EUs nye løkdirektiv

[Vokteren]

EU stikker stadig nye kjepper i hjulene for norsk grønnsakproduksjon.
Dette dustedirektivet er et dårlig skjult forsøk på å beskytte europeiske løkprodusenter:

https://www.nrk.no/innlandet/nye-eu-regler-skaper-forvirring-om-norsk-lokproduksjon-1.17786109

Hvor lenge har vi spist norskprodusert løk uten å ha påvist overhyppighet av kreft ?
Kanskje vi burde svare med å kritisere bruken av antibiotika i EUs industrialiserte landbruk ?

[RJohannesen]

Hvis dette regelverket ble innført for flere år siden så er det overraskende hvis man ikke har testet hvilke nivåer løk fra forskjellige områder ender opp med? 

[WiiBoy]

52 minutes ago, Vokteren said:

EU stikker stadig nye kjepper i hjulene for norsk grønnsakproduksjon.
Dette dustedirektivet er et dårlig skjult forsøk på å beskytte europeiske løkprodusenter:

https://www.nrk.no/innlandet/nye-eu-regler-skaper-forvirring-om-norsk-lokproduksjon-1.17786109

Hvor lenge har vi spist norskprodusert løk uten å ha påvist overhyppighet av kreft ?
Kanskje vi burde svare med å kritisere bruken av antibiotika i EUs industrialiserte landbruk ?

"Norge har en av de høyeste forekomstene av kreft i verden, ifølge tall fra Kreftregisteret og OECD."

..men du kommer til å holde godt fast på din konspirasjonsteori uansett du sikkert..

Ps. Det er på ingen måte gitt at det har med løk og gjøre eller at det er mer kreft forekomst i Norge. Vi kan være flinkere til å oppsøke lege og diagnostiere.. 

[barfoo]

1 hour ago, Vokteren said:

Kanskje vi burde svare med å kritisere bruken av antibiotika i EUs industrialiserte landbruk ?

Two wrongs doesn't make one right.

Det er litt unikt å argumentere for å tillate kjente alvorlege miljøgifter i mat med at det er andre problematiske områder. For min del framstår det utelukkande som positivt at mat ikkje inneheld kadmium, og eg kjøper ikkje at det er konspirasjon mot norsk løkproduksjon; til det er den for liten. 

[JK22]

Problemet her er at det simpelt er for liten tid; ingen vet hvorfor, men Høyre snudd helt om og fikk med seg MDG slik at et stortingsvedtak om en utsettelse for å kartlegge og forberede - det er ikke bare løkprodusenter fordi andre rammes - omgjøres uten varsling. Her hadde politikerne trådd helt feil, og det verste er at man hadde mange år på seg etter EU varslet skjerpelseskravet, for å gjøre akkurat det man skulle utsette for. Det hersker ikke tvil om det er et problem med kadmiumopphoping i jordbruksvarer fra alunfylte regioner, problemet her er rett og slett at ingen vet det når det gjelder Mjøsregionen, spesielt Toten som har sett jordbruksaktivitet i tusener av år. 

Og dessuten er løkdyrkning av ny dato, man hadde satset på løk for å mette et voksende marked og redusere avhengighet av andre lands løkproduksjon i de siste tiårene, spesielt for Toten har dette sørget for at folk bli værende. Det har nemlig blitt satset meget store formuer helt fram til høsten 2025.

Hele 45 prosent av den norske løken dyrkes nettopp i Innlandet, der det er reell risiko for at kadmium-innholdet kan komme opp mot 0,03 milligram per kilo løk. EU-regelverket kan altså sette nesten halvparten av norsk løkproduksjon i fare.

Her er det tre partier som er i klar konflikt med særnorske interesser; Ap, Høyre og MDG. Nordmenn spist bare halvparten så mye løk som gjennomsnittlig i EU/EØS. Ikke bare kommer mye penger til å gå tapt med alvorlige konsekvenser for lokalbygdene omkring Mjøsa, det kan også gjør det vanskeligere å hindre kadmiumforgiftning hvis løk måtte erstattes for å unngå nedleggelse av noen av de viktigste jordbruksarealene i hele Norge. 

Det er ikke slik at hele området med alunskifer rundt Mjøsa har store mengder kadmium. Det er stor variasjon i forekomsten av kadmium bare på kvadratmeter. Grønsaksprodusentene rundt Mjøsa driver veldig spesialisert produksjon. For å unngå plantesykdommer er det derfor mye rullerende bruk av leiejord hvor man typisk ikke er tilbake på den samme jorda før 7 år har gått. Produsentene har derfor ikke mulighet til å kjenne hver kvadratmeter av jorda de dyrker og hvor det er store mengder kadmium eller ikke. Det foregår nå kartleggingsprosjekt som kan gjøre det mulig å velge bort jorder eller deler av jorder der faren er stor for å overskride grenseverdiene for løk slik at produsentene fortsatt kan fortsette produksjonen sin dersom resultatene kommer før løken skal settes for vekstsesongen 2027.

Det er presist hvorfor en utsettelse er nødvendig; rullerende jordbruk gjør det veldig vanskelig å kjenne karakterene av jorda i Mjøsregionen hvor det fra før finnes meget gamle forholdsregler om å unngå forurensede jord, så en kartleggelse er ikke nok, hele jordbrukssystemet må overhales fra topp til tå. Det er ikke mulig å erstatte løk med andre produkter som durumhvete for eksempel, da disse vil oppta mer kadmium enn løkplanter. 

Med andre ord - Jordbruk-Norge kan bli sterkt skadet. Kanskje fatalt. 

[del_diablo]

9 hours ago, RJohannesen said:

Hvis dette regelverket ble innført for flere år siden så er det overraskende hvis man ikke har testet hvilke nivåer løk fra forskjellige områder ender opp med? 

Stusser også over at ingen av artiklene viser til hva det realistiske nivået et på det som produseres i dag.

[Femtekolonne]

Kan man ikke dyrke noe annet, som ikke tar opp så mye kadmium?

[Vokteren]

WiiBoy skrev (20 timer siden):

Ps. Det er på ingen måte gitt at det har med løk og gjøre eller at det er mer kreft forekomst i Norge. Vi kan være flinkere til å oppsøke lege og diagnostiere.. 

Du beskriver hulheten i EU-direktivet selv, nemlig at det vitenskapelige grunnlaget er tilnærmet fraværende.
Hva har dette å gjøre med EUs handelsfremmende fire «friheter» ?

Sitat fra min kilde: 

Problemet er at ingen vet nøyaktig hvor mye kadmium løken tar opp, og dermed vites det heller ikke hvor mye av den som ikke kan brukes når de nye reglene trår i kraft.

 

[Simen1]

I bunn og grunn handler vel dette om krysningspunktet mellom behovet for mat og hvor mye giftig kadmium man tillater. Ikke om at bøndene skal på død og liv (pun) skal få brukt all matjord som finnes. Ja, det vil gå ut over bruken av matjord på spesielle plasser med mye alunskifer. En avveining opp mot folkehelse.

Produserer Norge/Europa nok løk? Hvis ja, er det viktigere å ivareta bøndenes rett til å bruke jorda si uansett hvor lav kvaliteten på den, enn det er å ivareta folkehelsa?

Matjordkvalitet måles tradisjonelt som evne til mengde avling og ikke som fravær av giftige stoffer. Vil dette direktivet utfordre bøndenes og samfunnets syn på hva matjordkvalitet egentlig er?

Kan "yrkesforbudet" på spesielt miljøgiftige steder brukes konstruktivt til å f.eks legge andre ting enn matproduksjon, som uansett trengs i distriktet, til akkurat de områdene med høyest innhold av kadmium? F.eks bygge offentlige bygg der? Som løsningen på et lokaliseringsproblem som ellers ville gått ut over annen matjord.

__________

Vi tenker vel også litt i samme gata når det kommer til flomvern og kvikkleire. Man tillater dyrking på steder med moderat eller høy risiko for å reservere steder med lav eller ingen risiko til f.eks bebyggelse der folketettheten er høy. Nå er det riktignok sikkert både korrupsjon og andre ting som skaper knute på tråden, ref. Gjerdrum, men hvis vi kan prioritere høy folketetthet på områder med lav risiko, og heller tillate svært lav folketetthet (dyrket mark) på de mer risikable områdene så burde det være en grei risiko-avveining.

[Simen1]

Vokteren skrev (30 minutter siden):

Problemet er at ingen vet nøyaktig hvor mye kadmium løken tar opp, og dermed vites det heller ikke hvor mye av den som ikke kan brukes når de nye reglene trår i kraft.

Det er fordi analyser av både løk og jord koster penger, penger som ingen gidder å betale bare for at noen helt fremmede løkspisere skal få lavere helserisiko. Kunder som i all hovedsak ikke en gang vil undersøke om løken de spiser inneholder mye kadmium eller kommer fra et av de utsatte distriktene.

I teorien kunne man tatt stikkprøver fra løk hver 100 meter og kartlagt kadmiumnivåene omtrent som radon-kartegging. Men en ting er brennsikkert: Bøndene vil ikke ta regninga for hverken analyser eller tapte avlinger på grunn av for høyt giftinnhold. De vil ture fram som alle år før som om det var en menneskerett. Tidene forandrer seg, krav til utrolig mye annet skjerpes som følge av økt kunnskap og krav til bedre folkehelse, miljø og allskens andre ting. Men bøndene vil ikke være med på at tida forandrer seg - når det kan koste de penger.

[Feynman]

Problemstillingene som diskuteres i artikkelen har jo fint lite med EU å gjøre. De nye EU-regler som senker grensen for kadmium i løk fra 0,05 til 0,03 mg/kg, ser jeg ikke noen direkte uenighet med. Men:

• Skal det innføres i år eller til neste år, så bøndene har mulighet til å tilpasse seg reglene?
• Hvordan skal reglene følges opp? EU setter grensene, Mattilsynet må bestemme hvordan det følges opp.
• Og ikke minst, hvor mye erstatning skal bøndene få om de ender opp med for mye kadmium i løken.

Hovedsakelig nasjonale spørsmål på en EU-regel som kom for "noen år siden".

[Simen1]

Feynman skrev (20 minutter siden):

• Og ikke minst, hvor mye erstatning skal bøndene få om de ender opp med for mye kadmium i løken.

For å få et rettferdig lovverk er det viktig å balansere dette mot hvordan andre erstatninger for giftig mat fra naturen. Hvor mye fikk f.eks sauebønder og reindriftseiere for kjøtt med for høye nivåer av cesium-137 etter Tsjernobyl-ulykka? Hvor mye får fiskere for fisk som dras opp med for høyt nivå av tungmetaller? Evt. for å avstå fra å fiske i områder med for mye tungmetaller? Hvor mye får fiskere i oslofjorden for å avstå fra å fiske i fjorden nå som fjorden er i økologisk krise? Hvor mye erstatning får huseiere som har kjøpt kommunale tomter som ettertiden har vist har for høye nivåer av radon? Og tomter som er godkjent og solgt av kommunen som har diverse andre overhengende naturfarer? Rasutsatte, kvikkleireutsatte osv. Hvis farene er så store at bøndene i praksis får yrkesforbud eller beboere får boforbud, kjøper kommunene tilbake tomtene og betaler på samme måte som ved ekspropriasjon?

Poenget er bare at det er mange hensyn som må balanseres sånn at folk føler de behandles rettferdig sammenlignet med andre grupper.

Endret 10 timer siden av Simen1

[Feynman]

6 minutes ago, Simen1 said:

For å få et rettferdig lovverk er det viktig å balansere dette mot hvordan andre erstatninger for giftig mat fra naturen. Hvor mye fikk f.eks sauebønder og reindriftseiere for kjøtt med for høye nivåer av cesium-137 etter Tsjernobyl-ulykka? …

Enig, det er viktig og alt det der - men detaljene rundt dette har ikke EU noe med å gjøre. Det er norskt anliggende.

Slik jeg leser artikkelen er ingen av partene i Norge, bøndene inkludert, i mot EU-regelen. Det handler om timing og detaljer rundt implementering.

[Vokteren]

Simen1 skrev (10 timer siden):

Det er fordi analyser av både løk og jord koster penger, penger som ingen gidder å betale bare for at noen helt fremmede løkspisere skal få lavere helserisiko. Kunder som i all hovedsak ikke en gang vil undersøke om løken de spiser inneholder mye kadmium eller kommer fra et av de utsatte distriktene.

Altså innføres det en dyptgripende lov på sviktende grunnlag. 
Har ikke EU nok av andre oppgaver enn å blande seg inn i WHO sitt ansvar ?