Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[fredrik2]

4 minutes ago, Jarmo said:

Statnett har gjennomført FFR auksjon for 2025-sesongen.

Tilbud på reservekapasitet var forespurt gjennom to ulike sesongkontrakter "FFR Profil" og "FFR Flex" med ulike leveransekrav. Statnett ønsket for perioden 26. april – 24. oktober 2025 å anskaffe:

• Ca. 50 MW FFR Profil til bruk fra helgen uke 21 (24. mai) til og med uke 35 (31. august). Leveransen omfatter 1350 timer totalt per aksepterte tilbud.
• Ca. 100 MW FFR Flex for bestilling fra helgen uke 17 (26. april) til og med fredag uke 43 (24. oktober). Leveransen omfatter 400 timer per aksepterte tilbud levert etter bestilling fra Landssentralen.

Statnett har valgt tilbud i henhold til markedsvilkår for FFR gjeldende fra 01.07.2024. Primært kriterium for aksept er tilbudt pris på reserve. For hver kontraktstype vil aksepterte tilbud få samme pris per MW og time, bestemt av den høyeste aksepterte budprisen. Statnett har valgt å akseptere ikke-prekvalifiserte reguleringsobjekter med et samlet volum på 15 MW.

Følgende volum er besluttet kjøpt for sesongen 2025:

• 46,6 MW FFR Profil til en uniform markedspris på 119 NOK/MW/time. Fem tilbud for FFR Profil er akseptert. Volumet kan bli endret avhengig av prekvalifiseringsresultat.
• 103,4 MW FFR Flex til en uniform markedspris på 390 NOK/MW/time. Sju tilbud for FFR Flex er akseptert. Volumet kan bli endret avhengig av prekvalifiseringsresultat.

På vilket sett er det der relevant för det jag skrev? 

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/ffr/

Det er alltså system tjänster på sekund nivå och inte ett tyskt kolkraftverk som Tyskland man må ha tillgängligt hvis det blir dunkelflate i en uke. 

[Jarmo]

fredrik2 skrev (6 minutter siden):

På vilket sett er det der relevant för det jag skrev? 

https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/systemansvaret/kraftmarkedet/reservemarkeder/ffr/

Det er alltså system tjänster på sekund nivå och inte ett tyskt kolkraftverk som Tyskland man må ha tillgängligt hvis det blir dunkelflate i en uke. 

Sitat

System priserna går ut på att få ett fungerande kraftnett under kortare tidsperioder,

Statsnett betaler også for lange perioder. Og er ikke alene om reservesystemene.

 Bla. felles nordiske prosesser som mFRR (tertiærreserver) og FFR (raske frekvensreserver) som sikrer stabiliteten i kraftsystemet.

[fredrik2]

8 minutes ago, Jarmo said:

Statsnett betaler også for lange perioder. Og er ikke alene om reservesystemene.

 Bla. felles nordiske prosesser som mFRR (tertiærreserver) og FFR (raske frekvensreserver) som sikrer stabiliteten i kraftsystemet.

Nu vet jag ikke eksakt hvorfor de gör som de gör men min förståelse er att at de betalar för att noen ska ha en rask tjänst tillgänglig under en lång tid. 

FFR som du tog upp ska ju kunna sättas in på en sekund. 

Tycker det er rätt uppenbart att man bruker de tjänsterna för att regulera kraftsystemet under kortare tidsperioder.

Edit: effekten på tjänsten er ju också så liten at det är uppenbart att det bara er regulering. 

Endret tirsdag kl 21:19 av fredrik2

[Sjørøver]

Man kan logge seg inn på elhub å se om norgespris er noe for deg. For meg så utgjør det en del. Forbruket blir annerledes med fast pris hele året. Jeg har også solceller som tar mye av bakdelen. 

[Jarmo]

fredrik2 skrev (10 timer siden):

Nu vet jag ikke eksakt hvorfor de gör som de gör men min förståelse er att at de betalar för att noen ska ha en rask tjänst tillgänglig under en lång tid. 

FFR som du tog upp ska ju kunna sättas in på en sekund. 

Tycker det er rätt uppenbart att man bruker de tjänsterna för att regulera kraftsystemet under kortare tidsperioder.

Edit: effekten på tjänsten er ju också så liten at det är uppenbart att det bara er regulering. 

Back up i systemene:

Sitat

 

Når en ubalanse oppstår i kraftsystemet aktiveres først de de raske frekvensreservene bremser frekvensendringen ubalansen skaper.  

Etter at frekvensendringen er bremset, aktiveres primærreservene for å stanse frekvensendringen og stabilisere frekvensen på et nytt nivå. 

Med en stabilisert frekvens aktiveres sekundærreservene som skal så bringe frekvensen tilbake til normalbåndet. 

Etter at frekvensen er kommet tilbake på normalbåndet aktiveres tertiærreservene som opprettholder balansen inntil en ny balanse mellom produksjon og forbruk nås i kraftmarkedet. 

 

 

[Jarmo]

Er dette nevnt i tråden?

Det spanske energidepartementet fant ut at strømbruddet hovedsakelig skyldtes at strømprodusentene ikke klarte å regulere spenning effektivt. Mangel på synkrone kraftverk og feil kalkulering av energimiks bidro til spenningstap.18. juni 2025

Endret onsdag kl 09:05 av Jarmo

[Simen1]

Sjørøver skrev (1 time siden):

Man kan logge seg inn på elhub å se om norgespris er noe for deg. For meg så utgjør det en del. Forbruket blir annerledes med fast pris hele året. Jeg har også solceller som tar mye av bakdelen. 

Vi snakket litt om det på forrige side. Det er definitivt ikke noe for meg i NO4. Men det er verdt å nevne at beregningene er basert på historiske priser og siden vi ikke kan vite prisene i framtida med sikkerhet så er det ingen fasit på hvordan det kommer til å bli. Det er litt som å kjøre framover når man bare ser i bak-speilet.

Ellers så er det verdt å merke seg at man kan starte med norgespris når som helst, men ikke avslutte det når som helst. Så hvis det er f.eks svært lave priser (<40 øre) 1. oktober så kan det lønne seg å utsette norgesprisen til prisene stiger over 40 øre og du forventer at det blir langvarig.

Med ekstremt lave priser her oppe i NO4 på grunn av ekstrem fyllingsgrad så kommer jeg til å fortsette med dagens strømstøtte inntil videre, muligens lenge. Men hvis jeg ser at fyllingsgraden og snømengdene snur dramatisk i løpet av vinteren og prisene går til himmels så må jeg ta en ny vurdering.

[sk0yern]

Eksempel 34534 på at de økte inntektene ikke går til "økt velferd".
https://www.dn.no/energi/statkraft/elbil/ladestasjoner/ladetrobbel-for-statkraft-tapte-17-milliarder-pa-tre-ar/2-1-1870318

Tenk at Rynning-Tønnesen var en svært godt betalt offentlig leder. 
Helt utrolig at offentlige ledere kan holde på sånn uten at det får konsekvenser.

[Sjørøver]

Simen1 skrev (1 time siden):

Ellers så er det verdt å merke seg at man kan starte med norgespris når som helst, men ikke avslutte det når som helst. Så hvis det er f.eks svært lave priser (<40 øre) 1. oktober så kan det lønne seg å utsette norgesprisen til prisene stiger over 40 øre og du forventer at det blir langvarig.

Viktig poeng. For meg er avregningen slik:

Om sommeren er drt historisk billig strøm. Da produserer jeg mye selv med solceller. Du ser forbruket er veldig lavt da o grafen. Jeg lader opp to elbiler også. 

Om vinteren er historisk prisen over 50 øre. Da bruker jeg mye strøm siden jeg har bergvarme og 400m2 jeg varmer opp. 

Det er stor komfort i fastpris. 

Prisen er så lav at det ikke lønner seg for meg å investere i mer enøk. Har vurdert solfangere og vedkjele, men dette utgår så lenge vi har norgespris. Vedovn kommer det nok uansett for beredskap. 

sk0yern skrev (34 minutter siden):

Tenk at Rynning-Tønnesen var en svært godt betalt offentlig leder. 
Helt utrolig at offentlige ledere kan holde på sånn uten at det får konsekvenser.

De er for godt betalt i forhold til ansvaret de har. 

 

Jarmo skrev (1 time siden):

Back up i systemene:

 

 

[Frank Olsen]

Jarmo skrev (1 time siden):

Er dette nevnt i tråden?

Det spanske energidepartementet fant ut at strømbruddet hovedsakelig skyldtes at strømprodusentene ikke klarte å regulere spenning effektivt. Mangel på synkrone kraftverk og feil kalkulering av energimiks bidro til spenningstap.18. juni 2025

Ja det er nevnt tidligere.

Mangel på roterende masse.

Bare et tidsspørsmål før det skjer igjen. Hadde det ikke vært for Frank kjernekraft så hadde det sannsynligvis skjedd for lenge siden i Tyskland.

Endret onsdag kl 09:31 av Frank Olsen

[Simen1]

Egentlig er det ganske rart at vi har endt opp med to ulike støtteordninger som vi kan velge mellom, men der valget bare kan skje en vei. To ordninger som praktisk talt deler landet i to. En ordning for Nord-Norge og en annen for Sør-Norge. De i sør får ikke lov til å skifte ordning til den vi har i nord, før 31.12.2026, mens vi i nord får lov til å bytte til den de har i sør når som helst.

Veldig merkelig. Det virker som et politisk lappverk og brannslukking av ordninger som falt feil ut i starten med nye ordninger som faller feil ut på andre måter igjen og som sorterer seg selv i to geografiske regioner. Kan vi gjette på at siste ord i den gordiske støtteordnings-knuten ikke er sagt?

[Kalle Klo]

13 minutes ago, Simen1 said:

Egentlig er det ganske rart at vi har endt opp med to ulike støtteordninger som vi kan velge mellom, men der valget bare kan skje en vei. To ordninger som praktisk talt deler landet i to. En ordning for Nord-Norge og en annen for Sør-Norge. De i sør får ikke lov til å skifte ordning til den vi har i nord, før 31.12.2026, mens vi i nord får lov til å bytte til den de har i sør når som helst.

Veldig merkelig. Det virker som et politisk lappverk og brannslukking av ordninger som falt feil ut i starten med nye ordninger som faller feil ut på andre måter igjen og som sorterer seg selv i to geografiske regioner. Kan vi gjette på at siste ord i den gordiske støtteordnings-knuten ikke er sagt?

Nå er jo kraftsituasjonen i nord og i sør fullstendig motsatt, da. Så ikke rart at man ender opp med forskjellige remedier.

Når det er sagt, så blir det vel andre boller i nord når Melkøya og nye kabler kommer til. Og jeg er rimelig sikker på at Norgespris i 2027 blir en god del høyere enn den vi får nå - en "lokkepris" for å dempe litt av misnøyen før man gradvis setter opp prisene igjen. 

[fredrik2]

7 hours ago, Jarmo said:

Back up i systemene:

 

Jag förstår ikke hvorfor du svarar mig 10+ ganger med ting jag er enig i men som ikke har noe som helst med lösningar vid dunkelflate å göra, vilket var det jag skrev om. 

 

[sk0yern]

Magasinfylling i NO2 opp til 64,4 (fra 61,7) forrige uke.
Forventet tilsig denne uke er ca dobbelt så høyt som normalt, det er gode nyheter.

Samtidig er det full blås på eksporten fortsatt.
530MWh netto eksport ut av NO2 forrige uke.

[Simen1]

sk0yern skrev (4 timer siden):

Samtidig er det full blås på eksporten fortsatt.

"Fortsatt" - Uka før var utvekslingen mellom NO2 til UK ute av drift 5 av 7 dager. Uka etter (altså inneværende uke) kommer utvekslingen mellom NO2 og NL til å være ute av drift 2,5 av 7 dager. Merk at jeg bruker ordet utveksling. Du skriver "full blås på eksporten" som om kablene bare ble brukt til eksport. Det stemmer selvsagt ikke. Det både importeres og eksporteres over disse kablene.

sk0yern skrev (4 timer siden):

530MWh netto eksport ut av NO2 forrige uke.

Samtidig er det 900 MWh økt fyllingsgrad i NO2 og 1300 MWh for hele Sør-Norge. Dette kommer på toppen av de hhv 1600 og 2200 MWh som kom uka før.

[sk0yern]

Simen1 skrev (36 minutter siden):

"Fortsatt" - Uka før var utvekslingen mellom NO2 til UK ute av drift 5 av 7 dager. Uka etter (altså inneværende uke) kommer utvekslingen mellom NO2 og NL til å være ute av drift 2,5 av 7 dager. Merk at jeg bruker ordet utveksling. Du skriver "full blås på eksporten" som om kablene bare ble brukt til eksport. Det stemmer selvsagt ikke. Det både importeres og eksporteres over disse kablene.

Derav ordet "netto" eksport.
Jepp, uka før var UK kabelen mye ute av drift.
Netto eksport fra NO2 den uka var 418MWh. 

[Simen1]

sk0yern skrev (28 minutter siden):

Derav ordet "netto" eksport.

Det var ikke setninga med netto eksport denne "fortsatt" hang på. Det var setninga med eksport uten netto-ordet og med "full blås".

Eksporten går jo ikke for full blås når det veksler mellom import og eksport opp til flere ganger om dagen og noen ganger samtidig.

Netto eksport går jo ikke for "full blås" når det veksler mellom import og eksport.

For ordens skyld er "full blås" 874 MWh/uke fra NO2. Men da ignorerer vi jo påfyll både fra nedbør i NO2, i andre deler av landet som så overføres til NO2 som strøm og import fra blant annet Sverige, via NO1 som mater på ennå mer strøm inn til NO2. Å bare se på utenlandsutvekslingen fra mellom NO2 og utlandet alene og ignorere alle de andre faktorene er et ufullstendig regnestykke. Det blir som å telle hvor mange som går inn eller ut av én inngang i et stort bygg med flere innganger, for å estimere hvor mange som er i bygget.

[Simen1]

Hittil i uke 38 har vi (Norge) faktisk importert mer enn vi har eksportert.

Importen 15-17 september ser ut til å sammenfalle bra med nedetiden på Norge-Tyskland-kabelen (1400 MW, ute av drift 15.9 kl 07 - 17.9 kl 18.) Dette er jo i ganske stor kontrast til når Norge-England-kabelen var ute av drift (1400 MW, 25.8 - 5.9). Da så ikke jeg noen synlig forskjell.

Endret i går, 16:48 av Simen1

[HF-]

Simen1 skrev (20 minutter siden):

Hittil i uke 38 har vi (Norge) faktisk importert mer enn vi har eksportert.

Importen 15-17 september ser ut til å sammenfalle bra med nedetiden på Norge-Tyskland-kabelen (1400 MW, ute av drift 15.9 kl 07 - 17.9 kl 18.) Dette er jo i ganske stor kontrast til når Norge-England-kabelen var ute av drift (1400 MW, 25.8 - 5.9). Da så ikke jeg noen synlig forskjell.

Det var vind då Tysklandskabelen var ute, det som er forskjellen 

Endret i går, 16:57 av HF-

[fredrik2]

2 hours ago, Simen1 said:

Hittil i uke 38 har vi (Norge) faktisk importert mer enn vi har eksportert.

Importen 15-17 september ser ut til å sammenfalle bra med nedetiden på Norge-Tyskland-kabelen (1400 MW, ute av drift 15.9 kl 07 - 17.9 kl 18.) Dette er jo i ganske stor kontrast til når Norge-England-kabelen var ute av drift (1400 MW, 25.8 - 5.9). Da så ikke jeg noen synlig forskjell.

Lurer lite på vad du försöker visa med dina perioder når du tar med en parameter och ignorerar allt annat.