Hvor mye penger bør man bruke på bolig som ufør? Hvor mye bør man spare hver månde?

[BadCat]

Det er mulig å betjene et lån på 2 millioner kroner uten at kostnaden overstiger 1/3 av trygdeutbetalingene medregnet skattefradrag. Trygdeutbetalingene stiger også over tid, men mye av dette blir spist opp av prisstigninga i samfunnet.

Problemet er øvrige kostnader enn bare lånet. Hvis disse er 4500 kr er man oppe i en årlig kostnad på oppunder 150k som gjerne er over halvparten av trygdeutbetalinger. Det blir vanskelig å bruke over halvparten av utbeltalt trygd på å bo de neste 30+ årene.

Hvis man greier å få leid en bolig for under 10k, kan det være bedre å leie + sparing og investeringer. En bekjent av meg har nylig leid 65 kvadratmeter sentralt i by for 7500 kr. Hvis man finner en bolig som kan leies for 7500 kr. Har man en differanse på 60k som kan spares/investeres hvert år før man når de 150k det årlig koster å "eie" en bolig.

Det forbeholder at man greier å leve så nøkternt. Hvis man lever nøkternt for å spare, har man i det minste penger på bok og buffere til en regnfylt dag. Hvis man lever nøkternt for akkurat å få råd til å "eie" en bolig, har man ingen ting å gå på til det som ikke er forutsett. I beløpet er det heller ikke tatt med alt som kan komme av vedlikehold i løpet av 30 år. Det kan snøballe med tak, bordkledning, elektriske anlegg, bad og så videre som må skiftes eller utbedres. Selv asfalten på området til et borettslag, sprekker og må skiftes ut over tid. Skal man ha ny drenering kan det fort komme på oppunder 10k per løpemeter.

Over et tidsløp er det mye uforutsett som kan komme i veien for det man har beregnet.

Endret 3. august av BadCat

[Salvesen.]

BadCat skrev (18 minutter siden):

Det er mulig å betjene et lån på 2 millioner kroner uten at kostnaden overstiger 1/3 av trygdeutbetalingene medregnet skattefradrag. Trygdeutbetalingene stiger også over tid, men mye av dette blir spist opp av prisstigninga i samfunnet.

Problemet er øvrige kostnader enn bare lånet. Hvis disse er 4500 kr er man oppe i en årlig kostnad på oppunder 150k som gjerne er over halvparten av trygdeutbetalinger. Det blir vanskelig å bruke over halvparten av utbeltalt trygd på å bo de neste 30+ årene.

Hvis man greier å få leid en bolig forunder 10k, kan det være bedre å leie + sparing og investeringer. En bekjent av meg har nylig leid 65 kvadratmeter sentralt i by for 7500 kr. Hvis man finner en bolig som kan leies for 7500 kr. Har man en differanse på 60k som kan spares/investeres hvert år før man når de 150k det årlig koster å "eie" en bolig.

Det forbeholder at man greier å leve så nøkternt. Hvis man lever nøkternt for å spare, har man i det minste penger på bok og buffere til en regnfylt dag. Hvis man lever nøkternt for akkurat å få råd til å "eie" en bolig, har man ingen ting å gå på til det som ikke er forutsett.

Det er mye om å menn. En kan også tape en masse penger. Jeg solgte en bolig i det prisleiet for 50% mer etter 18ish måneder. Hadde jeg fortsatt å leie leiligheten jeg leide for 6500 kroner før hadde jeg tapt mye penger.

[BadCat]

Her snakker man et perspektiv på 30–50 år og på ikke å skaffe seg trangere økonomi enn nødvendig.

Det er ikke snakk om investeringsobjekter og profittsalg her.

[leticia]

Kakkelfant skrev (1 time siden):

Før du begynner på noe slikt vil jeg anbefale deg å legge opp en solid buffer, det er meget enkelt og langt raskere enn mange tror å gå skikkelig på tryne når man får uforutsette utgifter

Enig. Man bør iallefall sette vekk 10 % av hva man får utbetalt på sparing. For deg @Letterboxd så vil det bety iallefall 2400 kroner. 

[Trulss]

Man må huske på at det NÅ man lever, ikke om 30-40 år.

Man må heller ikke glemme den elleville prisveksten som har vært på boliger. Selv kun ved noen få prosent prisvekst er denne fortjenesten skattefri i motsetning til feks. askjegevinst og andre inntektskilder.

[leticia]

BadCat skrev (32 minutter siden):

Det er mulig å betjene et lån på 2 millioner kroner uten at kostnaden overstiger 1/3 av trygdeutbetalingene medregnet skattefradrag. Trygdeutbetalingene stiger også over tid, men mye av dette blir spist opp av prisstigninga i samfunnet.

Problemet er øvrige kostnader enn bare lånet. Hvis disse er 4500 kr er man oppe i en årlig kostnad på oppunder 150k som gjerne er over halvparten av trygdeutbetalinger. Det blir vanskelig å bruke over halvparten av utbeltalt trygd på å bo de neste 30+ årene.

Hvis man greier å få leid en bolig for under 10k, kan det være bedre å leie + sparing og investeringer. En bekjent av meg har nylig leid 65 kvadratmeter sentralt i by for 7500 kr. Hvis man finner en bolig som kan leies for 7500 kr. Har man en differanse på 60k som kan spares/investeres hvert år før man når de 150k det årlig koster å "eie" en bolig.

Det forbeholder at man greier å leve så nøkternt. Hvis man lever nøkternt for å spare, har man i det minste penger på bok og buffere til en regnfylt dag. Hvis man lever nøkternt for akkurat å få råd til å "eie" en bolig, har man ingen ting å gå på til det som ikke er forutsett. I beløpet er det heller ikke tatt med alt som kan komme av vedlikehold i løpet av 30 år. Det kan snøballe med tak, bordkledning, elektriske anlegg, bad og så videre som må skiftes eller utbedres. Selv asfalten på området til et borettslag, sprekker og må skiftes ut over tid. Skal man ha ny drenering kan det fort komme på oppunder 10k per løpemeter.

Over et tidsløp er det mye uforutsett som kan komme i veien for det man har beregnet.

Det var en fin "utgreing" dette. Men hvis man skal leie over lang tid (20 - 30 år) så får man den usikkerheten med at man må regne med at man må flytte mange ganger i løpet av de årene. Kontrakter er gjerne tidsbundet i 3 år, og selv i de som ikke er det, kan utleier si deg opp hvis han trenger husrommet selv. (I tillegg til andre åpenbare årsaker ifølge husleieloven. 

[Salvesen.]

BadCat skrev (12 minutter siden):

Her snakker man et perspektiv på 30–50 år og på ikke å skaffe seg trangere økonomi enn nødvendig.

Det er ikke snakk om investeringsobjekter og profittsalg her.

Neida, jeg prøver bare å si at det er ett vanskelig regnestykke:) personlig hadde jeg nok enten flyttet til rimelig plass og kjøpt eller leid i en slik økonomi

[BadCat]

En trygdet greier som vanligst ikke å betjene 150k i årlige kostnader, selv om vedkommende slipper ulempen med å flytte.

[Camlon]

On 8/1/2025 at 5:28 PM, Letterboxd said:

Jeg er på ufør og har fått innvilglet startlån fra kommunen. Men jeg lurer på hvor mye penger man bø ha igjen per månde før det er ikke vært å kjøpe bolig?

F.eks: 10 tusen i boliglån + 3000 i felleskostnader + 6000 mat +  500 for andre ting = 19500

Hvis jeg får 24 tusen i ufør minus 19500 - 24000-19500 = 4500.

Er dette så lite at man ikke bør kjøpe bolig? Jeg har ikke noen som kan hjelpe meg å gjøre valg. Vil høre hva dere tenker.

Eller skal dette være normalt på ufør? Vil ikke klage hvis dette er det som skal forventes.

10 tusen i boliglån er for mye hvis du får 24K netto. Sjekker jeg Nordea så får du bare 8000 i boliglån om du makser lånet.

Du må derfor finne et billigere sted å bo, eller redusere levekostnadene til mye lavere enn SIFO

[Jarmo]

Camlon skrev (2 minutter siden):

10 tusen i boliglån er for mye hvis du får 24K netto. Sjekker jeg Nordea så får du bare 8000 i boliglån om du makser lånet.

Du må derfor finne et billigere sted å bo, eller redusere levekostnadene til mye lavere enn SIFO

Muligheter for bostøtte for uføre?

[Camlon]

2 minutes ago, Jarmo said:

Muligheter for bostøtte for uføre?

Kalkulatoren sier at han har for høy inntekt. 

https://tjenester.husbanken.no/bostotte-kalkulator/

[The Avatar]

Trulss skrev (17 timer siden):

Man må huske på at det NÅ man lever, ikke om 30-40 år.

Man må heller ikke glemme den elleville prisveksten som har vært på boliger. Selv kun ved noen få prosent prisvekst er denne fortjenesten skattefri i motsetning til feks. aksjegevinst og andre inntektskilder.

Ved kjøp av bustad så bør ein ha lang tidshorisont, i pressområder kan ein ha litt kortare tidshorisont før ein casher ut verdistigninga, men det skal nok litt til for at ein som er ufør klarer å kjøpe seg bustad i eit pressområde.

Sidan trådstarter nevner studentbustad så antek eg at trådstarter er forholdsvis ung. Då vil det være fordelsaktig å prøve å få kjøpt eit eller anna og betale ned huslån i staden for å betale husleige. Klarer ein som ufør å få nedbetalt ein bustad så vil det utgjere ganske mykje om nettopp 30-40 år.
Den store ulempen med å skulle kjøpe bustad er at det blir ekstra tungt økonomisk når du har huslån. Summen av renter og avdrag er fort vesentleg høgare enn tilsvarande leigepris. Ein uføretrygda person som er godt voksen vil ofte ha det vel så godt økonomisk ved å fortsette å leige.

Det er litt som ungdom som skal velge mellom å starte i fast jobb etter vidaregåande eller fortsette med utdanning. Sett over tid så er det klart mest lønnsomt å ta utdanning sidan du då tener meir i løpet av yrkeskarrieren. Det blir likevel nokre tunge år der ein skal leve på studielån og deretter få ein relativt dårleg betalt jobb som fyrste jobben der ein samtidig skal betale studielån.
Den som går rett ut i arbeidslivet tener mindre i løpet av yrkeskarrieren fordi ein fortare når lønnstoppen, men til gjengjeld har ein mykje meir pengar mellom hendene når ein "tjuvstarter" på arbeidslivet og får lønn frå dag 1 og ikkje fyrst om 5 år om ein fyrst skal ta utdanning. Om drømmen er å kjøpe ny bil så vil du ved å starte å jobbe kunne spare opp til å kjøpe heilt ny bil som 25 åring, går du vegen via universitetet så er du fort oppe i 40-50 års alderen før du har spart opp nok til å kjøpe splitter ny bil.

[Svein M]

Om en bruker 13000 (som SIFO budsjettet) på annet enn hus/leilighet.

Så vil en med 24000 i måneden har 11000 å bruke på hus/leilighet.

Disse 11000 skal da dekke huslån, fellesutgifter, strøm/oppvarming, innboforsikring.

En kan kanskje bruke mindre enn SIFO, og klare litt mer på leilighet/hus, men det blir litt lite igjen til annet. I utganspunktet er det ikke ønskelig å bruke så stor andel av inntekt på bolig (14000 er i hvertfall mye).

Jeg har ikke tatt med eventuell bostøtte her.

Endret 4. august av Svein M

[Letterboxd]

Takk for alle dere som har hjulpet. Ser nå på en fin leilighet men vet ikke om for dyr. Selve leiligheten er veldig fin, da.

circa 7500 husleie + 350 kr fellesavgifter +  1000 kommuneavgifter + 5000 mat + 800 gym og mobil. 

Vet ikke strøm kostnad. Internet betales bare på slutten av året. Dette høres okay ut på en ufør med 24 tusen i måneden, korrekt?

[Svein M]

Om det er leie av leilighet. Du sier 7500 husleie + 350+1000. Også kommer vel strøm og internett.

Det høres ut som et passe nivå om en leier leilighet. Bør vel ikke være mye dyrere enn dette.

Endret 12. august av Svein M

[leticia]

Letterboxd skrev (1 time siden):

Takk for alle dere som har hjulpet. Ser nå på en fin leilighet men vet ikke om for dyr. Selve leiligheten er veldig fin, da.

circa 7500 husleie + 350 kr fellesavgifter +  1000 kommuneavgifter + 5000 mat + 800 gym og mobil. 

Vet ikke strøm kostnad. Internet betales bare på slutten av året. Dette høres okay ut på en ufør med 24 tusen i måneden, korrekt?

Dette er helt innenfor. Når du skriver husleie, du mener lånekostnader da? Siden planen din var å kjøpe? 

[Salvesen.]

Letterboxd skrev (1 time siden):

Takk for alle dere som har hjulpet. Ser nå på en fin leilighet men vet ikke om for dyr. Selve leiligheten er veldig fin, da.

circa 7500 husleie + 350 kr fellesavgifter +  1000 kommuneavgifter + 5000 mat + 800 gym og mobil. 

Vet ikke strøm kostnad. Internet betales bare på slutten av året. Dette høres okay ut på en ufør med 24 tusen i måneden, korrekt?

Husk at bankene legger på er det 2% rente når de beregner samt sifo. Så du kan enkelt sjekke selv om det går:)

[Letterboxd]

Tusen takk for alle svar og tanker. Ja, det er boligkjøp jeg tenker på. Men akkurat nå er jeg litt usikker.

Jeg har 350 tusen på kontoen mens jeg nå bor på egen studentleilighet. Leiligheten er god, eget kjøkken og fiber og buss nært til sentrum. Hvis jeg kjøper boligen og bruker startlånet så er kravet at jeg må bruke 250 tusen av mine egne penger først, uansett hva. Så er det bedre å bruke de 250 tusen for å få egen bolig eller er det ikke så viktig hvis jeg synes boligen jeg har nå, som jeg ikke eier og er studentbolig, er bra? Og da heller ha mer penger til på gjøre forskjellige ting?

 

Har ikke peiling hva jeg vil med mitt eget liv.

Endret onsdag kl 20:06 av Letterboxd

[kåre b]

Fordelen med å kjøpe er mange, og er dette i en større by har du sannnsynligvis en grei prisstigning i vente når rentene begynner å krype nedover. Det blir som en giret investering hvor du kan få 4-5% avkastning på lånte penger. I teorien får du nesten igjen rentene.  
 

Om det er verdt det? Tja hvis man må snu på krona og det eneste man har råd til å fylle dagene med er å stirre i veggen og spise havregrøt,,,, så kanskje ikke.

 

[leticia]

Letterboxd skrev (32 minutter siden):

Tusen takk for alle svar og tanker. Ja, det er boligkjøp jeg tenker på. Men akkurat nå er jeg litt usikker.

Jeg har 350 tusen på kontoen mens jeg nå bor på egen studentleilighet. Leiligheten er god, eget kjøkken og fiber og buss nært til sentrum. Hvis jeg kjøper boligen og bruker startlånet så er kravet at jeg må bruke 250 tusen av mine egne penger først, uansett hva. Så er det bedre å bruke de 250 tusen for å få egen bolig eller er det ikke så viktig hvis jeg synes boligen jeg har nå, som jeg ikke eier og er studentbolig, er bra? Og da heller ha mer penger til på gjøre forskjellige ting?

 

Har ikke peiling hva jeg vil med mitt eget liv.

Hvis du bruker de 250.000 på egen bolig så går pengene teknisk sett til deg, leier du så går pengene til noen andre. Studerer du siden du sier du bor i studentbolig? hvor lenge kan du bli boende der? Du har enda en god buffer hvis du har 100.000 kroner igjen av egenkapitalen din.