Gå til innhold

Norge har ikke importert så mye strøm siden 2010


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Viktig å se ting i sammenheng.

Norge produsererer ca 145 TWH pr år , Forbrukerne tar ca 40 TWH av dette, resten er strøm til industrirelle formål.

En viktig faktor i denne strømballansen er mulighet for kjøp av strøm for opp pumpnig av reservoaerene ved hjelp av kraftverkenes pumpeekraft muligheter.

Ca 30 % av Statskrafts generatorer og turbiner har denne muligheten.

En periode i siste året var kraftprisen i Danmark negativ, dvs man fikk betalt for å kjøpe strømmen.

Årsaken er begrensninger og flaskehalser i nord/ syd kapasitet i nettet på kontinentet.

Spørsmål til Statnett :

Hvor mye av pumpekraft muligheten har vært be nyttet for å sikre lavest mulig strømpris til forbrukerne. ?

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det er godt vi har utlandssambanda og kan importere når nabolanda har billig straum. I natt kjem prisen i NO3 til å gå heilt ned til under 4 øre/kWh i NO3 pga veldig mykje billig vindkraft i Sverige og Danmark. Sjølvsagt kombinert med veldig mykje regn og vind på Nord-Vestlandet. Fint med litt billig vindkraft frå naboane midt på vinteren når magasinfyllinga er under normalen og kraftprodusentane elles hadde forsynt seg grovt.

  • Liker 7
Lenke til kommentar

Vi importerer mye fordi vi eksporterer mye. Og så tapes 10 % av energien ved overføring med kablene. Vinnerne er kraftprodusentene.
 

Lokal bruk av kraft og eksport av produkter som aluminium, industrivarer og dataprossesering er mer energieffektivt, lønnsomt og miljøvennelig.

Endret av KjetilAr
  • Liker 5
Lenke til kommentar
27 minutes ago, KjetilAr said:

Vi importerer mye fordi vi eksporterer mye. Og så tapes 10 % av energien ved overføring med kablene. Vinnerne er kraftprodusentene.

Kvar har du 10% frå?  Tapet i NorNed, verdas lengste sjøkabel, er berre 3,5%.  Det inkluderer AC/DC og DC/AC-omforming i begge endar av kabelen.

27 minutes ago, KjetilAr said:

Lokal bruk av kraft og eksport av produkter som aluminium, industrivarer og dataprossesering er mer energieffektivt, lønnsomt og miljøvennelig.

Absolutt, men det er vanskeleg å bruke vindkrafta i Danmark og Sverige til aluminiumsproduksjon.  Aluminiumsproduksjon krev konstant kraftforsyning, og eventuell backup med gass eller kol vert for dyrt.  Då er det betre at dei eksporterer krafta til Noreg, so kan vi berre regulere ned vasskrafta når vinden bles.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
1 hour ago, aanundo said:

Det er mye igjen av vinteren enda, så det er litt tidlig å gjøre opp status.

Magasinfyllingen er noe under normalen, men ingen dramatikk så lenge vi ikke faller for fristelsen til å eksportere mye dersom strømprisene blir høye utover vinteren.

Straumprisen er nesten alltid lågare i Danmark og Sverige enn i Noreg om vinteren (gjennomsnitt).  Det kjem av at vinden bles desidert mest i september til mars.  Difor importerer vi meir enn vi eksporterer om vinteren.  Under snøsmeltinga er det motsett. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"En viktig faktor i denne strømballansen er mulighet for kjøp av strøm for opp pumpnig av reservoaerene ved hjelp av kraftverkenes pumpeekraft muligheter.

Ca 30 % av Statskrafts generatorer og turbiner har denne muligheten."

Jeg skulle nå gjerne se dette dokumentert.

Alle vet at dette er bare tull.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
39 minutes ago, Sturle S said:

Straumprisen er nesten alltid lågare i Danmark og Sverige enn i Noreg om vinteren (gjennomsnitt).  Det kjem av at vinden bles desidert mest i september til mars.  Difor importerer vi meir enn vi eksporterer om vinteren.  Under snøsmeltinga er det motsett. 

Har det ikke også litt med at nordmenn bruker strøm til oppvarming i mye større grad enn nabolandene? (Spør av nysgjerrighet, har aldri sett tall på dette selv)

Lenke til kommentar
hoj skrev (51 minutter siden):

"En viktig faktor i denne strømballansen er mulighet for kjøp av strøm for opp pumpnig av reservoaerene ved hjelp av kraftverkenes pumpeekraft muligheter.

Ca 30 % av Statskrafts generatorer og turbiner har denne muligheten."

Jeg skulle nå gjerne se dette dokumentert.

Alle vet at dette er bare tull.

Dessuten så er det vel begrenset overføringskapasitt  til Norge slik at dannmark  aldri vil kunne ta hele Norges forbruk og dermed er det nok å redusere produksjonen.

Lenke til kommentar
5 hours ago, UBWB96K9 said:

Hvor mye av pumpekraft muligheten har vært be nyttet for å sikre lavest mulig strømpris til forbrukerne. ?

Hvorfor i alle verdens dager skulle de bry seg om forbrukerne? De vil jo ha høyest mulig strømpris. Ikke lavest. Har du et produkt du skal selge så prøver man jo å få mest mulig for det. Ikke minst mulig.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi importerte 0,3 TWh i 2019. Hvis man ser de siste tre årene sammen, eksporterte vi. Det skulle ellers være slik at vi fylle opp flerårsmagasinene våre sant?

Det betyr at påstanden om at vi var tvunget til å importere strøm i år, ikke er sann. "VI" VALGTE å importere.

Skulle gjerne sett at TU satte noen til å undersøke dette feltet litt nermere, istedenfor å bare kopiere en epost de har fått fra dem som tjener penger på at strømmen er dyr. Gjerne en som har internet, og eier en lommekalkulator.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Når produksjon og bruk allerede er i omtrent balanse, hva skal vi da gjøre når mye

strøm skal erstatte gassturbiner på oljeplattformer, og når transport og industri skal

elektrifiseres? Det eneste som virkelig monner er havvind. Bygg ut flytende

vindturbiner i nærheten av de oljeplattformene som får kabler til strømoverføring.

Da kan denne energien erstatte gassturbinene, og resten kan sendes gjennom

kablene til lands for å dekke det sterkt økende behovet der. Havvind er effektivt.

Et område på 8 X 8 mil kan produsere like mye energi som hele Norges

vannkraft. Dessuten utvikler vi en teknolog som kan bli "den nye olja".

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (22 timer siden):

Straumprisen er nesten alltid lågare i Danmark og Sverige enn i Noreg om vinteren (gjennomsnitt).  Det kjem av at vinden bles desidert mest i september til mars.  Difor importerer vi meir enn vi eksporterer om vinteren.  Under snøsmeltinga er det motsett. 

Nå, når ACER styrer strømmarkedet er det trolig strømprisene i Tyskland som bestemmer for hele Nord Pool, så det blir en spennende vinter med tanke på strømprisen i Norge.

Jeg har tatt bilde av strømprisen på Nord Pool så og si hver dag dette året, og det viser seg at de Baltiske landene ofte har vesentlig høyere strømpris enn Norge, Sverige og Danmark. Svenskene legger sin strømpris på samme pris som Norge, men likevel flyter det store mengder energi til Sverige, som blir eksportert til Baltikum. Slik jeg har forstått systemet i ACER får ikke Statnett fortjeneste på eksporten fra Norge til Sverige når strømprisen er lik, men hvem bestemmer da at vi likevel skal eksportere? Det svenske nettselskapet får med andre ord pengene for norsk strøm når strømprisen på Balkan er 10 øre høyere enn i Sverige.

Statkraft har interesse av å selge strøm, så det er trolig Statkraft sin pengebinge som fylles opp i slike tilfeller, og at det er Statkraft som bestemmer om vi skal eksportere eller ikke.  

Endret av aanundo
  • Liker 2
Lenke til kommentar
UBWB96K9 skrev (13 timer siden):

En viktig faktor i denne strømballansen er mulighet for kjøp av strøm for opp pumpnig av reservoaerene ved hjelp av kraftverkenes pumpeekraft muligheter.

Tja! Norge har et betydelig egenforbruk selv i lav-perioder blant annet på grunn av industrien. Stenger vi ned all vår kraftproduksjon så kan vi importere ganske mange GW. Slik jeg har forstått er import og eksport begrenset av kablene til utlandet og ikke av kraftverkene.

KjetilAr skrev (10 timer siden):

Lokal bruk av kraft og eksport av produkter som aluminium, industrivarer og dataprossesering er mer energieffektivt, lønnsomt og miljøvennelig.

Ja, det er viktig å se helheten. Aluminium kan fint regnes som en type energieksport. Dersom aluminiumsprisene er høyre enn kraften som brukes for å produsere aluminiumen så lønner det seg å selge kraften i form av aluminium i stedet for. Men merk at det er en enorm forskjell i regulerbarhet. Aluminium trenger stabil kraft året rundt i mange tiår, mens eksportbalansen på strøm kan varieres fra time til time. Aluminium er en viktig del av basislasta når vi skal importere uten å bruke pumpekraftverk til det formålet. (Pumpekraft brukes mest på en annen måte: som nedslagsfelt-utvidelse og til å lede vann fra nedlagsfelt uten naturlig magasinering til andre steder med magasinering)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...