Gå til innhold

Kaptein på kranlekter: – Hadde vi ikke handlet så raskt, ville «Helge Ingstad» sklidd ut på dypet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Det var en svært tilfredstillende opplevelse å se at vi faktisk klarte å sikre båten. Hvis ikke vi hadde greid å få kjettingene rundt fregatten så kjapt som vi gjorde tror jeg den ville sunket ut på dypet, sier Meulen.

Fint at de fikk gjort det eneste fornuftige som forsvaret mente ikke var nødvendig i startfasen av ulykken, da påsto de at vaiere var mer en godt nok for sikring av HI.

Endret av Nautica
  • Liker 5
Lenke til kommentar

 

 

Det var en svært tilfredstillende opplevelse å se at vi faktisk klarte å sikre båten. Hvis ikke vi hadde greid å få kjettingene rundt fregatten så kjapt som vi gjorde tror jeg den ville sunket ut på dypet, sier Meulen.

Fint at de fikk gjort det eneste fornuftige som forsvaret mente ikke var nødvendig i startfasen av ulykken, da påsto de at vaiere var mer en godt nok for sikring av HI.

Var det ikke festene i fjellet som røk fordi de ikke var boret dypt nok?

Lenke til kommentar

Kranmannskapet godter seg nå (som vi ser i artikkel) for det gir klingende mynt, folket i Norge er oppgitt over forsvaret..

 

Denne artikkelen gir ikke meg noen godfølelse. Selv om den beskriver det som skjer ombord på kranfartøyet nå i ettertid.

Endret av G
Lenke til kommentar

Kranmannskapet godter seg nå (som vi ser i artikkel) for det gir klingende mynt, folket i Norge er oppgitt over forsvaret..

 

Denne artikkelen gir ikke meg noen godfølelse. Selv om den beskriver det som skjer ombord på kranfartøyet nå i ettertid.

Og hvis kranlekterne måtte avlyse bestilte oppdrag i perioden vil ekstraomkostninger ved å gjøre det også bli påført sluttsummen.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Vet ikke hva du mener her. Sammenligner du stram vaier med slakk kjetting?

Det er vel egenvekt som er avgjørende.

 

Litt enkelt fortalt for og indikere forskjellene.

La oss si at en vaier veier 100kg over en gitt avstand og en kjetting veier 1000kg på samme avstand og begge har samme bruddstyrke. Og lasten de skal holde vertikalt veier 500kg, da må vaieren være stram for og holde de 500kg men kjettingen klarer og holde lasten med bare egenvekta.

Lenke til kommentar

Om man ikke utnytter kapasiteten til vaier/kjetting så er jeg enig. En vaier hvor man kun mindre enn 1% av MBL er veldig lite elastisk. En kjetting hvor man utnytter 1% av MBL vil henge mye ned, og dermed "strekkes".

Men det ble rapportert i media at både fester på land, fester på båten og vaiere røk. Om fester på båten eller fester på land røk, hjelper det ikke om man hadde bruk kjetting, vaier, fibertau eller annet. Da er det antall fester på båt og land som er for få. (Og det imellom selvfølgelig.) 

Lenke til kommentar

Det er selvfølgelig mange variabler og ta hensyn til, så det blir bare spekulasjoner angående årsak.

 

Normalt bruker man kjettinger til forankring og vaiere til løfting, men som sagt mange variabler som er avgjørende på hva som gir best resultat.

 

Edit: mener at jeg leste en plass at festene på land var for tynne i forholdt til radiusen de burde ha på den dimensjon vaiere som ble brukt og det var årsaken for at vaieren røk, men finner ikke igjen artikkelen.

 

Her er en annen artikkel angående bruken av vaiere.

 

https://forsvaretsforum.no/kritiserer-vaierklemmer-%E2%80%93-forbudt-%C3%A5-bruke-i-europa

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

Det er selvfølgelig mange variabler og ta hensyn til, så det blir bare spekulasjoner angående årsak.

Ja

 

Normalt bruker man kjettinger til forankring og vaiere til løfting, men som sagt mange variabler som er avgjørende på hva som gir best resultat.

Galvanisering av kjetting er mye bedre en galvanisering av vaier, som består av mange tynne tråder.

 

 

Edit: mener at jeg leste en plass at festene på land var for tynne i forholdt til radiusen de burde ha på den dimensjon vaiere som ble brukt og det var årsaken for at vaieren røk, men finner ikke igjen artikkelen.

 

Her er en annen artikkel angående bruken av vaiere.

 

https://forsvaretsforum.no/kritiserer-vaierklemmer-–-forbudt-å-bruke-i-europa

Kjetting-Jan er lei seg for at han ikke har tjent penger på ulykken.

 

Lenke til kommentar

" Hadde vi ikke handlet så raskt, ville «Helge Ingstad» sklidd ut på dypet..."

 

Litt som å ta gjenoppliving på en dement immobil 90 åring som får hjertestans...30 kompresjoner og 2 innpust.......RIP

La HI få en verdig død....dette er seigpining.....HI blir aldri båt igjen...

 

Alle på HI kom seg i livbåtene...slik gikk det ikke med mannskapet på Elfrida....

 

«Elfrida» som 9. desember 1959 gikk ned:"

 

Elfridas vise:

Nedved havnen et skip ligger ensomt og forlatt, frem på baugen står navnet Elfrida,

den har før krysset havet så mang en uværsnatt og nå skal den atter ut på bølgen dra.

Om det stormer ut på likevel må båten gå en må nytte hver en time i hver dag

gutta bringer lasten frem skuta den er deres hjem det er sjømannsånd til siste åndedrag.

De tok avskjed med hjemmet med far og med mor, og med søster, med kone, barn og venn

ingen ante vel den gang da guttene dro at de aldri skulle se dem mer igjen.

Det var kun en liten tur for de skulle hjem til jul for å feire jul hos dem de hadde kjær

barna ventet på far, pappa skulle være snar og de lengtet alle de som sto dem nær.

Det var storm ut på havet da Elfrida kom det var snevær og isende kaldt

og det iset på tauverk, på mast og på bau og det skapte sikkert vansker overalt.

Så sprang Elfrida lekk alle måtte opp på dekk da sto havet som en eneste foss,

tanken går nok inn mot land hjelpen nådde ikke fram, alt er sikkert prøvet for å redde oss.

Nå de hviler i Nordsjøens vuggende vann hvor mang en sjømann før har fått sin grav

men de kjempet så tappert som bare sjømenn kan som har seilet ut på alle verdens hav.

Savnet føles sikkert tungt det var mange som var ung men de kjempet tappert helt til siste slutt,

takk for hjelpen vi går ned var den siste beskjed, hvil i fred da Norges tapre sjømannsgutt.

 

 

Det vil nok aldri bli skrevet viser og helteepos om forliset av HI....Men hadde Asbjørnsen og Moe fremdeles levd kunne vi fått noen eventyr...Det var en stille natt.....

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Det er selvfølgelig mange variabler og ta hensyn til, så det blir bare spekulasjoner angående årsak.

 

Normalt bruker man kjettinger til forankring og vaiere til løfting, men som sagt mange variabler som er avgjørende på hva som gir best resultat.

 

Edit: mener at jeg leste en plass at festene på land var for tynne i forholdt til radiusen de burde ha på den dimensjon vaiere som ble brukt og det var årsaken for at vaieren røk, men finner ikke igjen artikkelen.

 

Her er en annen artikkel angående bruken av vaiere.

 

https://forsvaretsforum.no/kritiserer-vaierklemmer-%E2%80%93-forbudt-%C3%A5-bruke-i-europa

 

Lurer på om du mener at variere knakk/revnet da radius rundt festene ble for liten.

Om de laget øye ved hjelp av klemmer på stedet, og ikke benyttet kaus så ble

det sikkert ikke optimalt.

Lenke til kommentar

Hadde mannskapet på Helge Ingstad handlet raskt hadde dette vert unødvendig.

 

Noen av mannskapet som var under dekk sprang vel for livet for ikke bli innhentet av sjøen og drukne. Med to tomme hender som utgangspunkt må de være glade de hadde en vei å rømme.

Senere gikk tiden fra dem som skulle

redde båten, og som visste at den hadde vanntette skott. Men ikke at det

lakk sjø dit også, dessverre.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Noen av mannskapet som var under dekk sprang vel for livet for ikke bli innhentet av sjøen og drukne. Med to tomme hender som utgangspunkt må de være glade de hadde en vei å rømme.

Senere gikk tiden fra dem som skulle

redde båten, og som visste at den hadde vanntette skott. Men ikke at det

lakk sjø dit også, dessverre.

Nå evakuerte de båten lenge før den forliste. Tror ikke det lakk så mye vann at det burde være noe panikk. Båten var fremdeles flytende da de skubbet den på land flere timer senere i godt dagslys. Godt mulig at en presenning rundt skroget og noen gode pumper kunne holdt det flytende mye lenger. På de gamle MTB ene vet jeg de øvde på slike senario.

 

Det er også godt mulig at ved litt bedre kontroll at flere vanntette skott kunne vert lukket når de forlot skuten.

 

Men som sagt da måtte de ha reagert og handlet litt raskere!

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...