Gå til innhold

Derfor er strømprisen så høy: Gassmangel, tørr sommer og lite vind


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Just now, Salvesen. said:

Du antydet at det var det han sa jo, for du antydet at han mente penger. Men det er ikke det som eksporteres.

Nok roing nå, kommentaren er usann. som det ofte er i slike debatter. Norge eksporterer som forventet i år. 

Nei jeg antyder at han kan ha ment verdien av strømmen målt i kroner og øre

 

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132

Dyr strøm betaler barnehagen

Kraftbransjen minner om at dyr strøm uansett kommer oss alle til gode. Det meste av norsk vannkraft er nemlig offentlig eid. Overskuddet betaler for eldreomsorg, skoler og barnehager. Et "godt" år tok Staten ut hele 50 mrd i utbytte fra sine strømselskaper (i snitt rundt 20 000 pr husstand). Det er skatter og avgifter innkrevet på el-energi. Et middels år er ca 5-10 mrd (1000-2000 kr pr husstand)

Andre spør om strømregningen er den mest rettferdige måten å finansiere velferden på.

Dyr strøm er bra for klimaet, fordi det gjør det lønnsomt å investere i ny vind-, vann- og solkraft. Høye priser skal også få oss til å spare strøm, og slik presse ned forbruket. Det året med høyest priser klarte vi å spare 4% av forbruket. 40% av energien brukes av industri.

Men priser og avgifter har bare effekt på dem som faktisk kan gjøre noe med forbruket sitt. Det gjelder ikke dem som er nødt til å fyre med strøm, når kulda kommer. Det er ofte de samme menneskene som har minst å leve av fra før. Det er de som bor i gamle hus, sokkelleiligheter og 1. etg i gamle gårder i byer.

Sokkelleilighet av type middels kan kreve 10-12 tusen KWh i året om den har nye vinduer og gode lettbetongvegger. Disse betaler da 3-6 000 i skatt i strømregningen, 

Fjernvarme prises etter strømtariffer, og borettslag må ofte ut med et par hundre tusen ekstra hver seg selv om fjernvarmen fyres med olje og søppel. Når det er "inkludert vamtvann og fyring" så spleiser alle på regningen etter antall kvm de bor på. En beboer som sløser kan alene forbruke flere tusen kr i ekstra Kwh fjernvarme-energi.

En stor leilighet i en gammel bygård kan ta 30 tusen KWh pr MND.

De som ikke har alternative varmekilder og MÅ bruke strøm er låst. De kan bare lukke alle dører, varme opp bare et rom, isolere vinduer med isopor og gaffatape, kle på seg alle klær og amputere halen på katten og hunden (slipper å holde døra så lenge oppe).

Kilde NRK.no, og det jeg kommer på.

Lenke til kommentar
1 hour ago, Lodium said:

Dette medfører ingen riktighet

Det Norske folk har vært med å betalt flere kraftverk flere ganger og alle kablene i Landet er betalt ned flere ganger gjennom avgifter og diverse flere ganger

I tilegg er mange elver, fossefall ikke private

Dersom Staten/befolkningen spytter inn penger inn i selskap så er vanlig praksis å få noe igjen  gjennom obligansjoner eller aksjer

I menneskerettighetene står det følgende :  Artikkel 17 Alle har rett til å eie eiendom, som ingen kan ta fra dem uten grunn.

Artikkel 22 Alle har rett til å bli beskyttet mot å lide nød for å være i stand til å utvikle sine evner og sin personlighet.

Artikkel 25 Alle har rett til mat, klær, bolig og andre livsnødvendige ting. Alle må ha tilgang til hjelp når de er syke.

Strøm er såvidt jeg vet ett livsnødvendig produkt i ett kaldt land som Norge

At store forbrukere  bør betale mer for strømmen i form av vern mot sløsing av ressursene er noe helt annet argument enn menneskerettigheter og ikke det at en rik person med ett stort hus ikke skal ha menneskerett til å ha tilgang til strøm.

Kraftverkene har konsesjon og er eid ofte i AS, enten av offentlige eller private aktørerer. 

Du mener vel at du eier den lokale gården sine du kjøper melk i butikken? Det er samme logikk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
30 minutes ago, Dart said:

Dyr strøm betaler barnehagen

Kraftbransjen minner om at dyr strøm uansett kommer oss alle til gode. Det meste av norsk vannkraft er nemlig offentlig eid. Overskuddet betaler for eldreomsorg, skoler og barnehager. Et "godt" år tok Staten ut hele 50 mrd i utbytte fra sine strømselskaper (i snitt rundt 20 000 pr husstand). Det er skatter og avgifter innkrevet på el-energi. Et middels år er ca 5-10 mrd (1000-2000 kr pr husstand)

Andre spør om strømregningen er den mest rettferdige måten å finansiere velferden på.

Dyr strøm er bra for klimaet, fordi det gjør det lønnsomt å investere i ny vind-, vann- og solkraft. Høye priser skal også få oss til å spare strøm, og slik presse ned forbruket. Det året med høyest priser klarte vi å spare 4% av forbruket. 40% av energien brukes av industri.

Men priser og avgifter har bare effekt på dem som faktisk kan gjøre noe med forbruket sitt. Det gjelder ikke dem som er nødt til å fyre med strøm, når kulda kommer. Det er ofte de samme menneskene som har minst å leve av fra før. Det er de som bor i gamle hus, sokkelleiligheter og 1. etg i gamle gårder i byer.

Sokkelleilighet av type middels kan kreve 10-12 tusen KWh i året om den har nye vinduer og gode lettbetongvegger. Disse betaler da 3-6 000 i skatt i strømregningen, 

Fjernvarme prises etter strømtariffer, og borettslag må ofte ut med et par hundre tusen ekstra hver seg selv om fjernvarmen fyres med olje og søppel. Når det er "inkludert vamtvann og fyring" så spleiser alle på regningen etter antall kvm de bor på. En beboer som sløser kan alene forbruke flere tusen kr i ekstra Kwh fjernvarme-energi.

En stor leilighet i en gammel bygård kan ta 30 tusen KWh pr MND.

De som ikke har alternative varmekilder og MÅ bruke strøm er låst. De kan bare lukke alle dører, varme opp bare et rom, isolere vinduer med isopor og gaffatape, kle på seg alle klær og amputere halen på katten og hunden (slipper å holde døra så lenge oppe).

Kilde NRK.no, og det jeg kommer på.

Her må jeg Argumentere mot

Det at dyr strøm kommer oss alle til gode er en feil Påstand

I min kommune kan jeg nevne følgende nedlegger eller sentraliseringer

Lennsmannskontoret (jeg må betale 80 kroner eller ta bussen 45  minutter inn til byen for å skifte pass, for andre er det lengre)

Komunestryret ble flyttet til byen

Nav ble flyttet til byen

Banktjeneste i bygda er nesten ikke eksisterende dersom du vil gjøre tjenester utenom nettbank

1 skole nedlagt (det spøker for en skole til) dersom den nedlegges må elevene som bor der ta bussen i ca en halv time

jeg tviler litt på om skoleskysss blir dekket siden det er for nærme.

1 minibank nedlagt (var den eneste i bygda)

Postbank nedlagt

For lege utenom normal åpninghstid er det kun Legevakt i byen 45 min unna (koster 80 i bom  )

Brannvesen har vi nesten ikke noe her mer

mesteparten av det finnes i byen som er 45 minutter unna

Eldreomsorgen her i bygda er underbemannet

og bygningsmassen trenger sårt opppussing

Deler av det drives på dispansasjon fordi noe av bygningsmassen ikke holder kravene i henhold til Moderne standarder + at det gennerelt må pusses opp

Legetjenester i seg selv har det av og til vært mangel på også

og det er ikke uvanlig at folk må vente i flere uker på en legetime her

Barnehage er sånn någenlunde bra

skulle bare mangle når foreldre betaler en ganske høy egenandel

men det hender de må vente i kø på plass

 

 

 

 

Endret av Lodium
Lenke til kommentar
1 hour ago, Wisd0m said:

Kraftverkene har konsesjon og er eid ofte i AS, enten av offentlige eller private aktørerer. 

Du mener vel at du eier den lokale gården sine du kjøper melk i butikken? Det er samme logikk.

Du vet at staten er oss alle ja?

Så når du sier det offentlige

hvem mener du disse offentlige representerer eller gjør tjenester for?

Når staten eier fossefallene og gir tillatelse til å bygge der

og betaler byggekostnadene så er det mer enn rett og rimelig at staten også eier det som ble bygget.

Stor forskjell på å kjøpe ett produkt

og å sponse ett produkt

 

Endret av Lodium
Lenke til kommentar
Dart skrev (33 minutter siden):

Dyr strøm betaler barnehagen

Kraftbransjen minner om at dyr strøm uansett kommer oss alle til gode. Det meste av norsk vannkraft er nemlig offentlig eid. Overskuddet betaler for eldreomsorg, skoler og barnehager. Et "godt" år tok Staten ut hele 50 mrd i utbytte fra sine strømselskaper (i snitt rundt 20 000 pr husstand). Det er skatter og avgifter innkrevet på el-energi. Et middels år er ca 5-10 mrd (1000-2000 kr pr husstand)

Andre spør om strømregningen er den mest rettferdige måten å finansiere velferden på.

Dyr strøm er bra for klimaet, fordi det gjør det lønnsomt å investere i ny vind-, vann- og solkraft. Høye priser skal også få oss til å spare strøm, og slik presse ned forbruket. Det året med høyest priser klarte vi å spare 4% av forbruket. 40% av energien brukes av industri.

Men priser og avgifter har bare effekt på dem som faktisk kan gjøre noe med forbruket sitt. Det gjelder ikke dem som er nødt til å fyre med strøm, når kulda kommer. Det er ofte de samme menneskene som har minst å leve av fra før. Det er de som bor i gamle hus, sokkelleiligheter og 1. etg i gamle gårder i byer.

Sokkelleilighet av type middels kan kreve 10-12 tusen KWh i året om den har nye vinduer og gode lettbetongvegger. Disse betaler da 3-6 000 i skatt i strømregningen, 

Fjernvarme prises etter strømtariffer, og borettslag må ofte ut med et par hundre tusen ekstra hver seg selv om fjernvarmen fyres med olje og søppel. Når det er "inkludert vamtvann og fyring" så spleiser alle på regningen etter antall kvm de bor på. En beboer som sløser kan alene forbruke flere tusen kr i ekstra Kwh fjernvarme-energi.

En stor leilighet i en gammel bygård kan ta 30 tusen KWh pr MND.

De som ikke har alternative varmekilder og MÅ bruke strøm er låst. De kan bare lukke alle dører, varme opp bare et rom, isolere vinduer med isopor og gaffatape, kle på seg alle klær og amputere halen på katten og hunden (slipper å holde døra så lenge oppe).

Kilde NRK.no, og det jeg kommer på.

Problemet her er vel at det stort sett er kommunene og ikke staten som er eiere av kraftverk, og slett ikke alle kommuner. Litt flåsete sagt så beriker vestlandskommuner seg på bekostning av innlandet og Østlandet, ved å eksportere strømmen sin for og så ta høyt betalt for strømmen av innbyggerne i egen men også alle andre kommuner som ikke eier kraftverk. Det hele ville vært mindre problematisk om kraftverkene var nsdjonalisert og eid av staten 

Endret av Drogin
Lenke til kommentar
Wisd0m skrev (2 timer siden):

Regninga er nødvendigvis mengde × pris. Om mengden er liten så vil regningen være lav uansett. Da burde heller poenget ditt være å gjøre noe med de faste kostnadene (fastleddet)...

Men du gikk tom for argumenter og måtte gå på meg som person istedenfor å komme med argumenter.

Merkelig tolkning og anklage meg for personangrep. Må være lov å bemerke ting når man sklir totalt bort fra temaet, diskusjonen handlet aldri om "kaksehus" eller de som har råd til det..

Lenke til kommentar
7 minutes ago, Powertrainer said:

Merkelig tolkning og anklage meg for personangrep. Må være lov å bemerke ting når man sklir totalt bort fra temaet, diskusjonen handlet aldri om "kaksehus" eller de som har råd til det..

Det er helt på teamet som ble tatt opp. Du har ingen argumenter. Du prøver bare å påvise at meningsmotstandere har manglende forståelse og oppfattelse ved å påstå det.

Endret av Wisd0m
Lenke til kommentar

Vannkraften ble engang betraktet som et felleseie og disponert deretter, til gode for folk flest og som et naturgitt fortrinn for å etablere industri og arbeidsplasser. Samme tradisjon resulterte i at oje- og gassresursene kunne disponeres like suverent med samme formål. Og fiskeriene. Men hvorfor skulle vårt naturgitte fortrinn vannkraften ende opp som spekulasjonsobjekt til spottpriser og bindes opp i levarandøravtaler gjort av offentlig eide foretak, utenom demokratisk innflytelse?

Endret av NERVI
  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
5 minutes ago, NERVI said:

Vannkraften ble engang betraktet som et felleseie og disponert deretter, til gode for folk flest og et naturgitt fortrinn for å etablere industri og arbeidsplasser. Samme tradisjon resulterte i at oje- og gassresursene kunne disponeres like suverent med samme formål. Og fiskeriene. Men hvorfor skulle vårt naturgitte fortrinn vannkraften ende opp som spekulasjonsobjekt til spottpriser og levarandøravtaler gjort av offentlig eide foretak, utenom demokratisk innflytelse?

Olje- og gass selges til markedspris av selskaper som opererer på konsesjon. Det er særskatt for at grunnrenten skal tilfalle fellesskapet. Selskapene som utvinner er gjerne aksjeselskaper. Både offentlig og private eide.

Strøm selges til markedspris av selskaper som opererer på konsesjon. Det er særskatt for at grunnrenten skal tilfalle fellesskapet.  Selskapene som utvinner er gjerne aksjeselskaper.  Både offentlig og private eide.

Hvor er forskjellen?

 

Endret av Wisd0m
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Wisd0m skrev (19 minutter siden):

Olje- og gass selges til markedspris av selskaper som opererer på konsesjon. Det er særskatt for at grunnrenten skal tilfalle fellesskapet. Selskapene som utvinner er gjerne aksjeselskaper. Både offentlig og private eide.

Strøm selges til markedspris av selskaper som opererer på konsesjon. Det er særskatt for at grunnrenten skal tilfalle fellesskapet.  Selskapene som utvinner er gjerne aksjeselskaper.  Både offentlig og private eide.

Hvor er forskjellen?

 

Forskjellen er at vannkraften ikke er en vare eller tjeneste, men en naturessurs som påvirkes av vær og vind. Pa samme måte som matproduksjon. Man selger ikke mat hvis man trenger den selv, heller ikke olje eller fisk. Det er det man gjør med vannkraftmagasinene. Parallellen blir å selge overflødig jordbruksland de årene grøden er god, og kjøpe det tilbake når grøden er dårlig.

Endret av NERVI
  • Liker 2
Lenke til kommentar
10 minutes ago, NERVI said:

Forskjellen er at vannkraften ikke er en vare eller tjeneste, men en naturessurs som påvirkes av vær og vind. Pa samme måte som matproduksjon. Man selger ikke mat hvis man trenger den selv, heller ikke olje eller fisk. Det er det man gjør med vannkraftmagasinene. Parallellen blir å selge overflødig jordbruksland de årene grøden er god, og kjøpe det tilbake når grøden er dårlig.

Kraft er en vare på lik linje med olje og gass og begge er naturressurser.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Wisd0m skrev (23 minutter siden):

Kraft er en vare på lik linje med olje og gass og begge er naturressurser.

Det er en himmelvid forskjell på en kjent forekomst eller et produkt som man styrer tilgangen på selv, og vannkraft. Til og med har EU anerkjent dette ovenfor Norge, at vannkraften hverken er en vare eller tjeneste. Kullkraft kan meget vel betraktes som det, og gasskraft. Tilførselen av slik kraft er forutsigbar, på samme måte som brennslet som er like tilgjengelig hvert år. Det kan planlegges. Handler man med vannkraft ut fra disse kriteriene blit volatiliteten dobbel, spekulativ både over året og på spotmarkedet. Man planla jo uttaket av magasinert vannkraft også, med tanke på å sikre forsyningen over hele året, til husholdninger og nærings-/industriforbruk som skaffet eksportinntektene og skatteinntekter fra arbeidsinntekter i tillegg til grunnrenten.

Endret av NERVI
  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...