Kvinner - bare spre bena, sier Sanna Sarromaa

[Duriello]

knopflerbruce skrev (4 timer siden):

Enig. Hvis noen er glad i spesielle matretter må de jo for pokker klare å lære seg håndverket selv. Jeezez. Trenger ikke noen kone til sånt da.

Snakk om tafatt tøffel hvis man liker ribbe og surkål laget fra bunnen av, men må gifte seg til å få kompetansen i hus...

Jeg har aldri prøvd meg på en god gammeldags steik selv, men ser ikke for meg at det er av det vanskeligste å få til bra. Men ribbe når det er jul er jo ganske lett om man har tilberedt det ett par ganger. 👌

Surkål/rødkål spiser jeg ikke selv, så da får folk ta til takke med posevariant. 0 stress. 😂

Endret 25. mai av Duriello

[knopflerbruce]

Selfuniverse skrev (3 timer siden):

Jeg blir ganske sjokkert av det du sier her. All honnør til deg for å bruke ytringsfriheten din, men hvilket syn du ser ut til å ha ovenfor menn... 'oftere ett problem' hvis mannen bruker kona som emosjonell støtte. han 'burde brukt kameratene sine'...

Jeg vet ikke hva jeg skal si engang.

Så menn 'er forventet å stille opp seksuelt' med noe også nå?

... Jeg har sikkert bare lest feil, siden du mente at menn også 100% kunne si nei til sex.

 

Når jeg inkluderer hele setningen her så ser det ut til at du mener begge kjønn har noe seksuelt de 'skal stille opp med'. Jeg blir ikke klokere av dette.

 

Jeg kopierte bare dine egne varianter, utenom massasje, og satte de til motsatt kjønn. Fordi jeg vil vite hva du mener om dem når de blir påført det andre kjønnet. Men du må ikke svare nei, helt grei den.

 

Jeg noterer at menn kan bli regnet som idioter hvis de som sexgal ikke masserer sin kone.

Kan kvinner bli regnet som idioter hvis de som sexgal ikke masserer sin mann?

 

Jeg forstår ikke helt hva du prøver å si her. Forøvrig er det vanskelig for meg å tyde hele posten din, og det kan være helt på meg. Beklager min uforståenhet.

Du har INGEN grunn til å bli sjokkert. Det er velkjent at litt for mange menn bruker kona som eneste sparringpartner når det gjelder mental helse og psykiske problemstillinger - og at dette skyldes en mannskultur som er overmoden for skraphaugen.

Poenget mitt er at vi må sammenlikne epler med epler. Sex med sex, om du vil. Skal du sammenlikne, må vi se på en setting hvor en mann ikke har lyst på sex og liksom skal tvinge seg til det. Det vil hverken du eller jeg ønske oss. Eller andre menn i denne tråden, eller andre steder i samfunnet.

Hvis noen ønsker mer sex, er det jævlig tåpelig å nekte å massere samboeren. Av grunner som alt er nevnt. Hva skaper du deg sånn for?

Jeg aner ikke hva du måtte slite med i det siste avsnittet du siterer. Kan du utdype hvilke ord som er vanskelige?

[leticia]

knopflerbruce skrev (31 minutter siden):

Du har INGEN grunn til å bli sjokkert. Det er velkjent at litt for mange menn bruker kona som eneste sparringpartner når det gjelder mental helse og psykiske problemstillinger - og at dette skyldes en mannskultur som er overmoden for skraphaugen

Noen gjør ikke det engang. Når man gjemmer alt inni seg så kan det til slutt boble over...

[rabler]

On 5/24/2025 at 9:34 PM, Maskinfører said:

Trives med og jobbe samt er sjefens nevø 😉

Jeg håper du får betalt for alle timene. Onkel eller ei, det er en dårlig idé å gi bort tiden din gratis.

[Ole-Br]

Selfuniverse skrev (9 timer siden):

Mener du at mannen skal være emosjonelt tilgjengelig? Hva hvis han ikke vil? Kan han si nei?

Ja barnslig spørsmål kanskje, men jeg er oppriktig interessert i dobbeltstandarden som begynner å skinne gjennom her.

Jeg skjønner at du prøver å resonere fornuftig og sortere hva som er greit å si nei til. Men da blir det også veldig uklart terreng for å si det sånn. Hvis du mener at det er 'helt avhengig av hva hun ber om', er det da samtidig veldig uklart terreng for kvinnen der det er helt avhengig av hva han ber om? Må kvinner 'bare finne seg i' at mannen ber om emosjonell tilgjengelighet og noen ekstra runder med oppvasken av kvinnen?

Hva med massasje. Min ekskone ville at jeg skulle massere henne svært ofte. Jeg stilte opp uansett.

Har en mann full mulighet til å si nei til å utføre massasje på kvinnen?

Har en kvinne full mulighet til å si nei til å utføre massasje på mannen?

Nei, trenger ikke å trylle. Som nevnt av en annen bruker, så ville nok jeg også gjort mye research for å finne ut hvordan jeg fikset det, slik at min kone ble lykkelig. Akkurat som jeg fikset/fikser mangt annet med det vidunderlige og herlige internettet.

Jeg forventet faktisk noe slikt utvannet for menn. Kvinner klager på at menn ikke stiller opp nok. Det ser ut til at du mener her at menn generelt må finne seg i å stille opp for kvinner "så lenge det er noe trivielt". 'trivielt' kan da altså bli hvasomhelst som kvinner mener er trivielt. Menn klager på ikke nok sex. Og du mener at kvinner har all mulighet til å si nei til det. Der, later det til at du ikke vil ha noen utvanning.

Så i din mening, kan en mann be om emosjonell støtte og noen ekstra runder med oppvasken fra en kvinne? Har hun ikke all mulighet til å si nei der?

Jeg ser ingen dobbelstandard.

Emosjonell tilgjengelighet og støtte er påkrevd i et forhold og grunnlaget for det meste annet. Sexlysten vil av ulike faktorer gå opp og ned for begge, og i perioder kan det være naturlig, men hvis man mister lysten over lang tid og dette er vanskelig for partner, avfeier man ikke med at "det bare er sex" eller lar være å se på løsninger eller trygge den andre. Lar man dette være, viser man jo nettopp mangel på emosjonell støtte ved å signalisere at man driter på noe som er viktig for den andre. Det er derimot noe annet enn svaret "pliktsex", som kan ødelegge,  og som normale mennesker ikke tenner på uansett.

Denne grunnleggende holdningen viser seg i den innsatsen som legges inn for å dekke partnerens behov. Behov er ikke alle ting, men det som er viktig for at den andre opplever forholdet som godt. Det kan inkludere sex. Å være uten emosjonell støtte og tilgjengelighet er det samme som å ha en partner som ikke er interessert i å bli kjent med deg og at du skal ha det bra. Det kan ikke byttes vekk i andre tjenester, men er en forutsetning.

Endret 25. mai av Ole-Br

[Maskinfører]

rabler skrev (41 minutter siden):

Jeg håper du får betalt for alle timene. Onkel eller ei, det er en dårlig idé å gi bort tiden din gratis.

Tjener godt på overtid mor og far er død er 36 år nyresvikt og hjertesvikt etter høyt blodtrykk  familielivet var ikke noe for meg 😀

[kremt]

Sanna har vel skjønt hvordan hun enkelt kan tjene mest mulig penger. Gift seg og deretter skill seg flere ganger = profitt hver gang for kvinnen. 

 

Spoiler

 

[Duriello]

kremt skrev (22 minutter siden):

Sanna har vel skjønt hvordan hun enkelt kan tjene mest mulig penger. Gift seg og deretter skill seg flere ganger = profitt hver gang for kvinnen. 

 

  Vis skjult innhold

 

Hun skulle jo ikke gått ut i media med dette før nummer 3 var i boks, doh..

[leticia]

kremt skrev (2 timer siden):

Sanna har vel skjønt hvordan hun enkelt kan tjene mest mulig penger. Gift seg og deretter skill seg flere ganger = profitt hver gang for kvinnen. 

 

  Vis skjult innhold

 

Mhm... det er derfor man advarer om kvinnefella, fordi det er så lønnsomt å gifte seg for så å skille seg for kvinner?

"Det er fortsatt oftest mannen som kommer best økonomisk ut av en skilsmisse."

"Da de ble skilt, satt han igjen med ti millioner. Hun fikk gjeld."

https://www.dagbladet.no/tema/skilsmisse-fem-grep-redder-deg-okonomisk/83100997

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/bgRane/den-stille-skilsmissen-jeg-har-ikke-raad-til-aa-gaa-fra-ham

 (betalingsmur på artiklene fra aftenbladet).

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Q7GoQA/det-er-feil-at-oekonomien-ikke-spiller-en-rolle-naar-man-vurderer-aa-gaa

Veldig mange kvinner blir sittende igjen med smuler når forholdet tar slutt.

Et samlivsbrudd kan fort ta knekken på økonomien, og særlig ser vi at kvinner går tapende ut av et brudd. 

https://www.skilsmisse.net/penger/kvinner-skilsmisse

Enten så er det noe du må ha misforstått her, eller så er det bevisst feilinformasjon fra din side angående kvinner og skilsmisse.

 

 

 

 

 

[qualbeen]

kremt skrev (3 timer siden):

Sanna har vel skjønt hvordan hun enkelt kan tjene mest mulig penger. Gift seg og deretter skill seg flere ganger = profitt hver gang for kvinnen. 

 

  Vis skjult innhold

 

Hmm .. 🤔  Finnes det link til denne artikkelen?!

 

De færreste klarer å profitere på å skille seg.

 

Utgiftene av å måtte skaffe en ekstra bolig, ekstra bil, ekstra .. alt!, gjør det temmelig vrient å knuse et samboende par når det kommer til økonomi og kjøpekraft. 

Du skal være bra økonomisk kreativ for å tro at single alenemødre (og -fedre) sitter økonomisk fett i det. Såpass kreativ, at jeg ikke ville brukt deg som revisor 😉

[knopflerbruce]

leticia skrev (13 timer siden):

Mhm... det er derfor man advarer om kvinnefella, fordi det er så lønnsomt å gifte seg for så å skille seg for kvinner?

"Det er fortsatt oftest mannen som kommer best økonomisk ut av en skilsmisse."

"Da de ble skilt, satt han igjen med ti millioner. Hun fikk gjeld."

https://www.dagbladet.no/tema/skilsmisse-fem-grep-redder-deg-okonomisk/83100997

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/bgRane/den-stille-skilsmissen-jeg-har-ikke-raad-til-aa-gaa-fra-ham

 (betalingsmur på artiklene fra aftenbladet).

https://www.aftenbladet.no/lokalt/i/Q7GoQA/det-er-feil-at-oekonomien-ikke-spiller-en-rolle-naar-man-vurderer-aa-gaa

Veldig mange kvinner blir sittende igjen med smuler når forholdet tar slutt.

Et samlivsbrudd kan fort ta knekken på økonomien, og særlig ser vi at kvinner går tapende ut av et brudd. 

https://www.skilsmisse.net/penger/kvinner-skilsmisse

Enten så er det noe du må ha misforstått her, eller så er det bevisst feilinformasjon fra din side angående kvinner og skilsmisse.

 

 

 

 

 

Det interessante oppi den diskusjonen er at vi har snakket om det i årtier, men LIKEVEL bestemmer altså husstander seg å gå i en slik retning, hvor en part "ofrer seg".

Jeg syns det er bra vi snakker om det, men etter mitt skjønn er det like idiotisk at folk i 2025 sitter i denne klemma som at folk begynner å røyke. Man kan ikke si "jeg visste ikke det var så farlig" lenger. Og ingen kan si "jeg skjønte ikke at jeg risikerte å tape pensjon og annet ved skilsmisse" når de velger å gå ned i stillingsprosent. Dette VET man, eller i det minste forventes å ha fått med seg hvis man ikke har levd under en stein i 20-30 år.

Når det er sagt, det er ikke sikkert penger er like viktig for alle. Det er ikke synd i dem som "sitter igjen med smuler" hvis de ikke har store økonomiske behov i utgangspunktet. Og hvis de vet at de har bruk for en del penger, blir det enda særere at de putter seg i disse posisjonene.

(merk at jeg skriver helt kjønnsnøytralt her, jeg bryr meg ikke noe om "den tanketomme" er mann eller kvinne i disse tilfellene)

Det er også et spørsmål om det er rimelig at den ene parten skal betale for at den andre har en sterk mening om at hen VIL være mer hjemme (f.eks. sammen med barna). Det er en prinsipiell forskjell mellom at den ene parten anmoder noen om å gå ned i stilling fordi hen mener at det trengs, og det at den andre parten på eget initiativ ønsker gå ned i stilling. I det sistnevnte tilfellet blir det sært om det er den som ikke tar initiativet som skal cashe ut til slutt.

[leticia]

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Det interessante oppi den diskusjonen er at vi har snakket om det i årtier, men LIKEVEL bestemmer altså husstander seg å gå i en slik retning, hvor en part "ofrer seg".

Og det er helt greit hvis en ønsker å gjøre dette. Men da må de passe på at den som ikke ofrer seg betaler lønn til den som går hjemme, tilsvarende hva den ville hatt i en jobb, og samtidig setter inn penger (f.eks) i fond for den som går hjemme sin fremtidige pensjon. På denne måten blir man mer likestilt hvis man går fra hverandre. Gjelder selvsagt i situasjoner hvor man velger å gå noe redusert, at den andre da får kompensere for den reduserte stillingsprosenten og pensjonen. 

 

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Jeg syns det er bra vi snakker om det, men etter mitt skjønn er det like idiotisk at folk i 2025 sitter i denne klemma som at folk begynner å røyke. Man kan ikke si "jeg visste ikke det var så farlig" lenger. Og ingen kan si "jeg skjønte ikke at jeg risikerte å tape pensjon og annet ved skilsmisse" når de velger å gå ned i stillingsprosent. Dette VET man, eller i det minste forventes å ha fått med seg hvis man ikke har levd under en stein i 20-30 år.

Litt av problemet her er at det er en aldersforskjell i de fleste forhold. Hvor mannen gjerne er ferdig med studiene, har jobbet noen år og kjøpt seg sin første bolig før han blir sammen med kvinnen. Kvinnen flytter da inn i hans leilighet / hus, og han får med seg verdistigningen på boligen, hun gjør det ikke (hvis ikke hun etterhvert kjøper seg inn, eller at de kjøper noe sammen). Han sitter ofte med et bedre grunnlag enn henne uansett. Hvis hun da i tillegg skal "ofre" seg når de får barn, ja du skjønner sikkert hvor skjevt dette kan bli? 

Jeg ser du skriver at du tenker kjønnsnøytralt. Men det er nå engang slik at det i hovedsak er menn som styrer parets økonomi, (både på godt og vondt) og at hun har altfor liten oversikt. Men hvis situasjonen er snudd så gir jeg selvsagt de samme rådene til mannen som jeg ville ha gitt til kvinnen. 

Tidlig i et forhold, og spesielt rundt tiden da man gifter seg, så er det noe uromantisk med det hele at man skal planlegge for at man skal gå fra hverandre, så det er kanskje ikke så rart at altfor få par tar den praten, om deres økonomiske fremtid. Jeg ofret meg f.eks ikke på noen måte, men det ble likevel utslagsgivende i jobbsøkingsprosessen at jeg var kvinne og hadde mange barn på den tiden for 20 år siden. Slike som meg skulle jo være hjemme og passe på barna, må vite... - det var ikke i tankene til private arbeidsgivere at mannen kunne gjøre dette... - men jobbe både dag, kveld og natt i det offentlige var det ingen som stilte spørsmål ved  

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Det er også et spørsmål om det er rimelig at den ene parten skal betale for at den andre har en sterk mening om at hen VIL være mer hjemme (f.eks. sammen med barna). Det er en prinsipiell forskjell mellom at den ene parten anmoder noen om å gå ned i stilling fordi hen mener at det trengs, og det at den andre parten på eget initiativ ønsker gå ned i stilling. I det sistnevnte tilfellet blir det sært om det er den som ikke tar initiativet som skal cashe ut til slutt.

Jeg er enig med deg i dette, at det er en vesentlig forskjell på om man ønsker det selv, eller blir presset til det. Ofte så tror jeg at det er en kombinasjon her, at man sammen ser behovet for at en går ned i stilling, men da må, som nevnt den som satses på karrieremessig kompensere den som går hjemme ganske kraftig. 

[knopflerbruce]

leticia skrev (2 timer siden):

Og det er helt greit hvis en ønsker å gjøre dette. Men da må de passe på at den som ikke ofrer seg betaler lønn til den som går hjemme, tilsvarende hva den ville hatt i en jobb, og samtidig setter inn penger (f.eks) i fond for den som går hjemme sin fremtidige pensjon. På denne måten blir man mer likestilt hvis man går fra hverandre. Gjelder selvsagt i situasjoner hvor man velger å gå noe redusert, at den andre da får kompensere for den reduserte stillingsprosenten og pensjonen. 

 

Litt av problemet her er at det er en aldersforskjell i de fleste forhold. Hvor mannen gjerne er ferdig med studiene, har jobbet noen år og kjøpt seg sin første bolig før han blir sammen med kvinnen. Kvinnen flytter da inn i hans leilighet / hus, og han får med seg verdistigningen på boligen, hun gjør det ikke (hvis ikke hun etterhvert kjøper seg inn, eller at de kjøper noe sammen). Han sitter ofte med et bedre grunnlag enn henne uansett. Hvis hun da i tillegg skal "ofre" seg når de får barn, ja du skjønner sikkert hvor skjevt dette kan bli? 

Jeg ser du skriver at du tenker kjønnsnøytralt. Men det er nå engang slik at det i hovedsak er menn som styrer parets økonomi, (både på godt og vondt) og at hun har altfor liten oversikt. Men hvis situasjonen er snudd så gir jeg selvsagt de samme rådene til mannen som jeg ville ha gitt til kvinnen. 

Tidlig i et forhold, og spesielt rundt tiden da man gifter seg, så er det noe uromantisk med det hele at man skal planlegge for at man skal gå fra hverandre, så det er kanskje ikke så rart at altfor få par tar den praten, om deres økonomiske fremtid. Jeg ofret meg f.eks ikke på noen måte, men det ble likevel utslagsgivende i jobbsøkingsprosessen at jeg var kvinne og hadde mange barn på den tiden for 20 år siden. Slike som meg skulle jo være hjemme og passe på barna, må vite... - det var ikke i tankene til private arbeidsgivere at mannen kunne gjøre dette... - men jobbe både dag, kveld og natt i det offentlige var det ingen som stilte spørsmål ved  

Jeg er enig med deg i dette, at det er en vesentlig forskjell på om man ønsker det selv, eller blir presset til det. Ofte så tror jeg at det er en kombinasjon her, at man sammen ser behovet for at en går ned i stilling, men da må, som nevnt den som satses på karrieremessig kompensere den som går hjemme ganske kraftig. 

Det gir liten mening at den ene parten betaler lønn til noen som på eget initiativ går ned i stilling. Hvis den som går ned i stilling vil det selv, mener jeg det må være greit at man står for det valget som selvstendig individ - akkurat som man ville måttet gjøre det om man tok den samme avgjørelsen som enslig.

Jeg er klar over at det er en aldersforskjell i mange forhold, men det er ingen som nekter kvinnen å f.eks. være eieren av husstandens landsted/feriebolig/hytte f.eks. slik at denne parten får glede av den verdiøkningen. Det er jo heller ikke sånn at om en kvinne dater en mann som allerede har en bolig, så er det noe i veien for å putte penger i eiendom, uansett - om så er som investeringsobjekt.

Det du kaller "uromantisk" er jo nettopp det samme som du lenker til selv - nemlig en oppfordring til denne ubehagelige "ok, let's be honest - det er ikke gitt at vi er sammen til vi dør"-praten. Hele utgangspunktet for å sette opp en ektepakt er jo nettopp dette. Og da ser jeg ikke hvorfor det skulle være noe mer uromantisk i det jeg skisserer her.

I grove trekk burde egentlig disse samtalene gå ca slik at man diskuterer hvor mye husstanden samlet trenger av en hjemmeværende part, og at hvis den som vil være hjemme også krever å få kompensasjon, så kan den som betaler legge ned et slags veto og kreve at man går ned likt i stilling så det ikke er noe grunnlag for å si at den ene kommer noe dårligere ut enn den andre. Så får det være opp til den som vil være hjemme om hen ønsker å gå ned ytterligere enn "sin andel", men da uten kompensasjon (siden det helt og holdent er på dennes initiativ).

[leticia]

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Jeg er klar over at det er en aldersforskjell i mange forhold, men det er ingen som nekter kvinnen å f.eks. være eieren av husstandens landsted/feriebolig/hytte f.eks. slik at denne parten får glede av den verdiøkningen. Det er jo heller ikke sånn at om en kvinne dater en mann som allerede har en bolig, så er det noe i veien for å putte penger i eiendom, uansett - om så er som investeringsobjekt.

Vel - eieren av eiendommen kan jo nekte... Hun har ingen rett til å kjøpe seg inn hvis han ikke ønsker det. Hun kan putte penger i egen eiendom eller f.eks i aksjer. Men det nytter fint lite hvis det ikke er penger til overs, fordi han krever såpass stor husleie av henne for å betale ned på sitt lån, i tillegg til andre utgifter dem måtte ha sammen. Ofte er det også slik at hun står for mat og daglig forbruk, selv om det ofte er han som spiser mest. 

 

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

Det gir liten mening at den ene parten betaler lønn til noen som på eget initiativ går ned i stilling. Hvis den som går ned i stilling vil det selv, mener jeg det må være greit at man står for det valget som selvstendig individ - akkurat som man ville måttet gjøre det om man tok den samme avgjørelsen som enslig.

Jeg er enig i det. Men ofte så kommer en slik løsning frem på forslag fra den andre parten eller press fra denne, uten at noen kompensasjon blir tilbudt. Noen menn ser kun verdien i kroner når de skal oppsummere "bidrag til familien", og ikke det usynlige arbeidet som blir gjort hjemme. Ikke minst det tredje skiftet som jeg har vært innom tidligere i tråden. Jeg tenker at slike (dårlige) løsninger forekommer oftere i kristne familier, hvor forventningen er sterkere om at kvinnen skal være hjemme, mens mannen skal være familiens forsørger. Men også slike familier skiller lag, og jeg syns det er vanvittig trist om man ikke har sikret seg selv for at det kan skje. At man i verste fall blir værende i dårlige forhold fordi man ikke har økonomi til å bo alene fordi man har ofret alt for mann og barn. 

Og ja, jeg kunne skrevet kjønnsnøytralt om dette, slik som du gjør, men let's face it, det er ganske kjønnsdelt denne problemstillingen, selv om det også forekommer tilfeller andre veien. 

Jeg sier på ingen måte at dette er menns feil. Jeg syns bare at flere kvinner burde bli flinkere til å ta ansvar for eget liv og egen økonomiske situasjon, og ikke overlate dette til mannen. 

 

knopflerbruce skrev (2 timer siden):

grove trekk burde egentlig disse samtalene gå ca slik at man diskuterer hvor mye husstanden samlet trenger av en hjemmeværende part, og at hvis den som vil være hjemme også krever å få kompensasjon, så kan den som betaler legge ned et slags veto og kreve at man går ned likt i stilling så det ikke er noe grunnlag for å si at den ene kommer noe dårligere ut enn den andre.

Å gå likt ned i stilling er en fin tanke,  men veldig sjeldent gjennomførbart, da de fleste stillinger enten er 100 % eller 50 %. Og stillinger på 50 % forekommer mye oftere i typiske "kvinnedominerte yrker". Så t.o.m. arbeidslivet har lagt det opp til at kvinnene skal komme dårligere ut... (bevisst eller ubevisst). 

Jeg gjentar meg selv sannsynligvis, men jeg syns det er et særdeles dårlig forslag Sanna kommer med at man skal spre beina. Kommunikasjon om egne behov, både kvinnens behov og mannens behov kommer man lengst med (tror jeg). 

 

 

[knopflerbruce]

leticia skrev (Akkurat nå):

Vel - eieren av eiendommen kan jo nekte... Hun har ingen rett til å kjøpe seg inn hvis han ikke ønsker det. Hun kan putte penger i egen eiendom eller f.eks i aksjer. Men det nytter fint lite hvis det ikke er penger til overs, fordi han krever såpass stor husleie av henne for å betale ned på sitt lån, i tillegg til andre utgifter dem måtte ha sammen. Ofte er det også slik at hun står for mat og daglig forbruk, selv om det ofte er han som spiser mest. 

 

Jeg er enig i det. Men ofte så kommer en slik løsning frem på forslag fra den andre parten eller press fra denne, uten at noen kompensasjon blir tilbudt. Noen menn ser kun verdien i kroner når de skal oppsummere "bidrag til familien", og ikke det usynlige arbeidet som blir gjort hjemme. Ikke minst det tredje skiftet som jeg har vært innom tidligere i tråden. Jeg tenker at slike (dårlige) løsninger forekommer oftere i kristne familier, hvor forventningen er sterkere om at kvinnen skal være hjemme, mens mannen skal være familiens forsørger. Men også slike familier skiller lag, og jeg syns det er vanvittig trist om man ikke har sikret seg selv for at det kan skje. At man i verste fall blir værende i dårlige forhold fordi man ikke har økonomi til å bo alene fordi man har ofret alt for mann og barn. 

Og ja, jeg kunne skrevet kjønnsnøytralt om dette, slik som du gjør, men let's face it, det er ganske kjønnsdelt denne problemstillingen, selv om det også forekommer tilfeller andre veien. 

Jeg sier på ingen måte at dette er menns feil. Jeg syns bare at flere kvinner burde bli flinkere til å ta ansvar for eget liv og egen økonomiske situasjon, og ikke overlate dette til mannen. 

 

Å gå likt ned i stilling er en fin tanke,  men veldig sjeldent gjennomførbart, da de fleste stillinger enten er 100 % eller 50 %. Og stillinger på 50 % forekommer mye oftere i typiske "kvinnedominerte yrker". Så t.o.m. arbeidslivet har lagt det opp til at kvinnene skal komme dårligere ut... (bevisst eller ubevisst). 

Jeg gjentar meg selv sannsynligvis, men jeg syns det er et særdeles dårlig forslag Sanna kommer med at man skal spre beina. Kommunikasjon om egne behov, både kvinnens behov og mannens behov kommer man lengst med (tror jeg). 

 

 

Hæ? Selvsagt kan eieren av eiendommen nekte, men man kjøper da ikke ting som eieren ikke er interessert i å selge i utgangspunktet? Poenget mitt er at mannen/kvinnen ikke kan nekte kvinnen/mannen å bruke penger på et landsted/feriebolig hvis vedkommende ønsker det og har råd til det selv - og da går man f.eks. på finn.no og leter etter et egnet objekt, drar på visning, fikser finansiering og kjøper det. Jeg klarer heller ikke se for meg at noen skulle slått opp over noe sånt, heller. Ser du for deg at en mann/kvinne skulle endt et forhold fordi kvinnen/mannen kjøpte noe for egne penger som man har budsjett til å betale ned renter og avdrag på med egne penger? Jeg klarer ikke se hvilket rasjonale som skulle ligge til grunn der.

Såvidt jeg vet, så vil man ende opp som medeier i en slik bolig dersom man er gift og "betaler leie" fordi leia tolkes i retten som å betale avdrag. Så regner man på denne brøken.

Jeg tar ikke 10 øre for å kjefte på gutta som legger ut dårlige bilder på Tinder og sutrer. Men dette er potensielt en analog den andre veien, hvor det er vanskelig å ikke komme med kritikk til dem som med åpne øyne går inn i noe sånt. De har all makt i verden til å ikke putte seg i en kjip økonomisk posisjon, men velger annerledes. Håpløst.

Verdien av "det tredje skiftet" er vanskelig kvanitifserbart, fordi du kan fint ha to personer som tar ansvar på hver sin måte - mannen ved å yoloe alt, og kvinnen ved å detaljplanlegge. Men resultatet er jo det samme her, uavhengig av hvor mye tankevirksomhet som ligger til grunn. Vi kan jo ikke akkurat straffe menn som klarer å ta ting på sparket fordi kona potensielt ikke gjør det samme. Sånn om vi vil være stereotype. De som arbeider ineffektivt må nesten ta konsekvensen av sine flaws på egen kappe. Eller når mannen kler på ungen og driter i om fargene matcher, og hun blir fra seg over det. Selv om resultatet okke som er at ungen er påkledd og ikke lider noen nød. Problemet er jo når den ene gidder og den andre ikke, men samtidig syns jeg ikke man skal betale for perfeksjonisme i en setting hvor "godt nok" faktisk holder.

Jeg ser mye rare stillingsbrøker her og der, og når man først er inne på en arbeidsplass som kanskje har et par deltidsansatte, er det nok ofte mulig å flytte litt rundt på noen arbeidsoppgaver og justere lønn og arbeidstid deretter.

Helt enig i at de kvinnene det gjelder har litt å gå på når det gjelder selvstendighet over eget liv. Men jeg ser da ikke noen grunn til at mannen skal finansiere andres uselvstendighet hvis han selv ikke har tatt initiativet til det hele.

[qualbeen]

knopflerbruce skrev (3 timer siden):

Det gir liten mening at den ene parten betaler lønn til noen som på eget initiativ går ned i stilling.

Absolutt! 

Men vi kan vel ta for gitt at vi i denne settingen diskuterer par hvor den lavtlønnede går noe ned i stilling (f.eks til 70~80%) for å få tid og overskudd til barn + det tredje skift? 

Jeg kjenner mange som har valgt litt redusert arbeidstid noen få måneder/år for å få kabalen til å gå rundt. Spesielt vanlig hvis man har småbarn med litt ekstra utfordringer. (Er det alvorlig nok kan man søke om omsorgsmidler m.m, men ofte er det ikke alvorlig nok til å trigge en diagnose — bare litt ekstra greier, som gjør hverdagen med lange barnehage-tider og/eller SFO ikke fungerer så godt.

(Med 8 timers jobb, samt litt reisevei fra/til jobb, må mange barnehagebarn være 9 timer i barnehage hver dag. Sleng på 12+ timers søvn, så er det ikke mange timer igjen til familieliv og samvær ...)

 

leticia skrev (1 time siden):

Vel - eieren av eiendommen kan jo nekte... Hun har ingen rett til å kjøpe seg inn hvis han ikke ønsker det.

En slik person ville jeg aldri vært! Nekte min fremtidige livsledsager mulighet til å delta på prisstigning av felles bolig?

Hva slags kjæreste er man, hvis man ikke ønsker vedkommende minst like gode muligheter for pensjon og økonomisk rikdom som en planlegger for seg selv? 

Hva er egentlig poenget med å leve sammen med et annet menneske, hvis man oppfører seg såpass kjipt mot vedkommende? Gjør personen en tjeneste; gjør det slutt først som sist, så får hvertfall motparten mulighet til å etablere samliv med noen helt andre før hen er gammal og ufør ... 🤨

[leticia]

knopflerbruce skrev (53 minutter siden):

Hæ? Selvsagt kan eieren av eiendommen nekte, men man kjøper da ikke ting som eieren ikke er interessert i å selge i utgangspunktet? Poenget mitt er at mannen/kvinnen ikke kan nekte kvinnen/mannen å bruke penger på et landsted/feriebolig hvis vedkommende ønsker det og har råd til det selv - og da går man f.eks. på finn.no og leter etter et egnet objekt, drar på visning, fikser finansiering og kjøper det. Jeg klarer heller ikke se for meg at noen skulle slått opp over noe sånt, heller. Ser du for deg at en mann/kvinne skulle endt et forhold fordi kvinnen/mannen kjøpte noe for egne penger som man har budsjett til å betale ned renter og avdrag på med egne penger? Jeg klarer ikke se hvilket rasjonale som skulle ligge til grunn der.

Høres ut som det er en misforståelse her. Vi snakket om et par, hvor det er snakk om at hun ville kjøpe seg inn? Det får hun ikke gjort hvis han ikke vil. At hun gjør hva hun vil med egne penger et et annet tema.

At man går og gjør store investeringer med egne penger kan det bli sur stemning av. Den andre parten ønsker kanskje at de skal gjøre felles investeringer. Å investere i noe eget kan gå ut over parets økonomi totalt sett.

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Såvidt jeg vet, så vil man ende opp som medeier i en slik bolig dersom man er gift og "betaler leie" fordi leia tolkes i retten som å betale avdrag. Så regner man på denne brøken.

Det kan være tilfelle. Det kommer litt an på hvordan betalingen skjer, og dersom boligen er nedbetalt så er det ikke så mye avdrag å betale. Så må du huske på at det ikke er alle som inngår giftemål. Reglene er ikke helt like.

 

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Jeg tar ikke 10 øre for å kjefte på gutta som legger ut dårlige bilder på Tinder og sutrer. Men dette er potensielt en analog den andre veien, hvor det er vanskelig å ikke komme med kritikk til dem som med åpne øyne går inn i noe sånt. De har all makt i verden til å ikke putte seg i en kjip økonomisk posisjon, men velger annerledes. Håpløst.

Jeg er egentlig enig,  men i stedet for å kritisere, så er informasjon og kunnskap en bedre vei å gå. Jeg jobber både for å opplyse kvinner om smarte økonomiske valg, samt  for at menn ikke skal la seg utnytte av såkalte "gold- diggers"... Også motsatt - hvis kjønnsrollene er snudd. 

 

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Verdien av "det tredje skiftet" er vanskelig kvanitifserbart, fordi du kan fint ha to personer som tar ansvar på hver sin måte - mannen ved å yoloe alt, og kvinnen ved å detaljplanlegge. Men resultatet er jo det samme her, uavhengig av hvor mye tankevirksomhet som ligger til grunn. Vi kan jo ikke akkurat straffe menn som klarer å ta ting på sparket fordi kona potensielt ikke gjør det samme. Sånn om vi vil være stereotype. De som arbeider ineffektivt må nesten ta konsekvensen av sine flaws på egen kappe. Eller når mannen kler på ungen og driter i om fargene matcher, og hun blir fra seg over det. Selv om resultatet okke som er at ungen er påkledd og ikke lider noen nød. Problemet er jo når den ene gidder og den andre ikke, men samtidig syns jeg ikke man skal betale for perfeksjonisme i en setting hvor "godt nok" faktisk holder.

Å yolo-e ting som du nevner over her er ikke en del av det tredje skiftet, det er en del av det andre skiftet. Å planlegge for at man har vasket klær i tide slik at ungen har klær i det hele tatt er en del av det tredje skiftet. At man ser at man er i ferd med å gå tom for matvarer, er en del av det tredje skiftet, å dra til butikken og kjøpe maten er en del av det andre skiftet. Å planlegge bursdager, julefesten osv er en del av det tredje skiftet. Å handle inn er en del av det andre skiftet...

Det er udiskuterbart at kvinner tar det meste av det tredje skiftet. Det er unødvendig å krangle på det. Verdien av det er vanskeligere å måle. Men det bør være liten tvil om at når man foretar både skift 1 , mesteparten av skift 2 og 3, så er det mer slitsomt og fører til mer slitasje (også mentalt) enn hvis man kun tar skift 1 og  ( mindre deler av skift 2)At dette fører til at kvinner kanskje ikke orker sex like ofte, og at det derfor er skivebom fra Sanna at kvinner bør spre beina. Kvinner trenger mer verdsettelse for at de faktisk er bedriftsledere hjemme. Kvinner  blir oftere sykemeldte og uføre pga denne tredoble belastningen også. 

knopflerbruce skrev (1 time siden):

Jeg ser mye rare stillingsbrøker her og der, og når man først er inne på en arbeidsplass som kanskje har et par deltidsansatte, er det nok ofte mulig å flytte litt rundt på noen arbeidsoppgaver og justere lønn og arbeidstid deretter.

Du ser disse rare stillingsbrøkene i det private næringsliv hvor flest menn jobber? Eller ser du dem innen det offentlige, hvor man gjerne har stillingsbrøker på 14,32 %, 20, 9%, 32,46 %?

Innen mitt yrke kunne jeg bare drømme om noe annet enn 100 %...

[leticia]

qualbeen skrev (21 minutter siden):

En slik person ville jeg aldri vært! Nekte min fremtidige livsledsager mulighet til å delta på prisstigning av felles bolig?

Hva slags kjæreste er man, hvis man ikke ønsker vedkommende minst like gode muligheter for pensjon og økonomisk rikdom som en planlegger for seg selv? 

Hva er egentlig poenget med å leve sammen med et annet menneske, hvis man oppfører seg såpass kjipt mot vedkommende? Gjør personen en tjeneste; gjør det slutt først som sist, så får hvertfall motparten mulighet til å etablere samliv med noen helt andre før hen er gammal og ufør ... 🤨

Jeg har et positivt syn på deg pga dine innlegg.

Men du må tenke på at folk kan ha en annen holdning og levemåte enn deg selv. De ønsker kanskje å ha enerett på sin bolig som de har hatt i sitt eie over lang tid. Spesielt hvis dette er en arvet bolig / barndomshjemmet.

Jeg betaler f.eks veldig lav leie til min samboer, all inclusive. Men kunne aldri tenkt å kjøpe meg inn. Mitt valg, ikke hans. (Jeg ønsker ikke å eie fast eiendom i Norge). At jeg betaler lav leie bidrar til at jeg får investert i egne ting (fortrinnsvis aksjer).

Men ja, man burde ikke kreve så høy leie at partneren ikke får mulighet til å investere for seg selv.

[qualbeen]

leticia skrev (6 minutter siden):

Jeg har et positivt syn på deg pga dine innlegg.

Men du må tenke på at folk kan ha en annen holdning og levemåte enn deg selv. De ønsker kanskje å ha enerett på sin bolig som de har hatt i sitt eie over lang tid. Spesielt hvis dette er en arvet bolig / barndomshjemmet.

Jeg betaler f.eks veldig lav leie til min samboer, all inclusive. Men kunne aldri tenkt å kjøpe meg inn. Mitt valg, ikke hans. (Jeg ønsker ikke å eie fast eiendom i Norge). At jeg betaler lav leie bidrar til at jeg får investert i egne ting (fortrinnsvis aksjer).

Men ja, man burde ikke kreve så høy leie at partneren ikke får mulighet til å investere for seg selv.

Sålenge dere har snakket ut om dette, og den ene part ikke nekter den andre, så joda, for all del. Tommel opp! 😊 

Meg og min halvdel har jo eksempelvis ikke felles aksje- og fondssparing (selv om jeg riktignok har fått tildelt full disposisjonsrett på Nordnet-kontoene hennes). Noen ulikheter vil det sikkert være. 

Men vi prøver hvertfall å bygge hverandre opp — ikke ned. Det burde være en selvfølgelighet mens samlivet fungerer. Ved et evnt brudd, er det dessverre ikke alle som klarer det. Det forstår jeg. Derfor må ting være på stell når samlivet smiler og alt går på skinner. Ofte komplett umulig å fasiliteter gode løsninger etter at bruddet er et faktum. (Selv om det heldigvis finnes gode eksempler på par som skilles som venner, hvor de fortsetter å samarbeide godt om hva enn det måtte være.)

[leticia]

qualbeen skrev (14 minutter siden):

Sålenge dere har snakket ut om dette, og den ene part ikke nekter den andre, så joda, for all del. Tommel opp! 😊 

Faktisk så har vi ikke snakket om det i det hele tatt. Jeg har ikke sett noen grunn til det når jeg ikke har et ønske om å kjøpe meg inn. Det vi dog har snakket litt om, er planlegging av en fremtid som pensjonister utenlands.

qualbeen skrev (16 minutter siden):

Men vi prøver hvertfall å bygge hverandre opp — ikke ned. Det burde være en selvfølgelighet mens samlivet fungerer. Ved et evnt brudd, er det dessverre ikke alle som klarer det. Det forstår jeg. Derfor må ting være på stell når samlivet smiler og alt går på skinner.

Det er viktig å bygge hverandre opp, fremfor ned. Man ønsker vel i hovedsak det beste for sin partner. Hvis ikke, er det som du sier ingen årsak til å holde sammen heller.