Gå til innhold

Er selvmord egentlig egoistisk?


Anbefalte innlegg

Selvmord er helt kurant for de som ønsker det. Det er opp til hver enkelt som selv vurderer det.

 

Hvorvidt det er egoistisk eller ikke?

Det avhenger av hvor langt man er villig til å dra en filosofisk debatt ettersom alt vi gjør i livet er motivert av egoisme. En slik debatt er uansett meningsløs og vil bare bli en smørje av semantikk og eget behov for å presse sitt livssyn over på andre.

 

Etisk mener jeg at det kun er om man har små barn at det ikke er en "akseptabel" løsning. Vi voksne har evnen til å forstå slike handlinger. Det har ikke barn. "Shaming" som å kalle det "feigt" eller å ønske å publisere selvmord i avisen for å på den måten "skremme" folk fra sin løsning er like lite akseptabelt.

 

Om man har det vondt og ikke ser en gjennomførbar løsning så har jeg full forståelse for at man "melder seg ut".

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så seier Herrens ord:

 

"I dei dagane skal menneska søkja døden, men ikkje finna han. Dei skal lengta etter å få døy, men døden skal røma frå dei." (Op 9:6)

 

Slik er tilstanden i postapokalypsen, vassmannen sin tidsalder.

Eit menneske kan ikkje ta sitt liv, berre Gud er herre over liv og død.

Gud har overgitt verda til det vonde på grunn av synda.

Alt det verste som kan skje, er i ferd med å skje.

Men sjølvmord er ein altfor billig utveg.

Kvifor skulle hovdingane i mørkret gje slepp på sin undersått?

Som TS skriv, utan meg vil ikkje universet halde fram å eksistere.

Utan eit univers vil heller ikkje djevelen vere denne verdsens gud.

Sjølvmord er ein fager draum, men denne tida er mareritta si tid.

I dette marerittet er det ingen happy ending.

Lenke til kommentar

Noen mener at selvmord er egoistisk, blant annet fordi det er en "enkel" løsning og at det sitter pårørende igjen med sorg.

 

Men eksisterer noen egentlig etter at jeg dør? Jeg er ganske sikker at ting jeg ikke observerer ikke kan eksistere - for meg. Og det er JEG som dør.

Jeg skaper andres eksistens fordi jeg har mitt perspektiv inn i verden. Dama i kassa foran meg på butikken, hun kan ikke eksistere uten min "frame or reference".

 

Etter jeg dør, vil det ikke da gå inni helvetes utenkelig fort før universet dør ut? Som et lite knips.

Fordi tiden kan vel ikke passere og merkes gjennom min avdøde kropp...

hei. Jeg svarer på dittåpningsspørsmål først. Det er mange grunner til at folk begår selvmord.

Den aller største grunnen er at personen har en alvorlig sykdom, eller en hemmelse, fysisk eller psykisk, som gjøre at han opplever det å leve som utålelig. Så har vi andre grunner som viker mye fra hverandre I kategorisering, men som har den samme konkluajonen. For eksempel, så kan en ung Jente som blir voldtatt av et familiemedlem, samtidig som hun har foreldre som Ikke gir den støtten hun trenger ( neglekt), være I en situasjon som oppleves som er mareritt.

 

Knut Torbjørn Eggen slet med angst gjennom hele livet. I 2012 tok han selvmord da han følte det var vanskeligere å fortsette å leve, en å dø. I noen kategorier kan det være personlighet som avgjør. Forskjelllen på en som ønsker å dø, men som vil leve videre, å en som ønsker å dø, å som faktisk tar selvmord.

De flusters som er I kategorien Ville dø, men som ønsker å leve videre er unge menesker rundt 17-22. Circa. Innenfor denne kategorien er det veldig mange som har prøvd selvmord, enten en, eller flere ganger.

 

Utrykket du Brukte om at selvmord er feigt, har du nok hørt fra en person som har liten kjennskap til temaet. Å som Ikke har ønske om å dø selv. Da blir det mere en macho statement, å påstå at selvmord er feigt.

Ingenting med selvmord er feigt.

Det er en Hollywood romanse å påstå at du Ikke er redd for å dø. Her kommer de gamle synene på selvmord , fra kristendommen inn i bildet. At når du dør,så havner du I Helvete. Du blir torturert til evig tid.

 

Uten å vite hva din personelige posisjon er, I temaet, kan jeg bare si at selvmord Ikke er feigt. Utrukket faller nok på uvitenhet.

I Norge er det tabu å snakke om døden. Når unge menesker vokser opp, ender vi opp å bli veldig usikre å umodne på området døden. Ofte må vi de i ung/voksen alder Søke andre mennesker en nære relasjoner, for å få svar.

Håper jeg ga deg en liten insight.

Endret av ClarkGable
Lenke til kommentar

Folk tar som oftest ikke slevmord fordi de føler at livet er utåelig, det er faktisk at de føler seg som en byrde for andre som er den største grunnen til at folk som trenger litt hjelp ofte dreper seg selv. Det er vanskelig å si at det ikke er vår skyld når så mange får lov til å gå rundt og snakke dritt om dem uten konsekvenser, si at folk som ikke bidrar burde drepe seg selv. Disse menneskene finnes og er stygge både innvendig og utvendig, og altfor få ber dem om å holde kjeft når de får muligheten til det, for dypt inni deg så har de klart å så ett frø av tvil. Jævla huleboere holder oss tilbake.

Lenke til kommentar

Hjernen røper valget før du har bestemt deg

https://www.nrk.no/viten/hjernen-roper-valget-for-du-har-bestemt-deg-1.14470648

 

Vi må bort fra den merkelige idéen om at selvmord er et valg.

 

På generell basis har man ikke frie valg. Man kan kanskje velge mellom to alternativer, men man kan ikke velge hva man ender opp med å bestemme seg for å velge.

 

Når det gjelder selvmord, står man dessuten igjen uten alternativer. Det er derfor man "velger" det. Å velge å dø, mens man har alternativer, strider imot menneskets natur. Å kalle det valg, blir derfor merkelig, og er nok først og fremst en sutteklut for de som ikke vil forholde seg til saken.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hjernen røper valget før du har bestemt deg

https://www.nrk.no/viten/hjernen-roper-valget-for-du-har-bestemt-deg-1.14470648

 

Vi må bort fra den merkelige idéen om at selvmord er et valg.

 

På generell basis har man ikke frie valg. Man kan kanskje velge mellom to alternativer, men man kan ikke velge hva man ender opp med å bestemme seg for å velge.

 

Når det gjelder selvmord, står man dessuten igjen uten alternativer. Det er derfor man "velger" det. Å velge å dø, mens man har alternativer, strider imot menneskets natur. Å kalle det valg, blir derfor merkelig, og er nok først og fremst en sutteklut for de som ikke vil forholde seg til saken.

Da høres det for meg ut som at du drar den interne "programmeringen" vår for langt.

Å ta selvmord er absolutt et valg for mange på lik linje med alle valg vi tar i livet.

 

Nei, alle mennesker er ikke født like. Noen har større utfordringer enn andre og vi er begrenset av både oss selv og miljøet og som sådan har vi ikke "alle" muligheter åpne for oss, men man er allikevel selvtenkende.

 

Eneste forskjellen mellom de forskjellige som vurderer selvmord er hvorvidt tilstanden er en forbigående eller vedvarende.

 

Jeg synes ikke det er rimelig å sånt sett dra alle under en kam.

 

Du har selvfølgelig rett i at det strider mot "naturen" i den forstand at vi er programmert med innstinkter som skal sørge for overlevelse, men på samme måte er nesten hele vårt samfunn bygget på prinsipper som strider mot vår natur.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

TS: Du trenger antipsykotisk medisin.

 

Jeg jeg er ved mine fulle fem, vet du at dette er "filosofi" delen av forumet?

Min teori er ikke min, les om quantom immortality og slike ting.

 

Det er bare for gøy.

 

Edgelord: Du burde rapportére den posten for mobbing og trakasséring, og forvente en unnskyldning! Ekstremt stigmatiserende! Det må være lov å lufte tanker uten å bli beskyldt for å behøve medisiner! Og -særlig- når vi diskuterer et så sensitivt tema som selvmord! Å slenge ut sånne påstander er veldig hensynsløst.

Endret av Taurean
Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...
Gjest Slettet-x7D6du0Hjb

vi alle kommer til å dø engang i livet, så jeg forstår ikke hvorfor folk synes det er egoistisk at noen velger å dø tidligere. ellers digger jeg folk som ikke er redd for døden. folk som er redd for døden og spesielt de som er villige til å selge morra si for at de skal leve litt lengre er de værste

 

Fordi du etterlater familie og venner i dyp tragedie? Det er ikke bare bare å miste en bror, søster, far, mor, bestekamerat. Det tar utrolig lang tid å komme over.. For nærmeste familie kan det jo ødelegge hele livet deres. De mister kanskje det viktigste i hele verden for dem: sine barn. Å ikke kalle det for egoistisk er for meg veldig merkelig.

 

For ikke å snakke om at du får familien til å tenke at det var deres skyld for at vedkommende begikk selvmord. 

 

Har selv slitt med selvmordstanker, og jeg er klar over at det er svært egoistisk å bare tenke tanken. Men når man sliter er det vanskelig å løfte tankene fra det, og heller tenke positivt. 

Endret av Slettet-x7D6du0Hjb
Lenke til kommentar

Fordi du etterlater familie og venner i dyp tragedie? Det er ikke bare bare å miste en bror, søster, far, mor, bestekamerat. Det tar utrolig lang tid å komme over.. For nærmeste familie kan det jo ødelegge hele livet deres. De mister kanskje det viktigste i hele verden for dem: sine barn. Å ikke kalle det for egoistisk er for meg veldig merkelig.

 

For ikke å snakke om at du får familien til å tenke at det var deres skyld for at vedkommende begikk selvmord.

 

Har selv slitt med selvmordstanker, og jeg er klar over at det er svært egoistisk å bare tenke tanken. Men når man sliter er det vanskelig å løfte tankene fra det, og heller tenke positivt.

I mitt hode er det motsatt.

For meg er det egoistisk av de etterlatte og de rundt som stempler den som velger seg bort. Å forvente at noen skal lide for at de skal ha det godt med seg selv er hva jeg kaller egoisme.

 

Barn ekskludert.

Har man (ikke voksne) barn så har man et ansvar som trumfer egen eksistens.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nei, det er ikke egoistisk å ta selvmord. 

En person som sliter så mye at den går å tar selvmord, den sliter mye. Du skal være ekstremt langt nede for å faktisk gå til skrittet og ta livet ditt. Jeg har mistet flere kompiser og bekjente i selvmord, såklart er det tragisk, tungt og jævlig å tenke på at personen kunne levd idag om den fikk rett behandling og hjelp. 

MEN, personen er jo død, lider ikke, og det er det personen ville ha, fred. "Shit happens" er kanskje et litt voldsom holdning, men slik er livet, og når personen ikke lider, mener jeg det er greit. 

Ja, personen kunne fått behandling og kanskje levd et godt liv, men hvis ikke personen orker å ta den kampen, er det faktisk ganske egoistisk fra familien/venner å forvente at den kampen skal taes. 

Dette er nødt til å taes ved roten av problemene, psykisk helse er ekstremt viktig og burde bli et mye større tema enn det er idag. Folk må løfte blikkene og snakke sammen, bryte den tabuen om det å snakke om psykisk helse - For det er noe alle har. Alle mine venner vet 100% at de kan komme til meg og snakke om alt - Det tror jeg flere burde bli flinkere på, og si det helt klinkende klart at om du sliter med noe, hva som helst, kan du snakke med meg - uansett. 

Har man først synket til det punktet at man 100% seriøst vil ta livet sitt, er det noen som er for dårlig til å snakke sammen. Man er nødt til å bryte den barrieren og spørre direkte "Har du det bra? Vurderer du å ta livet ditt?" - Man må snakke sammen, bry deg om de rundt deg, gjerne litt for mye. Det er de du tror sliter minst, som ofte tar livet sitt. 

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Folk som velger å avslutte livet ved å ta selvmord gjør ikke det fordi de ønsker å dø. Men fordi livet føles håpløst og dermed føles døden som befrielse fra alt det vonde. Men det koster mye da det å være død er permanent og ikke noe en gang angre på senere. Så nei vi skal ikke stemple dem som feige. 

 

Som Nils Arne Eggen sa til sin sønn Knut Thorbjørn i begravelsen. Angsten for å leve ble større enn for å dø. 

Endret av Duke92
Lenke til kommentar

En jeg kjenner som forsøkte selvmord, gjorde dette fordi "stemmer" fortalte henne at hun var nødt til å gjøre det for at vi rundt henne skulle få et bedre liv.

 

Det kan finnes elementer i den tankegangen som er både egoistisk og idiotisk. Men hun var da ingen av delene, hun hadde en alvorlig sinnslidelse som gjorde henne ute av stand til å ta rasjonelle valg om eget liv og helse.

 

Og når det kommer til filosoferingen rundt hvorvidt bevisstheten er opphavet til virkeligheten, så er det et epistemisk blindspor. Det er ingen kunnskap å hente fra antakelsen.

Lenke til kommentar

En jeg kjenner som forsøkte selvmord, gjorde dette fordi "stemmer" fortalte henne at hun var nødt til å gjøre det for at vi rundt henne skulle få et bedre liv.

 

Det kan finnes elementer i den tankegangen som er både egoistisk og idiotisk. Men hun var da ingen av delene, hun hadde en alvorlig sinnslidelse som gjorde henne ute av stand til å ta rasjonelle valg om eget liv og helse.

 

Og når det kommer til filosoferingen rundt hvorvidt bevisstheten er opphavet til virkeligheten, så er det et epistemisk blindspor. Det er ingen kunnskap å hente fra antakelsen.

I tilfellet du nevner er det snakk om en annen diagnose i tillegg til depresjon ikke sant? For jeg vet at ellers helt friske, ikke-deprimerte individer kan plutselig ikke virke helt friske lenger når de havner i feks en psykose. 

Lenke til kommentar

Noen mener at selvmord er egoistisk, blant annet fordi det er en "enkel" løsning og at det sitter pårørende igjen med sorg.

 

Men eksisterer noen egentlig etter at jeg dør?

 

Etter jeg dør, vil det ikke da gå inni helvetes utenkelig fort før universet dør ut?

Nei, ingenting eksisterer dersom du er død subjektivt sett. Bevistheten din forsvinner med det alt annet.

 

Etter du dør vil verden stort sett være det samme som da du forlot den, se bortifra at kjente (pårørende) sannsynligvis vi bli påvirket. Universet vil aldri dø ut, energi kan skifte form, men ikke opphøre eller oppstå.

Endret av Heradon
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...