Jump to content

oysteink

Medlemmer
  • Content Count

    74
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

28 :)

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Systemvernet gjør det mulig å overføre mer kraft mot Sverige fordi vi ved overlast på enkelte linjer har mulighet for å koble bort bla. kraftverk som lett kan stoppes. Dette er en selvvalgt norsk løsning. Det er urimelig om andre land krever at systemvernet alltid står på.
  2. Med all respekt å melde; systemvern kobler ut forbruk selektivt, slik at forbruk med høy prioritet forblir liggende innkoblet. Dette er en løsning som er utviklet over mange år og gir en god samfunnsnytte av kraftledningene. De som velger å ligge bak en slik utkoblingsstategi (forbruk eller produksjon) kompenseres, og får en planmessig innkobling.
  3. Snowleopard: Kraftflyten mellom prisområdene i denne timen er relativt liten relativt at vi i dag har et innenlands forbruk på ca. 20.000 MW. Forøvrig er NO2 og NO5 (feilaktig skrevet NO3) største områder mhp. årsenergi/effektinstallasjonen/magasinkapasitet.
  4. Nervi: Ved døgnregulering, dvs. å eksp./selge dyrt på dag og importere billig strøm tappes ikke magasinene. Denne gamle hovedidéen bak de første danmarkskablene har vi sett lite oppfyllelse av nå i år ! Billigere å kjøpe norsk kraft enn å: 1) Først bygge gasskraftverk i Europa; 2) Senere konverte til kjernekraftverk. For stor andel av vindkraft blir vanskelig å håndtere hvis den i flere land blir like stor som I Tyskland.
  5. Dette handler ikke om likestrømskablene til DK/DE/NL/UK men om det vekselstrømsnettet som finnes mellom de nordiske landene. Strømmen flyter her fritt utenom noen "handel", men av sikkerhetshensyn hvis enkeltledning(er) faller ut må man sette et tak. Sverige driver sitt nett etter mer konservative kriterier enn vi gjør i Norge. Sagt på en annen måte har vi et vern som kobler ut forbruk eller produksjon for å hindre at et uønsket utfall fører til overlast og svart nett. Normalt sett blir slik utkobling av forbruk rettet opp i løpet av kort tid. Norge kan dermed holde en høyere eksport til Sverige (dette vernet er hovedsaklig for eksport) enn vårt elektriske nett ellers naturlig kunne. Sverige har ikke tilsvarende systemvern ved eksport til oss; og blir begrensende. Uten slike vern vil det kunne bli større konsekvenser av en (Sv.) nettfeil hvis nettet er (for) tungt belastet. Grensene for vekselstrømsnettet settes imidlertid ut fra mange (varierende) faktorer; men for likestrømskablene er det en fast kapasitet (hvis "kabelanleggene" er intakt).
  6. NO3 har ikke alltid overskudd, pga. lite regulerbart der. Størstedelen av eksporten til Sverige går over Hasle-snittet i nettopp NO1. Ja, det er et kapasitetsproblemer mellom NO3 og NO1, men siden det svenske nettet ligger i paralell ville det være en fordel om kapasitetsgrensene der ble hevet. Sverige har hoveddelen av sin produksjon i nord; hoveddelen av forbruket i sør.
  7. Likestrøms- sjøkabler til UK/NL/DE/DK er noe annet enn de luftledningene som går meĺlom de nordiske landene. Kort sagt bestemmer markedssalget hvor mye som skal gå over sjøkablene, mens det for luftledningene er ohms lov som gjelder. Dvs. man kjører opp til tillatte belastningsgrenset for kuftledningene. Det såkalte systemvernet kobler ut forbruk (eller produksjon) dersom en luftledning er i ferd med å overbelastes. Det er et helt frivillig norsk tiltak for å utnytte det norske nettet bedre, og har ikke noe med hvor med avtalt kraftutveksling. Det er et lavere "tak" pga. ulempene/risikoen med systemvernet blir større enn fordelene.
  8. Vi har eksportert mer i forhold til fyllingsgrad enn vi har gjort noen gang. Vi kunne prøvd å la være å bruke vannet ved å importere/eksportere mindre; da hadde vi brukt egen vindkraft og småkraft. Denne kraften brukes jo et sted. Normalt skal jo ingenting gå til spille. Lange perioder med sammenfallende høytrykk både her og i Europa har gitt lite vindkraft, som sammen med problematiske gassleveranser og nedstengte kjernekraftverk skapte problemer der. Mindre eksport gir jo litt større flaskehalser i Tyskland, og manglende balansetjenester (varierende eksport/import) er med å svekke frekvensreguleringen i det store UCTE-nettet som Tyskland er en del av, MEN våre kablers beskjedne bidrag kan da ikke være en navlestreng i dette store nettet ! Høyere priser i den andre enden, ja. Balansetjenester basert på netto null døgneksport/-import ser ut til å være unntaket i år, men burde da være fullt mulig ? Det vet vi dessverre ikke har vært tilfelle i år, med for høy andel ustabil produksjon.
  9. Svært gode priser i sommer må ha vært for fristende i forhold til forventingene til vinteren. Totalt sviktende vindkraftproduksjon og utfasede termiske kraftverk/manglende gassleveranser i hele Nord-Europa har selvsagt skylden.
  10. Vann på lager sikres ved å stoppe eksporten tidligere. Om sommeren og tidlig høst dekkes mye av forbruket med produksjonen i elvekraftverk, småkraftverk og vind. En mindre mengde av magasinkraftverk må holdes I gang for å balansere. Den energien vi hadde eksportert er det ingen garanti er tilgjengelig på det tidspunktet vi måtte trenge den. Vi har et marked, men det løser ikke alle problemer i øyeblikket. Det sikreste for å unngå effektbrist, og dermed redusert leveringssikkerhet (i verst fall black out - mørklegging), er å ha nok vann på lager - sikkert som "banken". 11 TWh er det som kunne vært tilgjengelig, og det ville gjort en betydelig forskjell.
  11. Effektbalansen er et problem for Tyskland, for de har gjort seg veldig avhengig av import. Heldigvis fins det land som sørger for balanse. EdF i Frankrike med sin kjernekraft, ser ut til å fortsatt å ha sørget for god balanse i eget land. Det europeiske synkrone kraftsystemet er stort, men også dette systemet vil ha problemer med frekvensen/forbruket når det blir for mange "gratispassasjerer", dvs som ikke har nok fast produksjon og en viss regulerbar effektmengde. I Storbritannia demonstreres dette tydelig ved at de behøver en viss mengde gasskraftverk i drift for å kunne holde frekvensen og som (nokså) hurtig reserve ved vindstille.
  12. Burde jo det, men foreløbig ser det jo ut som disse solkraftverkene er mikroskopiske....
  13. Enig at jeg bare "regnet med det vanlige". Vet ikke hva grensene er.
×
×
  • Create New...