Hva er det vanskeligste konsollspill(ene) du har spillt?

[Flakkmeister]

Hvilket spill på konsoll er det vanskeligste du har spillt noen gang? :smile: Skriv gjerne hvorfor/hvordan det var vanskelig! Synes du det er bra eller dumt at spill har en høy vanskelighetsgrad?

 

Personlig synes jeg det er veldig bra at det er litt utfordring i spillet, så det ikke bare tar et par døgn så har du runda det nye dyrebare spillet ditt og er allerede drit lei det.. :smile:

[El_PoLLa]

vanskeligste er conker bad fur day til n64, men spillet var likevel vanvittig bra!

[the_ruthless]

SuperMario! Drittvanskelig!!

 

(Suger i 2D-scrollere, særlig når jeg må spille mens jeg titter på en TV, med en svett, kjip konsoll-gamepad i nevene...)

[KaiAlvin]

Battletoads og Shadow Warrior til NES(nintendo 8bit)

[Slettet-YGj9hz]

Nr. 1

 

Deamon Souls til PS3, definitivt det vanskeligste spillet noen sinne laget. Du har en mulighet til å komme deg gjennom, hvis du dør må du starte på nytt med EN mulighet å komme deg dit du døde for å plukke opp items du mistet. dør du på veien dit starter det fra scratch igjen. Finnes også flere veier å gå innenfor hvert område.

 

Nr. 2

 

F.E.A.R, på vanskeligste vanskelighetsgrad. Det er vanvittig bra, skummelt og ikke minst vanskelig!

 

Nr. 3

 

Resident Evil 5, på vanskeligere vanskelighetsgrad er også svært utfordrende. Hvis du spiller uten en levende spiller(altså bare med en bot som hjelper deg) er det ekstra vanskelig.

[samco]

Bajonettta var en utfordring

[nipsen]

Offf.... Zelda: Link to the Past. Grusomt spill. Samme med Casltlevania på Nes. Rundet SMB2 og 3, kverker Tower Knight i Demon's Souls med en gaffel. Har Platinatrofé på WipeoutHD. Men Zelda: Link to the Past kom jeg aldri igjennom. Ikke Castlevania heller.

 

Og Megaman. Fanken for et irriterende spill. Bruk en time på å krype igjennom brettet, dø av ting som smeller til deg i lufta så du faller av brettet, som trigger når du er i svevet (infult gjort - du må hoppe ut, vite at tingen kommer, og så surfe tilbake igjen, før du spretter en gang til. ...eller du bare bruker Rush, selvsagt, og surfer igjennom. Wohoo, jeg skippet hele spillet, og så grindet jeg energi orbs på kanten av brettet før jeg kverket bossen med det riktige våpenet med ett skudd. Jeg ruler! Så morro!)...

 

Ellers har du hoppe-seksjonene i God of War i eneren. De er laget av en sadist.

 

Egentlig er den beste kandidaten Star Wars: The farce Unleashed. Spillet er egentlig dritlett. Eller, det vil si, før eller siden klarer du å runde det uansett hvor dårlig du er. Men spillet er også laget slik at du må dø før eller siden, samme hvor flink du faktisk er. Du får rett og slett ikke nok xp ved å spille igjennom spillet en gang. Du kommer til et punkt - og så har du ikke muligheten til å overleve. Umulig. Så du må spille en del av et brett, få xp, dø. Og så spille og sanke mer xp om igjen fra de samme fiendene. Designeren som laget det spillet blir sikkert sett på som et geni hos Lucasarts (jaaa! Kidsa tror de blir bedre jo mer de spiller, men egentlig blir bare karakteren sterkere. Brilliant!).

 

Så kommer de irriterende bitene. Der alle komboene dine har en trigger-sekvens som akkurat kan bli stanset av en laser-blast. Pausen før komboen går av, med andre ord, passer akkurat til å bli stanset av en laser. Så hvis det er fiender på brettet du prøver å gruse med komboen (heller enn den busken på fjellet ved siden av som spillet gjerne låser deg inn på istedet), så vil komboen bli avbrutt - hver eneste gang.

 

Eller hva med Star Destroyer bossen? Bossen er dritlett. Det er den endeløse rekken med Tie Fightere som du bare kan låse inn på /utenfor det låste kameraet/ som er problemet. Designerne må ha hatt forferdelig moro med den sekvensen. "Hva kan vi gjøre for å irritere brokk på spilleren her! Brainstorm session nåh! Ja - Sarlac som kryper opp fra søppeldynga - godt. Ny Sith ingen har sett før som deiser inn uten grunn. Godt. Hva sa du? Off-screen lock-on sekvens med endeløse Tie Fightere! Du er et geni! Inn til Design umiddelbart! Og glem for all del ikke å låse kameravinkelen!".

[vikingkylling]

Deamon Souls til PS3, definitivt det vanskeligste spillet noen sinne laget. Du har en mulighet til å komme deg gjennom, hvis du dør må du starte på nytt med EN mulighet å komme deg dit du døde for å plukke opp items du mistet. dør du på veien dit starter det fra scratch igjen. Finnes også flere veier å gå innenfor hvert område.

 

Mener de sier Dark Souls er enda vanskeligere, og det definitivt det vanskeligste jeg har spilt. Demons's Souls er på en god andreplass. Mega Man fortjener også en plass på listen et sted.

[mosleth]

Ikkje at eg seier at Souls-serien er lett, men du held jo på alle nyklane, alle våpna, alle rustningane, alle ringane, all magien og all framgangen når du døyr. Dører og snøggvegar held seg opne. Det einaste du mistar er sjelene dine, som du kan få tak i uansett.

 

Dette er då ikkje så ille?

[Feskinger]

Bangai-O: Missile Fury. Her overgår virkelig Treasure seg selv i å presentere skrudde utfordringer som får alt annet til å blekne.

[Allt í lagi]

Bayonetta, Killzone 2 og Vanquish på høyeste vanskelighetsgrad er en utfordring.

[StorPeder]

Ninja Gaiden 2

 

Hvis du tar 1 dags pause er fingrene såpass ute av trening at du like gjerne kan begynne fra begynnelsen.

Jeg ga opp

[Keiseren av Grønland]

Castlevania Lords of Shadow.

 

Sikkert noe eldre greier fra PS2 og PS1, men det husker jeg ikke lenger.

[zlpw0ker]

CVLOS var utfordrende ja,men synes det ikke var ekstremt vanskelig..og hvis du synes NGS2 er vanskelig,bør du prøve NGS1.NGS2 er 10x lettere enn 1ern.

Kan huske at Road Rash 3D er syk vanskelig,klarte aldri den siste banen.

[Roskva]

Rayman til PS1. Det var vanskelig det. Brukte flere måneder på å bli ferdig med det, men det var noen veldige gode, underholdende måneder, da.

Endret 26. desember 2011 av Roskva

[BadFurDay]

Ingenting fra de nyere generasjonene er vanskelig nok. Ting blir lettere og lettere.

 

Vanskeligste jeg kan huske må være Pocky & Rocky på SNES. Langt spill, mye som skjedde på skjermen veldig ofte. Ingen save muligheter eller passord for å starte på senere leveler. Men, det var continue om man mistet alle livene. Husker jeg og en kompis hadde maskinen og spillet på i en uke i strekk for å klare å fullføre det. Man måtte rett og slett kjøre igjennom spillet når man først hadde satt i gang.

 

Har spilt mange vanskelige spill i gamle dager. Men det er dette jeg husker best.

[Morfeo]

Er veldig sjelden jeg kommer over spill i dag som jeg virkelig synes er vanskelige, men om vi kan ta med gamle ting, så har jeg et par:

 

Blaster Master til Nes er sinnsykt vanskelig fordi man ikke kan lagre, og har finitt antall liv - i et spill som både krever ekstrem fingerferdighet og en del tid for å runde. Flere av bossene er så latterlig vanskelig at man fint kan bruke alle livene sine bare på de - og da er det tilbake til start. Frustrerende, men akk så avhengighetsdannende.

 

Mange nevner det orginale Ninja Gaiden til Nes. Selv synes jeg dette spillet er ganske enkelt med unntak av sistebossen, som like godt sender deg tre brett bakover om du dør en gang. Akkurat irriterende vanskelig nok til at man aldri får gjennomført det.

 

Kid Chameleon til Mega Drive er et annet tilnærmet umulig spill. Dårlig kontroll, umulig å vite hvor du skal, mangel på lagring og et ufattelig langt spill gjør dette til en god kandidat.

 

Det orginale Castlevania til Nes er vanskelig - fordi de valgte å plassere en hall of death like før ufattelig uforutsigbare Grim Reaper. Resten av spillet er ganske enkelt dog.

 

Av litt nyere spill så er Contra 4 til DS tilnærmet umulig, og det må vel faktisk være et av de få spillene jeg faktisk har måttet gi opp. Super Mario Galaxy 2 er også ekstremt utfordrende om man ønsker å fullføre det helt - det samme gjelder Donkey Kong Country Returns.

 

Av spill som overhodet ikke er vanskelige, men ofte nevnes som det, har vi allerede nevnte Ninja Gaiden/Shadow Warrior til Nes, Turtles 1 til Nes, Contra 1-3, noen andre Mario-spill noensinne som ikke er SMB2 (Lost Levels) eller noen få av banene i 3D-spillene, God of War, A Link to the Past, Conker, Resident Evil 5, Lords of Shadow og Mega Man-serien. Souls-spillene er heller ikke i nærheten av så vanskelig som hypen skal ha det til - da ville de heller aldri blitt så populære.

 

Vanskeligste spillet jeg noensinne har spilt er likevel F-Zero GX. Det er mulig jeg suger i sjangeren, men jeg fatter bare ikke at det er mulig å runde alle disse cupene på høyeste vanskelighetsgrad. Selv sliter jeg på "novice" og har enda ikke klart alle cupene der, for ikke å snakke om "normal" og "hard". At det finnes enda en vanskelighetsgrad over dette (og en del baner jeg aldri vil få se i mitt spill), viser bare hvor ufattelig sadistisk dette spillet er. Ufattelig deilig er det også forresten

[neslonek]

på NES, er vell det spillet som er "ranket" som noe av det vanskeligste spill noensinne. Er selv enig, er det spillet som gjorde utfordring til frustrasjon og sinne, alt med spillet var bare vanskelig. Endret 27. desember 2011 av neslonek

[sedsberg]

Av nyere spill jeg har.

(Xbox360, import, sonefritt). Ingenting å skylde på. Kontrollene er fantastiske og spillbarheten er ekstrem. Vanvittig morsomt spill.

 

Dark Souls (PS3). Oi! Her var det visst ikke bare å løpe bort til motstanderne og trykke veldig fort på en knapp. :errm:

 

Kunne sikkert ramsa opp en haug med spill som er vanskelige pga. elendige kontrollere, dårlig spillbarhet, bugs etc. men det blir liksom ikke det samme.

[Keiseren av Grønland]

Spiller inFamous 2 her nå, og glemte helt hvor utfordrene de spillene er i begynnelsen. Sånn var også eneren.

 

Helt vanlige kamper er faktisk ganske harde, og rettet mot kjernespilleren, fordi du har ikke tid til å nøle, og må bruke kontrollen og de forskjellige teknikkene veldig aktivt i en kamp. Så får man den deilige følelsen av å oppgradere kreftene, og stadig klare hver kamp lettere og lettere. Jeg tror ikke helt du får den følelsen i andre actionspill.

 

I Uncharted for eksempel syns jeg vanskelighetsgraden i kampene er ganske lik tvers gjennom. Og man føler bare man blir bedre utrustet og mer variert, men ikk nødvendigvis hjelpsomt sterkere.