Faktisk.no: Er det sant at vindmøllevinger ofte begraves i deponier?

[Aiven]

Red Frostraven skrev (31 minutter siden):

...det er faktisk delvis usant -- fordi de er resirkulerbare, det er bare billigere å deponere dem.

Dermed er tittelen delvis sann, delvis usann.

 

Jeg er uenig. Det faktisk.no gjør er å forsøke å torpedere meningsinnholdet med å henge seg opp i semantikk. Dette er noe de har for vane og som vanskelig kan forklares med annet enn politiske bias, bevisst eller ubevisst. Når man diskuterer med noen man er uenig med, har man et ansvar for å ta den andre i beste mening og argumentere mot den beste versjonen av deres argument, i det minste om man ønsker å være en ærlig og redelig diskusjonsmotstander. Ekstremt få mennesker klarer å skrive et 100% presist, advokatvanntett språk – det vil alltid være tvetydigheter – noe som gjør at man veldig ofte kan "diskreditere" artikler bare med å gå etter denne typen semantiske argumenter. Samtidig er det den laveste formen for debatt-teknikk, og faktisk en fullstendig meningsløs aktivitet – i alle fall om man mener sannhet er viktigere enn egen politisk agenda (ideelt sett bør det selvsagt være samsvar mellom ens oppfatning om hva som er sant og ens politiske agenda).

Man må mistenke at faktisk.no representerer et elitistisk syn, der befolkningen ikke skal få lov å ta stilling i viktige politiske saker basert på kunnskap, men i stedet på propaganda. Denne holdningen har blitt ytret eksplisitt av Erna Solberg i EU-saken - folket er ikke blitt utstyrt med mentale evner til å ta riktig valg, så politikerne må velge for dem.

 

Endret 18. juni 2020 av Aiven

[Sturle S]

7 hours ago, failern said:

Er det dette du tenker på? 

https://www.nrk.no/trondelag/verdien-av-vindkraftverk-pa-fosen-nedskrevet-med-1_3-milliarder-1.15008011

Ser lønnsomt ut det der ja. 

Statkraft har ein gjennomsnittleg produksjonspris for vasskraft i Norden på 9,1 øre/kWh.  Vasskraftverka er for det meste nedbetalt, ofte skaffa gratis på heimfallsrett.  Med dagens straumpris taper Statkraft pengar på vasskraftverka òg.  Dette løyser seg nok med tida.  Meir kraftproduksjon og lågare prisar, spesielt om vinteren, vil gje meir utbygging av ny kraftkrevjande industri.

 

Fosen auka kraftproduksjonen i NO3 med ca 1/4, so det er ikkje rart at prisen går ned.  Slik er det å konkurrere med seg sjølv.  For oss forbrukarar er det gledeleg.

[The Avatar]

uname -l skrev (10 timer siden):

Påstanden var at de "regnes som uresirkulerbare", ikke at de "regnes som helt uresirkulerbare. Og den påstanden er korrekt så lenge det ikke foregår noen resirkulering og det å få det til er et forskningsprosjekt.

 

Sturle S skrev (9 timer siden):

Resirkulerbar tyder at det er mogeleg å resirkulere.  Om du faktisk resirkulerer er uinteressant i den samanhengen.  Papir er resikrulerbart anten du resirkulerer papiret eller ikkje.  Strendene er fulle av plast, men det er ikkje det same som at plasten ikkje er resirkulerbar.  Du kan til og med resirkulere mykje av plasten som vert samla inn frå strendene etter å ha vore der i årevis.

Svar til dykk begge.
Dette viser eigentleg berre kor ubrukeleg faktisk.no er som sannheitsvitne for kva som er fakta.

Sturle S har heilt rett i at å resirkulere betyr at det er mulig å bryte ned produktet til råstoff som kan brukast på nytt, energieffektivitet eller økonomisk lønnsomheit er ikkje ein føresetnad for resirkulering.

uname -I har på sin side også rett fordi faktisk.no har basert seg på på eit heilt spesifikt sitat som er tatt ut frå ein større samanheng.

Sitatet var:

Sitat

«Her begraves rotorbladene av vindmøller, fordi de regnes som ikke-resirkulerbare.»

Det er heilt klart eit stort miljøproblem at den miljøvennlege vindkrafta blir produsert av rotorblad som det ikkje er hensiktsmessig å prøve å resirkulere, og som attpåtil har kort levetid før dei må byttast ut.

Basert på dette så burde faktisk.no klassifisere utsagnet som "faktisk - helt sant", men fordi det ikkje passer seg miljøpolitisk å rette søkelyset mot dette problemet, så har dei justert utsagnet ned til "faktisk - delvis sant".
Ikkje fordi utsagnet om at rotorblad i vindkraftbransjen ikkje er rekna som resirkulerbare har ei einaste usannheit, men fordi faktisk.no bruker utsagnet som ein stråmann der dei tillegg utsagnet ekstra betydning for å kunne kome fram til ein meir politisk korrekt konklusjon.

[Sturle S]

9 hours ago, Aiven said:

Jeg er uenig. Det faktisk.no gjør er å forsøke å torpedere meningsinnholdet med å henge seg opp i semantikk. Dette er noe de har for vane og som vanskelig kan forklares med annet enn politiske bias, bevisst eller ubevisst. Når man diskuterer med noen man er uenig med, har man et ansvar for å ta den andre i beste mening og argumentere mot den beste versjonen av deres argument, i det minste om man ønsker å være en ærlig og redelig diskusjonsmotstander.

Når det finst to selskap i Noreg som tek imot brukte rotorblad til resikrulering, vil det i alle fall vere uærleg å påstå at det er eit faktum at dei ikkje er resikrulerbare.  Hadde eg vore eit av dei selskapa, ville eg gått til PFU og kravd retting etter vv-plakaten punkt 4.13 dersom Faktisk.no la ut ein slik påstand.

9 hours ago, Aiven said:

Man må mistenke at faktisk.no representerer et elitistisk syn, der befolkningen ikke skal få lov å ta stilling i viktige politiske saker basert på kunnskap, men i stedet på propaganda. Denne holdningen har blitt ytret eksplisitt av Erna Solberg i EU-saken - folket er ikke blitt utstyrt med mentale evner til å ta riktig valg, så politikerne må velge for dem.

Meiner du at det er eit politisk spørsmål om rotorblada er resirkulerbare eller ikkje?  Politikarane kan godt vedta at tyngdekrafta ikkje finst, at vatn ikkje er vått eller at rotorblada ikkje kan resirkulerast, men det gjev jo ingen meining.  Dei kan derimot vedta at det ikkje er lov å resirkulere dei, eller vedta at dei skal resirkulerast, alt etter kva som er mest ynskjeleg.

[uname -i]

Sturle S skrev (5 minutter siden):

Når det finst to selskap i Noreg som tek imot brukte rotorblad til resikrulering, vil det i alle fall vere uærleg å påstå at det er eit faktum at dei ikkje er resikrulerbare.  Hadde eg vore eit av dei selskapa, ville eg gått til PFU og kravd retting etter vv-plakaten punkt 4.13 dersom Faktisk.no la ut ein slik påstand.

Har du link til disse to selskapene og hva slags resirkulering det er som foregår?

99 prosent av turbinblader havner på avfallsdeponi – mengdene vil øke drastisk

Endret 19. juni 2020 av uname -l

[Gjest Slettet+45613274]

Sturle S skrev (2 timer siden):

Statkraft har ein gjennomsnittleg produksjonspris for vasskraft i Norden på 9,1 øre/kWh.  Vasskraftverka er for det meste nedbetalt, ofte skaffa gratis på heimfallsrett.  Med dagens straumpris taper Statkraft pengar på vasskraftverka òg.  Dette løyser seg nok med tida.  Meir kraftproduksjon og lågare prisar, spesielt om vinteren, vil gje meir utbygging av ny kraftkrevjande industri.

Ingenting av dette endrer det faktum at lønnsomheten er dårlig på dette prosjektet. Du ser ut til å slite med å håndtere fakta som går mot din forskrudde virkelighetsoppfattelse. 

Sturle S skrev (2 timer siden):

Fosen auka kraftproduksjonen i NO3 med ca 1/4, so det er ikkje rart at prisen går ned.  Slik er det å konkurrere med seg sjølv.  For oss forbrukarar er det gledeleg.

Hvordan store avskrivninger skal komme forbrukeren til gode hadde vært spennende å høre. Du vet hvem som eier Statkraft, sant? 

[uname -i]

The Avatar skrev (2 timer siden):

Det er heilt klart eit stort miljøproblem at den miljøvennlege vindkrafta blir produsert av rotorblad som det ikkje er hensiktsmessig å prøve å resirkulere, og som attpåtil har kort levetid før dei må byttast ut.

Prøver med et annet eksempel. La oss si at man har to emballasjer.

• Emballasje A kan leveres inn på butikken, går til resirkulering og ender som ny emballasje.
• Emballasje B hives på dynga, men det er teoretisk resirkulerbart og det er noen som forsker på å få det til. Kanskje man har noe brukbart om 10 år.

Jeg vil mene at påstanden om at B "må regnes som ikke-resirkulerbar" er så korrekt som den kan bli om man legger til grunn normal språkforståelse. Det vil si teoretisk resirkulerbar, men i praksis ikke.

Faktisk.no og SturleS derimot, de mener at A og B er 100% resirkulerbare, Ferdig snakka. Ord og realiteter henger da ikke sammen og hele ordet resirkulerbar må da helst fjernes og erstattes med noe annet som tåler ekstrem mentalgymnastikk fra kverulanter. En sisyfos-oppgave selv om man setter hele Norges språkelite på saken.

 

Endret 19. juni 2020 av uname -l

[Sturle S]

3 hours ago, uname -l said:

Har du link til disse to selskapene og hva slags resirkulering det er som foregår?

Nei, det er ei opplysning frå artikkelen.

[uname -i]

Sturle S skrev (4 minutter siden):

Nei, det er ei opplysning frå artikkelen.

Jeg finner ikke disse to selskapene i artikkelen. Lyver du igjen om hva som står der? Du går ikke lei?

[Sturle S]

3 hours ago, failern said:

Ingenting av dette endrer det faktum at lønnsomheten er dårlig på dette prosjektet. Du ser ut til å slite med å håndtere fakta som går mot din forskrudde virkelighetsoppfattelse. 

Det eg skreiv var:

Statkraft har tidlegare uttalt til TU at vindkraftverket på Fosen er eit av deira mest lønsame prosjekt.

 

Kan du sannsynleggjere at det er feil eller forskrudd på nokon måte?  Prisnedgangen på kraft er nøyaktig like stor for vasskraft, so vasskraftprosjekt må skrivast ned tilsvarande.  Når alle prosjekta er nedskrivne i samsvar med nye prognoser for straumprisen framover, er Fosen rangert på same plass som før.

 

3 hours ago, failern said:

5 hours ago, Sturle S said:

Fosen auka kraftproduksjonen i NO3 med ca 1/4, so det er ikkje rart at prisen går ned.  Slik er det å konkurrere med seg sjølv.  For oss forbrukarar er det gledeleg.

Hvordan store avskrivninger skal komme forbrukeren til gode hadde vært spennende å høre. Du vet hvem som eier Statkraft, sant? 

Sei meg, kan du lese i det heile, eller får du hjelp av ei storesyster?  Når eg betaler mindre for straumen kjem det meg til gode. 

 

Avskrivingar for kraftprodusentar bryr meg midt bak.  Skattemessig er det ein fordel for Statkraft.  På grunn av dei låge stramprisane har ikkje Statkraft forteneste på vasskrafta, og det er dumt for dei.  Då betaler dei heller ikkje skatt, men eg veddar på at staten tek utbyte likevel.  Samstundes tener Statnett mykje på handelen med utlandet (ny fordel for forbrukarane, som då må ut med mindre nettleie) og norsk industri tener òg mykje på dei låge straumprisane.  Nettoresultatet for staten er eg ikkje sikker på.

[Sturle S]

7 minutes ago, uname -l said:

Jeg finner ikke disse to selskapene i artikkelen. Lyver du igjen om hva som står der? Du går ikke lei?

Også ifølge Bjerkomp finnes det flere løsninger for å resirkulere rotorblader.

– Noen få nordiske aktører, samt en tysk sementprodusent, har allerede utviklet forretningsmodeller som håndterer dette avfallet. I Norge er det to aktører som kan justere seg slik at de kan motta og håndtere slikt avfall, sier Bjerkomp.

[uname -i]

Sturle S skrev (1 minutt siden):

Også ifølge Bjerkomp finnes det flere løsninger for å resirkulere rotorblader.

– Noen få nordiske aktører, samt en tysk sementprodusent, har allerede utviklet forretningsmodeller som håndterer dette avfallet. I Norge er det to aktører som kan justere seg slik at de kan motta og håndtere slikt avfall, sier Bjerkomp.

Så med andre ord ren løgn. Du skrev:

"Når det finst to selskap i Noreg som tek imot brukte rotorblad til resikrulering,"

Det er ikke det samme som at et tysk selskap har utviklet en forretningsmodell på papiret eller at to aktører i fremtiden kan få til resirkulering.

[Sturle S]

24 minutes ago, uname -l said:

Så med andre ord ren løgn. Du skrev:

"Når det finst to selskap i Noreg som tek imot brukte rotorblad til resikrulering,"

Det er ikke det samme som at et tysk selskap har utviklet en forretningsmodell på papiret eller at to aktører i fremtiden kan få til resirkulering.

Det syner at resirkulering er mogeleg, og dermed at påstanden som vart faktasjekka er delvis feil.

[uname -i]

Sturle S skrev (23 minutter siden):

Det syner at resirkulering er mogeleg, og dermed at påstanden som vart faktasjekka er delvis feil.

Nei, for påstanden som ble faktasjekket var ikke at det var umulig å resirkulere. Hvor mange ganger skal man sitere fra artikkelen før du slutter med dette jukset?

[Theo343]

17 hours ago, Sturle S said:

Det har dei undersøkt og svaret står i artikkelen.

Trodde artikkelen kun dreide seg om rotorblader og leste den derfor ikke.

Ellers synes jeg disse var interessante når debatten rundt vindmøller var på sitt mest intense.

 

 

 

Endret 19. juni 2020 av Theo343

[Theo343]

Quote

– Tårn, turbinhus og turbinblader deles da opp på bakken, og turbinbladene håndteres som spesialavfall. Restproduktet fra bladene deponeres eller brennes, skriver Thomas Mo Willig i konsesjonsavdelingen i NVE i en e-post til Faktisk.no.

Setter man da opp nye? Hvis ikke, vil man da tilbakeføre området til sin opprinnelige stand og fjerne alt av materialer, nedgravde kabler, veier osv.?

[Pirkko Rygh]

Sturle S skrev (På 18.6.2020 den 16.41):

Det var ikkje påstanden om var feil.  Påstanden er at dei ikkje er resirkulerbare.  Den er feil.

 

Dei er like resurkulerbare som til dømes båtar i glasfiber.  Dei fleste glasfiberbåtar vert heller ikkje resirkulert, dei vert berre senka i havet ein stad det er djupt nok til at ingen finn dei med det fyrste, men det er ikkje det same som at dei ikkje er resirkulerbare.  Det meste av brukt aluminiumsfolie ender rett i restboset.  Det er ikkje det same som at aluminium (eller alufolie) ikkje er resirkulerbart.  Som det står i artikkelen (mi utheving): Bladene kan ikke bli knust, resirkulert eller gjenbrukt på en enkel måte.

 

Det er mogeleg, og det vert gjort, men ikkje i stor skala.  Ein viktig grunn til det er at det førebels er få gamle rotorblad på marknaden.  Dette er litt i slekt med resirkulering av li-ionebatteri til bilar.  Dei vert heller ikkje resirkulert i stor grad, fordi det er so få oppbrukte batteri på marknaden.  Dei få batteria som er kasserte til no har heller fått nye bruksområde til energilagring.  Det er ikkje det same som at batteria ikkje er resirkulerbare.  Etter kvart som volumet av kasserte batteri tek seg opp og resirkuleringsmetodane kan standardisere på batteritypar det er mange av, får vi ein verdikjede der ein stadig større del vert resikulert.

På kva måte då?  Glasfiberet er ikkje lenger fiber etter å ha vore oppvarma saman med resten av betongen, men inngår som eit vanleg silisum-mineral.  Korleis lagar det eit større problem når betongen skal resirkulerast eller deponerast?

Påstanden som er feil var: Blader fra vindturbiner kan ikke resirkuleres, så de hoper seg opp i deponier.

Dette er vel nærmest sannheten "

2000 tonn kasserte glassfibervinger ligger i en hall utenfor Aalborg og venter på gjenvinning. I prinsippet skulle de kunne inngå i sementproduksjon, hvis eieren skulle få viljen sin. Men det er ingen interesse for avfallet, skriver Teknologiens Mediehus – Ing.

Magasinet skriver:

De sidste fire år har genvindingsvirksomheden Aalborg Recycling samlet vinger fra nedbrydningsfirmaet H. J. Hansen, Vestas, Siemens og andre for at sikre, at vingerne bliver genanvendt i stedet for deponeret, som stadig er udbredt i Danmark, skriver Ingeniøren. For hvert ton vinge, Aalborg Recycling kan få genanvendt, vil de modtage en sum penge, der står indefrosset på en konto indtil da.

Førti prosent av glassfiberen er glass, og skulle da kunne inngå i sement, hvis noen vil ha den. Men sementprodusenten Aalborg Portland sier nei takk!

Ifølge Søren Konstmann Lausen, som er produksjonsdirektør hos sementfirmaet, kommer det ikke til at skje.

»Selvom vi er blevet tilbudt glasfibervinger mange gange, har vi ikke nogle planer om at bruge vinger i vores cementproduktion. Det kræver et separat anlæg, som skal kunne håndtere materialet og dets udfordringer. Vi har langt flere alternative affaldstyper, der er meget mere interessante for os,« fortæller han.

Det er flere problemer med de kasserte glassfibervingene som søppel. For sementprodusentene inneholder de for mye natrium i forhold til de kvalitetskravene de må stille til sementen. Dessuten har vingene en lav brennverdi, slik at de skaper problemer i søppelforbrenninga"

[Pirkko Rygh]

Isbilen skrev (På 17.6.2020 den 23.32):

Disse blir jo førsteklasses stupebrett. Del dem ut til alle som vil ha.

De er ganske store, bare Røkke har antakelig stor nok svømmebasseng ?

[Pirkko Rygh]

RJohannesen skrev (På 18.6.2020 den 7.22):

Det er klart at det ville vært bedre om man fant en effektiv og lønnsom måte å resirkulere disse turbinbladene på, men man må huske på at alternativet er ikke å ikke produsere strøm og gå tilbake til et liv uten strøm. Vindturbinene erstatter kullkraft og kullkraftverk produserer store mengder med giftig kull-aske som heller ikke resirkuleres, det blandes gjerne bare med vann og lagres i store innsjøer med giftig slam.

 

Det finnes jo mange som kan regne her, og kanskje noen kan finne ut hvor mange kWh en typisk vindturbin produserer i løpet av levetiden sin, og hvor mange tonn kull-aske som produseres for tilsvarende mengde kWh. Hvis det er omtrent like mye så er det jo uansett en fordel da en glassfiberkonstruksjon er en mer eller mindre ufarlig fast konstruksjon under bakken, mens kull-aske slam er en giftig mix av bly, cadmium, cromium, arsenikk, kvikksølv og annet som gjør spennende ting med kroppen.

 

https://en.wikipedia.org/wiki/Health_effects_of_coal_ash

2008 https://en.wikipedia.org/wiki/Kingston_Fossil_Plant_coal_fly_ash_slurry_spill

2014 https://en.wikipedia.org/wiki/2014_Dan_River_coal_ash_spill

https://www.nytimes.com/2018/09/21/us/coal-ash-spill-dam-breach.html

https://www.nrdc.org/onearth/coal-ash-fly-ash-bottom-ash-and-boiler-slag

 

 

Vindkraft er fullstendig flopp.

De produserer bare når det blåser passe og effektiviteten er max. , i det beste områdene, ca. 40 % av hva som påstås de kan produsere.

Siden vinden er ustabil må en alltid ha stødig strømproduksjon ved siden av, i Norge kanskje vannkraft, i Tyskland har de nå åpnet et nytt kullkraftverk. 

Denne kraften må kjøres parallelt med vindkraft, dels for å tjene penger, dels fordi det tar litt tid å starte kullkraftfyrt, eller gassfyrt kraftverk.

Når det blåser bra blåser det som regel bra for all vindkraft, og prisene blir lave, dels negative, og lønnsomheten er dårlig, og når det ikke blåser, og strømprisene går opp, tjener ikke vindkraften noe.

"

Försäljningspriset
Genom att vindkraft är ojämn så vill ingen vara beroende av bara vindkraft, utan vindkraften får sälja på öppna elmarknaden (ungefär som en aktiebörs). Är det stort utbud så sjunker priserna, ibland så lågt att man får betala för att bli av med el. Tvärtom när det är underskott så stiger prisernaNär det är bra vindförhållanden är det normalt bra för alla vindkraftverk och det blir en stor produktion (Kärnkraftverk, vattenkraft vill inte stänga ner sina inkomster för det blåser) och det blir utbud på marknaden och låga priser.

Tvärtom när det är vindstilla och underskott och höga priser, då producerar inte vindkraften något.

Så vindkraften är i fel fas och tvingas alltid sälja i dåliga lägen."

https://bladet.se/bransle-miljo/de-flesta-vindkraftverk-gar-mot-konkurs/?fbclid=IwAR1O8ll-pHOF3l7_hnYx1CIAFxY7Y8dWaBAKB5sWsgJnuQj2zHgMX34ZV2w

Endret 19. juni 2020 av Pirkko Rygh

[Pirkko Rygh]

M98kF1 skrev (20 timer siden):

Hva er problemet med at bladene graves ned? Skader det meitemarken? Glassfiber og epoxy og/eller vinylester og/eller polyester  utgjør da svært lite farepotensiale nede i bakken. Ikke blir det noe avrenning av kjipe ting, ikke råtner de og avgir gasser, ikke løser de seg opp og spres rundt.

Det er selve gravingen som er problemet. "

I norsk natur er det lagret ca. 500 ganger mer karbon enn Norges årlige menneskeskapte CO₂-utslipp.

Her er en lettlest versjon av rapporten.

Hver gang det graves for å legge en vei gjennom en skog eller myr, bygges en hytte i fjellet eller et hus på en gammel blomstereng, skjer det samme: store CO₂-utslipp.

Litt av utslippene kommer fra gravemaskinens motor eller produksjon av materialene som brukes. Men mesteparten kommer bare fordi vegetasjon fjernes og når jorden graves opp.

FAKTA: MEST I SKOG

• I norsk natur er det til sammen lagret anslagsvis 7 milliarder tonn karbon.
• Det er 100 ganger Norges årlige CO2-utslipp.
• 32 prosent er lagret i skog, 22 prosent fjellnatur, 21 prosent våtmarker, 13 prosent ferskvann og 11 prosent i permafrost.

Det er lagret mer enn 100 ganger så mye karbon i norsk natur som det Norge slipper ut av CO2 hvert år.

 Birgitte Aasen

Mye mer i Norge enn ellers

Siden istiden er det nemlig bygget opp et massivt lager av karbon i jordsmonnet i Norge i tillegg til karbonet i de levende trærne og plantene. Det er mer enn dobbelt så mye karbon i norsk natur som gjennomsnittlig i resten av verden."

https://www.aftenposten.no/norge/i/K3m337/forskere-avsloerer-enorme-mengder-karbon-er-lagret-i-norsk-natur

Selv om det er lagret mindre karbon i jordsmonn andre steder hvor vindmøllevinger graves ned er det snakk om enorme fyllinger.

"Totalt er det lagret tre ganger mer karbon i jordsmonnet i økosystemene enn det som befinner seg i atmosfæren. Forskerne mener at omtrent 80 prosent av karbonet som er bundet opp på land, er bundet opp i jordsmonnet."