning jeg ser ("Flakker jeg for mye med blikket? Skal jeg bare stirre i bakken?"). Jeg har skikkelig problemer med slike ting. Det virker kanskje som jeg overdriver, men hvert eneste ord er sant. Det er noe jeg kan gjøre for å redusere denne bevisstheten og det er å ta med meg musikk, for da klarer jeg å bare konsentrere meg om musikken og ikke hvor bøyd med ryggen jeg går eller hvor lange skritt jeg tar. Det høres kanskje rart ut, men det funker for meg.

Endret 4. februar 2009 av Tweety-bird

[Erik den Raude]

Studentbolig er no-no, da betaler jeg heller litt ekstra i måneden for en billig hybel.

[Danielzu]

Grøsser bare ved tanken på SiT-sofa.

[chokke]

hva slags hobby har du tenkt siden du er bekymret for utgiftene?

Planen var sånn miksing av musikk. Eller DJ-ing er vel mer korrekt. Men prinsippet er at jeg har problemer med å bruke penger på meg selv når det gjelder slike ting. Har alltid vært sånn, fra Lego-alderen. Jeg følte aldri at jeg "fortjente" å kunne ha en legorobot eller noe til 1000,- som på den tiden var state of the art og bare best.

 

Dette med å plassere henda på riktig sted eller øynene for den slags skyld er vanskelig. Ender opp med å stirre ut vinduet, men da tenker jeg på at refleksjonen ikke må treffe en annen person osv osv.

Det det blir til er å traske med henda i lomma, musikken på øret og se litt rundt og gå mot målet. Alt annet prøver jeg å drite mest mulig i. Blir sikkert sett på som uhøflig, men det fungerer for meg.

 

Har heller ikke lyst på studenthybel, med tanke på at mine foreldre ville da bodd forholdsvis nærme uansett, og det blir å kaste 5,000 (+++) ut av vinduet i måneden, for mindre komfort.

 

For all del. Jeg lider ikke, som i at hver dag er et helvete. Jeg har bare ikke funnet min plass og det medfører mistrivsel som igjen fører til lite motivasjon om dagene, og det hender at jeg ikke drar på universitetet. Forelesningene er lange og kjedelige, får med meg like mye på en halvtime selv-lesing istedet, men oppgaver og slikt er det mye verre med.

Endret 4. februar 2009 av chokke

[Blåbær]

Grøsser bare ved tanken på SiT-sofa.

Har sovet på en Kringsjå sofa i felleskjøkkenet, ikke så godt altfor godt.

 

*snip*

Hva skjer med deg i trancetråden du prater ikke der så mye. Er mange koselige folk der du kan prate med og treffe.

[Nostalgisk]

hva slags hobby har du tenkt siden du er bekymret for utgiftene?

Planen var sånn miksing av musikk. Eller DJ-ing er vel mer korrekt. Men prinsippet er at jeg har problemer med å bruke penger på meg selv når det gjelder slike ting. Har alltid vært sånn, fra Lego-alderen. Jeg følte aldri at jeg "fortjente" å kunne ha en legorobot eller noe til 1000,- som på den tiden var state of the art og bare best.

 

Dette med å plassere henda på riktig sted eller øynene for den slags skyld er vanskelig. Ender opp med å stirre ut vinduet, men da tenker jeg på at refleksjonen ikke må treffe en annen person osv osv.

Det det blir til er å traske med henda i lomma, musikken på øret og se litt rundt og gå mot målet. Alt annet prøver jeg å drite mest mulig i. Blir sikkert sett på som uhøflig, men det fungerer for meg.

 

Har heller ikke lyst på studenthybel, med tanke på at mine foreldre ville da bodd forholdsvis nærme uansett, og det blir å kaste 5,000 (+++) ut av vinduet i måneden, for mindre komfort.

 

For all del. Jeg lider ikke, som i at hver dag er et helvete. Jeg har bare ikke funnet min plass og det medfører mistrivsel som igjen fører til lite motivasjon om dagene, og det hender at jeg ikke drar på universitetet. Forelesningene er lange og kjedelige, får med meg like mye på en halvtime selv-lesing istedet, men oppgaver og slikt er det mye verre med.

dj utstyr er ikke så ekstremt dyrt,behøver ikke å kjøpe proff utstyr med det første. kan starte i det små med 1 mikser og 1 platespiller.så kan du bygge videre ettersom du ønsker. så lenge du har glede av dette så vil jeg si det er vel innvesterte penger;)

 

kan sjekke ut litt ting her:

 

http://djbutikken.no/

[chokke]

Hva skjer med deg i trancetråden du prater ikke der så mye. Er mange koselige folk der du kan prate med og treffe.

I know, I know. Leser og poster innimellom.

 

dj utstyr er ikke så ekstremt dyrt,behøver ikke å kjøpe proff utstyr med det første. kan starte i det små med 1 mikser og 1 platespiller.så kan du bygge videre ettersom du ønsker. så lenge du har glede av dette så vil jeg si det er vel innvesterte penger;)

 

kan sjekke ut litt ting her:

 

http://djbutikken.no/

Er klar over siden, og er nesten klar til å bestille, men prøver å unngå det dyreste, men når en først er i gang så har en jo alltids lyst på et steg oppover.

 

 

 

Det var som sagt mest ment for å snakke om min samvittighet når det gjelder pengebruk.

[pululf]

Når det gjelder dette med å være redd for hva folk tenker og sånt (noe som det virker som mange flere er enn jeg ville trodd) så må jeg si meg enig. Når jeg går ut tenker jeg på hver lille ting. Hvordan jeg går, hvordan jeg har hendene ("ser det dumt ut når jeg har de hengende ved siden? Ser det ikke litt mistenkelig ut når jeg har de i lommene?"), til og med i hvilken retning jeg ser ("Flakker jeg for mye med blikket? Skal jeg bare stirre i bakken?"). Jeg har skikkelig problemer med slike ting. Det virker kanskje som jeg overdriver, men hvert eneste ord er sant. Det er noe jeg kan gjøre for å redusere denne bevisstheten og det er å ta med meg musikk, for da klarer jeg å bare konsentrere meg om musikken og ikke hvor bøyd med ryggen jeg går eller hvor lange skritt jeg tar. Det høres kanskje rart ut, men det funker for meg.

 

Ser ut som det er flere enn bare meg som har det slik.

Heldigvis bryr jeg meg ikke om hvordan jeg går, det ville vært for mye... Men hvordan jeg ser ut og snakker er viktig! Ikke skille seg ut/oppføre seg rart!

[doedskvad]

jeg synes ikke jeg passer inn sosialt med de andre, på godt og vondt. Tenk om alle stirrer, tenk om de sier jeg er rar (mine tanker).

 

Jeg vil ikke si disse tingene til mine foreldre.

 

Å gjøre et oppgjør med meg selv som går ut på å måtte forholde seg til 4-5 totalt fremmede personer, og måtte handle all mat selv. Her synes jeg det er merkelig å handle, tenker hele tiden hva folk tenker om hva som ligger i kurven. For eksempel får jeg en ekkel følelse bare av å kjøpe en pizza og en six-pack med øl. Tanker som slår meg er for eksempel "se han taperen, han skal sikkert spise pizza og drikke six-packen alene, fordi ingen vil være med han." Jeg vet jo at det ikke er sant, men allikevel er det vanskelig å manne seg opp til å gjøre det.

 

Utifra dette lider du jo tydeligvis av sosial angst, og det er vanligere enn du tror.

Heldigvis kan det kureres, men det krever jo tid og energi.

[Erik den Raude]

Det kan i hvert fall kontrolleres.

[doedskvad]

Kontrolleres?