Et tilbakeblikk på FNs rapport fra 2009 viser at det egentlig ikke har skjedd noe som helst med verdens CO2-utslipp

[Lodium]

Erstatte ? Skal vi kaste enormt mye på fyllinga og produsere "mer miljøvennlig" og samtidig halvere utslippene ?

Jeg tror ikke han mener at vi bør kaste fullt brukbare ting på dynga, men at vi må rett og slett bli kvitt kast og bruk samfunnet

og heller få ting til å vare litt lengre og heller reparere når ting går i stykker istedet for å kjøpe nytt.

Men Levestandarden og dagens økonomi og velstand vil faktiskt  gå ned hvis man ser logisk på det.

Siden det produseres varer som må fornyes idag med jevne mellomrom så sier det seg selv at dette genererer mer Økonomi og forurensning enn ting som varer lengre og ting som kan repareres.

Dagens Økonomi og velstand er desverre bygd opp av bruk og kast samfunnet.

 

Mange butikker og kjøpesenter vil nok pent bli nødt til å legge ned når folk ikke kjøper varer like ofte som før etc.

Endret 26. september 2019 av Lodium

[debattklovn]

Hvor er beviset da?

 

Det du fortsatte innlegget med motbeviser ingenting av det jeg skrev. Enten har du misforstått hva jeg skrev eller så legger du ut stråmenn.

 

Populasjonsvekst er forbundet med økte klimautslipp. Det er realiteten.

Problemet er de samlede utslippene, ja, og de samlede utslippene øker når verdenspopulasjonen øker. 

[Hilde Holdhus]

Siden metan har en relativ kort levetid i atmosfæren vil ikke metanutslipp føre til økning av den globale temperaturen så lenge utslippene ikke øker. Dette er det mange som ikke har fått med seg når det snakkes om metanutslipp fra jordbruket.

 

Det mange heller ikke har fått med seg er at vi ved å redusere metanutslippene kan kutte utslippene raskere, siden metan bare er ca. ti år i atmosfæren. CO2 blir der i hundre år. Forøvrig må alle klimagassutslipp kuttes. Det gir derfor mening å kutte utslippene f.eks. ved å redusere kjøttproduksjonen. Så - mindre bacon på deg, Arne.

[Simen1]

Populasjonsvekst er forbundet med økte klimautslipp. Det er realiteten.

Problemet er de samlede utslippene, ja, og de samlede utslippene øker når verdenspopulasjonen øker. 

Ikke nødvendigvis. Det kommer helt an på om befolkningsøkningen kommer i en del av verdensbefolkningen som har lavere klimautslipp enn gjennomsnittet eller ikke, samt om folketilbakegangen skjer i befolkninger med høyere enn gjennsomnittlig klimautslipp.

 

Men som sagt, du kan regne innbyggertallet som fullstendig uregulerbart og dermed glemme å sette inn "tiltak" mot befolkningsvekst.

[Simen1]

Jeg tror ikke han mener at vi bør kaste fullt brukbare ting på dynga, men at vi må rett og slett bli kvitt kast og bruk samfunnet

og heller få ting til å vare litt lengre og heller reparere når ting går i stykker istedet for å kjøpe nytt.

Men Levestandarden og dagens økonomi og velstand vil faktiskt  gå ned hvis man ser logisk på det.

Siden det produseres varer som må fornyes idag med jevne mellomrom så sier det seg selv at dette genererer mer Økonomi og forurensning enn ting som varer lengre og ting som kan repareres.

Dagens Økonomi og velstand er desverre bygd opp av bruk og kast samfunnet.

 

Mange butikker og kjøpesenter vil nok pent bli nødt til å legge ned når folk ikke kjøper varer like ofte som før etc.

Det jeg mener er at vi uansett har et forbruk. Vi kjøper mat, erstatter ting som er ødelagt, kjøper nye ting vi har behov for etc. De mest klimafientlige varene må ut av butikkhyllene og mer klimavennlige må inn. Se for eksempel på RoHS-direktivets regulering av bly og kadmium i elektronikk. Det var et svært effektivt tiltak mot miljøforurensning av tungmetaller. Det er fullt mulig å gjøre tilsvarende reguleringer med vekt på klimabelastning i stedet for tungmetaller.

 

Forby bomullsposer er en ørliten med god start som vil få flere over på miljøvennlige nylonposer og plastposer. (Ref) Klimaavgift på flyreiser vil flytte en del av personreisene over på mer miljøvennlige transportmidler og flyttet noe av business-reisene over til videomøter. Klimaavgift på kjøtt vil redusere kjøttforbruket og øke forbruk av mer klimavennlige matvarer. Det er ikke snakk om at vi skal motarbeide møtevirksomhet, spise mindre eller bære matvarene i lommer og hender hjem fra butikken. Det er bare snakk om å dreie forbruket mot mer klimavennlige varianter av de samme varene og tjenestene.

[Nautica]

Ikke nødvendigvis. Det kommer helt an på om befolkningsøkningen kommer i en del av verdensbefolkningen som har lavere klimautslipp enn gjennomsnittet eller ikke, samt om folketilbakegangen skjer i befolkninger med høyere enn gjennsomnittlig klimautslipp.

 

Men som sagt, du kan regne innbyggertallet som fullstendig uregulerbart og dermed glemme å sette inn "tiltak" mot befolkningsvekst.

Det fordre at vi ikke tillater at u-land har økonomisk vekst.

 

Foreksempel India som har en årlig BNP-vekst på 6,6%, skal vi nekte de velstand ?

Endret 26. september 2019 av Nautica

[Nautica]

Hvis du ikke vil forstå så hjelper det neppe med teskje heller. Fremstå som du vil.

Jeg forstår veldig godt hva du mener, du mener at vi kan erstatte produkter til mer klimavennlige produkter og da vil kapitalveksten bli opprettholdt.

 

Hvis vi sier at "grønne produkter" skal ha minst 2 så lang levetid en før, kan vi forenklet si at bedriften halverer produksjonen, halverer omsetningen, halverer arbeidsstokken, halverer innovativiteten, halverer finansieringen, halverer investeringer, etc. det vil gi ringvirkninger med større arbeidsledighet, dyrere produkter, høyere skatter/avgifter "mindre inntjening til stat/kommuner", etc. skal vi ikke ha dette scenarioet må det er progressiv vekst til som ikke er miljøvennlig.

 

Hva jeg mener er at vi får tøffere tider og det vil bli større skille imellom fattige og rike, eneste måten og stoppe/reversere klimaendringene er og redusere livsstilen betraktelig, jeg vil påstå at vi må tilbake til 60 tallets livsstil for å klare dette med og sanke egen mat i skogen, handle i større kvanta "halv gris", sylte ned, dyrke egne grønnsaker, etc.

[cuadro]

Det er for sent å komme i forkjøpet av dette uansett. Politikk er ikke et domene som skaper hyppige resultater. Vær forberedt på at levestanden forverres i fremtiden av tvang fra naturens side, og ha en liten teknologi-optimisme på at den kan bedres igjen senere. Livet går videre, for noen i alle fall.

[missi]

Problemet er bortskjemte nordmenn og andre i vestlige land som har et helt forjævelig forbruk. Når en person i Norge forurenser like mye som mange familier/liten landsby i Afrika så burde vi pent klappe igjen med å forsøke å finne andre syndebukker. Og hvorfor er f.eks Kina så høyt på forunsingens-listen? Jo, fordi de må produsere all dritten vår, slik at det blir en skjevhet her.

Men befolkningensveksten er ikke uproblematisk, og bør også arbeides med. Allikevel, vi i den vestlige verden er hovedproblemet. Å hevde noe annet er å bekrefte vår egoisme og manglende selvinnsikt.

En hvit manns kvalmende selvpisking. Gjør noe nyttig, få fattig land ut av fattigdom.

[missi]

Det fordre at vi ikke tillater at u-land har økonomisk vekst.

 

Foreksempel India som har en årlig BNP-vekst på 6,6%, skal vi nekte de velstand ?

Det er det klimafantikere ikke forstår. Rik hvite klimafantikere argumenterer for å holde den fatiige verden ned. Det er rett og slett kvalmende å se.

[bshagen]

At det var? 

[Simen1]

Det fordre at vi ikke tillater at u-land har økonomisk vekst.

 

Foreksempel India som har en årlig BNP-vekst på 6,6%, skal vi nekte de velstand ?

Endelig litt mer konstruktivt. Vel, akkurat det er et av de vanskelige spørsmålene. På den ene siden skal vi ikke nekte fattige land velstandsøkning, men på den andre siden må vi sette krav til at produkter vi importerer fra dem skal produseres klimavennlig og ha sporbart klimaavtrykk og få de med på internasjonale avtaler om interne klimatiltak. Det vil koste noe, for f.eks India. Skal man få en sånn avtale i havn må vi være villige til å ofre noe. Kort fortalt velstandsoverføring. Det er nettopp dette som i følge Hans Rosling er nøkkelen til å stabilisere verdens befolkning. I India har fruktbarheten falt helt ned til 2,1 barn per kvinne. Dette tallet er det som skal til for å holde et stabilt folketall på lang sikt. Men India har en "kunstig lav" andel eldre, som gjør at de nødvendigvis får en eldrebølge. Denne vil øke folketallet på kort sikt.

[Nautica]

Endelig litt mer konstruktivt. Vel, akkurat det er et av de vanskelige spørsmålene. På den ene siden skal vi ikke nekte fattige land velstandsøkning, men på den andre siden må vi sette krav til at produkter vi importerer fra dem skal produseres klimavennlig og ha sporbart klimaavtrykk og få de med på internasjonale avtaler om interne klimatiltak. Det vil koste noe, for f.eks India. Skal man få en sånn avtale i havn må vi være villige til å ofre noe. Kort fortalt velstandsoverføring. Det er nettopp dette som i følge Hans Rosling er nøkkelen til å stabilisere verdens befolkning. I India har fruktbarheten falt helt ned til 2,1 barn per kvinne. Dette tallet er det som skal til for å holde et stabilt folketall på lang sikt. Men India har en "kunstig lav" andel eldre, som gjør at de nødvendigvis får en eldrebølge. Denne vil øke folketallet på kort sikt.

hvis vi ta India så er det drøyt 1.3 milliarder mennesker i det landet, hvis alle de skal øke velstanden med bare noen få prosent vil det få store klimatiske konsekvenser.

Endret 26. september 2019 av Nautica

[Simen1]

Jeg forstår veldig godt hva du mener, du mener at vi kan erstatte produkter til mer klimavennlige produkter og da vil kapitalveksten bli opprettholdt.

 

Hvis vi sier at "grønne produkter" skal ha minst 2 så lang levetid en før, kan vi forenklet si at bedriften halverer produksjonen, halverer omsetningen, halverer arbeidsstokken, halverer innovativiteten, halverer finansieringen, halverer investeringer, etc. det vil gi ringvirkninger med større arbeidsledighet, dyrere produkter, høyere skatter/avgifter "mindre inntjening til stat/kommuner", etc. skal vi ikke ha dette scenarioet må det er progressiv vekst til som ikke er miljøvennlig.

 

Hva jeg mener er at vi får tøffere tider og det vil bli større skille imellom fattige og rike, eneste måten og stoppe/reversere klimaendringene er og redusere livsstilen betraktelig, jeg vil påstå at vi må tilbake til 60 tallets livsstil for å klare dette med og sanke egen mat i skogen, handle i større kvanta "halv gris", sylte ned, dyrke egne grønnsaker, etc.

Jeg snakker har ikke vært innom levetid, kun mer miljøvennlige varer og tjenester. Altså materialvalg for energi, konstruksjonsmaterialer, produktmaterialer osv. som er mindre klimafientlig å produsere.

 

Økt levetid har jeg ikke nevnt, men det er godt du tar den frem, for den kommer i tillegg til det jeg nevnte. Du kan godt si at dobbel levetid halverer produksjonen målt i antall eksemplarer, men ikke som halvering av omsetning. Eksemplarprisen vil selvsagt variere. Se f.eks på glødetrådspærer vs LED. LED er langt dyrere enn glødetrådspærer, men de selger som hakka møkk likevel. Selv i fattige land som lever "fra hånd til munn".

 

Det er heller ingen direkte kobling mellom antall eksemplarer og arbeidsstokk. Mer miljøvennlige varer kan være mer arbeidskrevende.

 

Ja, det vil gi dyrere produkter, som igjen vil si at leverandørkjeden får mer betalt, som igjen vil si at de får mer kjøpekraft, som igjen betyr at de kan kjøpe like mange produkter som før, bare at de er mer miljøvennlige.

 

Vi trenger nok ikke "redusere livsstilen" (hva betyr det?), men dreie forbruket over på andre varer og tjenester, som erstatter de gamle. 60-tallet er litt vel hippi for min del. Jeg tror ikke vi kommer noe lengre i klimasammenheng av å sitte med beina i kors og synge kumbajamalor dyrke våre egne "grønnsaker" i kjelleren. Mye av det vi drev med på 60-tallet er langt i fra klimavennlig. Vi trenger en ny kurs som blant annet tar i bruk intensive og effektive jordbruksmetoder i stor skala. Mer hydroponi og mindre kjøkkenhage.

[Simen1]

hvis vi ta India så er det drøyt 1.3 milliarder mennesker i det landet, hvis alle de skal øke velstanden med bare noen få prosent vil det få store klimatiske konsekvenser.

Velstand måles ikke i tonn CO2. Dette er to uavhengige variable. Det er fult mulig å både øke velstanden og redusere klimaavtrykket på samme tid. Det krever målrettet innsats og rike land må bidra til at India går med på sånne avtaler. Altså penger og velstandsoverføring.

[Halvor Sølvberg- the MOV]

Det mange heller ikke har fått med seg er at vi ved å redusere metanutslippene kan kutte utslippene raskere, siden metan bare er ca. ti år i atmosfæren. CO2 blir der i hundre år. Forøvrig må alle klimagassutslipp kuttes. Det gir derfor mening å kutte utslippene f.eks. ved å redusere kjøttproduksjonen. Så - mindre bacon på deg, Arne.

Grisen er litt som kyllingen, nyttegjæ seg foret svært godt. Men for all del vi kan slippe ut gassen selv....

 

Så kva er best for miljøet, salat eller kjøt, vatn pã flaske eller ØL.

Noe har et fantastisk høgt svinn og passer fordøyelsen vår dãrlig, og noe er næringslaus og har 1/2 mums.

Man kan si det slik, vår statsminister og flesteparten av våre ministere er så langt fra underernerte. Og førstnevnte har bedt oss lage mer barn (sprute i vagina uten prevangsjon)

 

Når autonome biler/ Taxi/ kollektiv trafikk kommer vil alle bruke det, fordi det gir bedre logistikk, gir færre bil kilometer pr personkilometer.

Taxi er nok i overkant av 200% bilkilometer i forhold til personkilometer, privatbil ca 130% og autonome kansje under 50% og muligens under 20% i “rush” trafikken.

https://www.tu.no/artikler/selvkjorende-biler-kan-oke-klimautslippene/474924

Hva da ? Vil vi fly mer for pengene vi sparer og all reklamen vi får. Mange utviklingsland vil ha turister og vi har en del olje att å bruke. For den autonome-bil vil bli en massiv markedsføringsmaskin som tilbyr seg å kjøre deg til “produkt-punktet”, se bare på dagens IT.

 

Blir litt som pengene vi gir til Amasonas som går til å kjøpe motorsager og effektivt skogsutstyr.

Ungdomen kjøper hullete bukser og nye “tynnere” mobiltelefoner men’s dei snapper i seg mat. Det er ingen tendens, det er fakta, dei fyker og roper på mer, må kjøres hit og dit men’s syklene ruster.

 

Vår nye 60´tall ungdom er her.

Joda, vi har fått fargefoto og reiser i miljontall for å se på miljø utviklingen og elvene helper oss med å bli kvitt en god del av søppelet. Vi er blitt så viktige at bare “buissenes” klasse er godt nok, og gir SAS bonus og bare 50-200 liter ekstra forbruk.

https://www.nrk.no/norge/xl/se-hvordan-isbreene-pa-svalbard-har-krympet-de-siste-hundre-arene-1.14698584

 

Miljø er litt som å sitte bilkø, det er et slags nytt produkt/ velferdsgode. Noe Vi virkelig kan debbatere og nyte i steden for matte.

Og vi går neppe til krig for at U-land ikke skal helpe oss å bruke opp oljen, så den biten av industrien kan ta det helt med ro da etterspørslen vil være dær og er økende.

Endret 27. september 2019 av Halvor Sølvberg- the MOV

[DirekteDemokrati]

Det jeg mener er at vi uansett har et forbruk. Vi kjøper mat, erstatter ting som er ødelagt, kjøper nye ting vi har behov for etc. De mest klimafientlige varene må ut av butikkhyllene og mer klimavennlige må inn. Se for eksempel på RoHS-direktivets regulering av bly og kadmium i elektronikk. Det var et svært effektivt tiltak mot miljøforurensning av tungmetaller. Det er fullt mulig å gjøre tilsvarende reguleringer med vekt på klimabelastning i stedet for tungmetaller.

 

Forby bomullsposer er en ørliten med god start som vil få flere over på miljøvennlige nylonposer og plastposer. (Ref) Klimaavgift på flyreiser vil flytte en del av personreisene over på mer miljøvennlige transportmidler og flyttet noe av business-reisene over til videomøter. Klimaavgift på kjøtt vil redusere kjøttforbruket og øke forbruk av mer klimavennlige matvarer. Det er ikke snakk om at vi skal motarbeide møtevirksomhet, spise mindre eller bære matvarene i lommer og hender hjem fra butikken. Det er bare snakk om å dreie forbruket mot mer klimavennlige varianter av de samme varene og tjenestene.

Så det jeg leser her er at vi skal alle tvinges til og spise kylling? Smakløs grå masse

 

Hvorfor all denne mikrostyringen? 

 

Mye enklere at avgifter og slikt settes på produsentene, slik at de mest miljøvennlig er de som blir billigst på butikken.

 

Feks knekkebrød pakket inn i plast 30kr, knekkebrød pakket inn i papp. 25kr.. Pga han må betale 5kr i pant/avgift for plasten.

 

Kjøttspising er en minimal del av budsjette for 1ste verdens folk. I USA er vel 3% av utslippene demmes fra kjøttspising. Mens energi og transport via fossilt står for 80% av utslippene demmes. Så er lett og si hvor man bør ta grep.

 

Er vel en 17-18% på verdensbasis, det er pga i fattige land så står mesteparten av demmes CO2 utslipp fra at folk spiser. 

 

Hva er konsekvensen av at man priser opp kjøtt? Jo det blir dyrere og leve for alle. Hvem merker dette mest? Jo de som har minst. 

Kjedelig og aldri få råd til og spise noe annet en grå masse som er kylling. Jeg som er så food junkie, for en straff. 

 

Okse er allerede mye dyrere enn kylling feks. De fleste her til lands unner seg kanskje dette til en søndag eller lørdags middag. Men går i svin og kylling til vanlig. Markedet har allerede regulert oss ganske bra. Og en som meg som ikke er fan av kylling kan betale en slant mer og bruke litt mer svin.

 

Reguler produsentene, ikke for mye mikrostyring på folket

[Nautica]

Jeg snakker har ikke vært innom levetid, kun mer miljøvennlige varer og tjenester. Altså materialvalg for energi, konstruksjonsmaterialer, produktmaterialer osv. som er mindre klimafientlig å produsere.

 

Økt levetid har jeg ikke nevnt, men det er godt du tar den frem, for den kommer i tillegg til det jeg nevnte. Du kan godt si at dobbel levetid halverer produksjonen målt i antall eksemplarer, men ikke som halvering av omsetning. Eksemplarprisen vil selvsagt variere. Se f.eks på glødetrådspærer vs LED. LED er langt dyrere enn glødetrådspærer, men de selger som hakka møkk likevel. Selv i fattige land som lever "fra hånd til munn".

 

Det er heller ingen direkte kobling mellom antall eksemplarer og arbeidsstokk. Mer miljøvennlige varer kan være mer arbeidskrevende.

 

Ja, det vil gi dyrere produkter, som igjen vil si at leverandørkjeden får mer betalt, som igjen vil si at de får mer kjøpekraft, som igjen betyr at de kan kjøpe like mange produkter som før, bare at de er mer miljøvennlige.

 

Vi trenger nok ikke "redusere livsstilen" (hva betyr det?), men dreie forbruket over på andre varer og tjenester, som erstatter de gamle. 60-tallet er litt vel hippi for min del. Jeg tror ikke vi kommer noe lengre i klimasammenheng av å sitte med beina i kors og synge kumbajamalor dyrke våre egne "grønnsaker" i kjelleren. Mye av det vi drev med på 60-tallet er langt i fra klimavennlig. Vi trenger en ny kurs som blant annet tar i bruk intensive og effektive jordbruksmetoder i stor skala. Mer hydroponi og mindre kjøkkenhage.

Levetid var bare et eksempel på hvordan grønn produksjon kan utarte seg.

 

Du nevner dyrere produkter kan bli en følge av grønne produkter, dyrere produkter vil gi konkurrenter fortrinn for å unngå det må stater regulere produksjon, hvis de ikke ønsker det kan importlandene regulere produkter med foreksempel høye tollsatser som en form for tvang, men da blir tollkrigen imellom USA Kina bare småtteri og det vil også gi problemer å forby likeverdige produkter grunnen ikke anbefalte grønne tiltak er gjennomført.

 

Dyrere produkter gir mindre salg og mindre inntekter til staten, som igjen må få inntekter på andre måter eventuell kan stater subsidiere salg, men da må de få inn disse pengene fra andre hold.

 

Hvis hippi er det eneste du relaterer til 60 tallet burde du lese deg litt opp, det var ganske normalt å sanke/foredle egen mat den gangen, noe som dessverre har forsvunnet i det moderne samfunnet.

Endret 27. september 2019 av Nautica

[Simen1]

Det fine med avgifter for å styre utsalgsprisen er at ingen tvinges til noe, i motsetning til forbud og påbud. Du kan fortsette å kjøpe biff om du vil. Poenget er at forbruket av biff synker. Altså at folk tar seg råd til å kjøpe biff sjeldnere. Kylling er ikke fult så klimafiendtlig, men det blir nok dyrere det også.

 

Å avgiftsbelegge produsentene må gjøres etter en rettferdig formel for å sikre konkurranse på like vilkår. Altså konkurranse der miljø er en faktor.

 

Helt enig i at kjøtt bare er en del av regnestykket (trodde det var 6% for Norge og noe høyere i USA, men det er flisespikking) og at "alle steiner må snues"

 

Å avgiftsbelegge produsentene er indirekte å avgiftsbelegge kjøperne. Det handler bare om hvor i kjeden man putter inn avgiftene.

[DirekteDemokrati]

Det fine med avgifter for å styre utsalgsprisen er at ingen tvinges til noe, i motsetning til forbud og påbud. Du kan fortsette å kjøpe biff om du vil. Poenget er at forbruket av biff synker. Altså at folk tar seg råd til å kjøpe biff sjeldnere. Kylling er ikke fult så klimafiendtlig, men det blir nok dyrere det også.

 

Å avgiftsbelegge produsentene må gjøres etter en rettferdig formel for å sikre konkurranse på like vilkår. Altså konkurranse der miljø er en faktor.

 

Helt enig i at kjøtt bare er en del av regnestykket (trodde det var 6% for Norge og noe høyere i USA, men det er flisespikking) og at "alle steiner må snues"

 

Å avgiftsbelegge produsentene er indirekte å avgiftsbelegge kjøperne. Det handler bare om hvor i kjeden man putter inn avgiftene.

Var på middag hos fattern, spurte og ofte han spiste okse. De kom vel frem til kanskje 1 gang per måned.

 

Min søster spiser det aldri hjemme sa hun, hender hun får det når hun spiser andre steder.

 

Sist jeg spiste okse. Var vel når jeg tok noe karbonade deig for par måneder siden og laget meg hamburgere.

 

Før dette så var det vel kanskje en biff i sommer når jeg var nedenfor.

 

Generelt det synet jeg har på nordmenn, vi spiser lite okse. Går i svin, kylling og noe vilt om man kjenner noen som jakter eller jakter selv. Samt når jeg var ung, kjente jeg ikke en vegitarianer. Hadde aldri hørt om det nesten. I dag er mange vegitarianere, og det blir bare flere av dem. Da det er klare helsefordeler med og ikke spise kjøtt om du passe på at du får i deg alt.

 

Har faktisk tenkt mange ganger på og bli det selv som en protest mot hvordan kjøtt industrien er, men er litt for egoistisk Prøver heller og kjøpe litt mer lokalt, og ikke en kylling som aldri har sett dagslys.

 

Gi folk kunnskap, informasjon og verktøyene til og bruke dette. Så vil de ofte velge det beste for dem.

 

Danskene har vel over dobbelt av vårt kjøtt inntak. Men nå lever vel ikke de veldig sunt da, mye alkohol og kjøtt. Ser det på levealdern demmes. Men igjen så topper de alltid lykke statistikk

 

Spiste indisk vegitar rett. Hadde aldri savner kjøtt om jeg spiste slik hver dag.

 

Ene niesen er veganer og gitt. De er da enda særere

 

Jeg tror faktisk vi antageligvis vil slutte og spise pattedyr innen jeg forlater jorden. Men er nok langt fremme. Må litt etisk utvikling til

Endret 27. september 2019 av DirekteDemokrati