Gå til innhold

Klimaendringene kommer. Det er på høy tid å vurdere risikoen det medfører


Anbefalte innlegg

Største synderne i forhold til forurensing er ikke akkurat mannen i gata.

 

Begynn med skips-trafikken, fly-trafikken, landbruk og industrien.

 

Der er det mest å hente i forhold til reduksjon av klimagasser og utslipp.

 

Den prosentmessige andelen som en vanlig person genererer av klimagasser er uvesentlig sett opp mot de nevnte 4 store synderne.

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Største synderne i forhold til forurensing er ikke akkurat mannen i gata.

Begynn med skips-trafikken, fly-trafikken, landbruk og industrien.

Der er det mest å hente i forhold til reduksjon av klimagasser og utslipp.

Den prosentmessige andelen som en vanlig person genererer av klimagasser er uvesentlig sett opp mot de nevnte 4 store synderne.

Det er mannen i gata som er problemet. Hadde det vert færre av han kunne vi ha redusert utslipp fordi vi trengte mindre skipslaster, mindre mat, mindre flyreiser, mindre bilreiser, færre hus å varme opp og kjøle ned osv.

 

Det beste vi kan gjøre er å lage kjempestore tollmurer slik at allt må produseres lokalt. Alt vil bli dyrere og hundrevis av skip og fly hadde vert unødvendige.

 

Om du går en runde i huset og sjekker alt som står made in Kina, Korea, Thailand eller Malaysia vil du se at vi importere ekstremt fra den kante.

 

Vi kunne også ha tvunget produsenter til å lage ting med lenger levetid. Vaskemaskiner, tørketromler, kjøleskap, elektronikk kunne fint hatt dobbel så lang levetid som i dag. Det alene kunne bidratt til en ekstrem nedgang i transportbehov og ressursbruk

 

 

Tenk om biler kunne hatt like lang levetid som et fly? Bygget i rustfritt stål, karbon eller alu. Med mulighet for å oppgradere elektronikk og sikkerhetssystemer. Fullt mulig.

 

Tenk på alle luft til luft varmepumpene som står å ruster ute. Fulle av elektronikk som ikke liker verken fukt vibrasjoner eller annet. Både motor og elektronikk burde vert inne og bare varmeveksler ute. Når den ble korrodert var det bare å bytte denne i en annen. Levetiden kunne ha vert doblet.

 

De som lager disse tingene ønsker ikke dette og det er her vi må endre lovverket. Vi kunne fint ha redusert både transportbehov og ressursbruk til det halve om vi hadde forlangt en dobling av produkters levetid.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Han sier klima endringer ikke globale klima endringer. Her var det snakk om hva du må gjøre for å takle klima endringer.

 

For oss som har levd en stund har klima endringer vert noe vi har levd med i alle år. Isbreer knuste seg frem på 1700 tallet

 

Bønder ser at vekstsesong endrer seg i løpet av generasjoner. Skoggrense endrer seg. Ekstrem vær endrer seg.

 

Det ser ut som om det var kraftigere uvær i kalde perioder. Flere stygge stormer og uvær var på 1700 tallet.

 

At jordens middeltemperatur øker og har økt lenge er nok rett. Men lokale klimaendringer har vi alltid hatt og vi kommer til å få det. Bare se på Svalbard der det er like varmt som for 80 år siden. Det eneste vi kan gjøre er å gjøre som vi har gjort i 1000 vis av år. Tilpasse oss klima. Ikke ta det for gitt at det er stabilt. Dagens mennesker ser ut til å tro at det er en menneskerett at klima ikke endrer seg. Vi kan få to vulkanutbrudd som senker global temperatur 2 grader. Hva gjør vi da? Pøser på med co2

Tuller du nå? Klimaendringene er globale, og "global oppvarming" viser til økningen i den globale gjennomsnittstemperaturen. Da hjelper det lite å vise til en liten bygd i Norge.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Her gjelder det å legge vrangviljen til, ser jeg.

 

For å ta det med teskje: Flomsteineen i Selbu (det finnes en mengde slike steiner andre steder) viser at vi også i tidligere tider har hatt uvær som er langt verre enn det vi har opplevd de seneste tiårene. Påstanden om at våre CO2-utslipp gir oss et varmere og behageligere klima er og blir en hypotese som ikke er sannsynliggjort gjennom eksperiment og/eller målinger. Den globale temperaturen i november 2018 var nøyaktig den samme som i november 1990 - det året IPCC ga ut sin første klimarapport.

 

http://www.woodfortrees.org/plot/uah6/from:1990/to:2019

At klimanektere ikke vet forskjell på hverken lokal/global eller variasjon/trend er ikke uventet. Eventuelt går dere bevisst inn for å skape forvirring rundt dette for å kunne lure folk.

 

La oss ignorere den uærlige, patetiske cherry-pickingen din (satelittdata snarere enn reelle temperaturmålinger) og din totale mangel på forståelse for saken, og heller se på en reell dataserie med trendgraf:

 

http://www.woodfortrees.org/plot/hadcrut4gl/from:1990/to:2019/plot/hadcrut4gl/from:1990/to:2019/trend

 

Selv din egen graf viser en klar trend side 1990, selv om dette blir altfor kort tid å vurdere oppvarmingen på:

 

http://www.woodfortrees.org/plot/uah6/from:1990/plot/uah6/from:1990/trend

 

Trenden fra 1990 er veldig klar. Man må være totalt idiot for å benekte dette. Men man må også være en ekstrem løgner for å kun se tilbake til 1990.

Endret av hekomo
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Haha.. finns det ens folk som går på detta klimatbabbel fortfarande? Ett av de värsta skattescamen som skådats i modern tid. Klimatförändringar sker hela tiden. Däremot finns inga belägg för att nåt ligger utanför vad som kan anses vara normala variationer. Om det är nåt vi behöver så är det att släppa ut MER CO2 i sådana fall pga annalkande mindre istid.

Hvilken interesse skulle tusenvis av forskere over hele verden, inkludert samtlige anerkjente vitenskapelige miljøer, ha av å øke skattene?

 

Du driter deg bare ut.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

Hint ; alle bekker små / alle bidrar / et sted må vi begynne / smitteeffekt / whataboutism / er alltid noen værre osv.

Det finnes andre og mer effektive metoder og få ned på utslippene en å avgiftbelegge enkeltpersoner.

Nokon må til slutt betale gildet. Vi kan målrette avgifter mot dei som forureiner, eller vi kan auke skattane flatt for alle, og la alle betale like mykje uavhengig av kor stor del av problemet dei er årsak til.

 

Erfaringsmessig vert flat tilleggsskatt for alle opplevd som meir urettvis. Det er som å innføre avgift for finansiering av fri bar på julebordet, når halvparten køyrer og 1 av 10 er drukkenboltar som berre drikk den finaste congnac og skotsk whisky.

 

Somme røykjarar tykkjer at avgifter på tobakk og sigarettar er skikkeleg urettvist.  Andre forstår at nokon må betale for lungetransplantasjonar og uføretrygd, og at det er rimeleg at røykjarane betaler meir enn ikkje-røykjarar.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nokon må til slutt betale gildet. Vi kan målrette avgifter mot dei som forureiner, eller vi kan auke skattanne flatt for alle, og la alle betale like mykje uavhengig av kor stor del av problemet dei er årsak til.

 

Erfaringsmessig vert flat tilleggsskatt for alle opplevd som meir urettvis. Det er som å innføre avgift for finansiering av fri bar på julebordet, når halvparten køyrer og 1 av 10 er drukkenboltar som berre drikk den finaste congnac og skotsk whisky.

Spørmålet er om vi skal skattelegge etter evne eller forbruk, jeg synes miljøtiltak burde skattelegges utifra inntekt og ikke forbruk, så alle samfunnslag kan ha en form for et meningsfylt og sosialt liv.

Lenke til kommentar

"ekspertene" fra livets harde skole samles nok engang i en tråd om klima. Like morsomt hver gang. "Se på steinen! Det har vært storm før altså!"

 

 

Enda morsommere er det at de som ser ut til å tro de er "eksperter" ikke har fått med seg at hverken artikkelen som kommenteres, eller denne tråden, handler som klima, men det stikk motsatte, klimarisiko.

 

Kort fortalt, så dreier det seg ikke om klimaet, eller hvordan vi påvirker klimaet, men hvordan klimaet påvirker hver og en av oss, og man skulle tro at hver enkelt var ekspert på eget liv, og hvordan endringer i klimaet og klimapolitikk påvirker nettopp deres eget liv, eller hevder du de ikke kan nok om dette til å uttale seg?

 

Epic fail !

 

 

Epic!

Jøss, er småtrolle ferdige med og pakke opp berget med julegavene allerede nå.

 

Har dere hørt om ordet konsekvens ? blir naturlig og diskutere årsaken også.

 

Episk at miljøanarkistene syne at sine egne misstolkinger er episke :)

Endret av Nautica
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Erfaringsmessig vert flat tilleggsskatt for alle opplevd som meir urettvis. Det er som å innføre avgift for finansiering av fri bar på julebordet, når halvparten køyrer og 1 av 10 er drukkenboltar som berre drikk den finaste congnac og skotsk whisky.

Spørmålet er om vi skal skattelegge etter evne eller forbruk, jeg synes miljøtiltak burde skattelegges utifra inntekt og ikke forbruk, så alle samfunnslag kan ha en form for et meningsfylt og sosialt liv.
Ein kan leve eit minst like meiningsfylt liv med elbil som med eksosbil, eller utan å fly til Bangkok kvar vinter, med vedfyring i staden for oljefyring osb. Det går med på viljen til endring. Litt som dei som "ikkje klarer å slutte" å røykje. Det er berre ein gammal vane som er litt vond å vende. Økonomiske incitament er svært effektive. Det ser du både på salsstatistikken for elbilar og tobakk.

 

Hadde det vore betre med ein flat skatt på alle som ikkje har bil, for å delfinansiere skifte til elbil for dei som har eksosbil frå før? Kanskje ein ekstraskatt på ikkje-røykjarar for å finansiere røykesluttkurs til røykjarar hadde vore like effektivt som agifter på sigarettar? Då trur eg eksosbilistar og røykjarar hadde vorte nedslegne på gata av folk som tykkjer skatten er urettvis.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå er begrepet klimarealist noe belastet i og med at det er misbrukt av en gruppe som fornekter at klimaendringene er menneskeskapte og som samtidig mener at det som skjer er bra for oss.

 

Vi i Norge bør også stikke fingeren i jorda og innse at de store inntektene fra olje og gass bare er midlertidige, og at man derfor allerede nå bør planlegge en fremtid uten, for å gjøre overgangen mindre brutal for kommende generasjoner. Altså bør man fokusere på å få ut mest mulig av eksisterende felt og ikke kaste bort tiden på å lete etter resurser man mest sannsynlig ikke kommer til å få utnyttet likevel. En planlagt nedtrapping vil alltid være bedre enn en brå omstilling.

Insinuerer du noe her eller har du bare fått i deg for mye gløgg :)

 

Olje vil vi alltid ha behov for i et vis omfang så og kartlegge forekomster er en fornuftig strategi for langsiktig planlegging.

Endret av Nautica
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Man kjøper seg ikke fri for ansvar, men man tar ansvar ved å finansiere tiltak andre steder hvor det ikke finnes kapital til det. Noen må gjøre det også.

Når kjøp av klimakvoter munner ut mer forbruk blir verdiene av tiltaket feil. Der hvor klimatiltak virkelig ville ha hjulpet kan vi ikke hjelpe til.

 

Erfaringene så langt er vel heller at prisene økes så mye at produsentene/forhandlerne tåler om produktene ikke holder garantitiden ut.

Tror det vil jamne seg ut, hovedpoenget er at en vare skal ha lengre "forventet levetid" Heldigvis har det blitt snakk om at produkter skal være mer reparasjonsvennlige.

 

Ta foreksempel en vindusviskermotor til en Iveco lastebil som man må kjøpe en komplett enhet for 1800.- hvis en segring til et par kroner er ødelagt og man ikke får splittet enheten for å bytte segringen.

 

Denne artikkelen burde alle venstrevridde og miljøaktivister kunne akseptere siden den kommer fra dems egne rekker :)

 

Synes det ligger en selvmotsigelse i dette.

 

På hvordan måte, de motstykkene har ikke fellesnevner.

 

 

Du fikk ikke meg deg en link nylig (kanskje andre kan bidra med linken) som oppklarte mye (for meg også): det er ikke slik at 90% av utslippene kommer fra disse elvene, men at 90% av utslippene som kommer via elver til havet kommer fra disse elvene.

Nei ikke lest "linken", forstår at det er mer plast på jorden en bare i havet, men hvorfor blir det ikke gjort tiltak mot disse elvene ?

Endret av Nautica
  • Liker 1
Lenke til kommentar

For å ta det med teskje: Flomsteineen i Selbu (det finnes en mengde slike steiner andre steder) viser at vi også i tidligere tider har hatt uvær som er langt verre enn det vi har opplevd de seneste tiårene.

Då legg du til grunn at det ikkje har skjedd nokon endringar i vassdraget sidan 1700-talet, som endra løp i elva eller sidevassdrag, sandbankar som har flytta seg og gjort parti i elvva djupare eller grunnare, regulering av vatn i samband med kraftutbyggingar osb. Dette er dessverre ei veldig typisk haldning hjå religiøse som meiner at naturen er statisk lik det Gud i si tid skapte, og at det vi menneske gjer ikkje påverkar noko. Eg er so grundig lei av anti-vitskaplege hyperreligiøse som argumenterer på denne måten.

 

Dette vassdraget er grundig utbygd og regulert på begge sider av grensa. Utbygginga har pågått frå 1920-talet og er ikkje ferdig. At det vert flaumar no, når vatnet kan haldast att både fleire stader i hovudvassdraget, i nesten alle dei store sidevassdraga og mange av dei små, tyder på at nedbøren som er årsaka til flaumane er mykje kraftigare no enn i tidlegare tider.

 

Påstanden om at våre CO2-utslipp gir oss et varmere og behageligere klima er og blir en hypotese som ikke er sannsynliggjort gjennom eksperiment og/eller målinger.

Det påviste Arrhenius for over 100 år sidan. Tempeturauken siste 30 år er kraftigare enn det kloden har gjennomgått nokon sinne so lenge det har vore menneske på planeten, samstundes som CO2-nivået aukar fortare enn nokon gong so lenge det har levd menneske på planeten.

 

Den globale temperaturen i november 2018 var nøyaktig den samme som i november 1990 - det året IPCC ga ut sin første klimarapport.

Eg minnar om at klima err definert som gjennomsnittsver i ein periode på 30 år, ikkje temperaturen i ein enkelt månad samanlikna med ein annan tilfeldig vald månad.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

TU er omdannet til et åropagandaorgan for folk uten kunnskap. Redaktøren bør nå skiftes ut. Folk med teknisk kunnspap og utdanning er ikke tjent med denne feilslåtte klimapropagandaen. Det er på et særlig lavt nivå det som skrives i TU. Rydd opp i bladet snarest dersom folk vil fortsette å motta bladet. Tormod Haugstad er ikke rett person som redaktør.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Nå, har dere fått for lite klikk i år ?

 

 

Har du sørget for god nok drenering rundt ditt eget hus? Har du skiftet ut dieselbilen med elbil? Har du redusert kjøttforbruket?

Kan du garantere at det er nok og da blir alt bra igjen.

 

Hva med og begynne med å fjerne opprinnelsesgarantier og klimakvoter, da kan man ikke kjøpe seg fri for ansvar.

Gi alle forbrukerprodukter 5 års til 10 års garanti så produsentene er nødt til og lage bedre produkter som varer lengre og at produsentene av elektronikk er nødt til og gi softvare ut til sine produkter i like lang tid. pålegge at produkter må ha en viss levetid før nye utgaver blir lansert, man behøver ikke og bytte telefon hvert halvår eller bytte elbil hvert 5 år.

Klarer man og halver konsumeringen av produkter vil det gi store reduksjoner på co2 utslippene.

 

Forbyr man turisme med fly og charterskip vil det hjelpe enormt mye på co2 utslippene eller kvotereguler hvor mange ganger man kan dra på denne type ferie.

La det bli lovlig og bygge/bo på mindre areal, en familie på 4 burde klare seg med 50m2.

Fjern vann/kloakkavgifter til de hjem som selv gjenbruker utslippene.

 

Nå foregår det endel paniske tiltak som ikke bare koster staten/europa enormt summer men som overhode ikke gir reduksjon i co2 men faktisk er det en økning.

vindmøller er et blindspor, kort levetid, dyre i drift, opptar mye areal, nærmiljø-uvennlige, ustabil produksjon, mye ikke gjenvinnbare materialer, etc. trenger man mer strømproduksjon er bare atomkraftverk "thorium?" pålitelige nok hvis man ikke har tilgang på vannkraft.

 

Bare idiotisk og overføre klimatiltak til enkeltpersoner når det overhode ikke vil hjelpe på det globale klimaet, miljøet i nærområdene kan kommunene ta seg av utifra luftkvaliteten "med veiledning fra staten vel og merke".

 

Ta et eksempel som plast, virkelig krisemaksimering så alle tror at vi her på berget omtrent har hele ansvaret for dette når 90% av utslippene kommer fra elver i Asia/Afrika, hvorfor ikke begynne der ?.

"Vindmøller er et blindspor"

 

Jaja.

Vindmøller har allerede bevist at de er med på å utkonkurrere kull. Den eneste endringen du kommer til å se de neste 10 årene, er at det blir 3 ganger så mange av dem. Og det blir det av èn eneste grunn. Det er økonomisk lønnsomt.

 

Og du mener vi skal feie for andres dør først. Vi kan ikke starte med å fortelle Afrikanere hvordan de bør oppføre seg uten å gjøre det samme selv. Hva med å gå forran som et godt eksempel her på berget først, og så komme med samme forslaget, og da med litt større troverdighet ?

Lenke til kommentar

"Vindmøller er et blindspor"

 

Jaja.

Vindmøller har allerede bevist at de er med på å utkonkurrere kull. Den eneste endringen du kommer til å se de neste 10 årene, er at det blir 3 ganger så mange av dem. Og det blir det av èn eneste grunn. Det er økonomisk lønnsomt.

 

Og du mener vi skal feie for andres dør først. Vi kan ikke starte med å fortelle Afrikanere hvordan de bør oppføre seg uten å gjøre det samme selv. Hva med å gå forran som et godt eksempel her på berget først, og så komme med samme forslaget, og da med litt større troverdighet ?

Mye bedre og oppgradere vannkraftverkene før vi eventuelt begynner med landbaserte vindmøller, kan hende at de er såpass lønnsomme uten subsidier når den tid kommer.

 

Feie for andres dør ?

Norge er et foregangsland når det gjelder miljøtiltak, vi er allerede et meget godt eksempel på det.

Endret av Nautica
  • Liker 3
Lenke til kommentar

Denne setningen er en av flere mer eller mindre tilsiktede understatements: "Klimarisiko defineres gjerne i tre ulike typer. Den fysiske risikoen dreier seg om ødeleggelser og skader som følge av mer ekstremvær."

 

Den fysiske risikoen skylder tilfeldige endringer i været som en følge av vår, sommer, høst .

og vinter.

 

Det beste av disse er denne: «det er (så) mye usikkerhet rundt mange sider av risikobildet, at det er svakt kunnskapsgrunnlag for mange av vurderingene» (side 21).

 

Med litt mer klar tale ville det stått at her er det så mye usikkerhet at rapporten ikke er verdt papiret den er skrevet på. Man skal nemlig ikke lengre enn til Klimapanelets siste hovedrapport for å finne bekreftelsen på at verden gikk inn i en varmepause i 1998, og at det etter dette ikke har vært signifikant global oppvarming. Årene etter 1998 omtales konsekvent som en varmepause.

 

Hva skal vi med en klimarisikorapport som enten advarer mot årstidene eller mot en klimaendring som i hovedsak opphørte for 20 år siden?

 

Er det ikke litt pussig at en redaktør i Teknisk Ukeblad ikke har fått med seg såpass mye av problematikken?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...