Gå til innhold

Her er Hyundais første serie­produserte hydrogen­lastebiler på vei til kunder i Europa


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+5132
6 minutes ago, Sturle S said:

Du kan ikkje drepe nokon som er daud.  Er du hjernedaud er du allereie daud, sjølv om resten av kroppen er i live.  Hjernedaud er definisjonen av daud.

Det du beskrev (folk som investerer) er ikke noen som er hjernedøde. La oss holde oss saklige i det minste. Å påstå at noen er juridisk død kun fordi de ikke har samme etikk som deg er litt bak mål.

Endret av Slettet+5132
Lenke til kommentar
Just now, PingEnt said:

Det du beskrev (folk som investerer) er ikke noen som er hjernedød. La oss holde oss sakelige i det minste. Å påstå at noen er juridisk død kun fordi de ikke har samme etikk som deg er litt bak mål.

Advokatar og forvaltarar investerer millionar kvar dag på vegner av klientar som er i koma og berre ventar på at legen skal signere dødsattesten.  Sokalla "framtidsfullmakter" vart innført i 2013.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Just now, Sturle S said:

Advokatar og forvaltarar investerer millionar kvar dag på vegner av klientar som er i koma og berre ventar på at legen skal signere dødsattesten.  Sokalla "framtidsfullmakter" vart innført i 2013.

Nå prøver du å påstå at noen av disse investorene som var under debatt faktisk er hjernedøde. Lykke til med den argumentasjonsrekka.

Endret av Slettet+5132
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
1 minute ago, Sturle S said:

Har du ei betre forklaring?

Enn at de er hjernedøde? Folk investerer "suboptimalt" hele tida. Kan godt være at det sågar er optimalt. Målet med investering er ikke minimale CO2-utslipp, det er maksimere utbytte. Det er egentlig et fundamentalt problem med kapitalismen.

Lenke til kommentar

Vanligvis finner jeg innleggene dine underholdene. Men arroganse kler ingen.

Du har en hær av beslutningstagere i hele verden som er totalt uenig i dine "ekspertuttalelser"

EU skal bruke 430 milliarder EURO frem mot 2030 på hydrogenteknologi.

Når skal du egentlig forstå at du har tapt slaget ? Er det mulig....

Og du prater om fanatikere. Selvinnsikt er ikke din sterkeste side Sturlegutt :-)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 hours ago, oophus3do said:

500 mile range, og <2kWh/mile er tall som ble annonsert i 2017. Trur du de tallene er og var  reelle? Det er jo en grunn til at Daimler CEO lo litt av det, og sa de kom til å kjøpe 2 Tesla Semi selv for å totalt demonetere den ene og prøve den andre, siden de tydeligvis må ha gått glipp av noe. 

Tallene er ikke reelle, de er konservative.

Dette er gjentatt flere ganger av Tesla, og er som normalt på slike tall de kommer med på nye kjøretøy. De har alltid klart å levere noe med like gode eller bedre specs enn oppgitt på lanseringen.

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (1 minutt siden):

Tallene er ikke reelle, de er konservative.

Ja, du mener de var det i 2017? Det hadde vært nydelig PR og reklame å faktisk bevise dette. Rart at vi vet så lite om produktet nå i 2020. 

Espen Hugaas Andersen skrev (2 minutter siden):

Dette er gjentatt flere ganger av Tesla, og er som normalt på slike tall de kommer med på nye kjøretøy. De har alltid Klart å levere noe med like gode eller bedre specs.

Ja, det er jo bare å gjenta det og utsette produktet til man klarer det. Fin taktikk. 

Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (8 minutter siden):

Serieproduksjonen starter i år, så vi vil vite mer relativt snart.

Ja, slike uttalelser tar jeg med en stor klype salt. Vi skulle hatt 500,000 robo-taxier i år også for å nå 1,000,000 robo-taxier i slutten av året - som lovet. Samt så venter vi på en autonom ferdsel på tvers av USA. Dog det er nok lite sannsynlig nå som de skriver om koden, samt leker med LIDAR. 

Det første vi må få vite er hvor den skal bli produsert, og hvilket produkt som skal fases ned nå som batteri-ressursene isåfall skiftes til Semi. For det var unnskyldningen for å utsette produktet ut fra 2019. 

Endret av oophus3do
Lenke til kommentar
1 hour ago, oophus3do said:

Ja, slike uttalelser tar jeg med en stor klype salt. Vi skulle hatt 500,000 robo-taxier i år også for å nå 1,000,000 robo-taxier i slutten av året - som lovet. Samt så venter vi på en autonom ferdsel på tvers av USA. Dog det er nok lite sannsynlig nå som de skriver om koden, samt leker med LIDAR.

- Tesla vil levere mer enn 500k biler i år, så da har de lagt grunnlaget for 1 mill robotaxier. Trenger bare SW.
- Det er ikke noe nytt at de leker med lidar. De har lekt med lidar siden ca 2015 - de benytter det til å verifisere autopilot-funksjonalitet.

- De skriver hele tiden om koden. Det må de gjøre for å introdusere ny funksjonalitet. Men den forestående releasen skal være veldig stor, så det er jo bra. Da er man nærmere kyst til kyst turen enn noen gang før.

1 hour ago, oophus3do said:

Det første vi må få vite er hvor den skal bli produsert, og hvilket produkt som skal fases ned nå som batteri-ressursene isåfall skiftes til Semi. For det var unnskyldningen for å utsette produktet ut fra 2019. 

De vil nok skalere opp produksjonen av neste generasjon batteriteknologi ved gigafactory. Da trenger de ikke justere annen produksjon. Dette vil vi nok få vite mer om ca 15. September, på Battery Day. Og akkurat hvor Semi vil settes sammen er ikke så interessant. De kan bygge det i et telt et eller annet sted. Det blir uansett ganske lavt volum i 2020. Neppe mer enn noen få hundre. (Egentlig greit med sakte oppskalering - da kan man debugge litt mer før storskalaproduksjonen.)

Endret av Espen Hugaas Andersen
  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
1 minute ago, Espen Hugaas Andersen said:

- Tesla vil levere mer enn 500k biler i år, så da har de lagt grunnlaget for 1 mill robotaxier. Trenger bare SW.
 

Vi kan få fred på jorden, trenger bare at alle legger ned våpnene.

Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (7 minutter siden):

- Tesla vil levere mer enn 500k biler i år, så da har de lagt grunnlaget for 1 mill robotaxier. Trenger bare SW.

Fordi det er kun årets biler som kan bli autonome? Merkelig å selge FSD i årevis hvis dette er argumentet. 

Sånn ærlig talt. Trur du på at Tesla vil være klare for level 5 autonomi i år? Samt hva skal dem isåfall gjøre i Asia og Europa, som vil forby dette her? Tesla må jo selge sensor for å tracke øynene, i tillegg til å ha en "Black Box" fra og med 2021. MCU'ene kræsjer jo pga lagring av map-data, så det blir spennende å se om de får til å lagre CMOS data fra 8 kameraer i 30 minutter. 

 

Espen Hugaas Andersen skrev (12 minutter siden):

- Det er ikke noe nytt at de leker med lidar. De har lekt med lidar siden ca 2015 - de benytter det til å verifisere autopilot-funksjonalitet.

Jeg kan ikke huske å ha sett bevis for dette før nå nylig. Samt det er jo litt merkelig med meningene Elon har hatt mot det å bruke Lidar ved skala. Går han tilbake på det, så dukker det nok opp ei brenselcelle i Tesla Semi også. 

 

Espen Hugaas Andersen skrev (13 minutter siden):

- De skriver hele tiden om koden. Det må de gjøre for å introdusere ny funksjonalitet. Men den forestående releasen skal være veldig stor, så det er jo bra. Da er man nærmere kyst til kyst turen enn noen gang før.

Det er en "complete rewrite". 

 

Espen Hugaas Andersen skrev (14 minutter siden):

De kan bygge det i et telt et eller annet sted. Det blir uansett ganske lavt volum i 2020. Neppe mer enn noen få hundre. (Egentlig greit med sakte oppskalering - da kan man debugge litt mer før storskalaproduksjonen.)

De skal bygge noen hundre Tesla Semi i et telt ja. Blir like vanntette som TMY dem da. 

Lenke til kommentar
oophus3do skrev (12 timer siden):

1. Illustrasjonen du utnytter der er byttet ut av de som lagde den, og den er fremdeles utdatert. 
2. Virkningsgraden er ikke så ekstremt viktig så lenge hydrogen produksjon kan hjelpe ny fornybar kraftproduksjon i mye større grad enn uten. 

Les f.eks SINTEF sin analyse for H2 lagring ved småskala kraftprodusenter. Eventuelt så kan du prøve å konkurrere som en ny bedrift med ny sol eller vindkraft hvor du må konkurrere mot gjeldfri hydrokraft ellers i landet. Så selv nå idag, så er ikke virkningsgraden det viktigste parameteret å utnytte. Det man må se på er kostnader og økonomien i det hele, og om det går rundt. Om det kan hjelpe. Det kan det. 

3. Balanseringskraften og verdiene som produseres gjennom den prosessen er mye viktigere å ta hensyn til enn effektiviteten. Samt så glemmer man å måle effektivitet og hva den vil ligge på ved skala, utenfor pilot-prosjekter som har som eneste formål å se direkte på produksjon. NEL sier selv at det er null problem å samle både oksygen og varme for å få prosessen til elektrolyse mer effektivt. Det handler bare om hva kunden selv bestiller for sine egne behov. 

1. Link meg gjerne en nyere utgave.

2. Lav virkningsgrad forsvares av høy nok prisdifferanse. Hvis ikke så er det bare en avansert pengemakulator. Enkelt uttrykt med matematikk: Virkningsgraden må være større enn minimumsprisen delt på maksprisen. Eksempel: Prisen svinger mellom 20 og 60 øre/kWh. Da må virkningsgraden være over 1/3 eller så taper du penger for hver kWh. I tillegg skal man ha nok til å betale ned investeringen, øvrig drift og eventuelle fraktkostnader.

3. Som du ser er virkningsgraden direkte forbundet med balanseringen, og det gjelder også dersom hydrogenforbruket skjer langt i fra produksjonsstedet. Det gjelder uansett om det konverteres til strøm eller brukes til noe annet.

Forretningsidéen hydrogen er altså helt avhengig av store prisdifferanser. Det er mulig å finne nedover Europa i dag, eller ved frakt fra Norge til f.eks Tyskland. Men sånn kommer det ikke til å fortsette, for det er selvsagt flere som vil melke prisdifferansen. Konkurrenter som har både lavere investeringskostnader og høyere virkningsgrad, slik at de kan leve på langt lavere prisdifferanser. Da snakker jeg både om sjøkabler og virtuelle batterier.

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (19 minutter siden):

1. Link meg gjerne en nyere utgave.

2. Lav virkningsgrad forsvares av høy nok prisdifferanse. Hvis ikke så er det bare en avansert pengemakulator. Enkelt uttrykt med matematikk: Virkningsgraden må være større enn minimumsprisen delt på maksprisen. Eksempel: Prisen svinger mellom 20 og 60 øre/kWh. Da må virkningsgraden være over 1/3 eller så taper du penger for hver kWh. I tillegg skal man ha nok til å betale ned investeringen, øvrig drift og eventuelle fraktkostnader.

3. Som du ser er virkningsgraden direkte forbundet med balanseringen, og det gjelder også dersom hydrogenforbruket skjer langt i fra produksjonsstedet. Det gjelder uansett om det konverteres til strøm eller brukes til noe annet.

Forretningsidéen hydrogen er altså helt avhengig av store prisdifferanser. Det er mulig å finne nedover Europa i dag, eller ved frakt fra Norge til f.eks Tyskland. Men sånn kommer det ikke til å fortsette, for det er selvsagt flere som vil melke prisdifferansen. Konkurrenter som har både lavere investeringskostnader og høyere virkningsgrad, slik at de kan leve på langt lavere prisdifferanser. Da snakker jeg både om sjøkabler og virtuelle batterier.

1. Det klarer du selv da kilden står i bunnen av bildet du utnytter. Samt så vil du ikke trenge å frakte hydrogen til alle stasjonene. Mange av dem vil produsere sitt eget behov selv. De beste brenselcelle produsentene p.d.d. er PowerCell og Hyundai - med elektrisk effektivitet på 60% Total effektiviteten blir høyerre på vinterstid. Gjør man som Nikola, så får man også uendelig med vann til vindusspylere ?

2. Virkningsgraden for elektrisitet til hydrogen er mellom 70-80% (+ x% uavhengig av måten å eksportere den på) uten noen forsøk i å utnytte restvarme. Som produsent, så bryr du deg som sagt ikke hva hydrogenet blir brukt til etter at du har solgt det. Den logikken må du da ta snart? Dermed kan du ikke anta att all lagret energi skal tilbake til strøm. Hvor mange prosent som blir det er vanskelig å si. Dog fordelen med lagret energi, er jo at du kan vente til forholdene er lagt til rette for det, om systemet som produserer i tillegg har installert brenselceller - noe som ikke altid vil være tilfelle. 

3. Man balanserer nettet ved å ta ut strøm også. Man trenger ikke tilføre strøm for å havne innenfor den definisjonen. Kraftkrevende industri balanserer nettet de også ved å øke produksjonen og skift-arbeidet i perioder med billigere strøm. Og de kategoriseres etter prosentsatser for hvor kjapt de klarer å reagere fra forespørsel om økt forbruk. 

Forretningsideen i det premisset du setter er avhengig av prisdifferanser, men du kan ikke anta at alt vil fungere innenfor det premisset. Alt skal ikke selges som strøm fra et mellomlager. Man har både spotprisen (strøm) og fossilprisene (grå og blå hydrogen, samt naturgass på gass-siden og bensin og diesel på fossil siden) å utnytte for eksporten om behovet er der i begge segmenter. Det er jo fordelen av å inkludere en ny måte å ekspotere ut energi på, spesielt for små-skala kraftverk. De blir som sagt først skrudd ned, særlig om de er relativt nye ettersom de da fremdeles er tynget ned av gjeld.

Altså om et små-skala kraftverk kun klarer å produsere strøm til 20øre/kWh som minste-sats, og prisen er som idag på 3øre/kWh, så ville dem heller ha skrudd av krana inn til krafnettet og heller produsert mer hydrogen og eksportert hydrogen i større kvantum istedenfor. Det ville dem altså tjent penger på. 

Som du sier så vil prisdifferanser være mye større i Europa enn her i Norge med vannlagrene våre, så situasjonene her vil være annerledes for hva man kan gjøre i utlandet. Kanskje produsenter her lagrer det som ammoniakk og sender ship for å være mest effektiv. I utlandet så kan dem kanskje utnytte prisvariantene i større grad. Alt blir jo relativt og det finnes få direkte fasiter.

 

Lenke til kommentar

Det spiller ingen rolle hvordan hydrogenet brukes, bare prisdifferansen kan forsvare virkningsgraden, investeringene, driftskostnader og frakt. Brukes det som hydrogen i f.eks kjemiske prosesser så er det virkningsgraden fra strøm til hydrogen som skal forsvares av prisdifferansen mellom strøm og hydrogen.

Er det kun brenselcelle-delen av prosessen man skal forsvare så bruker man den virkningsgraden og de tilhørende prisene.

Er det snakk om frakt av strøm fra et sted til et annet, så er det virkningsgradene for begge konverteringene og fraktkostnader som skal forsvares av prisdifferansen.

Er kraftprisene i Norge og Tyskland de samme så gir det ingen mening å bruke penger på frakt.

Problemet til hydrogen er at virkningsgradene begge veier er så dårlig at det ikke kan konkurrere mot virtuelle batterier.

Industrier som trenger hydrogen i kjemien kan enten skaffe det billigere med dampreformering av metan eller droppe mellomleddet og bruke metan direkte. F.eks i direktereuksjonsovner i produksjon av jern og stål.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (8 timer siden):

Problemet til hydrogen er at virkningsgradene begge veier er så dårlig at det ikke kan konkurrere mot virtuelle batterier.

Det finnes ikke et problem siden hydrogen hjelper RE til å bli billigere og billigere. Hydrogen kan også dekarbonisere og brukes til:

  • Stålproduksjon/metallurgi
  • Ammoniakk
  • Sement
  • Sesong lagring (over 84,800 TWh lagringspotensiale i Europa gjennom saltgruver). 
  • Energi salg/kjøp inn og ut av EU. ( Japan må kjøpe store kvantum, og Norge er med for å se om vi kan frakte vår billige H2 herifra)
  • Varme&Strøm for hus og bygninger (80% av transportert energi er naturgass nedover i Europa)
  • Skip
  • Fly
  • Tog
  • Lastebiler
  • Konstruksjonsutstyr
  • Miner
  • Busser
  • Varebiler
  • Droner
  • Gaffeltrucker
  • Biler. 

Når du ser på den listen, og vet at det er firma som berører minst én av dem, og at ekstremt mange er delaktig i arbeid og utvikling mot dette, så sier det seg selv at virkningsgraden er løst selv idag, for du må i tillegg se mulighetene som kommer i tillegg.

Dette er som en snøball som både hjelper RE å bli billigere for alle på hele kloden, i tillegg til at man samtidig får løst flere segmenter som er vanskelig å dekarbonisere uten Hydrogen. 

 70-80% effektiv elektrolyse med potensiale for å utnytte varme. 60% effektive brenselceller med potensiale til å utnytte varme. Det som er igjen da er diverse frakt. Når man da fint kan tjene penger på å frakte Hydrogen fra Europa til Asia, og Australia til Japan, så sier det seg selv at den biten er tenkt på, regnet på, og løst. 

Dette er kun starten i tillegg. Utstyr vil falle i pris slik batterier, sol og vind har gjort. Teknologien vil få enorme interesser for utvikling og forbedringer, så som sagt. Det å skulle sitte her og regne på kostnader for 2020 teknologi når den teknologien er utdatert i 2025, som igjen er utdatert i 2030 der man havner i større og større prosjekter så sier det seg selv at det er håpløst. NEL utvikler også nytt utstyr til 2022, som skal være billigere i operasjon, mer effektiv og oppta mindre plass. 

ASKO beviser at teknologien fungerer idag til deres bruk. Det samme gjør Ballard som rapportere om BEB og FCEB flåter, fra firmaer som opererer begge deler. 
https://www.ballard.com/about-ballard/newsroom/market-updates/ballard-well-positioned-in-california-bus-market-as-transit-agencies-issue-initial-zero-emission-bus-rollout-plans

Modelleringen fra test-flåtene de har hentet data fra peker faktisk på at det er billigere for dem allerede idag å kjøre på med 100% FCEB flåter. Jeg har alltids tenkt at kombinasjonen av BEB's og FCEB ville være billigst, men den rapporten der overrasket stort. 

Sitat

The 100% FCEB scenario showed a slightly lower overall cost than the mixed-fleet given current vehicle, fuel, and support infrastructure pricing, of $2.05 versus $2.07 per bus per mile over 18-years. 

Sitat

Results indicate that FCEBs offer extended range and a better match to OCTA’s current operating parameters. By comparison, the current range of BEBs may require more vehicles and drivers to meet similar service levels

Sitat

Average range of an FCEB with a 50kg hydrogen tank is ~365 miles (~280 miles with a 37.5kg hydrogen tank), compared to ~160-180 miles for a BEB with a 400+ kWh battery.

Sitat

Based on results of its analysis, the OCTA rollout plan focuses on using FCEBs for fixed-route operations.

Sitat

AC Transit reports that, to date, maintenance costs for its FCEBs have been approximately 68% lower than BEB maintenance costs, and total-cost-per-mile for its FCEBs has been approximately 10% lower than BEB total-cost-per-mile.

De segmentene du tenker at ikke vil fungere idag, vil altså fungere i "morgen". 

Endret av oophus3do
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (På 7.7.2020 den 15.02):

Vil ikke dette si at bilene vil bli stående og oppta hydrogenpumpa i 45 minutter før noen andre får brukt den? Ferdssrkiveren oppdager jo fort om de flytter bilen midt i hviletida.

Kan man ikke se på ferdskriveren at den kun er flyttet i en meget kort tidsperiode?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...