Smarthuslandsbyen klikket - etter tre år med problemer har Aron endelig fått et «dummere» hus

[Mathias Klingenberg]

Smarthuslandsbyen klikket - etter tre år med problemer har Aron endelig fått et «dummere» hus

[Isdahl]

Når dokumenter bli untatt offentlighet må det fattes et vedtak hjemlet i offentleglova. Kan dere si noe om hvilken hjemmel Enova benytter for å unnta disse dokumentene offentligheten.

[Atl]

Dette er en effektiv måte å øke skepsisen til moderne styringssystemer. Det er viktig å huske at dette er langt ifra normalen og at utbygger trolig har gjort noen dårlige valg for å spare penger her.
Eksempelvis et forsøk på å varme opp baderomsgulv med IR-paneler høres ut som et forsøk på å spare penger og er på ingen måte fremtidsrettet. Da er det bedre med vannbåren varme slik at oppvarmingskilde kan velges fritt. Dersom man følger pengestrømmen i prosjektet finner man nok en god forklaring. Med litt grov synsing kan man anslå at 28,2% av støtten som ble benyttet til et smart styringssystem, utgjør i overkant av 3,5 mill. Deler man dette på omlag 50 hus (fra bilde), gir dette 72 tusen per hus i støtte. Dersom dette beløpet var benyttet kun til oppgradering av styringssystemet, kunne nok resultatet blitt bra, og de kunne eksempelvis valgt kablet knx, men trolig er pengene brukt andre steder. (Selv har jeg nettop bygget hus med vannbåren varme og energibrønn. Det er brukt kablet knx for husstyring da jeg mener det gir lite mening å velge trådløst når man bygger nytt og har mulighet til å legge kabel.)

Endret 16. april 2018 av Atl

[Mathias Klingenberg]

Når dokumenter bli untatt offentlighet må det fattes et vedtak hjemlet i offentleglova. Kan dere si noe om hvilken hjemmel Enova benytter for å unnta disse dokumentene offentligheten.

 

Hei, Isdahl!

Enova benytter seg av forskriften til offentleglova av 17. oktober 2008, nr. 1119 (offentlegforskrifta) § 1, 3. ledd e) "Offentleglova gjeld ikkje for desse dokumenta hos sjølvstendige rettssubjekt: (...) dokument i sak om søknad om finansiering hos Enova SF".

Lenke: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-10-17-1119

[aanundo]

"Enova har nektet TU innsyn i søknadspapirene og den obligatoriske sluttevalueringsrapporten Aktivhus har utformet.

Det er ikke vår oppgave å snakke ned teknologier vi har støttet, sier Fottland."

 

Er det politikerne våre som er for dårlige, som ikke er i stand til å lage regler slik at vi lærer av feilene?

Det burde være en selvfølge at både søknad og svar var offentlig tilgjengelig.

Hvordan skal vi lære av feil når informasjonen er hemmelig?

Når ENOVA eller Innovasjon Norge bruker skattepenger burde det være en plikt med sluttrapport, slik at systemet kan forandres og bli mer effektivt.

I stedet for å gjøre ting bedre gjennom evalueringer virker det som politikerne tyr til ansvarsfraskrivelse ved å skifte navn på institusjonen, så slipper en kritikk.

Alt skulle bli så mye bedre for oppfinnerne, da Statens Veiledningskontor for Oppfinnere" ble lagt ned og ressursene puttet inn i Innovasjon Norge.

Min erfaring er at det som ikke var så mye å skryte av tidligere egentlig er blitt enda verre med Innovasjon Norge.

[Fri diskusjon og kunnskap]

"Enova har nektet TU innsyn i søknadspapirene og den obligatoriske sluttevalueringsrapporten Aktivhus har utformet.

Det er ikke vår oppgave å snakke ned teknologier vi har støttet, sier Fottland."

 

Er det politikerne våre som er for dårlige, som ikke er i stand til å lage regler slik at vi lærer av feilene?

Det burde være en selvfølge at både søknad og svar var offentlig tilgjengelig.

Hvordan skal vi lære av feil når informasjonen er hemmelig?

Når ENOVA eller Innovasjon Norge bruker skattepenger burde det være en plikt med sluttrapport, slik at systemet kan forandres og bli mer effektivt.

I stedet for å gjøre ting bedre gjennom evalueringer virker det som politikerne tyr til ansvarsfraskrivelse ved å skifte navn på institusjonen, så slipper en kritikk.

Alt skulle bli så mye bedre for oppfinnerne, da Statens Veiledningskontor for Oppfinnere" ble lagt ned og ressursene puttet inn i Innovasjon Norge.

Min erfaring er at det som ikke var så mye å skryte av tidligere egentlig er blitt enda verre med Innovasjon Norge.

 

"– Man blir varm i toppen og kald på beina, fortelle Ljung om de takmonterte IR-panelene."

 

Varme ovenifra er jo prøvd før ( på 60-70-tallet), med Eswa takvarme.  En ubehagelig opplevelse.

Hvorfor man ville prøve noe liknende igjen er underlig, men politikere blir vel hjelpeløse i valg om teknikk/teknologi.  Det blir (parti-) politikk mer enn kunnskap. Diesel-påbudet er jo en nærliggende sak.

 

Ellers burde kanskje oppvarming helst skje gjennom vannbåren varme i rør-slynger bak panel nederst på yttervegger.( Lagt opp  slik at de tømmer seg selv  ved ikke-bruk?) Det er som regel kaldras fra yttervegg (som sklir utover gulvet) som gir opplevelse av kaldt gulv.

Endret 16. april 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[NgZ]

"Det viste seg sårbart for produkter som ikke overholder europeiske EMC-standarder. LED-lys-armatur, LED-TV-er og mobilladere er eksempler på produkter som kan støye langt over tillatte verdier. Selve systemet er immunitetstestet for å bli godkjent, men vi har ingen kontroll over elektriske produkter som senere tas i bruk i boligene"

 

Da regner jeg med samtlige av disse produktene ble varslet inn til NKOM som nedla importforbud, varslet tilsvarende europeiske tilsynsmyndigheter med samme resultat i EU, reklamert på til selger og importør og ordnet opp i? Det er alt for mange produkter som sender ut alt for mye elektromagnetisk støy, men det blir aldri bedre hvis ingen faktisk setter seg ned og sørger for at det ikke lønner seg å selge sånn skjit.

Endret 16. april 2018 av NgZ

[XIFXEGLO]

"Det viste seg sårbart for produkter som ikke overholder europeiske EMC-standarder. LED-lys-armatur, LED-TV-er og mobilladere er eksempler på produkter som kan støye langt over tillatte verdier. Selve systemet er immunitetstestet for å bli godkjent, men vi har ingen kontroll over elektriske produkter som senere tas i bruk i boligene"

 

Da regner jeg med samtlige av disse produktene ble varslet inn til NKOM som nedla importforbud, varslet tilsvarende europeiske tilsynsmyndigheter med samme resultat i EU, reklamert på til selger og importør og ordnet opp i? Det er alt for mange produkter som sender ut alt for mye elektromagnetisk støy, men det blir aldri bedre hvis ingen faktisk setter seg ned og sørger for at det ikke lønner seg å selge sånn skjit.

 

Mye som støyer er gamle produkt, som er laget og solgt før moderne EMC krav, eller kina-produkt. Men; CE-merkede produkt som støyer er bare til å varsle inn til NKOM.

 

Men her var vel det støste problemet at en av innbyggerne fikk nok av de "smarte" tingne og satt opp en jammer. Det interressante er jo at man trigget funksjonalitet med støysignalet - det tyder på en dårlig programeringsjobb.    

[Simen1]

Nok et eksempel på at ordet "smart" brukes som salgsframstøt og kundene er dumme nok til å bite på agnet. De tror de er smarte når de bestiller noe "smart". Sleipe selgere kan nesten selge hva som helst pakket inn i ordet smart.

 

Alt med måte sier nå jeg. Man burde planlegge bedre enn å stole på at tusenvis av trådløse enheter skal klare å kommunisere godt på et lite område i betydningene både utstrekning og frekvensbånd. Det bør ikke gå prestisje i å komplisere styresystemer så mye som mulig. Desto enklere styringen er jo mer drifttsikker blir den og lettere å bytte ut enkeltkomponenter dersom noe feiler.

[G3F198A1]

Her gjelder KISS i fullt mon. (Keep it simple, stupid)

Det man ofte glemmer med disse geniale kompliserte løsningene, er tidsfaktoren.

Løsningen er smart og god på papiret i øyeblikket, men har liten fleksibilitet.

Man gjør endringer i innredning, bygninger over tid. Da endres forutsetningene disse smartløsningene opererer under, og de kan jobbe mot hverandre. Over tid, mister man oversikten over "leamikken" og styringen. Det kan være flere eierskifter. Firma går konkurs osv., dokumentasjon forsvinner. Kort sagt, keep it simple, stupid. Da beholder man oversikt og fleksibilitet, og sparer penger....

[Fri diskusjon og kunnskap]

Nok et eksempel på at ordet "smart" brukes som salgsframstøt og kundene er dumme nok til å bite på agnet. De tror de er smarte når de bestiller noe "smart". Sleipe selgere kan nesten selge hva som helst pakket inn i ordet smart.

 

Alt med måte sier nå jeg. Man burde planlegge bedre enn å stole på at tusenvis av trådløse enheter skal klare å kommunisere godt på et lite område i betydningene både utstrekning og frekvensbånd. Det bør ikke gå prestisje i å komplisere styresystemer så mye som mulig. Desto enklere styringen er jo mer drifttsikker blir den og lettere å bytte ut enkeltkomponenter dersom noe feiler.

 

At man i edrulig tilstand karakteriserer å slå av/på en lysbryter med mobiltelefonen, istedet for å trykke på en bryter, som smart, viser at trender/moter og de som pusher slikt har et lett spill.

[John Tangerås]

Hva, en lysbryter som slår på lyset, uten at man må fingre med en app på mobiltelefonen? Så utrolig 1980.

[Bernt2]

Dum dummere....jada, først tar vi konstruksjonen...korte utspring på tak passer ikke vårt ville klima.

[danileo]

Jeg testet ut IR-panel over spisebordet en ukes tid, og var forsåvidt fornøyd. Katta fant seg raskt en ny favorittplass.

 

Men det sentrale blir jo ikke nevnt her. Greit nok at det nevnes komfort. Men var det noe effekt som enøk-tiltak? Naturligvis, det må jo sammenliknes med en noenlunde lik komfort. IR-paneler skal kunne reguleres raskt, dvs det kan i større grad la seg gjøre med natt/dagsenking.

[Per Ivar Strømhylden]

 

"Enova har nektet TU innsyn i søknadspapirene og den obligatoriske sluttevalueringsrapporten Aktivhus har utformet.

Det er ikke vår oppgave å snakke ned teknologier vi har støttet, sier Fottland."

 

Er det politikerne våre som er for dårlige, som ikke er i stand til å lage regler slik at vi lærer av feilene?

Det burde være en selvfølge at både søknad og svar var offentlig tilgjengelig.

Hvordan skal vi lære av feil når informasjonen er hemmelig?

Når ENOVA eller Innovasjon Norge bruker skattepenger burde det være en plikt med sluttrapport, slik at systemet kan forandres og bli mer effektivt.

I stedet for å gjøre ting bedre gjennom evalueringer virker det som politikerne tyr til ansvarsfraskrivelse ved å skifte navn på institusjonen, så slipper en kritikk.

Alt skulle bli så mye bedre for oppfinnerne, da Statens Veiledningskontor for Oppfinnere" ble lagt ned og ressursene puttet inn i Innovasjon Norge.

Min erfaring er at det som ikke var så mye å skryte av tidligere egentlig er blitt enda verre med Innovasjon Norge.

 

"– Man blir varm i toppen og kald på beina, fortelle Ljung om de takmonterte IR-panelene."

 

Varme ovenifra er jo prøvd før ( på 60-70-tallet), med Eswa takvarme.  En ubehagelig opplevelse.

 

Historie er noe dritt! Hukommelse er noe dritt! Hvor mange av dagens ingeniører tror du har kjennskap til ESWA? Eller som leser oppskriften på krutt? Neida, de må nok gjøre samme feil, for de er jo så mye smartere enn forgjengeren.

Er jeg slem nå? Kanskje det.

[Simen1]

Alt til sitt bruk. IR-paneler er uegnet til romoppvarming fordi det er direkte ukomfortabelt. IR-paneler fungerer derimot greit på steder der man bare har midlertidig opphold sånn at det kan stå uoppvarmet ellers. F.eks en mye trafikkert svalgang. Det hjelper også mot varmeutstråling utendørs (der det ikke er tak). F.eks under pergolaen en klar høstkveld. Gatecafeer bruker ofte samme prinsipp, men med propan som drivstoff.

 

I dette prosjektet skjønner jeg ikke hva planleggeren har tenkt ut over å "imponere" med den uvanlige IR-oppvarminga.

Endret 16. april 2018 av Simen1

[oelindoe]

Aktive passivhus er uansett humburg og har høy kostnad for alle faser. Det beste er tilbake til fortiden med minst mulig duppedingser og bruk av passive systemer som ivaretar inneklimaet.

[PK not]

Spare penger ved å slippe vannbåren varme og/eller varmekabler lagt i gulv.

[Fri diskusjon og kunnskap]

Når jeg kommer til hytta om vinteren, og den er bygd av tømmer/laft ( Med 10 cm isolasjon og vindsperre utvendig), er den iskald.

Etter noen dagers opphold med fyring er den varm. Og det er forbausende lite fyring som skal til for å holde varmen, når varmen har satt seg i veggene. Og veggene kjennes behagelig varme ut, ikke noe trekkfølelse når jeg sitter nærme yttervegg.  Heller ikke er gulvene ubehagelig kalde selv om det kun er 10 cm isolasjon under ( Plate på mark.)

 

Dette kaller jeg et smart hus.

Med LED-lys  20stk. x 4 watt (lyser som 40 watt  virker det som) går det med  så lite strøm til belysning at  jeg gjerne kunne hatt de stående på hele tiden, men de har lys-sensor slik at de slår seg av selv når dagslyset kommer gjennom vinduene. ( Kr. 40, pr.stk.)

 

Mobilen bruker jeg til å ringe med.

Endret 16. april 2018 av Fri diskusjon og kunnskap

[Simen1]

Spare penger ved å slippe vannbåren varme og/eller varmekabler lagt i gulv.

Varmekabler = ca 1 kr/kWh

 

Vannbåren varme sier ikke noe om hvordan varmeenergien framskaffes, men hvis det er snakk om fjernvarme kan du også regne 1 kr/kWh, men da må du nok også legge til rundt 100 000 kr i økt byggekostnad (ny enebolig) og omtrent det dobbelte for en eksisterende bolig. Vannbåren varme med tradisjonell elkjel kommer nok på omtrent samme pris. Luft/vann varmepumpe koster ca 1/2-1/3 kr/kWh, men installasjonen koster omtrent de samme 100 000. Vannbåren varme øker også forsikringspremien noe på grunn av risiko for vannskader, spesielt ved frost og langvarig strømstans eller ombygging (punkteringer). Skal man ha grunnvarme må man nok doble den byggekostnaden til 200 000.

 

Dropper man hele vannbåren-ideen og går for luft/luft varmepumpe kommer installasjonskostnaden ned i ca 25 000 kr og energikostnaden ned i rundt 1/3 - 1/4 kr/kWh selv om man fyrer 2 grader varmere for samme varmekomfort som vannbåren varme. Det eneste aberet er at varmen kommer fra ett punkt i stedet for en større flate, samt litt støy og jevnlig vedlikehold (som man tar selv). Med andre ord, man skal slite med å finne løsninger som slår luft/luft varmepumper på lønnsomhet.

 

For ordens skyld tar jeg med ved. Ved er enten dyrt (ca 1,5 kr/kWh varme kjøpt i 60l-sekker) eller så bruker man fritid på å hugge gratis i egen skog. Hugger man for eksempel én favn (ca 2,2-2,4 m3 stablet ved) så kan man enten bruke det selv "gratis", eller selge det for ca 2500 kr. Denne kostnaden i form av tapte salgsinntekter må regnes med selv om man hugger "gratis" i egen skog. 1 favn rekker til ca 1/2 - 2 vintre avhengig av hvor mye man fyrer og hvor energikrevende huset er.