Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Ingen sted å bo- hva gjør jeg nå?


Anbefalte innlegg

Og der registrerte jeg at denne posten var lagt i jussforumet og min moralisering trenger derfor ikke stå :p

:)

 

Jeg tillater meg å forsøke.

 

Mine interesser er gaming og hva som er nytt på Pornhub, det betyr ikke at dette er det eneste jeg finner interessant som jobb.

 

Jobb for å leve, ikke lev for å jobbe. Det ordtaket har flere meninger. Du finner nemlig kanskje ikke drømmejobben, men noe som gjør at du kan kjøpe deg tak over hodet og mulighet til å gjøre det du ønsker på fritiden. For de aller fleste er dette voksenlivet.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Så lenge å lage musikk er din eneste hobby, og du ikke tjener penger på det, må du virkelig finne noe annet å gjøre. Nesten ingen LEVER av hobbyen sin. Det er noe man gjør på fritiden ikke hele døgnet. Stemoren din har nok mye rett. Fooooloooow your dreeeeeaams gjelder ikke når du ikke har penger til å forsørge deg selv først. Det er massevis av jobber man ikke trenger masse utdanning til å gjøre helt supert. Om det ikke er drømmejobben, så har du noe å leve av og er ikke avhengig av andre. Det booster selvtilliten enormt mye.

 

Du er ikke i posisjon til å bare gjøre det du vil gjøre. Du er voksen. Ta ansvar for deg selv. Det er lite i verden som er mer irriterende enn en voksen mann som står opp klokken 14 hver dag og bare slenger rundt i huset til langt på natta. Jobb, hva som helst, for å leve, så kan du leve drømmene dine på fritiden. Du trenger ikke begynne på skole. Bare finn en jobb hvor som helst så du har noe å gå til. Lokale vikarbyråer har kjempemasse jobber som ikke lyses ut f.eks. Du kan melde deg på jobbsøkerkurs på en NAV i nærheten det holdes ganske ofte. Kanskje du tilogmed blir rekruttert direkte fra kurset. Det ble jeg for 15 år siden. Jobber enda i samme bedrift. Spiller synther og lager musikk jeg og, men jeg har råd til det. Det har ikke du :)

Endret av Bytex
  • Liker 3
Lenke til kommentar

1) Start dialog hos NAV. Snakk med fastlege, få utredet din helsetilstand, kanskje du burde vært sykemeldt. Lettere å få støtte når man er sykemeldt. En psykolog er hjelpsomt for å få igjennom koklusjoner hos NAV, sånn at du kan få et trygt, stabilt fundament å leve ut fra her i verden.

 

2) Aldri snakk med foreldra dine igjen. Det er ikke din feil at de setter deg til verden uten en skikkelig plan, eller å lære seg å lede skikkelig først. Forferdelig giftig miljø du har havnet i. Du har fått livet i gave, ta det i dine egne hender og aldri la sånne folk ta din skjebne i sine hender igjen. Bare hvis de oppfører seg som folk kan de få ha noe med deg å gjøre.

Lenke til kommentar

1) Start dialog hos NAV. Snakk med fastlege, få utredet din helsetilstand, kanskje du burde vært sykemeldt. Lettere å få støtte når man er sykemeldt. En psykolog er hjelpsomt for å få igjennom koklusjoner hos NAV, sånn at du kan få et trygt, stabilt fundament å leve ut fra her i verden.

 

2) Aldri snakk med foreldra dine igjen. Det er ikke din feil at de setter deg til verden uten en skikkelig plan, eller å lære seg å lede skikkelig først. Forferdelig giftig miljø du har havnet i. Du har fått livet i gave, ta det i dine egne hender og aldri la sånne folk ta din skjebne i sine hender igjen. Bare hvis de oppfører seg som folk kan de få ha noe med deg å gjøre.

1. Det er ingen grunn til å sykeliggjøre denne mannen. De fleste av oss ville da mye heller gå hjemme og slenge og drive med hobbyene framfor å stå og steike burgere, om det fantes mulighet for det. En helt sunt valg (men går dessverre ikke i lengda, omverdenen setter krav).

2. Din grausame Salbe mot foreldra har jeg egentlig ingen kommentar til, den virker bare helt grunnløs og uforståelig. 

  • Liker 6
Lenke til kommentar

1) Start dialog hos NAV. Snakk med fastlege, få utredet din helsetilstand, kanskje du burde vært sykemeldt. Lettere å få støtte når man er sykemeldt. En psykolog er hjelpsomt for å få igjennom koklusjoner hos NAV, sånn at du kan få et trygt, stabilt fundament å leve ut fra her i verden.

 

2) Aldri snakk med foreldra dine igjen. Det er ikke din feil at de setter deg til verden uten en skikkelig plan, eller å lære seg å lede skikkelig først. Forferdelig giftig miljø du har havnet i. Du har fått livet i gave, ta det i dine egne hender og aldri la sånne folk ta din skjebne i sine hender igjen. Bare hvis de oppfører seg som folk kan de få ha noe med deg å gjøre.

 

Ad pkt.2: Nå vet vi ingenting om forholdene og hvorfor TS ikke kan bo hos noen av foreldrene. Du fordømmer dem tvert uten å ha kunnskap om familiedynamikken.  

  • Liker 6
Lenke til kommentar

TS burde ikke være sint på foreldrene, men heller høre på dem og flytte ut. Det er best for alle. Hold kontakten med dem med mindre de nekter å holde kontakt med deg. Se om du kan være samboer med noen gutter, det er morsommere enn å bo hjemme og du kan dele på utgiftene med dem. Søk etter en samboer hvis du ikke har en nå tilgjengelig, kanskje noen vet hvordan jeg har ikke gjort det. Men mange gjør det.

 

Finn Kalvik har en sang hvor han sier: Svimer runt hele da'n, bekymringsløst som et barn, prøver å finne meg sjæl. Sangen heter finne meg sjæl.

 

Lykke til!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Det er ikke lett å få kastet ut folk. Du kan godt sette hardt mot hardt og si sorry, men jeg blir til jeg har funnet meg noe å gjøre.

Jeg tror du forveksler med en leieboer, som jo har egen husholdning. "Husverten" kan her neppe pålegges å spandere mat, klær, lommepenger m.m. på ubestemt tid.

 

Det har jeg da heller ikke sagt.

Lenke til kommentar

 

 

Det er ikke lett å få kastet ut folk. Du kan godt sette hardt mot hardt og si sorry, men jeg blir til jeg har funnet meg noe å gjøre.

Jeg tror du forveksler med en leieboer, som jo har egen husholdning. "Husverten" kan her neppe pålegges å spandere mat, klær, lommepenger m.m. på ubestemt tid.

 

Det har jeg da heller ikke sagt.

Hva er det du har sagt, da? Eller bedre: Hva vil du si – ikke vær så hemmelighetsfull om du sitter på løsningen!

Slik jeg ser det, må vel mannen enten forsette som medlem av husholdningen med dertil hørende kostnader, eller så må han flytte ut? Og du mener altså at han har rett til å forsette som husstandsmedlem. Dette er jusforumet, så da kan du sikkert vise til hjemmel for den retten?

Lenke til kommentar

De fleste dyr greier seg på egenhånd etter noen måneder. Da skaffer de seg mat og et sted å sove uten problemer.

 

Faren og moren din har antakelig brukt godt over 1 million kroner og utallige timer av livet sitt på å oppfostre deg gjennom ufattelige 20 år, og så greier du enda ikke å overleve på egenhånd? Reflekter litt over hvor tragisk dette må være, sett fra dine foreldres perspektiv.  

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

 

 

Det er ikke lett å få kastet ut folk. Du kan godt sette hardt mot hardt og si sorry, men jeg blir til jeg har funnet meg noe å gjøre.

Jeg tror du forveksler med en leieboer, som jo har egen husholdning. "Husverten" kan her neppe pålegges å spandere mat, klær, lommepenger m.m. på ubestemt tid.

 

Det har jeg da heller ikke sagt.

Hva er det du har sagt, da? Eller bedre: Hva vil du si – ikke vær så hemmelighetsfull om du sitter på løsningen!

Slik jeg ser det, må vel mannen enten forsette som medlem av husholdningen med dertil hørende kostnader, eller så må han flytte ut? Og du mener altså at han har rett til å forsette som husstandsmedlem. Dette er jusforumet, så da kan du sikkert vise til hjemmel for den retten?

 

Jeg har sagt det jeg har sagt. Det er vanskelig å få folk kastet ut. Det er ikke lettere bare fordi det er en sønn. Lommepenger og sånt er en annen sak.

Lenke til kommentar

Vet ikke hva jeg skal gjøre ang utdanning / jobb på dette tidspunkt, for det er lite jeg intresserer meg for utenom å lage musikk.

Jeg var som deg når jeg var 17. Skolelei, visste ikke hva jeg ville, bortsett fra å spille gitar og keyboards og skrive musikk, og droppet ut av gymnaset. Søkte på yrkesskole, uten å vite om det var noe for meg, men kom ikke inn. Så hva gjorde jeg? Tok en jobb. "Hjelpegutt" var stillingsbeskrivelsen der, og de byttet dem hvert år, så de ikke skulle blir kravstore og husvarme, så da var det over og ut. Så jobbet jeg på fotolaboratorium med å bære kjemikalier, på sykehus som portør, dro i militæret og jobbet i butikk. Endelig som 25 åring fant jeg ut hva jeg ville, og tok igjen det jeg manglet av gymnaset og begynt å studere. Og i alle de årene forsørget jeg meg selv, og så lenge jeg bodde hjemme så betalte jeg husleie til mine foreldre.

 

Den gangen var det ikke noen selvfølge å få bo hjemme til man var godt voksen. En kamerat fikk ett år på "maskin og mek.", og beskjed om å komme seg i jobb, foreldrene hadde ikke råd til å fø på ham. En venninne fikk som 16-åring beskjed om at hun måtte flytte hjemmefra, mora skulle ha en unge til og trengte rommet.

 

Du får ikke en jobb som interesserer deg uten utdanning. Så enkelt er det. Men du får en jobb, en inntekt du kan leve av og kjøper deg tid til å finne ut av livet ditt. For meg tok det 8 år, men jeg fant det til slutt, fordi jeg var ute og lette etter det. Det hadde jeg ikke gjort hjemme i sofakroken...

 

Geir :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Jeg har sagt det jeg har sagt. Det er vanskelig å få folk kastet ut. Det er ikke lettere bare fordi det er en sønn. Lommepenger og sånt er en annen sak.

Jada, det har du sagt, men du glemte å begrunne det, og da er det er av mindre interesse, for å si det forsiktig. Hvis du ikke kan underbygge dine påstander, har du ingenting på jusforumet å gjøre. 

Hvor finner du belegg for at far og stemor er pliktig til å forsyne mannen med mat og seng? Er det nevnt noe om hvor lenge, eventuelt? 

Lenke til kommentar

Jeg ser tråden renner over av underbygde påstander og kilder fra din side. :roll:

Jeg liker ikke å følge opp forklaringsproblemer jeg ikke har, så hvis du virkelig er ute etter noe annet enn å være luring her kan du ta en annen tone. Sa aldri et ord om at de er pliktig til å mate ham, så der var det du som misforsto. Bare at det ikke er så lett som mange kanskje tror å få folk kastet ut, og at han derfor ikke står helt på bar bakke. Og nei, jeg forveksler ham ikke med en leieboer.

Kanskje du tok innlegget mitt som et angrep på din (ubegrunnede, uten kilder, dog korrekte) påstand om at han ikke lenger har rett til å bli forsørget av foreldrene, det er det ikke. Men at han ikke har rett til å bli forsørget lenger betyr ikke at foreldrene bare kan ta ham i nakken og hive ham ut. Han kan faktisk gjøre seg litt vanskelig her.

Akkurat hvordan mor og stefar vil reagere hvis trådstarter sier "jeg blir" vet jeg ikke nok om til å anslå, derfor sa jeg ikke noe om det.

Endret av Isbilen
Lenke til kommentar

Forsørgarplikta er gitt av barnelova:

 

 

§ 68.Kor lenge fostringsplikta varer.

Skyldnaden til foreldra etter §§ 66 og 67 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her.

Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.

Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot.

 

Som vanleg utdanning er i all hovedsak vidaregåande skule som fell inn under denne paragrafen.

 

Merk at forsørgarplikta er oppfylt so lenge foreldra gir nødvendig økonomisk tilskot.

Barnet har inga uforbehalden rett til å få fortsette å bu heime etter fylte 18 år.

 

 

I forhold til utkastelse so er det berre politiet og namsmannen som gjere dette med makt.

Men reint praktisk sett so er det lite ein kan gjere dersom foreldra byttar lås og nektar å opne døra medan ein er ute av huset. Dette er ikkje eit leigeforhold der ein har rettigheiter etter husleigelova. 

 

På mange måtar er ordninga å samanlikne med når ein har kjærasten buande heime hos deg sjølv. Då har partane vanlegvis ikkje avtalt ei oppsigelsestid, so dersom forholdet brått tek slutt og huseigaren trekk tilbake invitasjonen so har kjærasten ikkje lenger ein lovleg rett til å opphalde seg i bustaden. Men dersom kjærasten nektar å forlate huset so må ein ha politibistand for å lovleg kunne få vedkommande ut ved hjelp av makt.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

I forhold til utkastelse so er det berre politiet og namsmannen som gjere dette med makt.

Men reint praktisk sett so er det lite ein kan gjere dersom foreldra byttar lås og nektar å opne døra medan ein er ute av huset. Dette er ikkje eit leigeforhold der ein har rettigheiter etter husleigelova.

Når man tilbyr husvære for å oppfylle sin forsørgerplikt er det ikke et leieforhold, men fortsetter man å tilby husvære etter at forsørgerplikten er overstått kan forholdet falle innenfor husleieloven dersom lovens vilkår er oppfylt, jf. husleieloven § 1-1, eller hvis forholdet er tilstrekkelig nært til å gi loven analogisk anvendelse.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

De fleste dyr greier seg på egenhånd etter noen måneder. Da skaffer de seg mat og et sted å sove uten problemer.

 

Faren og moren din har antakelig brukt godt over 1 million kroner og utallige timer av livet sitt på å oppfostre deg gjennom ufattelige 20 år, og så greier du enda ikke å overleve på egenhånd? Reflekter litt over hvor tragisk dette må være, sett fra dine foreldres perspektiv.  

 

For en forferdelig uetisk holdning. Hvis foreldre ikke er klare for ansvaret det er å sette barn til verden, ta det totale økonomiske ansvaret, ta forbehold for at det ikke kan finnes jobb eller andre problemer, så er det foreldrene som er ansvarlige. Ikke barnet. Lederskap er lederskap, tyranni er noe annet.

Lenke til kommentar

 

1) Start dialog hos NAV. Snakk med fastlege, få utredet din helsetilstand, kanskje du burde vært sykemeldt. Lettere å få støtte når man er sykemeldt. En psykolog er hjelpsomt for å få igjennom koklusjoner hos NAV, sånn at du kan få et trygt, stabilt fundament å leve ut fra her i verden.

 

2) Aldri snakk med foreldra dine igjen. Det er ikke din feil at de setter deg til verden uten en skikkelig plan, eller å lære seg å lede skikkelig først. Forferdelig giftig miljø du har havnet i. Du har fått livet i gave, ta det i dine egne hender og aldri la sånne folk ta din skjebne i sine hender igjen. Bare hvis de oppfører seg som folk kan de få ha noe med deg å gjøre.

 

Ad pkt.2: Nå vet vi ingenting om forholdene og hvorfor TS ikke kan bo hos noen av foreldrene. Du fordømmer dem tvert uten å ha kunnskap om familiedynamikken.  

 

 

Hvis det hadde vært bra familiedynamikk fra foreldrenes side, så hadde ikke TS laget denne posten med TVANGSutkastelse som trusel! Så din begrunnelse faller på egen urimelig grunnlag uansett hvordan du vrir og vender på det, prøver å stille meg i et dårlig lys, bruke meg som klovn for din egen fortreffelighet. Jeg føler empati for TS. Gjør ikke du?

Lenke til kommentar

 

1) Start dialog hos NAV. Snakk med fastlege, få utredet din helsetilstand, kanskje du burde vært sykemeldt. Lettere å få støtte når man er sykemeldt. En psykolog er hjelpsomt for å få igjennom koklusjoner hos NAV, sånn at du kan få et trygt, stabilt fundament å leve ut fra her i verden.

 

2) Aldri snakk med foreldra dine igjen. Det er ikke din feil at de setter deg til verden uten en skikkelig plan, eller å lære seg å lede skikkelig først. Forferdelig giftig miljø du har havnet i. Du har fått livet i gave, ta det i dine egne hender og aldri la sånne folk ta din skjebne i sine hender igjen. Bare hvis de oppfører seg som folk kan de få ha noe med deg å gjøre.

1. Det er ingen grunn til å sykeliggjøre denne mannen. De fleste av oss ville da mye heller gå hjemme og slenge og drive med hobbyene framfor å stå og steike burgere, om det fantes mulighet for det. En helt sunt valg (men går dessverre ikke i lengda, omverdenen setter krav).

2. Din grausame Salbe mot foreldra har jeg egentlig ingen kommentar til, den virker bare helt grunnløs og uforståelig. 

 

 

1) Det vet du ingenting om. Hvis du forstår psykologi, så vil du forstå at folk jobber for andre grunner enn penger. Kanskje noen har en -lidenskap- for å flippe burgere? For å lage/jakte den mest perfekte burgeren, å servere kunder mat med stolthet? Burgerer er vel ikke så lett å lage med stolthet, men hadde det vært andre grunner for jobb, som hvis borgerlønn hadde vært tilfelle, og penger ikke hadde vært hovedmålet, så hadde ikke mcdonald's eller burger king oppstått. Da hadde ingen funnet seg i å spise søppel og muk som det der. Da ville INGEN gått hjemme og "slengt", folk ville lettere turt å ta sjanser på lidenskapen sin, det ville vært lettere å prøve seg. I dag er det umulig, for alt dreier seg om å prestere, om penger. Økonomi og psykologi burde vært fag i skolene, ingen kan noe som helst om det.

 

2) Jasså ^^ Så at foreldrene truer med å kaste han ut på gata, er uforståelig? Sette barn til verden, for så å gi opp ansvaret, er uforståelig? Det er lett forståelig for meg. Det er jo fortvilelse i bunn, jeg forstår jo det, men når man velger å kaste ungen ut på gata, da har man vel gått litt langt? Da er jo barnevernet neste instans.

Endret av Taurean
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...