For mange tullefag i Norge – tid for å begrense hvem som får studere hva?

[Simen1]

Subara skrev (3 timer siden):

Utdannelse skal lønne seg

Men hvem er det sitt ansvar at utdannelsen skal lønne seg? Ser man på utvalget av utdanninger i dag så vil lønnsomheten variere voldsomt. Noen vil være direkte ulønnsomme. Jeg tenker at ansvaret ligger på den som velger utdannelse. Velger man et tapsprosjekt så kan man jo ikke bare peke seg ut et tilfeldig offer å skylde på.

Det samme gjelder f.eks investeringer. Investerer jeg i et tapsprosjekt så er det jo ingen andre enn min egen feil. (Med mindre jeg ble lurt trill rundt av svindlere)

Endret 23. april av Simen1

[L/\R~]

Er det arbeidsgiver eller staten som skal ta kostnaden for å få arbeidstakere som arbeidsgivere vil ha?

I mitt eksempel (innholdsproduksjon til sosiale medier) kunne jeg fint gjort jobben jeg gjør nå etter videregående. Langt i fra like bra, da. Så kan man gå lærling, da lærer man å gjøre det i praksis, men bedriften tar også kostnaden («samfunnsansvaret»).

De fleste som ansetter vil jo helst ha ferdigutdanna med erfaring. I mitt tilfelle sørget jeg å få det ved å jobbe frilans og som frivillig, men det i seg selv har en kostnad økonomisk og fritidsmessig. Verdt det? Ja 100%, man gjør selvfølgelig det som må til. Og det var sånn jeg fikk erfaring som både er oversettbar, og vinklet meg inn mot de områdene jeg vil.

Folk med kreative yrker kan gjerne «bare starte for seg selv» (de fleste gjør allerede det, som frilansere), men på den andre siden er det jo det som gjør det vanskelig å få fast jobb: firmaene kan alltids hyre noen inn på frilansbasis. Da ender man kanskje opp med 40-80% inntekt men 100-200% jobbing.

For det er veldig mye mer du må omsette for, kun for å sitte igjen med det samme som fast ansatt.

Om det utdannes for mange innen kreative yrker? Hvis de ikke får seg relevant jobb, så ja. Det er jo egentlig et enkelt mattestykke. Men bransjene går også veldig opp og ned, og det hjelper jo heller ikke.

[Simen1]

L/\R~ skrev (2 minutter siden):

Er det arbeidsgiver eller staten som skal ta kostnaden for å få arbeidstakere som arbeidsgivere vil ha?

Det norske utdanningssystemet er bygget opp sånn at studenten selv tar en viss egenandel gjennom lån. Dette skal motivere til å fullføre og gjøre god innsats. Ellers kaster man jo bort både sin tid og sine penger.

Det offentlige tar resten av kostnaden for den grøvste utdanningen. Dvs. faste "pakker" man kan velge mellom. Inkludert lærlingeordninger.

Bedrifter tar bare finpussen til slutt med opplæring i spesifikke arbeidsoppgaver og sånt. Ting som ikke faller inn under skoleverkets beredere utdanning.

[L/\R~]

Simen1 skrev (23 minutter siden):

Det norske utdanningssystemet er bygget opp sånn at studenten selv tar en viss egenandel gjennom lån. Dette skal motivere til å fullføre og gjøre god innsats. Ellers kaster man jo bort både sin tid og sine penger.

Det offentlige tar resten av kostnaden for den grøvste utdanningen. Dvs. faste "pakker" man kan velge mellom. Inkludert lærlingeordninger.

Bedrifter tar bare finpussen til slutt med opplæring i spesifikke arbeidsoppgaver og sånt. Ting som ikke faller inn under skoleverkets beredere utdanning.

Jeg vet hvordan systemet er bygget opp. Spørsmålet var mer som en innledning og refleksjon, siden vi nå tilsynelatende med flere som har høy utdanning som ikke blir brukt i kanskje like stor grad, om i det hele tatt, som det man skulle ønske. Enten så må man vel da få de i relevant jobb, eller finne en måte å få flere til å velge «riktig», altså mest effektiv vei til jobb uten for «mye»/«feil» utdannelse eller lignende. 

[Sjørøver]

https://www.nrk.no/stor-oslo/ib-alexander-_27_-far-ikke-jobb-1.17428430

 

Nok en stakkars som er ute i media for han ikke får jobb. Fyren har en master i folkehelse. Bachelor i noe fitness lærer greier. 

Er det synd på han eller er det selvforskyldt? 

[The Avatar]

Slik som eg ser det så er det to store utfordringar med dagens master-race.
Det fyrste er at vi har litt for mange studieplassar til svært spissa utdanningar, som nemte person med master i folkehelse som ikkje får jobb. Andelen bedrifter som treng denne kompetansen er relativt liten. Det er 6 universitet som tilbyr denne utdanninga, med eit forsiktig anslag på 20 studieplassar per universitet så betyr det at det kvar vår er 120 personar som er ferdigutdanna innan folkehelse, og det er ikkje spesielt rart at samfunnet ikkje treng 120 nye mastere i folkehelse kvart år.

Den andre store utfordringa er at kompetansen ein får med ein mastergrad ikkje nødvendigvis er særleg relevant for 90% av stillingane som ønsker arbeidstakarar med mastergrad. Med mastergrad så har ein også skaffa seg forskningskompetanse, men for dei aller fleste arbeidstakarar så er det lite forsking i jobben sin. (Og inneheld stillinga forsking så søker ein uansett etter folk med doktorgrad uansett).
Arbeidsmarkedet treng ikkje nødvendigvis personar som har skaffa seg spisskompetanse innan forskning og rapportskriving, i mange tilfeller hadde det vært betre for arbeidsmarkedet å tilsette ein arbeidstakar som har studert fagfeltet sitt i 5 år, og ikkje slik som i dag som har brukt 2 år grunnfag, 2 år på fagfeltet sitt, og siste året på å skrive masteroppgåve.

 

Det vi burde hatt er ein utdanningsreform der også dei høgare utdanningane i større grad blir spissa mot den praktiske arbeidskvardagen og mindre mot akademisk teori. Blant anna burde ein i større grad innføre arbeidspraksis som ein del av udanningsløpet. Dette ville gitt to store fordelar, primært at dei som er ferdigutdanna blir betre rusta til å gå rett inn i jobben utan internopplæring, og sekundært at fordi det er mindre tung teori så klarer vi å få fleire gjennom utdanningsløpet.

[Reg2000]

48 minutes ago, The Avatar said:

Det vi burde hatt er ein utdanningsreform der også dei høgare utdanningane i større grad blir spissa mot den praktiske arbeidskvardagen og mindre mot akademisk teori. Blant anna burde ein i større grad innføre arbeidspraksis som ein del av udanningsløpet. 

Det er jo høyskolene som var mer praktisk orienterte og direkte rettet mot endel yrker som selv vill gå bort fra dette. De hadde tydeligvis et mindreverdighetskompleks ovenfor universitetene og ville selv bli universiteter. Det er disse "universitetene" som tidligere bare var høyskoler som tilbyr de fleste av disse ubrukelige bullshitmastergradene som ingen helt vet hva de vil bruke til. 

[The Avatar]

Reg2000 skrev (2 timer siden):

Det er jo høyskolene som var mer praktisk orienterte og direkte rettet mot endel yrker som selv vill gå bort fra dette. De hadde tydeligvis et mindreverdighetskompleks ovenfor universitetene og ville selv bli universiteter. Det er disse "universitetene" som tidligere bare var høyskoler som tilbyr de fleste av disse ubrukelige bullshitmastergradene som ingen helt vet hva de vil bruke til. 

Ja, og som igjen er styrt av funansieringa. Universitetet får betalt utfra kor mange som går ut med ein ferdig grad, og kompensasjonen for å ha utdanna ein student til mastergrad er sjølvsagt større enn dersom vedkommande berre tok bachelorgrad. 

Utdanningssystemet vårt er heilt i ulage med kva arbeidsmarkedet treng. Det er enkelt og greit ikkje lønnsomt å berre undervise i det studenten treng. 

[del_diablo]

8 hours ago, The Avatar said:

Det vi burde hatt er ein utdanningsreform der også dei høgare utdanningane i større grad blir spissa mot den praktiske arbeidskvardagen og mindre mot akademisk teori. Blant anna burde ein i større grad innføre arbeidspraksis som ein del av udanningsløpet. Dette ville gitt to store fordelar, primært at dei som er ferdigutdanna blir betre rusta til å gå rett inn i jobben utan internopplæring, og sekundært at fordi det er mindre tung teori så klarer vi å få fleire gjennom utdanningsløpet.

En utdanningsreform vil ikke løse at man har for lav produktivitet i Norks økonomi... Sånn det fungerer i dag, er at veldig mange plutselig drar til det store Utlandet, og blir der..
Men det vil begrense hvor destruktiv man kan være med tidsbruken, og det bør gi incentiver til å kunne hoppe av utdanningskarusselen FØR, og ikke sånn som det i dag hvor man plutselig er nesten 30 før man tar i jorden og arbeidslivet i noe annet enn inngangsstillinger.. 

[Simen1]

Forskning.no:

Solberg vil tvinge universitetene til å prioritere «nyttige» studier

Høyre-leder Erna Solberg varsler at partiet vil tvinge norske universiteter til å tilby flere studieplasser innen fagområder med stor arbeidskraftmangel, som teknologi og helse.

https://www.forskning.no/ntb-politikk-utdanning/solberg-vil-tvinge-universitetene-til-a-prioritere-nyttige-studier/2516698

[James G]

Simen1 skrev (52 minutter siden):

Forskning.no:

Solberg vil tvinge universitetene til å prioritere «nyttige» studier

Høyre-leder Erna Solberg varsler at partiet vil tvinge norske universiteter til å tilby flere studieplasser innen fagområder med stor arbeidskraftmangel, som teknologi og helse.

https://www.forskning.no/ntb-politikk-utdanning/solberg-vil-tvinge-universitetene-til-a-prioritere-nyttige-studier/2516698

Hvis vi snakker om "nyttige", bør de fleste matematikkurs og -forskning avlyses. "Ren" matematikk vil ha liten nytte i overskuelig fremtid, og selv matematikere vet ikke hvilken nytte disse studiene vil ha.

 

Endret 10. juni av James G

[Simen1]

James G skrev (1 time siden):

Hvis vi snakker om "nyttige", bør de fleste matematikkurs og -forskning avlyses. "Ren" matematikk vil ha liten nytte i overskuelig fremtid, og selv matematikere vet ikke hvilken nytte disse studiene vil ha.

Det samme gjelder vel filosofi og historie, sånn rent industrielt nyttevurdert.

Men nå gjelder det vel først og fremst å balansere antall plasser med behovet for kompetanse.

Endret 10. juni av Simen1

[Camlon]

1 hour ago, James G said:

Hvis vi snakker om "nyttige", bør de fleste matematikkurs og -forskning avlyses. "Ren" matematikk vil ha liten nytte i overskuelig fremtid, og selv matematikere vet ikke hvilken nytte disse studiene vil ha.

Det handler egentlig ikke om matematiske kunnskaper, men om å kunne tenke logisk. Matematikk er det eneste faget hvor det er vanskelig å få god karakter, hvis man bare er flink til å skrive og huske fakta.

Hvis jeg vil ha noen til å arbeide med data analyse i Excel, så vil jeg ha noen som er logisk og kan arbeide selvstendig, ikke noen som bare kan gjøre enkle oppgaver og ber konstant om hjelp.

[Subara]

Det kan vel lett bli sånn at hvis man selv har valgt et "nyttig fag" fordi man både har interesse og talent for det, eller hvilke årsaker som lå til grunn, er det lett å være enig med Erna.

Statsvitenskap hovedfag fikk Erna bruk for fordi hun ble statsminister. Ektemannen Sindre Finnes, en uferdig siviløkonomigrad. Økonomistudier har jo aldri vært feil.

Når noen velger fornuftig bør vi også ha noen som ikke gjør det, fordi mangfold åpner opp for kreativitet. Hvis alle hadde vært A4 ville verden blitt et kjedeligere sted.

Al:

Mangfold og kreativitet er to konsepter som ofte går hånd i hånd. Mangfold, som refererer til variasjon og forskjell, kan være en viktig katalysator for kreativ tenkning og innovasjon, mens kreativitet kan bidra til å skape mer inkluderende og mangfoldige miljøer.

[James G]

Simen1 skrev (28 minutter siden):

Det samme gjelder vel filosofi og historie, sånn rent industrielt nyttevurdert.

Men nå gjelder det vel først og fremst å balansere antall plasser med behovet for kompetanse.

Likevel var en slik balanse umulig fra starten av. Utdanning henger iboende etter. Mange av dagens yrker eksisterte ikke for ti eller tjue år siden. Hvis noen kunne forutsi hvordan arbeidsmarkedet ville bli om fem eller ti år, kunne vedkommende planlegge fremover og lett bli milliardær. En slik person ser imidlertid ikke ut til å eksistere. Eller selv om en slik person finnes, er det usannsynlig at han jobber i offentlig sektor eller på universitetet.

[Camlon]

31 minutes ago, Subara said:

Når noen velger fornuftig bør vi også ha noen som ikke gjør det, fordi mangfold åpner opp for kreativitet. Hvis alle hadde vært A4 ville verden blitt et kjedeligere sted.

Diskusjonen handler ikke om å eliminere alle ufornuftige studier, men om å redusere antallet for å unngå ubalanse i arbeidsmarkedet.

Det ville trolig styrke slike utdannelser, fordi da er det ikke lenger en utdannelse for lite skoleflinke elever, men noe man kan ta hvis man er en ambisiøs kreativ type. Det vil også gjøre det lettere å få nok søkere til upopulære men nødvendige yrker.

Jeg tror den egentlige årsaken til at de ikke gjør det er fordi det vil føre til at flere velger å droppe høyere utdanning og regjeringen har som mål om å få flere til å ta høyere utdanning.

Endret 10. juni av Camlon

[Simen1]

James G skrev (9 minutter siden):

Likevel var en slik balanse umulig fra starten av. Utdanning henger iboende etter. Mange av dagens yrker eksisterte ikke for ti eller tjue år siden. Hvis noen kunne forutsi hvordan arbeidsmarkedet ville bli om fem eller ti år, kunne vedkommende planlegge fremover og lett bli milliardær. En slik person ser imidlertid ikke ut til å eksistere. Eller selv om en slik person finnes, er det usannsynlig at han jobber i offentlig sektor eller på universitetet.

Vel, man estimerer jo behovet så godt man kan. F.eks har eldrebølgen og behovene i helsevesenet vært godt kjent lenge.

[James G]

Simen1 skrev (52 minutter siden):

Vel, man estimerer jo behovet så godt man kan. F.eks har eldrebølgen og behovene i helsevesenet vært godt kjent lenge.

Det er mulig å forutsi den langsiktige trenden for ett eller to hovedfag og yrker. Regjeringen har også forpliktet seg til å rekruttere flere studenter til undervisning og sykepleie, selv på bekostning av å senke opptakskravene.

https://www.nrk.no/nordland/regjeringa-vil-fjerne-karakterkrav-_-beate-_43_-kan-endelig-bli-sykepleier-1.16832784

Sitat

Beate har prøvd å ta opp igjen matematikken, men det ga hun nylig opp.

– Jeg var i gang med det, men mye av det var for meg såpass irrelevant at det føltes meningsløst å bruke tida mi på det. Jeg er for gammel til å bruke tid på «sånt tull».

Det er imidlertid umulig å forutsi samsvaret mellom hele universitets hovedfag miljøet og markedets etterspørsel. Mange refererer til 'ubrukelige hovedfag' spesielt innen humaniora, og sier at flere studenter bør studere STEM. STEM er imidlertid for bredt. Det finnes mange hovedfag innen STEM som ikke er konkurransedyktige med mindre du har en doktorgrad, for eksempel høyenergifysikk, paleontologi eller farmasi. Mange apotekansatte har en grad i kjemi eller biologi, og det er vanskelig å si at dette ikke er sløsing med talent, men det finnes ingen andre stillinger for dem på arbeidsmarkedet.

Endret 10. juni av James G

[Camlon]

7 minutes ago, James G said:

Det er mulig å forutsi den langsiktige trenden for ett eller to hovedfag og yrker. Regjeringen har også forpliktet seg til å rekruttere flere studenter til undervisning og sykepleie, selv på bekostning av å senke opptakskravene.

Det er som å tisse i buksa. Det gjør yrkene til lavstatus og reduserer antallet som fullfører.

Reduserer man andre utdannelser hvor vi utdanner for mange, så vil noen av dem istedenfor velge å studere undervisning og sykepleie.

[Simen1]

@James G For sykepleiere er det tre kapitler i matten som er spesielt relevant: Eksponensialregning (halveringstid på medisiner) og statistikk og sannynlighetsregning (forståelse av arv, risikofaktorer, forskning og fagrapporter). Men disse tre kapitlene må ha et fundament av matematisk forståelse å stå på for å ikke virke helt fjernt og uforståelig. Da trengs det trening på enklere mattekapitler som f.eks algebra. På samme måte som når man går på treningssenter for å bli sterkere i en eller annen øvelse f.eks til en bestemt jobb, så trener man litt bredt på flere muskelgrupper selv om ikke alle øvelsene går direkte på den ene muskelen man har behov for i jobben. De andre øvelsene er ikke bortkastet. De gir kontekst og bygger robusthet rundt det man egentlig skal gjøre på jobben.

Angående hun Bente i den artikkelen, så synes jeg det er synd at hun har en sånn oppgitt holdning til matte og manglende forståelse for hvorfor det er viktig i sykepleierjobben. Det vitner mest om motvilje mot å forstå og prinsipiell motstand mot å lære noe man ikke har lyst til å lære. For å si det sånn: Håper ikke hun skal sette medisiner på meg en gang i framtida. Det blir for jævlig om man skal ligge i sykesenga og lure på om sykepleierne skjønner hva de driver med - eller ennå verre - gi de en kort muntlig matteeksamen før man tør å slippe de til.

Hvis virkelig matte er en flaskehals for sykepleierutdanningen - så mener jeg det er der man må sette inn tiltakene. Flere mattetimer og mer individuell hjelp i sykepleierutdanningen. Ikke å senke kunnskapsnivået. Har man ikke vilje til å utøve en god og komplett sykepleierjobb så kan man bli hjelpepleier i stedet for. Det er ingen menneskerett å få servert en utdannelse på sølvfat uten å anstrenge seg for å klare det.

Mattekravet til opptak på sykepleier (batchelor) er bare en 3-er i den letteste av de tre matte-variantene fra videregående, 2P. Det er virkelig ikke et høyt krav. 2P er virkelig ikke urelevant for en sykepleier og man trenger altså bare en 3-er, som betyr at man egentlig bare klarer omlag halvparten av oppgavene på eksamen. Det er en virkelig lav terskel allerede etter min mening. 2P tar man normalt på 2.året på videregående så hvis man sliter med akkurat det faget kan man faktisk forbedre det faget mens man går på 3. året så man kan ta totalt 3 eksamener i 2P i løpet av et normert videregående løp. De som ikke å karre til seg en 3-er på 3 forsøk på den letteste matten, bør ikke sikte så høyt som sykepleier.

Endret 10. juni av Simen1