Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Vakre, vakre Ida. Vi snakket om dette i går, men jeg tar det på forumet òg. Selvsagt sitter vi igjen med mange tanker og kan ikke unngå å fra tid til annen føle oss forrådt. Selv tenker jeg ofte "hvorfor forlot han meg her" og undrer om han faktisk trodde vi kom til å bare legge det hele bak oss. Vi prøver så godt vi kan å huske de gode stundene, men det er ikke alltid like lett. Men vet du hva? Vi har faktisk LOV å være sint i blant. Vi har det. Jeg er tilogmed avogtil sint på farfaren min, som døde av naturlige årsaker, så at jeg er sint på ham er faktisk helt naturlig, og jeg tror egentlig de vet at du bare føler deg litt forlatt (om det finnes noe som kan kalles åndeverden).

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Pussig. Stort sett har de siste årene gått fint. Jeg har lagt fra meg følelsene av skyld og svik, og er ikke bitter for at hun ikke sa noe. Jeg har ikke rommet det frustrerende sinnet i meg. Men idag, 4,5 år senere - har jeg aldri følt meg så forrådt. Og det er temmelig egoistisk. Skjønner ikke.

 

Det er lov å være sint på personen.....Er fremdeles forbanna på Stig, og det var jo et uhell i tilegg. Du må ikke tenke på hva som er feil og rett følelse, de kommer de som kommer.

Og alt er en prosess man må igjennom, forstår at du ikke liker den følelsen, men du kommer ikke til å ha den for alltid.

Håper dette ble forståelig=)

Lenke til kommentar

prada8: For min sin del, jeg hadde blitt mye mer lei meg hvis Aids hadde gjort noe sånt enn mora mi. Jeg hadde faktisk blitt glad, for da hadde jeg fått fred.

Nei, jeg er ikke fjortiss..er voksen og hele suppa der.

Men for min sin del så har venner vært familie, men så har ikke jeg heller hatt den oppveksten folk flest kaller normalt.

Veldig rett det du sier der Lain=)

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar

Det er synd. familien min er ikke perfekt, og jeg har venner jeg og. men ingen av de vennene hadde støttet meg, verken psykisk eller økonomisk, på godt og vondt. det er det som er så deilig med familie. de er der uansett. venner kommer og går. venner får seg nye venner. venner vokser fra hverandre. men familien e der uansett hva som skjer.

 

for å holde meg ot; jeg føler meg sliten hver dag fordi jeg ikke sovner før tre tiden, noe som påvirker hele dagen min og gir meg hodepine ca hver dag.. har prøvd å legge meg tidligere men ender opp med å ligge og snu til langt på natt.

Lenke til kommentar
Det er synd. familien min er ikke perfekt, og jeg har venner jeg og. men ingen av de vennene hadde støttet meg, verken psykisk eller økonomisk, på godt og vondt. det er det som er så deilig med familie. de er der uansett. venner kommer og går. venner får seg nye venner. venner vokser fra hverandre. men familien e der uansett hva som skjer.

 

for å holde meg ot; jeg føler meg sliten hver dag fordi jeg ikke sovner før tre tiden, noe som påvirker hele dagen min og gir meg hodepine ca hver dag.. har prøvd å legge meg tidligere men ender opp med å ligge og snu til langt på natt.

 

Nei, familie er ikke der uansett...jeg har til gode å oppleve det.

Familie er ikke noe annet enn mennesker de heller og tro meg selv om man er barnet til noen betyr ikke det automatisk at de bryr seg.

Gode venner er som familie, venner er der, ikke går og kommer..det er kompiser. Venner er noe man har få av, venner er spesielle.

I mitt hode har du: Bekjente, kompiser og venner.

Men når all tutinga mi er over så vil jeg si: Dere som har familie som stiller opp uansett, vær glad for det=)

Det er sånn det skal være.

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar

Bare så det er sagt: Jeg HATER skjemaer, NAV og slikt faenskap.

Kom meg på nav i dag. Litt seiner e enn jeg hadde tenkt for jeg fant hverken penger eller legg eller noe så jeg måtte pante flasker for å komme meg dit. Nok av flasker her så det gikk bra. Irriterende da.

Så kommer jeg inn p\å NAV. Ber om hjelp til å søke på rehabiliteringspenger og greier. Først så finner de meg ikke på dataen. Jeg er visst registrert på feil sted. Så får jeg det stygge, ekle skjemaet i handa og får beskjed om at jeg må fylle ut og få lege-erklæring. Jeg hadde vel ikke bedt om hjelp om det bare var å fylle ut vel? Jeg skjønner ikke en dritt. Slike skjemaer er tortur av verste type. Følte mest for bare å legge meg ned og grine der inne på NAV. Jaja... Får gjøre mitt beste med det skjemaet. Skal til legen i morra tidlig å få fiksa lege-erklæringa.

Lenke til kommentar

l4r5: Det ordner seg vel til slutt. Sånt kan väre ergelig. Husker selv en episode da jeg slet fält, prövde å få leilighet og greier sånn at jeg kunne flytte fra det helvetet jeg bodde i. Ja, så jeg kom over en annonse i avisa da, hybel til leie. Ringte så personen som leide ut hybelen, spaserte dit for å inspisere denne bopelen. "Ja, jeg vil gjerne leie denne leiligheta". Ble avvist så snart hun fant ut at jeg var sosialklient. Ikke akkurat samme situasjon som den du opplevede i dag, men jeg vet hvordan det föles når "systemet" sparker deg i kneet.

 

Fikk forresten ordna time til psykolog i dag. Skal dit neste uke.

Lenke til kommentar

Jeg er sjokkert over hvor egoistiske mange folk er. Til og med noen man kjenner.

 

Til nå har jeg alltid tatt vare på vennene mine, tatt de inn i varmen når de har trengt det osv.

 

Jeg datet ei i begynnelsen av året. Ganske søt jente. Ble raskt godt kjent med venninnene hennes og vi hadde det ganske bra sammen. En dag tok jeg med hun til en kompis av meg, og introduserte de til hverandre. Vi ble enige om å ta pause etterhvert for å tenke litt. Det endte med at hun ble sammen med "kompisen" min rett etter. Han klarte tilogmed å få vennenne hennes mot meg. Så jeg ble stengt ute fra hele gruppa. Det jeg fikk høre var at jeg ikke skulle holdt på med andre mens jeg datet hun her, men jeg kunne virkelig ikke skjønne hva greia var. Han brukte alle midler for å bli sammen med henne.

 

Et annet eksempel. Jeg ble kjent med en fyr på barneskolen. Han var ny i klassen, og hadde selvfølgelig ingen venner fra før av i byen, så jeg tok han inn i varmen og vi har vel vært kompiser siden. Har det vært fest, har jeg dratt han med, har jeg hatt besøk av damer, har jeg bedt han over. Men etter de to siste årene uten å ha blitt bedt på noe selv, gadd jeg ikke ta kontakt på 2 måneder, for å se hva som skjedde. Han dro selv på fester, sammenkomster uten å be noen andre av kompisene sine eller meg i det hele tatt. Vel, etter de 2 månedene fikk jeg melding om at jeg var en dårlig kamerat og at han var lei av å ikke bli bedt på noen ting lenger. Snakk om å komme fra rett kjeft! Han flyttet sørover i landet med den nye dama si og kuttet all kontakt. Jeg får meldinger innimellom da han spør om det er noe som skjer...

 

Har masse flere eksempler på ting som har skjedd. Jeg blir rett og slett sjokkert noen ganger! Folk som liksom står en nær, forlanger så mye. Jeg mener at er man venner/venninner så må man både ta og gi, akkurat som i et forhold. Men gidder ikke bry meg så veldig mye om det. Har nok av venner fra før, men er bare synd å måtte sile ut så mange pga slike ting. Blir litt frustrert noen ganger.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...