Blue123

Jeg forsørger min samboer som er under en gjeldsordning. Jeg har god økonomi og kan gjøre dette uten problem. MEN jeg ønsker og spare til egenkapital og kjøpe leilighet. Jeg får lagt av noe, men ikke så mye jeg kunne ha gjort hvis han ikke hadde vært i den situasjonen. Noe som hadde ført til at jeg/ vi kunne kjøpt raskere enn jeg/ vi får gjort nå.. Føler veldig på urettferdighet, økonomisk skjevhet i forholdet og frustrasjon over denne situasjonen.. Det blir mest sannsynlig til at han må si opp jobben han har i dag, da han mistrives sterkt og dette går ut over hans mentale helse. Dvs at han blir arbeidsledig og må ty til stønad fra NAV. Det hjelper ikke på økonomien hans og det vil nok bli trangere. I dag bidrar han med halv husleie og strøm, resten er det jeg som står for.. For å sikkre meg selv og fremtiden min, hva er best å gjøre for meg nå? Dette høres selvsentrert ut og jeg er nok litt egosentrisk oppi alt dette, men jeg må jo passe på meg selv økonomisk.. Tanken har jo slått meg; hva om jeg blir utnytta? Hva om han tar baggen og drar den dagen denne gjeldsordningen er ferdig? Da har jeg forsørget en voksen mann på 56 år, i fem år!!! Mens han er totalt gjeldsfri og kan starte et nytt liv! Det skal sies at jeg elsker denne mannen og jeg vet at han gjør det samme, men man har aldri en garanti for dette. Jeg kjenner på at jeg ønsker å flytte alene inn i en leid leilighet og spare opp egenkapital til å kunne kjøpe noe eget en dag i fremtiden. Dette ønsket blir sterkere for hver dag men har jeg hjertet til å svikte han oppi den dritten han er oppi nå, og forlate han attpåtil??…. Sliter med å bli dratt i begge armer og hvilke valg som er best for meg å ta. Kan ikke la dette skure og gå lenger og trenger å ta et valg. Noen konstruktive meninger og tips tas imot med en stor takk.