Vil ikke forsørge samboer lenger..

[Blue123]

Jeg forsørger min samboer som er under en gjeldsordning. Jeg har god økonomi og kan gjøre dette uten problem. MEN jeg ønsker og spare til egenkapital og kjøpe leilighet. Jeg får lagt av noe, men ikke så mye jeg kunne ha gjort hvis han ikke hadde vært i den situasjonen. Noe som hadde ført til at jeg/ vi kunne kjøpt raskere enn jeg/ vi får gjort nå.. 

Føler veldig på urettferdighet, økonomisk skjevhet i forholdet og frustrasjon over denne situasjonen..

Det blir mest sannsynlig til at han må si opp jobben han har i dag, da han mistrives sterkt og dette går ut over hans mentale helse. Dvs at han blir arbeidsledig og må ty til stønad fra NAV. Det hjelper ikke på økonomien hans og det vil nok bli trangere. I dag bidrar han med halv husleie og strøm, resten er det jeg som står for..

For å sikkre meg selv og fremtiden min, hva er best å gjøre for meg nå? Dette høres selvsentrert ut og jeg er nok litt egosentrisk oppi alt dette, men jeg må jo passe på meg selv økonomisk.. 

Tanken har jo slått meg; hva om jeg blir utnytta? Hva om han tar baggen og drar den dagen denne gjeldsordningen er ferdig? Da har jeg forsørget en voksen mann på 56 år, i fem år!!! Mens han er totalt gjeldsfri og kan starte et nytt liv!

Det skal sies at jeg elsker denne mannen og jeg vet at han gjør det samme, men man har aldri en garanti for dette. 
 

Jeg kjenner på at jeg ønsker å flytte alene inn i en leid leilighet og spare opp egenkapital til å kunne kjøpe noe eget en dag i fremtiden. Dette ønsket blir sterkere for hver dag men har jeg hjertet til å svikte han oppi den dritten han er oppi nå, og forlate han attpåtil??…. 
 

Sliter med å bli dratt i begge armer og hvilke valg som er best for meg å ta. Kan ikke la dette skure og gå lenger og trenger å ta et valg.

Noen konstruktive meninger og tips tas imot med en stor takk.

[Neffi]

Samme hva du gjør egentlig.

Hvis du dropper han på grunn av økonomiske problemer, så er han egentlig heldig som ble kvitt så kynisk partner, og blir du, så gjør du vel det fordi vettet tar fatt i deg.

[Theo343]

Quote

Har du selv sagt opp stillingen din er hovedregelen at du må vente i 18 uker (karenstid) før du får dagpenger fra NAV. Hvis du sa opp fordi alternativet var oppsigelse fra arbeidsgiver, må du sørge for at du kan dokumentere dette. Da slipper du ventetiden på 18 uker.

Ellers enig med @Neffi. Kjærlighet og samhold er så mye mer enn økonomi. Derfor har jeg gladelig betalt i mange år når sambo ikke har hatt mulighet. Har alltid sett på det som en selvfølge. Man tar vare på de man bryr seg om.

Utover det er det vanskelig å bedømme andres situasjon.

Endret 4. april av Theo343

[Gjest 0d0f7...4b1]

Stoler du ikke på han, siden du er redd for at du blir utnyttet? Dere har vært sammen i 5 år, så tenker at det er et rødt flagg at du mistenker utnyttelse. For meg høres det ut som du tviler på hele relasjonen, men det kan jo også være fordi du er redd for å streve økonomisk selv i fremtiden. 

Du kan jo spare litt nå. Det er bra. Du kunne spart mer alene, ja. Mye man kan gjøre når man er alene som man ikke kan gjøre i et partnerforhold. Du må veie fordeler og ulemper, hva som er best for deg. 

Er du egosentrisk, ja, det er du, men hvor egosentrisk man er sier også noe om hvor høyt man elsker partner. For meg høres det ut som det skurrer litt der. Viktig å tenke på seg selv og sin egen økonomi men for meg høres det ut som du økonomisk klarer deg ganske bra i denne situasjonen uansett, men at du vil ha mer. Noe som er greit, men... Vil du angre på det om du går ifra han? 

Anonymous poster hash: 0d0f7...4b1

[mobile999]

Blue123 skrev (2 timer siden):

Det blir mest sannsynlig til at han må si opp jobben han har i dag, da han mistrives sterkt og dette går ut over hans mentale helse. Dvs at han blir arbeidsledig og må ty til stønad fra NAV. Det hjelper ikke på økonomien hans og det vil nok bli trangere.

Dersom han sier opp har han sannsynligvis ikke rett på arbeidsledighetstrygd i minst 18 uker.

[Gjest 65ea7...8ce]

Da jeg var i gjeldsordning, hadde ektefellen/samboeren min inntekt som netto tilsvarte bare litt mer enn det jeg skulle leve for. Vi klarte oss greit selv om det var trangt. Giftet oss under perioden gjorde vi også, men vi i visste at det var hverandre vi ville ha. Han bør derfor kunne klare seg uten at du skal forsørge ham. Kanskje du må ta total kontroll på ALL økonomi, altså at han overfører all inntekt til deg når han har betalt inn til ordningen og får lommepenger.

En ting til: Sier har han opp jobben selv, er det brudd på vilkårene i ordningen. Jeg også mistrivdes og det gikk utover helsa, og hadde egentlig tenkt å finne en enklere jobb med lavere inntekt (evt deltid) siden jeg allikevel kom til å sitte igjen med lite. Men det ville ha ødelagt ordningen. Fant heldigvis en annen jobb. Og i en alder av 56 bør man holde ut pga pensjon.

Anonymous poster hash: 65ea7...8ce

[Gjest 24175...54e]

Om ha mistrives sterkt på jobb så bør han finne en annen jobb.

Anonymous poster hash: 24175...54e

[ProphetSe7en]

Kan ikke dette løses enkelt med at han får supplerende sosialhjelp fremfor et du supplerer hans inntekt?

Tjener han ikke nok til husleie, strøm og livsopphold så har han jo krav på sosialhjelp. De vil garantert prøve seg på at du skal forsørge ham, men med mindre noe har endret seg de siste årene så har du ikke forsørgerplikt for samboer og dermed vil han ha krav på penger fra Nav.

[Camlon]

7 hours ago, Blue123 said:

Det blir mest sannsynlig til at han må si opp jobben han har i dag, da han mistrives sterkt og dette går ut over hans mentale helse. Dvs at han blir arbeidsledig og må ty til stønad fra NAV.

Hvis han mistrives i jobben så bør han søke andre jobber, ikke si opp jobben.

Hans mentale helse vil trolig ikke bli bedre av å slutte i jobben, den vil bli verre. Og hvis han ikke klarer å finne en ny jobb nå, så klarer han definitivt ikke det etter å ha blitt arbeidsledig.

 

[Sydvest]

Hadde ikke gått med på at samboeren bare hadde sagt opp slikt. Bli i jobben eller finn en annen.

[Gjest 645c7...4e7]

Drift i hva de skriver over. Ja, kjærlighet er mer enn økonomi, men et forhold er en symbiose, og det er en totalpakke. Jeg sier ikke at du skal kaste ut en samboer bare fordi han er i en periode med dårligere økonomi, så her må du vurdere helhetsbildet. 

Men, han er på en gjeldsordning, og så må han si opp fordi han mistrives? Føkk det. Det er ikke noe menneskerett å trives på jobb, og det er potensielle mønster i det faktum at han er på gjeldsordning og vurderer oppsigelse. Dette vil kunne påvirke flere aspekter med forholdet og ikke minst hele fremtiden din.

Jeg vet ikke hvor lenge han har på gjeldsordning, men jeg hadde forventet at han viser vilje til å komme seg ut av det. Han burde jobbet mer, ikke mindre, for å vise at dette er noe poeng.

Det er mange grunner til at flammen i et forhold slukker, og at noen slutter å bidra helt er en av dem. Hadde dere vært gift i over ti år og hadde barn, og dette hadde vært en midlertidig knekk, så hadde jeg skrevet noe annet. Men, dette er fem år inn i et forhold, hvis dette har vært mønsteret, kom deg ut.

Eller gi et ultimatum. Slutter han i jobben, så er det slutt. Viser han ikke vilje til å forsøke å tjene mer, så er det slutt. Ikke legg opp til at du skal drive pleiehjem for mentalt svake.

Det jeg skriver må så justeres for hvor sterke dine følelser er for han, og hvor sterk din vilje er for å holde forholdet flytende. Altså, hvor gode tidsfrister han får å vise vilje.

Anonymous poster hash: 645c7...4e7

[Gjest 20c75...31d]

Jeg hadde aldri godtatt at samboeren min hadde sagt opp jobben pga mistrivsel. Da finner man en ny jobb først.

Jeg hadde også krevd at han hadde funnet en ekstrajobb i tillegg slik at han kunne blitt kvitt gjelda og bidratt med 50 % økonomisk. 

En så tafatt godt voksen man som du beskriver hadde i det store og hele vært uaktuelt for meg å være sammen med. Det hadde kun skapt frustrasjon og forakt i lengden.

Anonymous poster hash: 20c75...31d

[Salvesen.]

Hva med å flytte til en rimeligere bolig hvor han kan bidra mer?

[mobile999]

ProphetSe7en skrev (2 timer siden):

Kan ikke dette løses enkelt med at han får supplerende sosialhjelp fremfor et du supplerer hans inntekt?

Tjener han ikke nok til husleie, strøm og livsopphold så har han jo krav på sosialhjelp

Nei. Dersom han ikke tjener "nok" er gjeldsordningen feilberegnet (eller ts blir lurt).

[Salvesen.]

mobile999 skrev (25 minutter siden):

Nei. Dersom han ikke tjener "nok" er gjeldsordningen feilberegnet (eller ts blir lurt).

Er det virkelig slik? Så om en får gjeldsordning så kan en bare leie seg en dyr leilighet og en beholder alle pengene? Tviler 

[Comma Chameleon]

Neffi skrev (8 timer siden):

Samme hva du gjør egentlig.

Hvis du dropper han på grunn av økonomiske problemer, så er han egentlig heldig som ble kvitt så kynisk partner, og blir du, så gjør du vel det fordi vettet tar fatt i deg.

Tror du undervurderer hvor mye dårlig økonomi kan slite på folk. Det å være trygg er en viktig følelse, uten at man må være rik. Det er vanskelig å si om trådstarter er kynisk eller bare redd for framtiden, men jeg tolker det mer som sistnevnte.

Det handler ofte mindre om hvor mange kroner man tjener eller har, men mer med hvilke valg man tar. Det er litt som med mat og overvekt. 'Alle' godtar at man har noen kg ekstra, de færreste krever en toppidrettsutøver, men hvis personen konsekvent overspiser og blir sykelig overvektig så sier det litt om hva de prioriterer. Hvis noen ikke prøver å ta vare på økonomien eller helsa så sier de indirekte at de nedprioriterer partneren og det å leve et trygt liv sammen. Hva om partneren synes det er viktig å kunne gjøre ting her i livet som krever ok helse eller ok økonomi. Altså normale ting, ikke det som krever at man er rik eller noe. 

Hvis noen konsekvent tar valg som ødelegger f.eks. økonomi eller helse så er det noe som direkte går negativt utover forholdet og den andre parten. La oss si noen begynner å gamble og er på vei å spille bort alle pengene. Da ville de fleste godta å forlate partneren før de ødelegger alt for begge to.

---

Mitt råd til trådstarter: Om dere virkelig elsker hverandre så er det verdt å få det til å fungere, men jeg vil oppfordre deg til å prate med mannen din om at dine ønsker om å eie noe. Og at det er viktig for deg at han viser vilje/ambisjoner om å bedre ting. Hvis du får en trygghet om at begge drar i riktig retning så vil nok frykten din gå bort. Hvis han er glad i deg så vil han se hvor mye det betyr og i alle fall prøve.

Det er også alltids mulig at forholdet ryker uavhengig av det økonomiske og du sitter igjen slik du frykter.Penger er ikke alt, men trygghet og stabilitet er viktig for mange så jeg forstår at du tenker mye på det.  Men det er mye trygghet i å ha noen å være med og kjempe gjennom livet sammen med også.

Tenk over hva du blir å angre mest over på begge sidene.

Endret 5. april av Comma Chameleon

[mobile999]

Salvesen. skrev (27 minutter siden):

Så om en får gjeldsordning så kan en bare leie seg en dyr leilighet

Nei, boutgiftene må "godkjennes".

[Salvesen.]

mobile999 skrev (5 minutter siden):

Nei, boutgiftene må "godkjennes".

Men da har enten boutgiftene ikke blitt godkjent her ellers lyver mannen. 

[mobile999]

Salvesen. skrev (1 time siden):

Men da har enten boutgiftene ikke blitt godkjent her ellers lyver mannen. 

Du forutsetter at det har blitt tatt riktig hensyn til boutgiftene i utgangspunktet og at mannen ikke er "hjernedød" mht. å følge det opp.

Endret 5. april av mobile999

[panzerwolf]

Noen ting om gjeldsordning:

• Inntektsgrunnlaget er en av forutsetningene. Går man frivillig vekk ifra dette, bryter man ordningen.
• Ordningen definerer hva du skal sitte igjen med som et minimum. Alt du tjener over dette, skal gå til kreditorene. Det betyr at om du har under livsoppholdsats + husleie i nettoinntekt, kan du allikevel får gjeldsordning. Sosialhjelp kan også regnes som inntekt.
• Hvis du allerede bor litt dyrt, men ikke for dyrt, så kan det allikevel godkjennes siden det koster å flytte også.
• Namsfogden er din venn og skal sikre dine interesser også. Ikke nøl med å ta kontakt med kontaktpersonen.

Men man skal heller virkelig ikke undervurdere hvor mye en dårlig jobb påvirker helse. Hadde selv en slik jobb og som samtidig gjorde at kunnskapen min forvitret. Dette stedet var (er sikkert fortsatt) kjent for å ha egne versjoner av fagkurs (hvis man fikk disse) slik at kursene ikke var godkjente for sertifisering o.l. Dermed var det også vanskelig å bruke dette til både å søke andre jobber eller forhandle lønn.

Resultatet er at man blir brutt ned, og det blir vanskeligere å komme seg ut. Ikke lett når man samtidig har det trangt. Men dette er forhold man også kan diskutere med namsfogden, eller fastlegen. Kan henne at samboeren din trenger en pause.

Du bør også for egen del finne ut om årsaken til de økonomiske problemene. Noen er bare notorisk dårlig med penger, og da bør ikke de ha noe styring i en felles husholdning. Er årsaken en serie uheldigheter, og han egentlig har styring, vil det også gjøre framtiden enklere. Så finn ut om han er "go happy, go lucky" eller faktisk ønsker å lande dette og en framtid med deg.