Gå til innhold

Bill Gates: Vi må ha kjernekraft for å stoppe klimakrisen


Anbefalte innlegg

Transatomic et av flere firmaer som ifølge blant annet Natural Geographic i ferd med å løse gåten med atomafall. De utvikler nye mer effektive og sikrere salt rekaktorer som kan produsere energi av og destruere gammelt atomafall. Om noe skjer eller strømmen kuttes faller brennstoffet ut av reaktoren av seg selv ved hjelp av tyngdekraften ned til en egen beholder hvor det fryser og rekasjonen stopper. Dette er en av mange nye måter å sikre nye atomkrafverk på. De regner med at de 300.000 tonn med avfall som finnes i dag alene kan dekke verdens energibehov for flere tiår. Hva er det vi venter på? Burde ikke oljefondet investere tungt i slike prosjekter?

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det har jeg svart deg på før omtrent her.: ;)

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1833365&p=24726326

 

Las gjennom debatten vi hadde tidligere, og svaret mitt var som følger:

"Du tror på Thorium og jeg på "Havrommet", men slik er det med politikk."

 

"Havvind sitter for det første utsatt til og infrastrukturen som da skal gi vårt land varme og lys, og påfyll til elbilene våre (vel, strengt tatt DERES siden jeg ikke har enda) er i en sårbar posisjon. Dersom det skjer noe vil en reparasjon ta lengre tid og være enda mer vær avhengig enn for landbaserte anlegg av ymse slag. Ett totalhavari vil kunne medføre at anlegget er ute av drift i lang lang tid og synker det kompliserer det redningsoperasjonen betraktelig, for ikke å si fordyrer. Det blir en Helge Ingstad 2, for å si det slik, som ligger i fjæra enda merkelig nok, og DEN ligger helt inne ved land."

 

Du skriver at Havvind er utsatt til, men til det er å si at oppdrettsnæringen satser på dette i dag.

Både skip og flytende oljeinstallasjoner har klart det barske miljøet på havet lenge, så vi har gode erfaringer å bygge på.

Infrastrukturen er allerede på plass ved at en DC til AC plattform er plassert på Utsirahøgden, og en avtale med Equinor er det som skal til for å frakte strømmen til land.

Noe kan selvsagt skje, men vi har operert oljeinstallasjonene uten de helt store problemene i mange år, og jeg tror fornybar energi er enklere å drifte enn olje og gass.

 

"Sikkerhet for skip er en annen ting-. Jo mer du peprer havet med slike installasjoner jo mer utsatt blir man. Riktig nok så vil, iallefall enkeltstående turbiner og i mindre grad den installasjonen du viser til på bildet, være strødd over ett større område så jeg er ikke redd for selve forsyningssikkerheten inn til land i forhold til faren for kollisjoner, men for skipstrafikken vil turbinene utgjøre en langt større fare enn hva for eksempel de oljeinstallasjonene vi har i dag. Og selv her har vi allerede hatt kollisjoner av ymse art."

 

Som jeg har skrevet før så er det ikke snakk om å pepre havet, men dette er en type installasjoner som egner seg best til å ligge på rekke langs kysten, f. eks. 60 km fra land.

Det er snakk om plattformer som er større enn oljeinstallasjonene i utbredelse, og havari i den forstand at et skip ikke ser en oljeplattform og kolliderer kjenner ikke jeg til.

 

Til det med krig så er det mye mer risikabelt for menneskene på jorden dersom kjernekraftverkene blir bombet enn flytende konstruksjoner på havet.

 

Vi har med andre ord et ulikt syn på dette med fornybar energi vs kjernekraft.

 

 

 

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tror grunnen er at overskudd/inntjening på offshore vindparker ligger på 138 øre/kW hvis jeg ikke husker helt feil.

Den type vindkraftinstallasjoner det her er snakk om er ganske forskjellig fra dagens bunnfaste vindturbiner.

I kombinasjon med oppdrett forsvarer oppdrett alene en investering på mellom 1 og 2 mrd., som selvsagt betyr mye for strømprisen i denne type kombinasjonsanlegg.

Lenke til kommentar

Fordi fornybar energi ikke monner nok i store deler av verden. Vi trenger maksimal utbyggingstakt i både atomkraft og fornybar energi for å redusere klimaproblemet. Først når all fossil energi er faset ut kan vi begynne å tenke på å erstatte kjernekraft med fornybart. Det er vannvittig lenge til. Antagelig lengre enn levetida på reaktorer som påbegynnes nå.

 

I "Tilbake til framtiden" gikk fluxkapasitoren på bananskall. Det er ikke så enkelt i virkeligheten at man bare kan mate hva som helst inn i en fusjonsreaktor. Jeg kommer i hvert fall ikke på noen bedre måter å håndtere atomavfallet på enn å støpe det ned i svært langvarige beholdere langt nede i gruver og fylle igjen gruva med noe som hindrer vann og luft fra å lekke gjennom.

Nei jeg sa aldri det var så enkelt. Det er snakk om en hybrid fusjon/fisjons reaktor. Virker som du tror jeg snakker om hokus pokus.

 

Dette er da gammel teori som først i dag blir satt i praksis. Kina planlegger og bli kvitt all sitt atom avfall innen 2030 med hybrid reaktorer.

 

https://www.scmp.com/tech/science-research/article/1840219/china-aims-get-hybrid-fission-fusion-nuclear-reactor-and

 

https://oilprice.com/Alternative-Energy/Nuclear-Power/Using-a-Fusion-Fission-Hybrid-Reactor-to-Burn-Nuclear-Waste.html

 

USA sitt militær budsjett kan bygge 800 til atom reaktorer på 1.2GW hver. Med 1 års militær budsjett. Noe som kunne gjort at de kunne tatt hele bilparken over på elektrisk og fortsatt hatt strøm til overs. Det er vel til dags dato bare en litt over 500 reaktorer rundt om i verden.

Så vi har ikke skrapet i overflaten engang. Bortsett fra Frankrike som ligger vel på en 75% atomkraft. Og ha noe særlig mer er ikke gunstig.

 

Prioriteringer.

Endret av DirekteDemokrati
Lenke til kommentar

Det har du selvsagt rett i. Vi må bruke elkraften fra våre kraftverk i ørkenen som elkraft der det er mulig - gjerne distribuert gjennom et verdensomspennende superledende kraftnett med minimale tap om det blir mulig. Mitt poeng er at det neppe vil være mulig å drive alle våre transportsystemer med elkraft, eller koble alle forbrukere til et slikt kraftnett, og da må vi kunne konvertere elkraft til en mobil energibærer. Det viktigste her er ikke virkningsgrad for konvertering, men hva som er prisen på sluttproduktet.

Hva tror du prisen blir dersom 2/3 av energien forsvinner vs en annen løsning der en mindre andel forsvinner?

 

5 kg hydrogen avgir omtrent like mye energi via en brenselcelle som en 90 kWh batteripakke gir direkte. 5 kg hydrogen koster rundt 450 kroner uten mva og andre avgifter. Med dagnes spesielt høye kraftpriser koster 90 kWh rundt 45 kr uten mva og andre avgifter.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Fun fact, Norge skulle bygge atomkraft på midt av 60 åra, men grunnet total mangel på forståelse i politikkledelse og befolkningen generelt ble det aldri bygget. 

 

Nå takket være Acer må norge gi kraft til Tyskland fordi Merkel ikke forstår atomkraft, og velger å stenge de kraftverkene Tyskland har. 

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Husker at jeg skrev en norsk stil der jeg mente vi burde bygge breeder reaktorer. Læreren var ikke så fornøyd. Men det var 35 år siden. Forurensing og utslipp samt mangel på olje i fremtiden var et tema den gangen også.

 

Det blir laget mindre reaktorer i dag også. Blir vel brukt i millitærfartøy for det meste. Nye amerikanske hangarskip har mulighet til å produsere 1400MW effekt om jeg leste rett. Båten trenger vel knapt 200MW til fremdrift så den ene reaktoren trenger de normalt ikke. Ubåter har vel noe mindre reaktorer.

Lenke til kommentar

Du er ikke alene! Japan må nok bygge flere atomkraftverk om de skal lage hydrogen. Som forøvrig var årsak til at det smalt i ett av de gamle

Det smalt vel ikke pga. at de produserte hydrogen ?

 

(På grunn av høy temperatur på deler av brenselsstavene spaltes vann til hydrogen og oksygen)

Endret av Nautica
Lenke til kommentar

"quantum chemistry" ligger nokså nær atomfysikk.

Nei, det er et annet fagfelt, selv om hun sikkert har hatt kjernefysikk i andre fag. For å forklare veldig kjapt: Kjemi og kjernefysikk skiller seg ved at kjernefysikk kun omhandler kjernereaksjoner, altså ting som foregår med eller inni atomkjerner. Kjemi handler derimot om elektronenes rolle. Det er elektronene som er involvert i kjemiske forbindelser og kjemiske rekasjoner. For folk med naturfaglig bakgrunn er det veldig lett å skille på disse fagområdene, men jeg kan skjønne at for eksempel en jurist eller samfunnsviter ikke nødvendigvis vet noe særlig om forskjellen på kjemi og kjernefysikk. En forvirrende faktor er at fysikk og kjemi har mye til felles, men den delen av fysikken kaller vi ikke kjernefysikk. Kvantekjemi høres for eksempel ut som fysikk og det er riktig, men det har ikke noe med kjernefysikk å gjøre.

 

Ja riktig folkens. Japanerne er selvsagt så dumme at de stenger ned atomkraftverk p.g.a. ulykken som ble "forårsaket av hydrogen" og går deretter over til et energisamfunn nettopp av hydrogen som skal være like farlig!

 

Eh nei, tror kanskje ikke det...

Det ser ikke ut som du tok sarkasmen min så da får jeg vel bare forklare. Hydrogen er ikke en energikilde. Det er en energibærer. Man kan ikke erstatte en energikilde med en energibærer. Logikken henger ikke på greip.

 

 

Endret av Countryman
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...