Gå til innhold

Nye datasentre kan utløse strømforbruk tilsvarende halve Norges forbruk


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

"Regner man om denne effekten til strømforbruk, tilsvarer det 61,2 TWh årlig, som er i underkant av halvparten av det totale strømforbruket i Norge."

 

Dersom datasentrene er villig til å betale like mye som oss strømkunder for energien, burde det være OK.

Med kr 1,20/kWh kan vi bygge ut langs kysten og utnytte vinden og bølgene.

Nye arbeidsplasser og mye penger inn i statskassen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hva vil dette si for strømprisen vi betaler?

Straumprisen vil verte meir lik prisen i andre land. Nettleiga vil auke litt pga utbygginga.

 

Straumprisen er diktert av tilbod og etterspurnad etter vanlege økonomiske prinsipp. I Noreg er tilbodet stort sett bestemt av nedbøren, og den er det lite vi kan gjere med. Etterspurnaden vil auke so lenge straumen er billigare i Noreg enn i andre land, men straks straumen i Noreg er like dyr som i andre land vil Noreg vere eit lite interessant land å etablere seg i. Sidan nedbøren varierer meir frå år til år enn før, pga klimaendringane, kjem bransjen til å oppleve mange opp- og nedturar i takt med nedbøren og straumprisen.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

"Regner man om denne effekten til strømforbruk, tilsvarer det 61,2 TWh årlig, som er i underkant av halvparten av det totale strømforbruket i Norge."

 

Dersom datasentrene er villig til å betale like mye som oss strømkunder for energien, burde det være OK.

Med kr 1,20/kWh kan vi bygge ut langs kysten og utnytte vinden og bølgene.

Nye arbeidsplasser og mye penger inn i statskassen.

 

Jeg ser ikke nødvendigvis noen forskjell på den prisen et datasenter skal betale sett opp mot hva annen kraftkrevende industri må betale.

Lenke til kommentar

Så gjennom ordningen med grønne sertifikater er nå hele Norges befolkning med på å sponse valutaspekulasjonen til asiatiske konsern. Hurra for regjeringen. Dette er mye bedre enn å bruke den fornybare kraften vår til å begrense klimaendringene.

:wallbash:  :wallbash:  :wallbash:

 

 

Gitt at datasenteret vil bli bygget uansett fordi det er etterspørsel etter tjenestene det leverer, er det ikke nettopp det sistnevnte vi gjør ved å ha datasenteret i Norge på ren energi?

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Gitt at datasenteret vil bli bygget uansett fordi det er etterspørsel etter tjenestene det leverer, er det ikke nettopp det sistnevnte vi gjør ved å ha datasenteret i Norge på ren energi?

 

Nei. For kryptovaluta mining så er strømprisen nå en så stor del av utgiftene at det er den lave strømprisen som skaper markedet. Så de som driver med dette i stor skala spør ikke om de skal bygge et datasenter i Norge eller i Kina. De bygger i Norge i tillegg til i Kina, fordi de får strømmen billig.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei. For kryptovaluta mining så er strømprisen nå en så stor del av utgiftene at det er den lave strømprisen som skaper markedet. Så de som driver med dette i stor skala spør ikke om de skal bygge et datasenter i Norge eller i Kina. De bygger i Norge i tillegg til i Kina, fordi de får strømmen billig.

 

 

Det er et godt argument.

 

Det jeg savner i denne artikkelen er mer detaljer. 

"En viktig faktor for den økte datasenter-interessen er økt interesse for utvinning av kryptovaluta."

 

Dette sier veldig lite om hvor mye av disse 7000 MW som faktisk driver med krypto.

Det planlegges mange datasentere i Norge som ikke skal drive med krypto, og som regel ønsker dem redundans så tallet er kanskje blåst litt opp. 1000 MW tilgang kan i realiteten være 2x 500 MW, men man bruker bare en av dem om gangen. Nettet må fortsatt være dimensjonert for 500 MW i hver rettning såklart.

Lenke til kommentar

 

 

Det er et godt argument.

 

Det jeg savner i denne artikkelen er mer detaljer. 

"En viktig faktor for den økte datasenter-interessen er økt interesse for utvinning av kryptovaluta."

 

Dette sier veldig lite om hvor mye av disse 7000 MW som faktisk driver med krypto.

Det planlegges mange datasentere i Norge som ikke skal drive med krypto, og som regel ønsker dem redundans så tallet er kanskje blåst litt opp. 1000 MW tilgang kan i realiteten være 2x 500 MW, men man bruker bare en av dem om gangen. Nettet må fortsatt være dimensjonert for 500 MW i hver rettning såklart.

 

Hvor mye er 7000 MW ? Det er helt enormt mye. F.eks. 10 ganger mer enn det totale forbruket til alle Googles datasentre i 2015.

https://sf.curbed.com/2016/12/7/13875996/google-san-francisco-electricity-power

Selv om tallet er urealistisk høyt (noe det ganske sikkert er), så finnes det ikke noe annet enn kryptovaluta mining som gir mening, økonomisk eller på andre måter. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Gitt at datasenteret vil bli bygget uansett fordi det er etterspørsel etter tjenestene det leverer, er det ikke nettopp det sistnevnte vi gjør ved å ha datasenteret i Norge på ren energi?

 Nei. For kryptovaluta mining så er strømprisen nå en så stor del av utgiftene at det er den lave strømprisen som skaper markedet. Så de som driver med dette i stor skala spør ikke om de skal bygge et datasenter i Norge eller i Kina. De bygger i Norge i tillegg til i Kina, fordi de får strømmen billig.

Nei, dei flyttar faktisk ut frå Kina, fordi dei ikkje lenger får straumen billig. Før låg det gruve på gruve knytt direkte til vasskraftverka nedover Yangtze. Dei fekk billig straum, og kraftproduksjonen vart aldri registrert nokon stad. Stor svart økonomi. No har lokale styresmakte teke til å slå ned på dette, for dei vil registrere produksjonen og ha skatteinntekter. Då er ikkje lenger dette like attraktivt, og dei flyttar til m.a. Noreg og Canada. Noreg og Canada er no dei billigaste landa i verda på samla vilkår for kraft til kraftkrevjande industri. No får ikkje bitcoin-gruver alle fordelane til kraftkrevjande industri, fordi forbruket er for lite, men somme har planar om å byggje ut i den skalaen.

 

Det største problemet her er at norske selskap ikkje får lov til å delta og få fortenesta. Norske bankar nektar selskap som vil utvinne bitcoin konto. Dermed er vi nordmenn avgrensa til å leige ut plass og selje straum og driftstenester til bitcoin-gruver eigd av selskap i andre land. Det er den store skandala her. Noreg går glipp av milliardar i skatteinntekter, fordi norske bankar fryktar konkurranse frå kryptovaluta.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nei, dei flyttar faktisk ut frå Kina, fordi dei ikkje lenger får straumen billig. Før låg det gruve på gruve knytt direkte til vasskraftverka nedover Yangtze. Dei fekk billig straum, og kraftproduksjonen vart aldri registrert nokon stad. Stor svart økonomi. No har lokale styresmakte teke til å slå ned på dette, for dei vil registrere produksjonen og ha skatteinntekter. Då er ikkje lenger dette like attraktivt, og dei flyttar til m.a. Noreg og Canada. Noreg og Canada er no dei billigaste landa i verda på samla vilkår for kraft til kraftkrevjande industri. No får ikkje bitcoin-gruver alle fordelane til kraftkrevjande industri, fordi forbruket er for lite, men somme har planar om å byggje ut i den skalaen.

 

Det største problemet her er at norske selskap ikkje får lov til å delta og få fortenesta. Norske bankar nektar selskap som vil utvinne bitcoin konto. Dermed er vi nordmenn avgrensa til å leige ut plass og selje straum og driftstenester til bitcoin-gruver eigd av selskap i andre land. Det er den store skandala her. Noreg går glipp av milliardar i skatteinntekter, fordi norske bankar fryktar konkurranse frå kryptovaluta.

 

Ja, det er sikkert også litt flytting involvert når prisene endrer seg. Men det vil fortsatt være slik at om det er ett lønnsomt datasenter tilgjengelig så vil det bli bygget ut, og hvis det er to så vil begge bli bygget ut. Det er ingenting som tyder på at denne bransjen evner å begrense seg.

 

Nei, at Norges befolkning sponser fornybar energi som så brukes til valutaspekulasjon istedenfor å begrense klimaendringer, er en mye større skandale enn at det er utenlandske selskaper som står for spekulasjonen.

Lenke til kommentar

Jeg ser ikke nødvendigvis noen forskjell på den prisen et datasenter skal betale sett opp mot hva annen kraftkrevende industri må betale.

Spørsmålet politikerne må ta stilling til er hva som gagner det norske samfunnet best, totalt sett.

Et avgjørende spørsmål er hvor mange arbeidsplasser datasentrene genererer, og hvor mye skatt eierne av datasentrene tilfører det norske samfunnet.

Et datasenter med utenlandske aksjonærer, få norske arbeidsplasser og billig strøm blir dårlig butikk for nasjonen Norge.

Et aluminiumsverk med norske eiere tilfører det norske samfunnet vesentlig større verdier, men det hadde vært interessant om en "ekspert" kom med en samfunnsanalyse av datasentre vs aluminiumsverk.

Store forbrukere vil øke strømprisen for oss strømkunder, men er det OK for meg og deg å betale 60 øre/kWh i stedet for 30 øre?

Strømprisen er på vei opp, noe som kan skylles regelverket i ACER.

Selv om magasinfyllingen er faretruende nær minimumsnivået for årstiden eksporterer vi 3 ganger mer enn vi importerer.

Blir det en streng vinter kan det være Tyskland som bestemmer strømprisene for oss i Norge.

Er det slik at bare pris bestemmer import/eksport, og det vi ser denne sommeren er en konsekvens av ACER regelverket?  

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ja, det er sikkert også litt flytting involvert når prisene endrer seg. Men det vil fortsatt være slik at om det er ett lønnsomt datasenter tilgjengelig så vil det bli bygget ut, og hvis det er to så vil begge bli bygget ut. Det er ingenting som tyder på at denne bransjen evner å begrense seg.

No kjenner eg denne bransjen ganske godt, og veit at dei evnar å avgrense seg. Det er faktisk veldig ulønsamt å ekspandere for fort. Då konkurrerer du i praksis mot deg sjølv, og gjer det vanskelegare for deg sjølv (og andre) å finne bitcoin, slik at du må bruke stadig meir straum pr bitcoin. Eit spel med stadig lågare gevinst dess fortare du prøver å vekse. Difor er det ikkje lurt å prøve å vekse mykje fortare enn konkurrentane.

 

Utstyret kostar òg pengar og vert utdatert. For tida pågår eit generasjonsskifte, der eldre og mindre energieffektivt utstyr jaktar på veldig billig straum for å kunne brukast nokre månadar til (maks). Nye chipar har berre vel halvparten av straumforbruket til den førre generasjonen frå 2016; mindre enn 1/4 av det forbruket økonomane legg til grunn når dei prøver å estimere kor mykje straum som vert brukt til å produsere bitcoin globalt.

 

Nei, at Norges befolkning sponser fornybar energi som så brukes til valutaspekulasjon istedenfor å begrense klimaendringer, er en mye større skandale enn at det er utenlandske selskaper som står for spekulasjonen.

Å kalle dette valutaspekulasjon er verkeleg berre tull. Dei som spekulerer i kryptovaluta er stort sett uinteresserte i å grave etter bitcoin og omvendt. Vil du spekulere, kan du berre kjøpe og selje på det du trur er gode tidspunkt. Det krev ingen andre ressursar enn god intuisjon.

 

Gruvedrivarane foredlar arbeid til kryptovaluta. Medan gammaldagse pengar vert skapt av ingenging, av bankar som opprettar konti med negativ balanse (lån), vert kryptovaluta skapt av arbeid. Energi er evna til å utføre arbeid. Verdas bankar brukar meir straum enn all verdas kryptovaluta, og er likevel nede støtt og stadig, transaksjonar går tregt og dei er stengde i helgene.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

No kjenner eg denne bransjen ganske godt, og veit at dei evnar å avgrense seg. Det er faktisk veldig ulønsamt å ekspandere for fort. Då konkurrerer du i praksis mot deg sjølv, og gjer det vanskelegare for deg sjølv (og andre) å finne bitcoin, slik at du må bruke stadig meir straum pr bitcoin. Eit spel med stadig lågare gevinst dess fortare du prøver å vekse. Difor er det ikkje lurt å prøve å vekse mykje fortare enn konkurrentane.

Det er ikke mye begrensninger å se i strømforbruket.

 

Å kalle dette valutaspekulasjon er verkeleg berre tull. Dei som spekulerer i kryptovaluta er stort sett uinteresserte i å grave etter bitcoin og omvendt. Vil du spekulere, kan du berre kjøpe og selje på det du trur er gode tidspunkt. Det krev ingen andre ressursar enn god intuisjon.

Det er bare å sammenligne antall transaksjoner med prisen på Bitcoin. Nesten all kjøp og salg av Bitcoin er for valutaspekulasjon.

 

Gruvedrivarane foredlar arbeid til kryptovaluta. Medan gammaldagse pengar vert skapt av ingenging, av bankar som opprettar konti med negativ balanse (lån), vert kryptovaluta skapt av arbeid. Energi er evna til å utføre arbeid. Verdas bankar brukar meir straum enn all verdas kryptovaluta, og er likevel nede støtt og stadig, transaksjonar går tregt og dei er stengde i helgene.

Du kan ikke sammenligne det latterlig lave antallet Bitcoin transaksjoner med alle verdens banker. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

No kjenner eg denne bransjen ganske godt, og veit at dei evnar å avgrense seg. Det er faktisk veldig ulønsamt å ekspandere for fort. Då konkurrerer du i praksis mot deg sjølv, og gjer det vanskelegare for deg sjølv (og andre) å finne bitcoin, slik at du må bruke stadig meir straum pr bitcoin. Eit spel med stadig lågare gevinst dess fortare du prøver å vekse. Difor er det ikkje lurt å prøve å vekse mykje fortare enn konkurrentane.

Det er ikke mye begrensninger å se i strømforbruket.
Kvar ser du det? Dette går jo mot det du nyleg skreiv om at lønsame datasenter ville verte bygd ut. Kvifor meiner du dei ynskjer å produsere med tap, eller med høg risiko for tap ved kursendringar, eller fordi dei eller konkurrentane veks for fort?

 

 

Å kalle dette valutaspekulasjon er verkeleg berre tull. Dei som spekulerer i kryptovaluta er stort sett uinteresserte i å grave etter bitcoin og omvendt. Vil du spekulere, kan du berre kjøpe og selje på det du trur er gode tidspunkt. Det krev ingen andre ressursar enn god intuisjon.

Det er bare å sammenligne antall transaksjoner med prisen på Bitcoin. Nesten all kjøp og salg av Bitcoin er for valutaspekulasjon.
Det har ingenting å gjere med produksjon av bitcoin, som du hevdar er spekulasjon. Sal av produserte bitcoin for å dekkje utgifter kan neppe kallast spekulasjon. Eg spekulerer ikkje når eg betaler straumrekninga mi.

 

 

Gruvedrivarane foredlar arbeid til kryptovaluta. Medan gammaldagse pengar vert skapt av ingenging, av bankar som opprettar konti med negativ balanse (lån), vert kryptovaluta skapt av arbeid. Energi er evna til å utføre arbeid. Verdas bankar brukar meir straum enn all verdas kryptovaluta, og er likevel nede støtt og stadig, transaksjonar går tregt og dei er stengde i helgene.

Du kan ikke sammenligne det latterlig lave antallet Bitcoin transaksjoner med alle verdens banker. 
No gjorde eg heller ikkje det, og eg skreiv all verdas kryptovaluta, men Bitcoin kan godt skalere till transaksjonsvolumet i all verdas bankar med betalingskanalar på lag 2 og sidekjedar; utan at ein må bruke meir energi på det. Overføringane går fortare, heile døgeret kvar dag heile året og over heile verda med låge gebyr, og utan at nokon vert utestengde. Visste du at sjølv i EU-landet Romania har berre halvparten av vaksne innbyggjarar bankkonto?

 

Bankane fryktar bitcoin med god grunn.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...