Vindkraft på sviktende økonomisk grunnlag?

[Redaksjonen.]

Vindkraft på sviktende økonomisk grunnlag?

[Lab Roy]

Det ser ut som det i Norge nærmest har blitt tabu å snakke om andre energitiltak enn bare utbygging av vindkraft. Og det til tross for at det finnes feks over en million varmepumper i Norge. I år har myndighetene også redusert tilskuddet til slikt som etterisolering, varmepumper og solceller. Man kan lure på om dette har blitt gjort for å favorisere vindkraft på bekostning av andre tiltak som kan være mer samfunnsøkonomisk lønnsomme (som feks oppgradering av gamle vannkraftverk, etterisolering, enøk, fjernvarme og varmepumper og kanskje også solceller).

https://www.abcnyheter.no/penger/naeringsliv/2020/03/27/195662898/frykter-markedet-for-solceller-og-varmepumper-skal-stoppe-helt-opp

.

Dessuten ser det ut som om norske myndigheter helt har gitt fra styringen med vindkraftutbyggingen her i landet. Det ser ut som det nå er fritt fram for lobbyistene (og EU) til å bestemme energipolitikken i Norge.

https://e24.no/olje-og-energi/i/QoQQgW/20-nye-vindparker-ligger-i-omraader-nve-mener-er-uegnet

[Dmitri Gorski]

Men LCOE blir beregnet som [NPV for totalkostnad over en livstid av en installasjon / NPV av produsert energi under denne livstiden]. For vindkraft er livstiden kortere enn for vankraft og dette reflekteres i begge verdier (totalkostnad og total produsert energi). Det er vel ingen som regner ut LCOE for vannkraft utfra livstid for vindkraft...? Hva er problemet?

[rm84]

Kanskje på tide at systemansvarlige selv legger konsesjoner ut på anbud; vi trenger X MW av type Y sted Z i nettet. I Norge er det tvertom produsentene som søker konsesjon for å få installere en eller annen produksjon et sted. Man tar ikke utgangspunkt i hva som behøves...

[Gjest Slettet+9817234]

Og så er norsk ren energi for Norge og ikke for å bygge opp tysk industri på bekostning av vår egen.

[Sturle S]

35 minutes ago, rm84 said:

Kanskje på tide at systemansvarlige selv legger konsesjoner ut på anbud; vi trenger X MW av type Y sted Z i nettet. I Norge er det tvertom produsentene som søker konsesjon for å få installere en eller annen produksjon et sted. Man tar ikke utgangspunkt i hva som behøves...

Endå meir byråkrati er ikkje løysinga her.  Det er på tide å innføre nodeprising, slik at ein får tydelege signal gjennom kraftprisen kvar i nettet det trengst meir produksjon, forbruk, reguleringskapasitet eller ein kombinasjon av desse.  Då kan vi få eit veldig effektivt kraftsystem.

[Proton1]

På høy tid med en artikkel i TU som påpeker noen av de mange ulemper og mangler som følger med vindkraft, men også her er viktige, negative momenter oversett. Kraft omsettes på børs hvor behov meldes inn og hvor produsenter tilbyr og skaper balanse som nettet hele tiden krever. Den billigste kraften selges først, og det er vindkraft. Derfor blir det feil å hevde at kraft fra vind og vann har samme verdi. Dernest hevdes det i artikkelen at "vindenergi vil i snitt produsere energi i kun 43 % av tiden pga. variasjoner i været". Det er heller ikke riktig. En mølle starter typisk ved 4 msek, når full effekt ved 12 msek, og stenges ved 25 msek. Det vil si at den snurrer mesteparten av tiden, men med varierende produksjon som må kompenseres av andre energikilder for å sikre balanse i nettet. Om alle direkte, og indirekte kostnader og ulemper skulle dekkes av prisen på vindkraft, og uten subsidier, er det tvilsomt om en eneste vindmølle i Norge vil være lønnsom (unntatt for de parasittene som kjører prosjektene gjennom systemet, og så selger seg ut til et tysk finans selskap). Er nettopp tilbake fra en tur over Kvaløya og Senja. Begge steder med en overveldende natur av verdensformat. De som hevder at vindmøller beslaglegger areal kun for veier og fundamenter må være blinde. Vindmøllene på Kvaløya omdanner en spektakulær natur til et industriområde så langt øye rekker. Vindmøller på slike steder er naturkriminalitet av verste slag, og burde forbys.

[hoj]

"Vannkraft har også den store fordelen at den fungerer hele tiden, så lenge tilsiget av vann er tilstrekkelig, men vindenergi vil i snitt produsere energi i kun 43 % av tiden pga. variasjoner i været."

Vi har mange elvekraftverk uten magasin, i snitt har de en brukstid på ca. 4000 t. Dvs. de produserer i snitt ca. 50 % av tiden og i første rekke i sommerhalvåret, . Nye kraftverk,og utvidelser av gamle vil i hovedsak resultere i mer tilfeldig kraft produsert i sommerhalvåret. Vindkraft leverer mesteparten av energien i vinterhalvåret, noe som burde vært nevnt.

Så analysen halter noe!

[Simen1]

Artikkelforfatterne går i samme fella som veldig mange andre har gjort før de. Hele tankesettet til det gamle energiregimet er basert på at forbruket er som det er, også må produksjon og eventuell energimagasinering bare lystre etter forbrukets fløyte. Hele det tankesettet holder på å gå ut på dato.

Det nye er at vi tenke at forbruket er regulerbart. Det er jo mye av tanken bak innføringen av AMS og kommende effektprising i tilnærmet sanntid. Vi må altså begynne å tenke at vi kan skru av og på megawatt og gigawatt forbruk i nettet alt etter hvordan kraftproduksjonen endrer seg. Går sola ned og det er vindstille så må vi stenge ned forbruk. Noe forbruk lar seg faktisk stenge uten nevneverdige konsekvenser. Tillater vi f.eks at alle landets varmtvannsberedere kan senke temperaturen 5 grader når det er lite kraftproduksjon, så vil det alene utgjøre en regulerbar effekt på ca 5 GW med en kapasitet på rundt 4 GWh. Det forutsetter selvsagt at kraftprodusentene får tilgang til å styre disse berederne innenfor et visst temperaturspenn. Både rent teknisk og juridisk. Dette kalles virtuelle batterier, men VVB er ikke de eneste virtuelle batteriene som finnes i kraftnettet. Aluminium elektrolyse utgjør en enorm forbruker i det norske kraftnettet, men også de kan reguleres til en viss grad. Temperaturen i landets bygninger kan også reguleres til en viss grad (+/-0,5°C når folk er til stede og mye mer utenfor åpningstider/tilstedeværelse). Fjernvarmenett har allerede litt magasinkapasitet i form av vannvarme. Magasinene kan enkelt økes. Pris for magasinkapasitet: i størrelseorden 1-10% av det batterier koster (cellepris, eks likerettere mm)

Du kan gjøre mye i eget hjem:

- Sett timer på VVB slik at den varmer opp dusjvannet når forbruket i nettet synker litt midt på dagen.

- Slå de av varmepumpa og varmekabler når du lager middag og få heller opp varmen utenom middagstid.

- Lad elbilen jevnt gjennom hele natta. Sett riktig effekt til at man lader helt fram til ca kl 07.

Så ser du for deg at alle disse tiltakene gjøres helautomatisk av teknisk utstyr hos deg eller av kraftleverandøren. Se videre for deg at det skaleres opp til alle husstander. Voila, kraftregulering så det monner på forbrukssiden, og kraftnettet vil takle en mye større andel fornybar energi uten økt risiko for utfall.

[oysteink]

Bra innlegg !

Skattleggingen av vindkraft og vannkraft er to forskjellige ting. Grunnrenteskatt (37%) og naturressursskatt (1,3 øre/kWh) finnes jo ikke for vind ! Naturressursskatten er nettopp ment å gi noe tilbake til kommunene, og det er jo noe helt annet enn bare eiendomsskatt og inntektsskatt.

Og vind er vel like mye en naturressurs..

Harmonisering her har ikke ført frem etter at ulike utvalg har jobbet med "saken". Å f.eks. gi vannkraften bedre konkurransebetingelser må ikke bli oppfattet som distriktsfiendtlig.

Jeg mener uansett det burde være en pris for utbyggerne/eierne for kostnaden ved ulempene som oppstår. Er den voldsomme vindkraftutbyggingen vi ser nå godt forankret ?...

Minner om tiden etter unionsoppløsningen som resulterte i de første konsesjonslovene i 1906 (Panikkloven), nettopp for å forhindre at utenlandske selskaper fikk tak i våre fossefall via "fossespekulanter" (Gunnar Knudsen (V) og Johan Castberg (Arbeiderdemokratene) var sentrale).

[Gjest Slettet+9817234]

En må skattlegge all fornybar energi slik en skattlegger vannkraften. Endring på forbrukssiden er jeg kun villig til i form av å ha hjemmekontor og derfor eller opp dagen min annerledes. alt annet har jeg null interesse av å bruke en kalori på. Alle forslag skal gjøre mitt og andres liv enklere og mer komfortable. 

[Proton1]

Simen 1:

Du kan gjøre mye i eget hjem:

- Sett timer på VVB slik at den varmer opp dusjvannet når forbruket i nettet synker litt midt på dagen.

- Slå de av varmepumpa og varmekabler når du lager middag og få heller opp varmen utenom middagstid.

- Lad elbilen jevnt gjennom hele natta. Sett riktig effekt til at man lader helt fram til ca kl 07.

Så ser du for deg at alle disse tiltakene gjøres helautomatisk av teknisk utstyr hos deg eller av kraftleverandøren. Se videre for deg at det skaleres opp til alle husstander. Voila, kraftregulering så det monner på forbrukssiden, og kraftnettet vil takle en mye større andel fornybar energi uten økt risiko for utfall.

Proton svarer:

Siden elektronene gjennom nettet ikke påvirker slitasjen i nettet det aller minste, er det overhode ikke noe poeng å holde forbruket lavest mulig for nettet sin del, annet enn at det selvsagt reduserer strømregningen. Kapasiteten til vår vannkraftproduksjon, og overføringskapasitet i nettet må være dimensjonert for å møte den dagen i året da forbruket er høyest. Det kan god være en kald Julaften. Å påføre forbrukerne ulemper ved å holde forbruket langt under dette, er egentlig meningsløst. Det betales 12-18 mrd kroner i årlig nettleie. Om dette gikk til oppgradering og vedlikehold av nettet, heller enn til utbytte til eierne, hadde kraftnettet tålt det meste, og vi som betaler for gildet hadde sluppet å bli plaget.

[Svein M]

Mange av vindkraftanleggene bør ikke bygges. Forferdelige greier dette her.

Info:

https://motvind.org/bremangerlandet/

https://motvind.org/faurefjell/

https://motvind.org/froya/

https://motvind.org/haramsoya/

https://motvind.org/ytre-vikna-ii/

https://motvind.org/oyfjellet/

osv...

[Simen1]

Proton1 skrev (18 minutter siden):

Kapasiteten til vår vannkraftproduksjon, og overføringskapasitet i nettet må være dimensjonert for å møte den dagen i året da forbruket er høyest. Det kan god være en kald Julaften. Å påføre forbrukerne ulemper ved å holde forbruket langt under dette, er egentlig meningsløst.

Hensikten fra forbrukerens synspunkt er å redusere strømregninga når vi en gang får nær sanntids-prising.

i har nok effekt i vannkraftverkene med god margin. Sentralnettet er også godt nok med god margin. Men i distribusjonsnettet (siste ledd ut til husstander) er det mye mer variabelt. I forbindelse med bygging må ofte trafoer oppgraderes og noen plasser må nye kabler graves ned. Det koster mye penger. Det er her nær sanntids-prising kan hjelpe netteierne. Regulering av forbruket kan eliminere sånne kostbare oppgraderinger og dermed spare netteiere for utgifter og til slutt oss, for nettleie.

Når jeg sier regulering av forbruk så betyr det egentlig bare flytting av forbruk, som regel med noen timer. Se for deg at alle i bygda har vært på den samme juletilstelninga på formiddagen, kommer hjem og plugger inn elbilene sine samtidig, hiver ribba i ovnen samtidig, og alle går og tar seg en dusj og så begynner alle å koke poteter, saus etc. samtidig. Uten noen smart styring vil alle disse enkeltforbrukene overlappe hverandre og man får en kjempetopp som setter trafoen i bygda i brann. Det blir en mørk og kald julaften. Eller rettere sagt dyr oppgradering for netteier som så dette komme før det skjedde og oppgraderte trafoen i tide.

Dersom forbruket flyttes i tid sånn jeg foreslår så venter VVB å varme opp vannet igjen etter dusjen, til ribba er fortært og forbrukstoppen er overstått. Det samme gjelder ladinga av elbilen. Varmepumpa har sikkert slått seg av selv via termostaten pga mye varme fra matlaginga. I dette tilfellet kan den kalde julaften nytes trygt, uten uten at netteier trenger å oppgradere trafoen på forhånd for hundretusner av kroner. Derfor bør netteiere gi oss forbukere en gulrot for å installere slike ting og bruke nettet smart.

[Pirkko Rygh]

Senke temperaturen i varmtvannbereder kan utsette for Legionella, og jeg tviler på at akkurat temperatursenking hjelper så mye, det er vel forbruk av varmvann som er avgjørende.

Uansett, er varmtvann kaldere skrur en vel bare krana litt mer åpen for å få varmt nok.

[Proton1]

Simen 1:

Vi har nok effekt i vannkraftverkene med god margin.

Proton svarer:

Det er ikke nødvendigvis helt riktig. Samlet produksjonskapasitet for vår vannkraft er 31 GW. Av dette vil noe av kapasiteten alltid være ute, enten for vedlikehold eller for mangel på vann. Det betyr at på en kald Julaften er marginen sannsyngligvis liten. Poenget med å påpeke det er for å understreke at vår evne til å opptre som Europas batteri, slik mange syntes vi bør gjøre, er begrenset.

[hoj]

"COE-beregningene inkluderer heller ikke energitilgjengelighet, dvs. om energikilden gir stabil energiproduksjon over tid (som kjernekraft)."

Hvem har sagt at kjernekraft er stabil, det skjer fra tid til annen at store deler av "maskinparken" er ut av drift, eksempler er situasjoner i Sverige og Frankrike hvor opptil 50% av kjernekraftverkene ikke produserer.

[hoj]

"Det betyr at på en kald Julaften er marginen sannsynligvis liten. "

På Juleaften og natt til første juledag, er det mye industri og annen aktivitet som er stengt.

En typisk dag for god krafttilgang.

[Simen1]

Pirkko Rygh skrev (2 timer siden):

Senke temperaturen i varmtvannbereder kan utsette for Legionella, og jeg tviler på at akkurat temperatursenking hjelper så mye, det er vel forbruk av varmvann som er avgjørende.

Det er to måter å unngå det på: 1. Unngå at lave temperaturer i berederen varer i veldig mange dager. 2. Kun regulere temperaturspennet over legionellasikker temperatur.

[Sivert Sæterbø]

Det såkalte grønne skiftet i Norge startet i 1881. Siden har Norge vært verdensledende på grønn energi. Denne stillingen er truet pga av utbyggingen av stadig flere vindmøller uten at landet bygger ut mer vannkraft for å ballansere energibehovet etter som energibehovet øker. Eks elektrifisering av sokkelen. Dersom man ikke holder oppe utbygging og fornying av eldre vannkraft blir Norge tvinget til å hente inn langt mer atom og kullkraft enn hva dagens behov gjør. Og det begynner å haste dersom ikke Norge blir fanget i Europas skitne kraftmarked. Dersom man sammenligner raseringen av natur som vindkraft krever, kan man enkelt bygge ut ca 150 TWH vannkraft her i Norge nesten usunlig for folk flest. I tillegg produserer vannkraft energi 24/7 i snart 100 år frem i tid med 100% usynlig vedlikhold. Dette mens vindkraft må ha omfattende vedlikehold med bare 1/4 av levetiden til et vannkraftverk, mens vinden også produserer energi langt under halve levetiden-

Totalt produser da et vannkraftverk nesten 10 ganger mer energi enn vindkraft.