Nei, kraftkrisen er ikke enkel å løse

[HF-]

Jotun skrev (1 minutt siden):

Men mr Simen trekker fra strømstøtten.

Prisen er ikke minus strømstøtte.

Ja når en begynde å trekke fra strømstøtte bør en legge på elavgift, nettleie og mva- det blir berre rot

Rein spotpris er det beste så vi kan sammenligne epler med epler

[Simen1]

kremt skrev (14 minutter siden):

Man får håpe sognefjord kabelen snart kommer i drift så alle priser blir +45 øre..... Det blir liksom det nye prisgulvet, ikke 0 men 45 øre. Da blir kapasiteten økt med 1000 MW etter det jeg leser opp til 1800 MW. 

Hvis du har fulgt med i tråden så er det mange eksempler på priser godt under 45 øre i alle prisområdene. Til og med noen timer med minuspriser.

Jotun skrev (32 minutter siden):

Ryk og reis med spotpris for husholdninger.

Det er ikke poenget og ikke bærekraftig å regne inn prisen inkl strøm støtte 

Ikke rart du påstår at prisene er normale. Hjelpes

Snittet i morgen hos meg er 147 inkl moms og Tibber sitt påslag. Inkl nettleie er det over to kroner.

Folk som vil ha spotprisavtale må da få ha det selv om du foretrekker fastpris? Spotpris er faktisk det mest benyttede så du får nesten bare godta at vi diskuterer spot her i tråden.

Hvilket poeng vil du fram til da? Kunstig høye tall for husholdninger for å spille på frykt sånn som avisene og ekkokammerne på nett?

Jo, det er bærekraftig å regne inn strømstøtte. Det er faktisk sånn det er og har vært i 4 år nå. Det er ingen tegn til at det skal ta slutt.

Jeg påsto ikke at prisen er normal. Da må du lese innlegget mitt på nytt. Jeg skrev at morgendagens høye priser er de høyeste på over et kvartal og at den ene dagen ligger over normalen for 2004-2019.

Greit, så du har spotprisavtale likevel? Jeg kan ikke på rams hvilke påslag tibber har og om det er flere ulike satser eller bare én. Folk har ulike påslag rundt om kring og noen har mva-fritak av ulike grunner. Men nå roter du oss langt bort fra strømpriser og ut i avgiftspolitikken. Og hvorfor nettleien er som den er har jo flere sammensatte grunner det også. Vi er jo ikke synske her og kan se på auraen til innleggene dine hvilken effektklasse du havner i, hvor mange kWh du bruker på dagtakst og natttakst, og hvor mange kWh du fordeler fastleddet på, om det i det hele tatt er med i regnestykket ditt. Som du ser, en drøss med ukjente faktorer. Det vi VET og som lar seg SAMMENLIGNE er spotpriser. Så får hver enkelt legge på de faktorene som er relevante for de, uten at det er særlig interessant for andre i tråden siden de gjerne har andre avtaler og andre satser.

[Jotun]

Du kaller det "spotpris for husholdninger" og regner inn strømstøtte og kaller det strømpris.

Tenker vi holder oss til spotpris uten noe strøm støtte for strømstøtten er et symptom på galskapen.

Og du har gjentatte ganger sagt at prisene ikke er spesielt høye for tiden. Hvis du påstår noe annet så er det ikke vits p diskutere mer.

Og du henviser til tidligere år som viser at snittprisene allerede i august er høyere enn de aller flesteår.

Etter vinteren kommer det til å bli helt vilt.

Endret mandag kl 16:17 av Jotun

[Jotun]

Simen1 skrev (56 minutter siden):

 

Husk at dette er næringslivs-priser. Forbrukere har strømstøtte og havner på en snittpris på 79 øre før avgifter, nettleie og sånt.

 

Dette er det eg snakker om Simen. At du regner inn strøm støtten. Totalt irrelevant.

Det er en kostnad, ikke en pris.

[kremt]

16 minutes ago, Simen1 said:

mange eksempler på priser godt under 45 øre i alle prisområdene

Og hvordan er dette relevant? Poenget er at EN ny overføringslinje over en stor fjord plutselig flytter prisen i et helt område opp med 45 øre, trolig for alltid. Statnett har sagt at de trenger 15 år, frem til 2040, for at Norge skal bli ett prisområde. Det vil si at det skal bli like dyrt for alle som det nå er i NO2. Så det blir veldig mange linjer å betale for fremover bare for at alle skal ha like dyr strøm. 

[Simen1]

obygda skrev (1 time siden):

Jeg tror vi fort kan se en nedadgående trend mhp industri og næring i sør Norge.

Nå er du litt rask med å male fanden på veggen. Husk at vi ikke skal lengre tilbake enn til 2020 for å finne tidenes laveste strømpriser med 15 øre i års-gjennomsnitt i sør og breddfulle magasiner. Været er ikke konstant. I år har pendelen svingt andre veien med svært mye nedbør i Nord. Men det er heller ikke mange år siden det var faretruende tørre magasiner her oppe. Været er ikke konstant.

Spoiler

Poenget er at kraftkrevende næringer trenger forutsigbarhet og noen ser ut til å ha fått det for seg at dagens høye priser i sør og lave i nord er en slags vedtatt sannhet for framtida også. Det er det ikke. Dette både kan og vil snu.

Jotun skrev (1 time siden):

Men mr Simen trekker fra strømstøtten.

Prisen er ikke minus strømstøtte.

Det har du rett i. Spotprisen er en ting. Spesielt relevant for næringsliv med spotprisavtaler (ikke for husholdninger eller kraftkrevende industrier). Men mange er interessert i prisene på vegne av sin husholdning og privatøkonomi. Der er ikke spotprisen et relevant utgangspunkt. Spotpris minus strømstøtten er det riktige å bruke, som utgangspunkt før man legger på sine øvrige avtaler og avgifter. Dette utgangspunktet er relevant for husholdninger i hele det aktuelle prisområdet, uansett påslag, når effektprising osv. Utgangspunktet er spesielt viktig fordi det trekker fram at husholdninger skjermes for pristopper og dermed ikke har noe særlig incentiv til å flytte strømforbruket sitt bort fra toppene. Strømstøtten er jo på formidable 90% av alt over 75 øre spot. Det er kun 10% "egenandel" på alt over 75 øre. Folk som lar seg skremme opp av topper på ~2 kroner blir forledet. Jeg synes det er viktig å ta villedingen ut av dette og få folk litt ned på jorda igjen.

Endret mandag kl 17:19 av Simen1

[Jotun]

Men du normaliserer prisene med strøm støtten innregnet. 

Totalt uinteressant.

Prisene er skyhøye. Med mindre det skjer noe radikalt kommer vinteren til å være nest verste.

Noensinne.

[Simen1]

Jotun skrev (17 minutter siden):

Og du har gjentatte ganger sagt at prisene ikke er spesielt høye for tiden. Hvis du påstår noe annet så er det ikke vits p diskutere mer.

Nå roter du sammen snørr og bart her så det holder.

- Jeg har sagt at prisene er innenfor normalen når det har vært riktig å si det.

- Jeg har sagt at prisene er utenfor normalen når det har vært riktig å si det.

At du surrer dette i hop er virkelig ikke min feil, så pedagogisk som jeg har prøvd å være gjennom tråden og forklare ting i detalj, sette forbehold eller presisere ting når det har vært nødvendig. Og etter å ha fått kritikk for å ikke linke kilder så har jeg også passet mye bedre på å oppgi de kildene jeg har og presisere ting.

[fredrik2]

4 minutes ago, Simen1 said:

Nå er du litt rask med å male fanden på veggen. Husk at vi ikke skal lengre tilbake enn til 2020 for å finne tidenes laveste strømpriser med 15 øre i års-gjennomsnitt i sør og breddfulle magasiner. Været er ikke konstant. I år har pendelen svingt andre veien med svært mye nedbør i Nord. Men det er heller ikke mange år siden det var faretruende tørre magasiner her oppe. Været er ikke konstant.

Poenget er at kraftkrevende næringer trenger forutsigbarhet og noen ser ut til å ha fått det for seg at dagens høye priser i sør og lave i nord er en slags vedtatt sannhet for framtida også. Det er det ikke. Dette både kan og vil snu.

Verkar som du har glömt vad det är som gör priset i sør høgt.

Tror inte heller det er så många som jämför sör och nord och anser att årets priser i nord ska vara normalt. Däremot har vel de flesta fått med sig att prissmitten påverkar mye  i sør och nästan inget alls i nord och mitt.

[Simen1]

Jotun skrev (20 minutter siden):

Dette er det eg snakker om Simen. At du regner inn strøm støtten. Totalt irrelevant.

Det er en kostnad, ikke en pris.

Jeg snakker om (enhets)pris, ikke kostnad. Pris oppgis som regel i øre/kWh. Gang med forbruket i kWh og del på 100 så får du kostnaden i kr. Kostnaden er irrelevant for alle andre enn den som skriver det, for de har nemlig et annet forbruk.

kremt skrev (8 minutter siden):

Og hvordan er dette relevant? Poenget er at EN ny overføringslinje over en stor fjord plutselig flytter prisen i et helt område opp med 45 øre, trolig for alltid. Statnett har sagt at de trenger 15 år, frem til 2040, for at Norge skal bli ett prisområde. Det vil si at det skal bli like dyrt for alle som det nå er i NO2. Så det blir veldig mange linjer å betale for fremover bare for at alle skal ha like dyr strøm. 

Du snakker om prisgulvet. Prisene sør for Sognefjorden har da vært lavere enn 45 øre mange ganger - svært mange, også i år. Statnett snakket om +45 øre i gjennomsnitt, ikke noe prisgulv. Og det må vel også presiseres at dette gjaldt kun NO3 og at prisen i NO4 bare skulle øke noen få øre, mens resten av landet skulle få noen få øre lavere priser. For når man syr sammen prisområder så er det ikke sånn at man hever prisene i det billigste prisområdet opp til det dyreste prisområdet. Det vil også trekke ned prisene i det dyreste. Det blir en utjevningseffekt - ikke kun heving. Men husk at pris og mengde henger sammen i sånne balanseregnestykker så når litt strøm prises mye opp så vil mye strøm prises litt ned på den andre siden. Summa summarum kan det godt hende det blir et nullsumregnestykke der pris*mengde på ene vektskåla blir det samme kronebeløp som pris*mengde på andre vektskåla, med motsatt fortegn.

[Simen1]

fredrik2 skrev (10 minutter siden):

Verkar som du har glömt vad det är som gör priset i sør høgt.

Tror inte heller det er så många som jämför sör och nord och anser att årets priser i nord ska vara normalt. Däremot har vel de flesta fått med sig att prissmitten påverkar mye  i sør och nästan inget alls i nord och mitt.

Det er mange ting som påvirker prisene i sør (også). Det virker som du bare tror det finnes én faktor.

Vel, nå tok jo nettopp @Jotun til ordet for "å gjøre noe med prisene i no3 og 4". Hvorpå jeg svarte at han er velkommen nordover med bøtter. Jeg tok han påtatt mye på ordet nettopp for å understreke at 95% fyllingsgrad ikke er noen normal situasjon. Så eventuelle langtids-tiltak som å bygge flere kraftlinjer, mer kraftkrevende industri eller noe sånt er jo automatisk utelukket. Ergo står man igjen med et ganske begrenset utvalg kortvarige tiltak, som jeg satte på spissen ved å invitere han nordover med bøtter for å hente litt av vannet.

Nåja, prissmitte har vi faktisk i nord også selv om det ignoreres fordi det er "feil type prissmitte".

Når prisene normaliserer seg i nord så husk at da vil vi ha mer stabile priser enn de i sør, fordi prissmitten over Skagerak virker ikke bare én vei. Det virker begge veier. Dvs. at Sør-Norge får prisbunner som vi i nord ikke får nyte godt av. De i sør kan da flytte forbruk til billige timer, mens vi i nord bare får jevnere priser gjennom døgnet. Potensialet for å spare penger på forbruksflytting vil i normale år altså være større i sør enn i nord.

[obygda]

Simen1 skrev (29 minutter siden):

Nå er du litt rask med å male fanden på veggen. Husk at vi ikke skal lengre tilbake enn til 2020 for å finne tidenes laveste strømpriser med 15 øre i års-gjennomsnitt i sør og breddfulle magasiner. Været er ikke konstant. I år har pendelen svingt andre veien med svært mye nedbør i Nord. Men det er heller ikke mange år siden det var faretruende tørre magasiner her oppe. Været er ikke konstant.

Poenget er at kraftkrevende næringer trenger forutsigbarhet og noen ser ut til å ha fått det for seg at dagens høye priser i sør og lave i nord er en slags vedtatt sannhet for framtida også. Det er det ikke. Dette både kan og vil snu.

Det har du rett i. Spotprisen er en ting. Spesielt relevant for næringsliv med spotprisavtaler (ikke for husholdninger eller kraftkrevende industrier). Men mange er interessert i prisene på vegne av sin husholdning og privatøkonomi. Der er ikke spotprisen et relevant utgangspunkt. Spotpris minus strømstøtten er det riktige å bruke, som utgangspunkt før man legger på sine øvrige avtaler og avgifter. Dette utgangspunktet er relevant for husholdninger i hele det aktuelle prisområdet, uansett påslag, når effektprising osv. Utgangspunktet er spesielt viktig fordi det trekker fram at husholdninger skjermes for pristopper og dermed ikke har noe særlig incentiv til å flytte strømforbruket sitt bort fra toppene. Strømstøtten er jo på formidable 90% av alt over 75 øre spot. Det er kun 10% "egenandel" på alt over 75 øre. Folk som lar seg skremme opp av topper på ~2 kroner blir forledet. Jeg synes det er viktig å ta villedingen ut av dette og få folk litt ned på jorda igjen.

Jeg husker godt 2020..var da jaget etter datasentere begynte. Siden den gang har vi fått vesentlig høyere eksport kapasitet samt generell forbrukstvekst og jeg har ikke sett utfallsrom i priser mot 2020 nivå i noen analyser. Og kraften prises jo etter marginalpris. Og jeg har arbeidet med dette så lenge at jeg vet at det skal overraskende lite til for å dytte prisen oppover. At datasentere generelt vil løfte prisen er helt udiskutabelt. Hvor mye avhenger av årstid,tilgjengelighet i nett samt ressurssituasjonen. Akkurat nå har vi et driftsbilde preget av revisjoner på nett..så det er spesielt. Men jeg er overbevist om at vi i perioder i årene som kommer vil oppleve syke priser. Deler av året har vi overskudd..og prisen er under eller nær 0,men de periodene vil det jo bli stadig færre av med økt forbruk som følge av slike datasentere. Og vi vil se sykt høye priser. Jeg mener å bruke elektrisk kraft til slikt er idiotisk samfunnsøkonomi. Dette vil ikke gi enormt med arbeidsplasser eller penger til velferd...Vi ranes slik Afrika ranes av sine ressurser.

[fredrik2]

1 minute ago, Simen1 said:

Det er mange ting som påvirker prisene i sør (også). Det virker som du bare tror det finnes én faktor.

Nei, jag tror ikke det. Nu svarade jag dig för att det verkade som du hade glömt prissmitten i sør. 

Tycker det går igen i dina inlägg. Ibland verkar det som att du förstår marknaden och ibland verkar det som att du er en lobbyist fra kraftproducenterna som helst av allt vill ha dyra priser. 

 

1 minute ago, Simen1 said:

Nåja, prissmitte har vi faktisk i nord også selv om det ignoreres fordi det er "feil type prissmitte".

Eftersom man har nett till utlandet har man självklart en form av prissmitte. Er vel dock usikker på hvis den faktiskt blir billigare för dere i nord.

1 minute ago, Simen1 said:

Når prisene normaliserer seg i nord så husk at da vil vi ha mer stabile priser enn de i sør, fordi prissmitten over Skagerak virker ikke bare én vei. Det virker begge veier. Dvs. at Sør-Norge får prisbunner som vi i nord ikke får nyte godt av.

Så nu kommer du nok en gang med din felaktige version av prissmitte. Når jag kommenterat det tidigare så ignorerade du det jag skrev. 

Prissmitten er ikke noe som går i en rettning når det er dyrt i utlandet och den andra rettningen når det er billigt i utlandet. Den sätter hela pris bilden genom vann verdien och den er i sör för det allra mesta antagligen positiv, också når priserna er lava mitt på dagen.  

Norsk vannkraft gör faktiskt att man sällan får de riktigt lave priserna. 

 

1 minute ago, Simen1 said:

De i sør kan da flytte forbruk til billige timer, mens vi i nord bare får jevnere priser gjennom døgnet. Potensialet for å spare penger på forbruksflytting vil i normale år altså være større i sør enn i nord.

Ja, det må vara fantastiskt i sör, de kan spara pengar genom att flytta lite förbruk till mitt på dagen når det kostar 20 öre jämfört med 1.20 på kvällen. Stackars folket i nord som ikke kan spara pengar når de betalar 20 öre hela tiden. 

(lurer fremdeles på vilket förbruk en normal person skulle flytta runt för att få en merkbar ändring i pris, framför allt når det er billigt mitt på dagen når folk er på jobb.)

[0ter]

1 hour ago, Simen1 said:

Nå er du litt rask med å male fanden på veggen. Husk at vi ikke skal lengre tilbake enn til 2020 for å finne tidenes laveste strømpriser med 15 øre i års-gjennomsnitt i sør og breddfulle magasiner. Været er ikke konstant. I år har pendelen svingt andre veien med svært mye nedbør i Nord. Men det er heller ikke mange år siden det var faretruende tørre magasiner her oppe. Været er ikke konstant.

2020 var eit bra år med mykje nedbør, som resulterte i låge prisar avdi me ennå ikkje hadde kapasitet til å eksportere alt overskotet. Får me eit like bra år att så har me no kapasiteten og prisane vil difor ikkje gå ned.

Det einaste du treng å gjera for å bekrefte mi påstand er å sammanlikna åra 2020 og 2023. Produksjon og forbruk var nesten identisk desse åra, men prisane var mildt sagt ikkje like. Den åpenbare grunnen er at kraftselskapa kunne eksportere nok straum i 2023 til resten av Europa sjølv i eit godt produksjonsår til at den høge produksjonen ikkje senka norske prisar. Dette kjem ikkje til å endre seg. Me byggjer stadig litt meir produksjonskapasitet, men me byggjer relativt sett meir eksportkapasitet.

 

Quote

Norway electricity production & consumption (TWh)

2014 — Production: 141.8, Consumption: 117.1
2015 — Production: 145.9, Consumption: 120.0
2016 — Production: 149.5, Consumption: 123.4
2017 — Production: 147.7, Consumption: 124.8
2018 — Production: 146.8, Consumption: 127.5
2019 — Production: 134.9, Consumption: 126.1
2020 — Production: 154.2, Consumption: 126.4
2021 — Production: 157.1, Consumption: 131.9
2022 — Production: 146.1, Consumption: 125.2
2023 — Production: 154.0, Consumption: 127.1

📊 Sources:

• Production: SSB, StatBank Table 08307 & Table 7: Generation of electricity, by type (2008–2024).

• Consumption: SSB, StatBank Table 14489: Electricity consumption, by consumer group (1993–2024).

Quote

Norway — Maximum Installed Cross-Border Export Capacity (MW)

Year	Maximum installed export capacity (MW)
2014	6 245
2015	6 245
2016	6 245
2017	6 245
2018	6 245
2019	6 245
2020	6 245
2021	7 645
2022	8 995
2023	8 995

---

Explanation

• 2014–2020:
  Installed export capacity consisted of:
  • Sweden ~3 695 MW (AC lines)
  • Denmark (Skagerrak 1–4) 1 700 MW
  • Netherlands (NorNed) 700 MW
  • Finland ~100 MW
  • Russia (Kirkenes–Boris Gleb) ~50 MW
  → ≈6 245 MW

• 2021:
  • + Germany (NordLink) 1 400 MW
  → ≈7 645 MW

• 2022 onward:
  • + UK (North Sea Link) 1 400 MW
  • Russia link set to 0 MW (no longer in operation)
  → ≈8 995 MW

---

Important note

These figures represent technical maximum export capacity (installed capability of the interconnectors).

• Actual available trading capacity (what Statnett and neighbouring TSOs offer to the market at any given time) can be lower, depending on grid conditions, maintenance, and security limits.

• So: the table shows the theoretical ceiling, not the realised capacity.

 

Endret mandag kl 17:57 av 0ter

[Jotun]

Simen1 skrev (1 time siden):

Nå roter du sammen snørr og bart her så det holder.

- Jeg har sagt at prisene er innenfor normalen når det har vært riktig å si det.

- Jeg har sagt at prisene er utenfor normalen når det har vært riktig å si det.

At du surrer dette i hop er virkelig ikke min feil, så pedagogisk som jeg har prøvd å være gjennom tråden og forklare ting i detalj, sette forbehold eller presisere ting når det har vært nødvendig. Og etter å ha fått kritikk for å ikke linke kilder så har jeg også passet mye bedre på å oppgi de kildene jeg har og presisere ting.

Tull. Du konkluderer med at prisene nå for tiden er innenfor normalen basert på helårs snitt de siste fire årene. De dyreste årene.

De er skyhøye 

[Simen1]

@fredrik2 Spekulativt personfokus fortjener ikke svar.

0ter skrev (9 minutter siden):

2020 var eit bra år med mykje nedbør, som resulterte i låge prisar avdi me ennå ikkje hadde kapasitet til å eksportere alt overskotet. Får me eit like bra år att så har me no kapasiteten og prisane vil difor ikkje gå ned.

Det einaste du treng å gjera for å bekrefte mi påstand er å sammanlikna åra 2020 og 2023. Produksjon og forbruk var nesten identisk desse åra, men prisane var mildt sagt ikkje like. Den åpenbare grunnen er at kraftselskapa kunne eksportere nok straum i 2023 til kontinentet sjølv i eit godt produksjonsår til at den høge produksjonen ikkje senka norske prisar. Dette kjem ikkje til å endre seg. Me byggjer stadig litt meir produksjonskapasitet, men me byggjer relativt sett meir eksportkapasitet.

Vel, vi fikk faktisk eksportert alt overskuddet i 2020 også. Termodynamikkens 1. lov gjaldt da også. Så overskuddsenergien tok jo en vei det året også og det var som alltid ut av landet. Det er sjeldent det blir behov for å tømme energien rett i sjøen (via overløp osv).

Forskjellen på de to årene er ikke at vi i 2020 ikke fikk eksportert overskuddet, men at vi ikke hadde mye overskytende kapasitet ut over ren eksport. Denne biten har endret seg:

2020: Av en total grensekryssende handel på 28,933 TWh utgjorde netto eksport hele 69,7%

2023: Av en total grensekryssende handel på 43,47 TWh utgjorde netto eksport bare 39,8%

Det betyr at i 2020 så var bare 30,3% av handelen "Europas batteri", mens i 2023 var det hele 60,2%. Med "Europas batteri" mener jeg den delen av krafthandelen som går energimessig i netto null.

Bygging av produksjonskapasitet skjer i mange små trinn, mens kapasiteten på kraftkablene øker i mye sjeldnere og større rykk. Etter det siste rykket i 2021 så virker det lite sannsynlig at vi får et nytt rykk på mange år fremover. Men produksjonskapasitet bygges ut jevnt og trutt.

 

[Kalle Klo]

1 hour ago, Simen1 said:

Nå er du litt rask med å male fanden på veggen. Husk at vi ikke skal lengre tilbake enn til 2020 for å finne tidenes laveste strømpriser med 15 øre i års-gjennomsnitt i sør og breddfulle magasiner. Været er ikke konstant. I år har pendelen svingt andre veien med svært mye nedbør i Nord. Men det er heller ikke mange år siden det var faretruende tørre magasiner her oppe. Været er ikke konstant.

Har folk glemt at 2020 var Covid-nedstegningen? Mulig at det er en vel så viktig faktor som været det året? Må ha hatt en stor påvirkning på fabrikker og annen næring...

Når det gjelder KPI-justering, så er jo det litt høna og egget. Strøm er jo en viktig innsatsfaktor i all mulig annen virksomhet, så når strømmen blir dyrere, så driver det andre priser oppover også.

[Simen1]

Jotun skrev (20 minutter siden):

Tull. Du konkluderer med at prisene nå for tiden er innenfor normalen basert på helårs snitt de siste fire årene. De dyreste årene.

De er skyhøye 

Kan du ikke bare lese hva jeg egentlig skrev? Eller sitere ting i stedet for å finne på falske påstander om hva jeg skrev?

Reprise:

Simen1 skrev (2 timer siden):

 

Jotun skrev (6 timer siden):

Heeeeeelt normale priser i august i sør 🙄

Helt uten ironi, nei det er nok ikke det. Morgendagens gjennomsnittlige spotpris for husholdninger i NO2 er på 79 øre/kWh før avgifter og nettleie. KPI-justert gjennomsnitt for 2004-2019 er ca 55 øre/kWh og standardavviket er ca 15 øre/kWh. Så hvis vi definerer normalt til å være +/- 1 standardavvik fra gjennomsnittet i de årene, så blir altså morgendagen over normalen. Det skal også sies at man ikke kan sammenligne en gjennomsnitt over et døgn med gjennomsnitt over et år sånn uten videre. Tirsdagens spotpris blir den høyeste i NO2 siden 8. mai, da den kostet 1 øre mer.

Datakilde 1

Datakilde 2

I tillegg: Spotprisen i NO2 har vært i gjennomsnitt 81,4 øre så langt i august. Trekker vi fra strømstøtten så får vi 64,0 øre/kWh. Dette er det nærmeste sammenligningsgrunnlaget vi har mot husstander før strømstøtten kom. Og som du ser så er det innenfor gjennomsnitt +/- 1 standardavvik for årene 2004-2019.

Endret mandag kl 18:17 av Simen1

[0ter]

18 minutes ago, Simen1 said:

@fredrik2 Spekulativt personfokus fortjener ikke svar.

Vel, vi fikk faktisk eksportert alt overskuddet i 2020 også. Termodynamikkens 1. lov gjaldt da også. Så overskuddsenergien tok jo en vei det året også og det var som alltid ut av landet. Det er sjeldent det blir behov for å tømme energien rett i sjøen (via overløp osv).

Forskjellen på de to årene er ikke at vi i 2020 ikke fikk eksportert overskuddet, men at vi ikke hadde mye overskytende kapasitet ut over ren eksport. Denne biten har endret seg:

2020: Av en total grensekryssende handel på 28,933 TWh utgjorde netto eksport hele 69,7%

2023: Av en total grensekryssende handel på 43,47 TWh utgjorde netto eksport bare 39,8%

Det betyr at i 2020 så var bare 30,3% av handelen "Europas batteri", mens i 2023 var det hele 60,2%. Med "Europas batteri" mener jeg den delen av krafthandelen som går energimessig i netto null.

Bygging av produksjonskapasitet skjer i mange små trinn, mens kapasiteten på kraftkablene øker i mye sjeldnere og større rykk. Etter det siste rykket i 2021 så virker det lite sannsynlig at vi får et nytt rykk på mange år fremover. Men produksjonskapasitet bygges ut jevnt og trutt.

 

Eg reknar med du ikkje ser det sjølv, men det du skriv underbyggjer mitt poeng. Me er einige om at det var meir kraft inn og ut i 2023 enn i 2020, som er nøyaktig det som gjer at me får europeiske straumprisar i Noreg.

Ein tilsynelatande oppegåande kar som du bør vel óg leggje nokonlunde merke til 50% auke av "batterikapasiteten" på to år og at me sjølvsagt ikkje kjem til å auke produksjonskapasiteten tilsvarande på to, fire eller ti år. Dei undersjøiske kablane er såvidt eg hugsar finansiera med lån og dei låna skal nå nedbetalast med pengane til norske straumkundar. Når dei er betala ned, så skal nye kablar byggjast osb.

Eg er overraska over at du fortsatt er ueinig, så eg måtte spørja kva ChatGPT har å seia om saka (TLDR: den er einig med meg).
 

Quote

The short version is: Norway’s price is set hour-by-hour by the marginal unit in a coupled market, not by Norway’s annual production–consumption balance. In 2020 the Nordics were very wet and European fuel & carbon prices were low; in 2023 Norway was much tighter to high-priced continental/UK markets via new interconnectors and the marginal costs abroad (mainly gas + CO₂) were far higher. Those forces dominate—even when Norway’s annual TWh look similar.

Here are the big drivers behind 2020 (very low) vs 2023 (much higher) prices:

1. Hydrology & weather (strong price down-push in 2020)
   2020 was exceptionally wet and mild, with record inflows, high reservoir levels and a hydrological surplus; that flooded the market with cheap hydro and pushed spot prices down (even negative at times). StatnettNVE Publications

2. Fuel & CO₂ costs in Europe (strong price up-push by 2023)
   Nordic prices track European marginal costs when the areas are coupled. EU carbon and gas prices were much lower in 2019–2020 than in 2021–2023; by 2021–2023 CO₂ was several times higher and gas had spiked after Russia’s cuts, lifting continental power prices that Norway couples to. (2023 eased from 2022 but stayed well above 2020.) NatureMDPIIEA
   SSB notes directly that lower European gas prices helped bring 2023 prices down from 2022—but still above pre-crisis levels, which is consistent with this picture. SSB

3. Market design: marginal pricing & bidding zones
   Nord Pool clears a day-ahead, marginal price in each bidding zone using available cross-border capacity. So the local price equals the cost of the last (marginal) MWh needed in the connected region, not Norway’s own annual balance. Congestions split prices by zone. Nord Pool+1

4. More & stronger coupling to high-price markets after 2020
   Two big cables arrived after 2020: NordLink (DE, 1.4 GW, 2021) and North Sea Link (UK, 1.4 GW, 2021/22). They materially increased the hours when Southern Norway is price-coupled to Continental/UK marginal costs, raising the southern zones’ price level relative to the pre-2021 era. Statnett also reported record congestion revenues in 2021 precisely because of large Norway–abroad price spreads. Statnett+2Statnett+2northsealink.com

5. Internal & Swedish-border constraints shaped who “saw” those external prices
   Large parts of 2021–2023 had reduced capacity on Sweden–Norway borders (NO1–SE3 etc.), and frequent internal bottlenecks, which kept southern zones tightly coupled to DE/UK/DK/NL while central/northern zones decoupled and stayed cheap. That zone split is why many Norwegians saw high prices even when the national TWh looked fine. Statnett+2Statnett+2ePressi

6. Demand didn’t “fix” it because household elasticity is low
   With electricity used heavily for heating, short-run demand reacts little to price spikes; similar annual consumption in 2020 vs 2023 is therefore not surprising. MDPI

7. Context pieces
   • SSB documents just how unusually low 2020 household electricity prices were. SSB
   • In 2023, many southern zones still had very high monthly spot levels compared with the north—evidence of the bottleneck/foreign-price coupling story. FHFA.gov

Bottom line

• 2020 = wet/mild Nordics + low EU gas/CO₂ + fewer hours coupled to expensive neighbours → very low prices. StatnettNVE Publications

• 2023 = still-elevated EU gas/CO₂ vs 2020 + two new 1.4 GW cables (DE/UK) + persistent southern bottlenecks → much higher Norwegian prices, especially in NO1/NO2/NO5, even though national production and consumption were similar.

 

Endret mandag kl 18:19 av 0ter

[Simen1]

0ter skrev (1 time siden):

Eg reknar med du ikkje ser det sjølv, men det du skriv underbyggjer mitt poeng. Me er einige om at det var meir kraft inn og ut i 2023 enn i 2020, som er nøyaktig det som gjer at me får europeiske straumprisar i Noreg.

Hvorfor skulle jeg ikke se det? Jeg støtter jo utsagnet ditt og utfyller det med mer "kjøtt på beinet".

0ter skrev (1 time siden):

Ein tilsynelatande oppegåande kar som du bør vel óg leggje nokonlunde merke til 50% auke av "batterikapasiteten" på to år og at me sjølvsagt ikkje kjem til å auke produksjonskapasiteten tilsvarande på to, fire eller ti år. Dei undersjøiske kablane er såvidt eg hugsar finansiera med lån og dei låna skal nå nedbetalast med pengane til norske straumkundar. Når dei er betala ned, så skal nye kablar byggjast osb.

Som sagt: kabler i større og sjeldnere rykk. Produksjon i mindre og hyppigere napp. Disse tingene må selvsagt korrelere på lang sikt.

Uten å kunne bekrefte eller avkrefte, så tror jeg du har rett i at kablene er lånefinansiert. Men lånet skal betales ned av flaskehalsinntektene de får på den kabelen. Det er ikke noe som ensidig skjer med norske strømkunders penger, selv om det er et bidrag derfra også i form av høyere gjennomsnittspriser. Men dette er ikke hele bildet. Det vil også åpne opp for å kjøpe billig og selge dyrt. Denne differansen er ikke det samme som flaskehalsinntekt og finansieres ikke av norske strømkunder. I hvert fall ikke mer en høyst indirekte gjennom et litt mer komplisert regnestykke. Merk også at kablene ikke bare er en kostnad for norske strømkunder via prissmitte, de bidrar også med å subsidiere norske strømkunder via overskudd som overføres til statskraft og dermed kraftnettet vårt.

Det er jo velkjent at kraftnettet er inne i en vedlikeholdsbølge nå og trenger svært dyre oppgraderinger de neste 20 årene for å henge med. Deler av dette finansieres av overskudd fra kablene slik at vedlikeholdsbølgen ikke blir fullt så ille for oss som den ville blitt uten disse kablene. Dette er riktignok bare en av flere faktorer, men det må ikke glemmes at noen av faktorene er direkte bra for norske strømkunder.

Edit: En ting å merke seg fra AI oppsummeringen er at 2020 var langt i fra noe normalt år. Å fremstille 2023 som ekstremt dyrt, fordi det er dyrere enn 2020 er ikke en balansert sammenligning. 2020 var ekstremt unormal. Finn heller et tredje år å sammenligne med, så kan vi se nærmere på faktorene som trakk 2020 så langt ned og de andre faktorene som trakk 2023 opp. Det blir noe rotete å bare stokke sammen alle disse faktorene og skylde på 2023 for å være det unormale.

Endret mandag kl 19:19 av Simen1