Fellesutgifter borettslag

[Gjest 8cc22...3db]

xrays skrev (2 timer siden):

Jeg tror det er mye lønninger til flere. Jeg ble klar over for 2 dgr siden jeg betaler 400 kr pr mnd i lønn til s. Leder.

400 kr pr mnd er lite eller mye, det kommer ann på hvor mange andeler det er. Tallene din gir ikke mening uten regnskapet. 

Anonymous poster hash: 8cc22...3db

[Rune_says]

Gjest Baardsen skrev (På 10.12.2022 den 3.00):

Bare et bitteliten digresjon her. Jeg har pusset opp leiligheten i stor grad og på salgspapirene fra -80 tallet står det at det dreier seg om 70kvm boareal, noe jeg har forstått danner grunnlaget for utregning av fellesutgiften til andelen. Nå har jeg foret ut en god del vegger og hatt takstmann, og han finner at boarealet nå kun er 69kvm. Er dette tilfeldigvis relevant med tanke på utregning av mine fellesutgifter? 

Nei, hva du gjør innvendig i leiligheten - f.eks. tykkere vegger er din sak.  Har du spesielt tykke innvendige vegger eller utforinger så spiser dette av faktisk areal i rommet, men siden innvendige vegger regnes med, så gjør det ingen forskjell.

Nærmere forklart:

Boligareal (BOA) gikk ut av bruk i 2008.   Nå er Bruksareal (BRA) med det viktigste P-Rom (oppholdsrom) som skal være BRA fratrukket S-rom (boder, kott, tekniske rom) innenfor boligens omsluttende vegger.  P-Rom og S-Rom inkluderer altså innvendige vegger.  Noen meglere opplyser også Brutto areal (BTA) som er inkludert yttervegger.  Tykkelsen på yttervegger er ofte skjønnsmessig og romslig angitt, slik at boligen virker størst mulig i annonsen, spesielt for uerfarne kjøpere som ikke helt vet hva BTA er - men anbefaler å se bort i fra dette.  Det er kun et skjønnsmessig tall.   

https://proaktiv.no/boligmagasin/boligartikler/hva-er-forskjellen-på-p-rom-og-bra-

De fleste borettslag/sameier fordeler felleskostnader etter arealbrøk, men denne endrer seg ikke over tid.  Men er det et gammelt borettslag kan det ha vært satt andre regler - f.eks. at alle betaler likt uansett størrelse.  Vedtektene beskriver dette.  Hvis ikke noe er angitt så er det loven som gjelder (dvs etter arealbrøk).

[Inspector]

xrays skrev (På 2.12.2022 den 12.14):

Jeg har regnet ut mine fellesutgifter i mitt  BRL jeg betaler mnd som:

- Trappevask

- Nedbet. lån og rente

- Oppvarming /VarmtVann 

- KabelTV

- Kommun.avg. (vann/kloakk

 

- Og da mangler det fortsatt nesten to tusen jeg ikke får direkte dokumenter av det jeg betaler pr mnd i fellesutfifter. Er det en normal ekstrasum ? Skjønner jo det tilkommer lønninger og vaktmester -- men 2000,-  ?

Mye går også til administrasjon av borettslaget som også krever et overskudd. Dette «gjemmes unna» i regnskapene.

Ordningen med borettslag er en overlevning fra forrige århundre hvor det var mangel på alt. 

I dag er dette kun et fordyrende mellomledd og en lukrativ forretning for eierne og de ansatte.

[xrays]

Inspector skrev (På 12.12.2022 den 13.01):

Mye går også til administrasjon av borettslaget som også krever et overskudd. Dette «gjemmes unna» i regnskapene.

Ordningen med borettslag er en overlevning fra forrige århundre hvor det var mangel på alt. 

I dag er dette kun et fordyrende mellomledd og en lukrativ forretning for eierne og de ansatte.

Oioi ikke bra. 

Men må korrigere meg selv. Styrehonorar betraktelig lavere enn j trodde og skrev her  pga bommet på ant boenheter. 

[Gjest 8cc22...3db]

Inspector skrev (På 12.12.2022 den 13.01):

Mye går også til administrasjon av borettslaget som også krever et overskudd. Dette «gjemmes unna» i regnskapene.

Ordningen med borettslag er en overlevning fra forrige århundre hvor det var mangel på alt. 

I dag er dette kun et fordyrende mellomledd og en lukrativ forretning for eierne og de ansatte.

Borettslaget kan oppløses. Hvor mye regner du med at TS sparer på dette og hvilken organisering anbefaler du. Kom gjerne med noen konkrete tall. 

Anonymous poster hash: 8cc22...3db

[The Avatar]

Gjest 8cc22...3db skrev (8 minutter siden):

Borettslaget kan oppløses. Hvor mye regner du med at TS sparer på dette og hvilken organisering anbefaler du. Kom gjerne med noen konkrete tall. 

Anonymous poster hash: 8cc22...3db

Borettslaget kan fint endrast til vanleg sameige utan at det fører til vesentleg forskjell. Dei siste åra har det skjedd såpass mykje med både regelverk og rettspraksis at forskjellen mellom sameige og burettslag er ganske liten.

Tidlegare så var det slik at butrettslaget vart oppretta ved at andelseigarane gjekk saman med eit felleslån som i kombinasjon av personlege innskudd finansierte bygginga. I dag står dette innskuddet ofte igjen i rekneskapet som berre ein symbolsk sum. Det var ikkje uvanleg at dette innskuddet var av typen 100 kr per andel. Dette er ein sum som alle i burettslaget har rett til å få utbetalt ved eventuell oppløysing av burettslaget, men i praksis er dette ein ubetydeleg sum.

Ein fordel som burettslaga fortsatt har over eit sameige er at ettersom det er burettslaget som eig heile bygningsmassen og ofte også tomta så kan det være enklare å ta opp felleslån ettersom styret har fullmakt til å sette heile eigedommen som sikkerheit. I eit sameige vil ein måtte ta opp fleire lån der kvar enkelt eigar må godkjenne å sette sin eigarandel som sikkerheit.

Mange av særreglane som gjaldt for burettslag har dagens rettspraksis effektivt ein stoppar for. Eit burettslag får ikkje lenger aldersdiskriminere ved å sette alderskrav for å bu der, eit burettslag kan ikkje lenger ha eit generelt forbod mot dyrehald, burettslaget kan ikkje like enkelt få kasta ut ein bebuar, no må ein stort sett oppfylle dei same krava til saklegheit som i eit sameige.
Sjølv om burettslagets styre formlet sett fortsatt har retten til å godkjenne nye andelseigarar så har ikkje dette særleg med betydning ettersom burettslaget i liten grad får lov til å innhente opplysningar om søkaren og i tillegg må ha ein ha sakleg grunn for å nekte godkjenning.
Tilsvarande er det med framleige av leiligheiter, før kunne burettslaget ha strenge reglar om framleige for å sikre at det var stabile bebuarar som budde der over tid, men no er det blant anna heilt fritt fram for ein andelseigar i burettslag å ha leiligheita ute på f.eks. airBnB og drive omtrent hotellvirksomheit i eit burettslag utan at styret/generalforsamlinga kan nekte det.

 

Det er nok ein grunn til at det er færre og færre nybygg som velger å organisere seg som burettslag. Kanskje den einaste "fordelen" som er igjen i burettslag er kravet om medlemsskap for å kunne kjøpe, og reglane om at den som har ansiennitet nok kan "kapre" leilegheita rett ut av fingrane av den nye kjøparen utan å ein gong ha vært med på budrunda. Dette er ei fin ordning for dei som har vært OBOS-medlem (eller tilsvarande) i lang tid, og det er fint for OBOS som kan selge medlemsskap som dåps- eller konfirmasjonsgåve for at dei skal kunne opparbeide seg høg nok ansiennitet til at medlemsskapet kanskje kan være til hjelp for å få lov til å kjøpe seg ei burettslagleilegheit.

[Gjest 8cc22...3db]

The Avatar skrev (6 minutter siden):

Borettslaget kan fint endrast til vanleg sameige utan at det fører til vesentleg forskjell. Dei siste åra har det skjedd såpass mykje med både regelverk og rettspraksis at forskjellen mellom sameige og burettslag er ganske liten.

Tidlegare så var det slik at butrettslaget vart oppretta ved at andelseigarane gjekk saman med eit felleslån som i kombinasjon av personlege innskudd finansierte bygginga. I dag står dette innskuddet ofte igjen i rekneskapet som berre ein symbolsk sum. Det var ikkje uvanleg at dette innskuddet var av typen 100 kr per andel. Dette er ein sum som alle i burettslaget har rett til å få utbetalt ved eventuell oppløysing av burettslaget, men i praksis er dette ein ubetydeleg sum.

Ein fordel som burettslaga fortsatt har over eit sameige er at ettersom det er burettslaget som eig heile bygningsmassen og ofte også tomta så kan det være enklare å ta opp felleslån ettersom styret har fullmakt til å sette heile eigedommen som sikkerheit. I eit sameige vil ein måtte ta opp fleire lån der kvar enkelt eigar må godkjenne å sette sin eigarandel som sikkerheit.

Mange av særreglane som gjaldt for burettslag har dagens rettspraksis effektivt ein stoppar for. Eit burettslag får ikkje lenger aldersdiskriminere ved å sette alderskrav for å bu der, eit burettslag kan ikkje lenger ha eit generelt forbod mot dyrehald, burettslaget kan ikkje like enkelt få kasta ut ein bebuar, no må ein stort sett oppfylle dei same krava til saklegheit som i eit sameige.
Sjølv om burettslagets styre formlet sett fortsatt har retten til å godkjenne nye andelseigarar så har ikkje dette særleg med betydning ettersom burettslaget i liten grad får lov til å innhente opplysningar om søkaren og i tillegg må ha ein ha sakleg grunn for å nekte godkjenning.
Tilsvarande er det med framleige av leiligheiter, før kunne burettslaget ha strenge reglar om framleige for å sikre at det var stabile bebuarar som budde der over tid, men no er det blant anna heilt fritt fram for ein andelseigar i burettslag å ha leiligheita ute på f.eks. airBnB og drive omtrent hotellvirksomheit i eit burettslag utan at styret/generalforsamlinga kan nekte det.

 

Det er nok ein grunn til at det er færre og færre nybygg som velger å organisere seg som burettslag. Kanskje den einaste "fordelen" som er igjen i burettslag er kravet om medlemsskap for å kunne kjøpe, og reglane om at den som har ansiennitet nok kan "kapre" leilegheita rett ut av fingrane av den nye kjøparen utan å ein gong ha vært med på budrunda. Dette er ei fin ordning for dei som har vært OBOS-medlem (eller tilsvarande) i lang tid, og det er fint for OBOS som kan selge medlemsskap som dåps- eller konfirmasjonsgåve for at dei skal kunne opparbeide seg høg nok ansiennitet til at medlemsskapet kanskje kan være til hjelp for å få lov til å kjøpe seg ei burettslagleilegheit.

Men hvor mye billigere er et sameie å drifte enn et borettslag? Er klar over at reglene er endret de siste årene slik at reglene er mer like. TS er overbevist om at borettslaget "stjeler" eller "lurer" han for penger. Tror ikke TS sparer mye penger på å utrede et sameie. Det koster også endel penger for å gjøre om til sameie. 

Anonymous poster hash: 8cc22...3db

[Herr Brun]

Gjest 8cc22...3db skrev (3 timer siden):

Men hvor mye billigere er et sameie å drifte enn et borettslag? Er klar over at reglene er endret de siste årene slik at reglene er mer like. TS er overbevist om at borettslaget "stjeler" eller "lurer" han for penger. Tror ikke TS sparer mye penger på å utrede et sameie. Det koster også endel penger for å gjøre om til sameie. 

Anonymous poster hash: 8cc22...3db

Ikke nevneverdig billigere, om noe. 

[Marzo]

4 hours ago, The Avatar said:

Ein fordel som burettslaga fortsatt har over eit sameige er at ettersom det er burettslaget som eig heile bygningsmassen og ofte også tomta så kan det være enklare å ta opp felleslån ettersom styret har fullmakt til å sette heile eigedommen som sikkerheit. I eit sameige vil ein måtte ta opp fleire lån der kvar enkelt eigar må godkjenne å sette sin eigarandel som sikkerheit.

Man kan fint ta opp lån i sameiet, men uten pant i eiendom. Noe som medfører noe høyere rente enn markedsrente, ca 1-1,5%.