Brenselceller er 182 år gamle. Her er en kort historie om den moderne energibæreren hydrogen

[Redaksjonen.]

Brenselceller er 182 år gamle. Her er en kort historie om den moderne energibæreren hydrogen

[aanundo]

"Mens fossile brensler som kull, olje og gass lett kan lagres og transporteres, er dette ikke tilfelle for elektrisitet vi lager fra fornybare energikilder."

Stemmer denne påstanden?

Vi kan lagre hydrogen på en sikker måte som metanol, men hvorfor er ikke metanol mer fremme i debatten?

Noen vil si at det er fordi metanol slipper ut CO2, som er rett, men bare litt av sannheten.

Ser vi på eksempelet med Klemetsrud og Norcem så vil CO2 fra disse 2 kildene skaffe oss nok metanol til 400 000 biler, og da forsvinner 400 000 dieselbiler fra veien.

Med andre ord 50% reduksjon i dagens CO2-utslipp.

Er det ikke nettopp reduksjon i CO2-utslippene vi ønsker oss?

Endret 24. januar 2021 av aanundo

[Herr Akkar]

Uansett hvor mye hype og feilaktige subsidier hydrogensatsingen får, vil det bare føre til tap for samfunnet og gevinst for aksjonærer med hyperaktive lobbyister som driller politikerne våre rundt fingeren med "grønne ord".

Energitapet er for stort. Hydrogen er ikke egnet som energibærer med mindre det gjøres kvantesprang i effektiviteten til elektrolyse og brenselceller.

[Mutant_100]

Jeg er i prinsippet enig om at tapene er for store. Men hvor ligger de tekniske grensene for hvor bra det kan bli? Det er jo litt urettferdig for metodens fremtidspotensial dersom den dømmes bare på bakgrunn av teknologiens stand i dag.

Det snakkes mye om hydrogen, men har oksygenen som også utvinnes samtidig verdi?

Og hvor står direkte utvinning av hydrogen fra solceller? Spenningen fra solceller og elektrolyse ligner. En ville derfor spare utrolig mye utstyr og tap dersom solcellen kan nedsenkes i elektrolytten og utvinningen kan gjøres direkte.

[aanundo]

Herr Akkar skrev (36 minutter siden):

Uansett hvor mye hype og feilaktige subsidier hydrogensatsingen får, vil det bare føre til tap for samfunnet og gevinst for aksjonærer med hyperaktive lobbyister som driller politikerne våre rundt fingeren med "grønne ord".

Energitapet er for stort. Hydrogen er ikke egnet som energibærer med mindre det gjøres kvantesprang i effektiviteten til elektrolyse og brenselceller.

Vi har levd godt med tapene på 70% for bensin og diesel.

Regner vi på alternativet med metanol blir det å skifte fra diesel til metanol uten ekstra kostnader, men med 50% reduksjon i CO2-utslippene.

Regnestykket er slik:

15 kWh fornybar energi gir 1 l metanol, dersom CO2-avgiften brukes til fangstanleggene på Klemetsrud og Norcem. 15 kWh til en pris av 20 øre/kWh gir LCOE for metanol på kr 3,-/l Nå bruker dieselbilen min 0,5 l/mil, men med metanol ville den brukt 1 l/mil.

Med andre ord kunne jeg kjøre på metanol for kr 3,-/mil, mens jeg i dag bruker kr 7,-/mil. Rett nok er kr 4,-/mil avgifter til staten, så  i praksis går det ut på ett for lommeboka mi om jeg bruker metanol eller diesel.

Forutsatt at staten ikke er grådig å legger på for mange avgifter.

[Proton1]

Med dagens kjente oljeforekomster, og dagens forbruk, har vi olje for mindre enn 45 år. Deretter er elektrisk strøm fra sol og vind vår viktigste energikilde, og den er evigvarende. Når installert effekt av sol og vind øker, vil overskudd av fornybar energi tilta. Nettet krever balanse i kraft inn og ut. Da er en åpenbart løsning å lagre overskuddsenergien i form av hydrogen, og da er pris og virkningsgrad mindre viktig, for hva er et bedre alternativ? Hydrogen kan drive en brenselcelle, en gassturbin eller konverteres til metanol, ammoniakk eller en annen energibærer. Ubegrensede energimengder kan lagres som hydrogen i undergrunnen, langt utover det som er mulig med batterier.

[trikola]

1 hour ago, Mutant_100 said:

Det snakkes mye om hydrogen, men har oksygenen som også utvinnes samtidig verdi?

Å utvinne oksygen er nok gjort lettest og garantert betydelig billigere ved å kjøle ned luft til under oksygenets kokepunkt.

Sjekket tallene: -182 °C for oksygen, enda litt lavere for nitrogen. Det må vel bety med mine basalkunnskaper at flytende oksygen er et avfallsprodukt ved fremstillingen av flytende nitrogen, som er vel den gassen som produseres mest av i kryogenisk form, fra luft.

Endret 24. januar 2021 av trikola

[Televimsen]

Skulle gjerne sett debatten det hadde vært rundt olje (kun 30% virkningsgrad! ), om det vært utvinning av olje som skulle debatteres her nå!

[Ketill Jacobsen]

Herr Akkar skrev (3 timer siden):

Uansett hvor mye hype og feilaktige subsidier hydrogensatsingen får, vil det bare føre til tap for samfunnet og gevinst for aksjonærer med hyperaktive lobbyister som driller politikerne våre rundt fingeren med "grønne ord".

Energitapet er for stort. Hydrogen er ikke egnet som energibærer med mindre det gjøres kvantesprang i effektiviteten til elektrolyse og brenselceller.

Om kan kjøpe bensin, diesel, naturgass og hydrogen på en bensinstasjon og hydrogen som energibærer er billigst per kWh. Hvorfor skal en ikke da velge hydrogen (tips:  forhistorien til energibæreren har naturligvis ingen relevans i dette valget)?

[Simen1]

Herr Akkar skrev (19 timer siden):

Energitapet er for stort. Hydrogen er ikke egnet som energibærer med mindre det gjøres kvantesprang i effektiviteten til elektrolyse og brenselceller.

Elektrolyse-hydrogen har potensiale til å erstatte eksisterende hydrogen fra metan. Det vil si til industrielle prosesser som trenger grunnstoffet hydrogen for å fungere. Til lagringsformål er derimot hydrogen hypet alt for mye. Det finnes konkurrerende lagringsteknologier (både batteri, varmelager, flytende luft-baserte og andre) som egner seg bedre til de aller fleste lagringsformål. Blant annet på grunn av bedre virkningsgrd.

Mutant_100 skrev (18 timer siden):

Jeg er i prinsippet enig om at tapene er for store. Men hvor ligger de tekniske grensene for hvor bra det kan bli? Det er jo litt urettferdig for metodens fremtidspotensial dersom den dømmes bare på bakgrunn av teknologiens stand i dag.

Det er rett. Rent teknisk er potensialet mye større, men i praksis er det vanskelig å nærme seg de teoretiske grensene. Utviklingen er jo ikke akkurat på bar bakke etter å ha vært utviklet og videreutviklet i 182 år i følge artikkelen. Forskningen står ikke på stedet hvil eller. Den går sin gang, men framskrittene er forholdsvis beskjedne og de enorme kvantesprangene lar vente på seg, selv etter tiår med stadige lovnader om at snaaart passeres vippepunkter som vil aksellerere teknologien. Helt greit at det forskes videre på, men det ser ut til at hydrogen til lagringsformål fortsatt ligger mye lengre fram i tid enn de håpefulle gir inntrykk av. Blir det et bra lagringsmedie med høy virkningsgrad en gang i framtida så kjør på. Det trengs.

[NERVI]

Informativ artikkel, og det beste ved den er kanskje at den gir en påminnelse om at pris/kostnad er et øyeblikksbilde historisk sett, og forsatt vil være det. Dette dagens prisbilde og hva som er "for dyrt" er et tunnelsyn som etablerer seg veldig raskt etter hver eneste krise. Man glemmer den fundamentale forskjellen på utømmelige ressurser man har en naturgitt tilgang til, og ressurser og varer man skaffer seg i et marked. Derav ordet "mangelvare", og fenomenet "krise".

Virkningsgraden ved produksjon av flytende hydrogen og dagens prisbilde på energilagring kan være et eksempel på tunnelsyn.

[NERVI]

Herr Akkar skrev (20 timer siden):

Uansett hvor mye hype og feilaktige subsidier hydrogensatsingen får, vil det bare føre til tap for samfunnet og gevinst for aksjonærer med hyperaktive lobbyister som driller politikerne våre rundt fingeren med "grønne ord".

Energitapet er for stort. Hydrogen er ikke egnet som energibærer med mindre det gjøres kvantesprang i effektiviteten til elektrolyse og brenselceller.

Hydrogenlagring er jo en av meget få energibærere som kan bidra til å redusere sløsingen  av topperne med elkraft fra vann, vind og sol. I en slik rolle kan man trygt regne som om virkningsgraden er 100% inntil videre. Som for batterier.

[Uderzo]

17 innlegg er fjernet fra tråden pga OT, smitte i fly etc. har ingen relevans her.
Tilbakemeldinger tas på PM eller i tilbakemeldinger-kategorien. Dette innlegget skal ikke kommenteres.
 

Endret 25. januar 2021 av Uderzo