La oss diskutere dagligvareprisene

[Simen1]

engavif skrev (59 minutter siden):

Ikke noe dumt tips dette. Ekstremt populært i Russland,når jeg er der får jeg det nesten daglig. Men som du sier må man tilsette noe. Bland dette med kjøttdeig og noe annet krydder, ganske greit måltid som metter en stund. 

Jeg "fant" faktisk bokhvete i forbindelse med en russer som lette etter det. Jeg ble nysgjerrig og begynte med det selv.

Russland produserer mye bokhvete, men de er heldigvis sanksjonert. Opprinnelseland på det jeg har funnet i Norge er Litauen, Polen og Kasakhstan. Boil in bag varianten hos Coop er produsert i Litauen.

[engavif]

Simen1 skrev (4 minutter siden):

Jeg "fant" faktisk bokhvete i forbindelse med en russer som lette etter det. Jeg ble nysgjerrig og begynte med det selv.

Russland produserer mye bokhvete, men de er heldigvis sanksjonert. Opprinnelseland på det jeg har funnet i Norge er Litauen, Polen og Kasakhstan. Boil in bag varianten hos Coop er produsert i Litauen.

Ja, like greit å kjøpe derifra. Men som du startet med, ikke en dum ide at nordmenn blir mer oppmerksom på denne varen. Fungerer som bare det.

Nå skal jeg si at jeg kan så mye om mat historie. Men var ikke denne varen brukt mye i Norge for mange år siden?

[Cannaiseur]

vidor skrev (9 timer siden):

Det som er så rart er at denne informasjonen er godt kjent, men fremdeles driver norske myndigheter å pusher korn som det stod om liv.

Rent hvetemel har f.eks dobbelt så høy glykemisk index som bordsukker (vanlig farin)

Raffinert hvetemel har en glykemisk indeks på ca 70-85, avhengig av type og behandling.

Farin (hvit sukker/sukrose) har en glykemisk indeks på ca 60-65.

 

GI for sukker (sukrose) er lavere enn mange tror fordi det består av 50 % glukose og 50 % fruktose, og fruktose har lav GI.

 

Så nei, hvetemel har ikke dobbelt så høy glykemisk indeks som farin, men det kan ha høyere GI, spesielt hvis det er fint raffinert hvetemel. Forskjellen er typisk 20–30 % høyere, ikke dobbelt så høy.

[vidor]

8 hours ago, Cannaiseur said:

GI for sukker (sukrose) er lavere enn mange tror fordi det består av 50 % glukose og 50 % fruktose, og fruktose har lav GI.

Så nei, hvetemel har ikke dobbelt så høy glykemisk indeks som farin, men det kan ha høyere GI, spesielt hvis det er fint raffinert hvetemel. Forskjellen er typisk 20–30 % høyere, ikke dobbelt så høy.

Fedon Lindberg fant også ut at fruktose hadde lav GI/GL og slapp det som eget produkt, men det forsvant fort fra markedet når en fant ut av ugangen det gjorde. Legen Robert Lustig har mer om det.

Har brukt en del GI-tabeller over tid, og mulig dette er opphavet til feiltolkningen. Uansett får nordmenn i seg alt for mye ultraprossesert «mat» som ofte består av industrielle fiber-frie og ferdig-fordøyde karbohydrater som roter til blodsukkeret.

Alle burde kjøpe seg en kontinuerlig blodsukker måler og kartlegge slik «mat» og få den ut av kostholdet før en ender opp med Diabetes 2. En kan bruke FreeStyle Libre 3 fra Abbott

[wampster]

Ja, hvorfor ikke begynne å kontinuerlig måle blodsukkeret sitt uten at det er grunn til det..
I samme slengen kan man kjøre igang med jevnlige CT/MR og full body scan, celleprøver m.m.

Kanskje også kvartalsvis kjøre blodet gjennom en dialysemaskin bare for å være sikker

[vidor]

Poenget er at dagens marked for næringsmidler er så tvilsomt at en bør verifisere at det en tror er kvalitet faktisk er det. Noe slikt er en helt legitim bruk av en CGM. De fleste får seg noen overraskelser og kutter gjerne flere ting de trodde var bra for dem, men som skyter blodsukkerkkeret i været så det synger etter.

En annen mulig årsak til sterk personlig variasjon kan være forskjeller i mikrobiom i tarmen. Alt dette bør en være klar over så fort som mulig. Kostnadsmessig mener jeg det har en grei kost/nytte ratio.

[BadCat]

Det er tells for om kroppen forbrenner sukker eller fett. Folk putter i munnen for hyppig og feil mat. Folk er lurt opp i stry for at andre skal ha profitt. Det er neppe tilfeldig at det meste som selges av drikke, kommer i bokser som ikke kan forsegles etter åpning.

[obygda]

vidor skrev (10 timer siden):

Poenget er at dagens marked for næringsmidler er så tvilsomt at en bør verifisere at det en tror er kvalitet faktisk er det. Noe slikt er en helt legitim bruk av en CGM. De fleste får seg noen overraskelser og kutter gjerne flere ting de trodde var bra for dem, men som skyter blodsukkerkkeret i været så det synger etter.

En annen mulig årsak til sterk personlig variasjon kan være forskjeller i mikrobiom i tarmen. Alt dette bør en være klar over så fort som mulig. Kostnadsmessig mener jeg det har en grei kost/nytte ratio.

Jeg tror mye av det vi har puttet i oss de siste 20 år har påført mange kroniske sykdommer. Jeg har selv gått i den fellen. Mitt kosthold var veldig sunt i mange år - så ble jeg samboer med en dame som bare måtte ha brus og rødt kjøtt for hver middag. Jeg var ikke så bevisst på dette og lot meg rive med. Selv om jeg var like aktiv som før så gikk vekten opp og enden på visa endte jo ikke bra. Nå har jeg igjen tatt kontrollen og vi spiser ikke samme mat lenger. Jeg har nå et kosthold som baserer seg på ekte råvarer og enkel husmannskost. Faktisk vil noen si fattigmannskost da det går mye i havregrøt, men iblant kylling og fisk også. Aldri rødt kjøtt, aldri brus, aldri ferdigmat osv..Og selv om jeg har fått varige skade jeg må leve med resten av livet - så ser jeg at livet blir bedre av å leve på enkel kost og leve et enkelt liv. Dessverre ser ikke min samboer de samme verdiene i å spise sunt, men jeg har en datter som i det minste ikke har usunne vaner som sin mor. Jeg vil råde alle til å passe på hva de putter inn i kroppen - spise enkle råvarer og ta vare på helsen og ikke prøve ut alt mulig av tulleprodukter eller raske kalorier.

[Simen1]

Det er ikke uten grunn at man ofte legger merke til at par er parvis omtrent like tykke. Det er ikke bare fordi tykke finner andre tykke - men også fordi folk som møtes på tross av svært ulik BMI og fokus på kosthold og trening deler måltider, tilbringer fritid sammen (aktivt/passivt) og havner i samme vaner og uvaner.

På samme måte kan man se hele familier med sånn røffly samme kroppsform. Det er ikke bare fordi barna arver foreldrenes gener - men også vaner og uvaner. Sitter man på f.eks barnevennlig restaurant og ser familier spise så identifiserer man lett "den tykke familien" og "den tynne familien". Det er sjeldent en miks der f.eks en voksen og et barn er tykke, mens den andre voksne og et annet barn er tynne.

Kostholdsuvaner og helseproblemer går altså ofte i arv pga miljø i stedet for pga gener. Vokser man opp med dårlig kosthold så kan det få langvarige konsekvenser i form av hvor godt man styrer insulin og BMI, som kan få store konsekvenser senere i livet. (Leste nylig en artikkel om slik sosial arv av helseproblemer men finner dessverre ikke tilbake ennå)

[TheKims]

vidor skrev (19 timer siden):

Fedon Lindberg fant også ut at fruktose hadde lav GI/GL og slapp det som eget produkt, men det forsvant fort fra markedet når en fant ut av ugangen det gjorde. Legen Robert Lustig har mer om det.

Har brukt en del GI-tabeller over tid, og mulig dette er opphavet til feiltolkningen. Uansett får nordmenn i seg alt for mye ultraprossesert «mat» som ofte består av industrielle fiber-frie og ferdig-fordøyde karbohydrater som roter til blodsukkeret.

Alle burde kjøpe seg en kontinuerlig blodsukker måler og kartlegge slik «mat» og få den ut av kostholdet før en ender opp med Diabetes 2. En kan bruke FreeStyle Libre 3 fra Abbott

Å selv med all dritten vi eter så blir vi eldre og eldre for hver generasjon. Ultraprossesert mat kan jo da ikke være så ille som alle skal ha det til.

Man lever bare en gang så spis det du har lyst på og kos deg mens du er her på jorden. Jeg koser meg heller med en biff og en øl å blir 70, enn å gnage på en gulrot til jeg blir 100.

[Simen1]

TheKims skrev (2 timer siden):

Å selv med all dritten vi eter så blir vi eldre og eldre for hver generasjon. Ultraprossesert mat kan jo da ikke være så ille som alle skal ha det til.

I USA ser det ut til å ha stagnert.

TheKims skrev (2 timer siden):

Man lever bare en gang så spis det du har lyst på og kos deg mens du er her på jorden. Jeg koser meg heller med en biff og en øl å blir 70, enn å gnage på en gulrot til jeg blir 100.

Tja, lett å være stor i kjeften til man begynner å få helseproblemer og innser at man kanskje vil leve med redusert helse siste 20 år av arbeidslivet og skjønne at man neppe får noen pensjon å nyte. Jeg spiser heller den gulrota og satser på å ha helsa med meg helt til jeg blir 100 og at jeg går ut av rekka raskt og smertefritt. Biff og øl skal også være mulig å nyte av og til. Men smågodt, pølser, brus, kjeks og sånt klarer jeg meg fint uten. Det er jo ikke så godt at jeg ofrer livstid på det.

[Salvesen.]

Simen1 skrev (1 time siden):

I USA ser det ut til å ha stagnert.

Tja, lett å være stor i kjeften til man begynner å få helseproblemer og innser at man kanskje vil leve med redusert helse siste 20 år av arbeidslivet og skjønne at man neppe får noen pensjon å nyte. Jeg spiser heller den gulrota og satser på å ha helsa med meg helt til jeg blir 100 og at jeg går ut av rekka raskt og smertefritt. Biff og øl skal også være mulig å nyte av og til. Men smågodt, pølser, brus, kjeks og sånt klarer jeg meg fint uten. Det er jo ikke så godt at jeg ofrer livstid på det.

De 4 årene der er det få som nyter veldig... Alle "mine" som er borte og som ble gamle hadde triste siste år. 

[oddeh]

Simen1 skrev (På 6.6.2025 den 9.40):

Jeg har fått øynene opp for bokhvete. Navnet er misledende siden det ikke er i slekt med vanlig hvete eller andre kornslag. Bokhvete er frøene fra en helt annen type plante. Altså noe helt annet enn vanlige melsorter. Bokhvete har mye lavere glykemisk indeks enn mel og regnes ofte som glutenfritt.

Det er ikke alle butikker som har det så man må ofte lete litt. Det koster rundt 100 kr/kg og man trenger 0,1 kg for en god mettende porsjon. Tilberedingen er ved koking på samme måte som ris. Retten kan sammenlignes litt med ris eller kokte gryn. Jeg liker konsistensen men smaken må jazzes litt opp med f.eks salt, soyasaus, olje, finhakket purre, eller andre kryddere/ting. Det kan også brukes som mettende tilsetning i salater.

Coop-kjeden har denne til 39,90:

  Skjul innhold

 

 

"Et smartere valg ebn ris og pasta". Vel, holdbarheten kan f.eks. ikke sammenlignes.

Endret 7. juni av oddeh

[Simen1]

Salvesen. skrev (20 minutter siden):

De 4 årene der er det få som nyter veldig... Alle "mine" som er borte og som ble gamle hadde triste siste år. 

Anekdoter er jo en fin ting - som kan generaliseres over på alle andre.

____________

Lever man sunt så lever man statistisk lengre og får samtidig færre år med dårlig helse. Det er vinn-vinn i mine øyne.

[Salvesen.]

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Anekdoter er jo en fin ting - som kan generaliseres over på alle andre.

____________

Lever man sunt så lever man statistisk lengre og får samtidig færre år med dårlig helse. Det er vinn-vinn i mine øyne.

Så du kjenner veldig mange som har hatt 4 fantastiske år de siste årene? 

Altså, jeg mener ikke at det ikke svarer seg å spise sundt. Det er åpenbart. 

Endret 7. juni av Salvesen.

[Simen1]

oddeh skrev (13 minutter siden):

"Et smartere valg ebn ris og pasta". Vel, holdbarheten kan f.eks. ikke sammenlignes.

Hmm, jeg måtte sjekke her. Jeg har ikke all verden med statistikk akkurat men risen i skapet holder i 12 mnd og bokhveten i 8. Begge deler er mer enn nok for min del.

Tenkte du som beredskapslager? Da har du et poeng - men likevel ikke. Bokhvete er en sunn råvare som det er meningen at man skal holde seg sunn med kontinuerlig, så jeg ser ikke på det som noe krisemat. Krisemat skal uansett være mat som du faktisk spiser. Både fordi det er nødvendig å ha noe man liker og er vant til, men også fordi det gir rullering i lagret. Kriselagret skal altså ikke gå ut på dato om man har gjort riktig. DSB anbefaler private beredskapslager for 7 dagers forbruk.

[Simen1]

Salvesen. skrev (18 minutter siden):

Så du kjenner veldig mange som har hatt 4 fantastiske år de siste årene? 

2 av 4 besteforeldre. Men jeg skal ikke påstå at det er noe godt statistisk grunnlag som er verdt å bruke som inspirasjon.

Poenget er uansett at sunnhet er noe som gir økt sannsynlighet for både lengre liv og bedre livskvalitet, inkludert sannsynligheten for god helse mot slutten.

Endret 7. juni av Simen1

[oddeh]

Simen1 skrev (9 minutter siden):

Hmm, jeg måtte sjekke her. Jeg har ikke all verden med statistikk akkurat men risen i skapet holder i 12 mnd og bokhveten i 8. Begge deler er mer enn nok for min del.

Jeg stusset på det som står på pakningen. Det er et smartere valg hvorfor?
Tørr ris og pasta har nærmest uendelig holdbarhet såfremt det oppbevares helt tørt. 
https://www.matprat.no/artikler/oppbevaring-og-holdbarhet/oppbevaring-og-holdbarhet-av-torrvarer/

Endret 7. juni av oddeh

[Salvesen.]

 

Simen1 skrev (1 minutt siden):

2 av 4 besteforeldre. Men jeg skal ikke påstå at det er noe godt statistisk grunnlag som er verdt å bruke som inspirasjon.

Poenget er uansett at sunnhet er noe som gir både lengre liv og bedre livskvalitet, inkludert sannsynligheten for god helse mot slutten.

Nå er det vell slik at nesten 50% dør på sykehjem og det er rundt 30 000 mennesker på langtidsopphold. Det er 66%ish av de som dør hvert år. 

Stemmer også godt med AI som sier at 20-30% virkelig "nyter" de siste 5 årene av livet sitt mens 70-80% bare lever. 

[Simen1]

oddeh skrev (3 minutter siden):

Jeg stusset på det som står på pakningen. Det er et smartere valg hvorfor?

Siden det ikke gir et blodsukkersjokk på samme måte som ris og pasta. Bokhvete inneholder også mye kostfiber. Derfor er det et smartere valg.

Angående holdbarhet så er det nok noen dustete EU-regler som trer inn. Selv konserveringsmiddelet salt har holdbarhetsdato (~5 år) - etter å ha ligget helt fint i mange millioner år før det havnet i kartongen. Bokhvete holder nok i mange mange år dersom det oppbevares tørt, mørkt og kjølig. Samme som ris og pasta vil jeg anta.