Gå til innhold

Flere hus tatt i jordskred i Gjerdrum


Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Leirraset i Gjerdrum sies å ha vært en varslet katastrofe, basert på elendige risikovurderinger og tvilsomme valg av geoteknikere for å finne noen som kunne gi "grønt lys" for prosjektet.

Nytt: Nå viser det seg at vi har en ny varslet leirskred-katastrofe. Et relativt nytt boligområde på Storsteinnes i Troms, som er bygget på en stor mengde leire, opplever nå små utglidninger og står i fare for å rase ut. En rekke beboere er bekymret og ber om umiddelbar evakuering. Men kommunen holder tilbake siden evakuering koster penger.. Boligfeltet som står i fare ligger i og ovenfor tettstedet Storsteinnes, der en stor mengde hus, butikker og industri kan bli rammet.

Hele denne kommunen er kjent for å ha høy fare for kvikkleireras. I 1988 forsvant E6, noen hus og to liv gikk tapt, bare 5 kilometer unna det boligfeltet som nå står i fare for å rase ut.

https://www.nordlys.no/her-er-det-ikke-lenger-sporsmal-om-det-vil-rase-ut-men-nar/s/5-163-93629 (betalingsmur). Hvis noen vil sjekke ut adressen så er det snakk om flere rekkehus i Kirkeveien på Storsteinnes.

 

Endret av Simen1
  • Liker 3
Videoannonse
Annonse
Skrevet
Sitat

– I årene før var området så tørt at man kjørte med 20 tonns maskiner uten å lage spor, nå flyter ikke plenklipperen en gang. Som sagt gikk jeg med ett spett som jeg enkelt trykket en meter ned i grunnen, kun med å gynge litt i spettet, sier han.

Raskt tilbakeblikk på hva kvikkleire er for noe. Det er marin leire, altså som lar ligget i sjøvann og har høyt saltinnhold. Etter istiden har vi hatt landheving og saltinnholdet i marin leire avsaltes sakte men sikkert av regnvann og grunnvann som siger gjennom. Stabil leire blir kvikk når saltinnholdet faller langt nok. Det er altså uunngåelig i geologisk perspektiv at marin leire som er hevet opp blir kvikk. Men det hele kan framskyndes av blant annet økt vanngjennomstrømning. I Kirkeveien på Storsteinnes ligger det en kommunal overvannsledning 3 meter fra husveggene. Denne har hatt store lekkasjeproblemer og vannet ut den tidligere stabile leira. Når beboerne varsler om kritisk fare fordi selv gressklipperen ser ut til å flyte oppå en flåte av gressplen så har det gått helt stokk over stein her. Og når et spett synker 1 meter ned i plenen bare ved å gynge det litt så er leira helt på flytegrensen.

Skrevet (endret)

God info her ibegynnelsen, og forsåvidt hele videoen. ganske utrolig hvor flytende denne leira kan bli. sikkert postet før

 

Endret av leifeinar
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
Tmz skrev (1 time siden):

Er kvikkleire farlig hvis det er helt flatt? Kan det likevel kollapse liksom

Ja. Kvikkleiren kan kollapse ned i lommer av grunnvatn og lage synkehull sjølv der det er flatt. 

Største fare for skred er der likevel der grunnfjellet skråer nedover, og det kan det gjere sjølv om jordmassene over tilsynelatande ser flate ut.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Skrevet
The Avatar skrev (15 timer siden):

Ja. Kvikkleiren kan kollapse ned i lommer av grunnvatn og lage synkehull sjølv der det er flatt. 

Største fare for skred er der likevel der grunnfjellet skråer nedover, og det kan det gjere sjølv om jordmassene over tilsynelatande ser flate ut.

Fy fader det høres skummelt ut, merkelig at det er lov å bygge på dette.

Skrevet
Tmz skrev (1 time siden):

Fy fader det høres skummelt ut, merkelig at det er lov å bygge på dette.

Ja det kan være skummelt. Grunnen til at det er lov å bygge på områder som kan ha kvikkleire er at det er slik at store delar av landet er definert som aktsomheitsområde. Skal vi sikre oss heilt mot kvikkleire så kan vi omtrent berre bygge hus oppe på snaufjellet. Svært mykje av tettbygde strøk er etablert der terrenget er flatt, ofte er terrenget flatt fordi det er gamal sjøbotn.
https://temakart.nve.no/tema/kvikkleire
Dei store rutene viser til at det i området er påvist kvikkleire. For å finne detaljane og risikovurderinga så må du zoome inn på kartet. Sjølv i områder som er merka av som områder utan fare for kvikkleire så har NVE tatt atterhald om at det likevel kan finnes kvikkleire innafor området som er markert som trygt.

Ikkje at det er eit godt alternativ å bygge i bratte fjellområder heller, for der er det vanleg skredfare for jord, snø og sørpeskred.

Det vil alltid være behov for å balansere risiko opp mot nytte. Dei fleste bebygde områder med kvikkleire er nok trygge i mange hundre år til, særleg om ein ikkje utfører grunnarbeid som kan gjere området ustabilt, som til dømes tunnelarbeid eller fundamentering av store bygg.
Sjølv om vi at alle veit utmerket godt at treverk brenner, så bygger vi fortsatt trehus. Fordelane med billig og solide byggematerialer overskygger den vesle ulempen i det usannsynlige tilfellet at huset startar å brenne. Tilsvarande kan alle hus bore seg ned til grunnfjellet for å fundamentere bygget mot grunnfjell, men det kostar meir enn det smaker og ville gjort det håplaust dyrt å bygge hus.

  • Innsiktsfullt 1
Skrevet (endret)
Tmz skrev (19 timer siden):

Er kvikkleire farlig hvis det er helt flatt? Kan det likevel kollapse liksom

I all hovedsak må det være nedoverbakke for at det skal kunne renne noe sted. Det er tyngdekraften som er drivkraften for flytting av massene og kvikk leire er sånn sett veldig likt vann: Det må ha nedoverbakke for å renne noe sted.

The Avatar skrev (17 timer siden):

Ja. Kvikkleiren kan kollapse ned i lommer av grunnvatn og lage synkehull sjølv der det er flatt. 

Tja. Du har nok teknisk sett rett i at tetthetsforskjeller kan utløse omrøring, men jeg tror det er et akademisk særtilfelle og uhyre uvanlig i praksis.

The Avatar skrev (17 timer siden):

Største fare for skred er der likevel der grunnfjellet skråer nedover, og det kan det gjere sjølv om jordmassene over tilsynelatande ser flate ut.

Neppe. Tenk på leire som vann i et badekar eller som en stor dam av leire i en forsenkning i grunnfjellet. Overflaten er naturlig nok ofte flat pga historisk utflyting og skredhendelser. Men grunnfjellet danner en bakke fra kanten til midten av fordypningen betyr jo ikke at leira har noe sted å gjøre av seg lengre "ned". Det blir jo som om vannet i et badebasseng med gradert dybde skulle finne på å renne fra den grunne til den dype delen og danne en permanent skrå vannflate.

Flytende leire er som andre flytende væsker - de renner nedover og legger seg med flat overflate det nederste stedet de finner.

__________________

Angående kvikkleiresoner så er det flere forhold som må på plass før det kan gå et skred:

- Det må være havbunnsleire som er hevet over havets overflate av landhevingen etter istiden. I Oslo-området kan man finne marin leire opp til ca 220 meter over dagens havnivå. I Trondheim opp til 175 m. Over dette finnes ikke havbunnsleire og dermed heller ikke kvikkleirefare.

- Den marine leiren er som regel stabil på grunn av høyt saltinnhold. Men noen ganger ligger elveleie, vannføringer, grunnvann og sånt til at saltet vaskes ut over tid. Når saltinnholdet synker forbi en viss grense så går leira fra å være stabil til å bli kvikk. Det er altså ikke alle steder med marin leire som har kvikkleirefare.

- Videre så må ikke overflaten være veldig flat for da ligger selv kvikk leire stabilt siden det ikke er noen krefter som tvinger den noe sted. Det må være en viss helningsvinkel for at kvikk leire skal ha noe sted å renne. Potensial for leirskred.

- Til slutt så trenger man som med "branntrekanten" noe som setter det hele i gang. I Rissa var det graving i vannlinja som utløste kjedereaksjonen. Andre steder er det utvanning og helningsvinkel som setter det i gang og i Gjerdrum var det antagelig en bekk uten erosjonssikring som satt i gang kjedereaksjonen. I saken jeg lenket ser det ut til å være både lekkasjer fra en kommunal overvannledning og bebyggelse et sted det aldri burde vært bygget, som kan løse ut raset. Andre steder kan det være plassering av tunge bygninger eller veier som setter det i gang. Eller et skip som kræsjer i fjæra.

Endret av Simen1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...