Gå til innhold

Endre etternavn pga jobbmuligheter


Mai

Anbefalte innlegg

Hei, jeg har spørsmål angående å bytte etternavn. Jeg har vært nå arbeidsledig i 1 1/2 år. Har to bachelorgrader, har jobbet som selger i 6 år og har også noenlunde erfaring knyttet til siste utdanningen min (første bacheloren min er ikke så relevant for arbeidsmarkedet atm). Gjennom disse årene har jeg stått på og søkt og søkt og søkt og ikke noe jobb. Av de ca 100 søknadene ble jeg kalt inn på intervju til kanskje 10. Jeg er ute i arbeidstrening nå, jobber 80% i en klesbutikk. Jeg synes det er bedre å jobbe enn å sitte og ikke ha noe å våkne opp for. Men kjenner også jeg har fått veldig dårlig selvtillit når jeg tjener 50ish kroner i timen. Jeg har prøvd alt mulig for å få jobb. Kontaktet bedrifter og butikker for å se om lønnstilskudd kunne vært noe, møtt opp med CV og hele pakken, men ingenting. Dette har ført til at jeg har tenkt over en siste løsning for å sjekke om det kan være greien, bytte etternavn. Jeg ser ikke "utenlandsk" ut per norsk definisjon, men etternavnet mitt sier noe annet (Selv om jeg er så og si født i Norge). 

Så jeg lurte på om noen av dere hadde noe erfaring med dette? leste et sted man hadde prøveperiode for å se om det er noe for personen men husker ikke hvor det stod. (om noen som er utenlandsk hadde personlig erfaring også med slikt?)

Endret av Mai
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er ikke noen stor hemmelighet at personer med utenlandske navn blir satt i glemmelisten. Heter du Anders Mo er det høyere sjans for å få jobb enn noen som heter Ahmed Mohammad. Er heller ikke spesielt fordelaktig å sende søknader over mail istedenfor å møte opp face-to-face(unntak fra regelen selvfølgelig).

 

Men dette er ikke en triviell avgjørelse, er navnet ditt meget viktig for deg...Let it be og intensiver søket. :wee:

 

Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results.

Lenke til kommentar

Det er ikke noen stor hemmelighet at personer med utenlandske navn blir satt i glemmelisten. Heter du Anders Mo er det høyere sjans for å få jobb enn noen som heter Ahmed Mohammad. Er heller ikke spesielt fordelaktig å sende søknader over mail istedenfor å møte opp face-to-face(unntak fra regelen selvfølgelig).

 

Men dette er ikke en triviell avgjørelse, er navnet ditt meget viktig for deg...Let it be og intensiver søket. :wee:

 

Insanity: doing the same thing over and over again and expecting different results.

vel tror for de fleste at etternavnet er en del av identiteten. og selvsagt skulle jeg ønske jeg ikke må ty til dette. Tenkte en stund "hvis folk ikke vil ansette meg pga etternavnet mitt, vel da vil jeg ikke jobbe for den personen". Men etter 1 1/2 år med å søke og aldri få napp så begynner man å bli temmelig desperat.

 

Kanskje litt frekt, men hva med å bare finne på et etternavn som du bruker når du søker jobb, helt til du skal skrive under på kontrakten?

 

Er dette lovlig da?

 

 

 

 (Selv om jeg er så og si født i Norge). 

 

Hvordan er man "så og si født i Norge"? 

 

 

Kom til Norge når jeg var veldig liten, kanskje ikke akkurat "så og si" men "nesten". og selv om jeg føler meg norsk så blir jeg ikke sett på som norsk når jeg må skrive i mine søknader jeg kom her når jeg var x antall år og snakker og skriver flytende norsk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kom til Norge når jeg var veldig liten, kanskje ikke akkurat "så og si" men "nesten". og selv om jeg føler meg norsk så blir jeg ikke sett på som norsk når jeg må skrive i mine søknader jeg kom her når jeg var x antall år og snakker og skriver flytende norsk.

 

Når det gjelder etternavn kan det også være en fordel - mange større firmaer, Telenor f.eks, skriver som regel at ikke-etnisk norske søkere oppfordres til å søke og et slik sted kan du bli kvotert inn foran andre. 

 

Jeg er ikke selv norsk og snakker på ingen måte like bra norsk som en ekte nordmann, og de ganger jeg mistenkte at jeg ble forbigått pga ikke-faglige årsaker var det antakelig fordi språket ikke er helt perfekt, men det er jo sikkert ikke tilfellet for deg da. 

Lenke til kommentar

 

Kom til Norge når jeg var veldig liten, kanskje ikke akkurat "så og si" men "nesten". og selv om jeg føler meg norsk så blir jeg ikke sett på som norsk når jeg må skrive i mine søknader jeg kom her når jeg var x antall år og snakker og skriver flytende norsk.

Når det gjelder etternavn kan det også være en fordel - mange større firmaer, Telenor f.eks, skriver som regel at ikke-etnisk norske søkere oppfordres til å søke og et slik sted kan du bli kvotert inn foran andre.

 

Jeg er ikke selv norsk og snakker på ingen måte like bra norsk som en ekte nordmann, og de ganger jeg mistenkte at jeg ble forbigått pga ikke-faglige årsaker var det antakelig fordi språket ikke er helt perfekt, men det er jo sikkert ikke tilfellet for deg da.

Folk sier det er bra om man har annen bakgrunn og jeg snakker 7 språk men så langt har jeg ikke sett fordelen i det. Spesielt når jeg først får et intervju får jeg den «hvor er du fra?». Jeg pleide å svare det opprinnelige landet, men etterhvert så ble jeg temmelig irritert og bare svarte «fra Norge». Dette spm er ikke relevant til selgerjobber i det hele tatt.

 

Når det gjelder norsk så snakket jeg og skriver flytende, det har blitt mitt første språk. Men morsomt hvordan jeg ble spurt i et intervju for selgerjobb i butikk om jeg noen gang kommer til å ha samme ordforråd som nordmenn....

 

Hva blir ditt nye etternavn? Trenger du hjelp til det?

Har ennå ikke ordnet dette men skal sjekke ut etternavn som ligner på mitt nåværende. Må først finne ut om det er angreperiode. Var en som tipset å fikse nytt etternavn frem til jeg har jobb for så å bytte tilbake til mitt gamle....lol
Lenke til kommentar

Du -kan- velge å se det på den måten at, de arbeidsgivere som dømmer ut fra navn, er ignorante og påtatte og fortjener ikke din oppmerksomhet. Samtidig må du ha i bakhodet at når du en gang får en mulighet, så er deti kke sikkert at miljøet eller ledelsen der er perfekt heller.

 

Lurer på hva NAV tenker om det her, hvis det skulle gå så langt at du havner på varig ytelse fordi det er umulig for deg å finne jobb på grunn av etternavn. Kanskje du vil bli tvunget til å jobbe for luselønn resten av livet. Dette må jo tære på psyken, det hadde det gjort for meg.

 

Jeg vet ikke hva jeg ville følt om situasjonen om jeg stod i den. Det ville føltes veldig urettferdig å leve i en verden som dømmer folk på den måten. Var jeg arbeidsgiver, ville jeg sett hver enkelt søknad som helt unik. Jeg tror ikke jeg ville skiftet navn. Hvorfor skal jeg skifte noe så fundamentált for noe så trivielt? Likevel er det en annen side av saken .. er navn virkelig et så big deal? Det er jo bare et navn, noe som er der for å kjenne en igjen. Samtidig er det jo knyttet til familieverdier. Skal man måtte behøve å føle seg tvunget til å skifte navn for å gjøre en god innsats her i verden, og delta i det profesjonelle samfunnet på linje med andre? Det er jo egentlig fryktelig tåpelig.

 

Hvis jeg hadde stått i situasjonen og tenkt på det i noen måneder og år .. kanskje. Hvem vet. Jeg tror egentlig ikke det.

Lenke til kommentar

Mai, du har funnet deg en syndebukk men arbeidsledighet har sjeldent en årsak. Navnet ditt er ikke ikke hovedårsaken til at du har vært arbeidsledig i et og halvt år. Det finnes mange med utenlandske navn som har null problem med å få jobb, og du burde ihvertfall ikke ha noe problem om du har bilde med CV-en og ringer å prater med dem i ettertid. 

 

Du skriver også at de spør deg irriterende spørsmål på intervju, og kan prate 7 språk. Dine venner blir sikkert imponert av det, men arbeidsgivere har ingen behov for 7 språk. De hadde ikke snakket om ditt ordforråd, eller hvor du kommer fra om du hadde en helt normal norsk oppvekst. Din bakgrunn og ditt navn er en del av hvem du er, og vil komme opp uansett. Bytt gjerne navnet, men ikke tro det vil føre til masse nye jobber. Det finnes mange arbeidsledige med etnisk norske navn.

 

Det er vanskelig å si hva som er problemet uten å vite mer om deg. Men jeg kan f.eks. nevne at å være arbeidsledig i 1.5 år er veldig negativt, spesielt om du ikke har brukt tiden på noe nyttig. Jeg lurer på, hvorfor sluttet du i den gamle jobben, og hva slags jobber søkte du på?

Endret av Camlon
Lenke til kommentar

Høres ut som du burde skrive en spesifikk CV og søknad for hver stilling du søker på, ikke bare sende ut en generisk søknad til 100 bedrifter

Høres ut som du generaliserer uten å vite detaljene. Jeg sitter og skriver søknader spesifikt for den butikken jeg søker hos. For å ikke snakke om at jeg møter opp for å se om det er mulig å snakke med butikksjefen. Noen gang går det, men meste parten blir jeg sendt tilbake og får "du bør sende det over email", noe som er greit men betyr ikke jeg ikke setter inn timer og bryet til å skaffe meg jobb. Dette er snakk om butikkjobb. Har jobbet i butikk før og det var bare pga sjefen kjente til moren min. For så å slenge det i trynet mitt hver gang foran andre ansatte "hun fikk jobben bare pga moren sin". DERFOR prøver jeg alt jeg kan for å få jobb på egen hånd.

 

 

 

Var en som tipset å fikse nytt etternavn frem til jeg har jobb for så å bytte tilbake til mitt gamle....lol

Det virker som at du kan flippe mellom to etternavn så ofte du vil. :)

 

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Folkeregister/Endre-navn/Hvor-ofte-du-kan-endre-navn/

 

Det er etter 10 år. Vil helst ikke ha det så lenge:(

 

 

Du -kan- velge å se det på den måten at, de arbeidsgivere som dømmer ut fra navn, er ignorante og påtatte og fortjener ikke din oppmerksomhet. Samtidig må du ha i bakhodet at når du en gang får en mulighet, så er deti kke sikkert at miljøet eller ledelsen der er perfekt heller.

 

Lurer på hva NAV tenker om det her, hvis det skulle gå så langt at du havner på varig ytelse fordi det er umulig for deg å finne jobb på grunn av etternavn. Kanskje du vil bli tvunget til å jobbe for luselønn resten av livet. Dette må jo tære på psyken, det hadde det gjort for meg.

 

Jeg vet ikke hva jeg ville følt om situasjonen om jeg stod i den. Det ville føltes veldig urettferdig å leve i en verden som dømmer folk på den måten. Var jeg arbeidsgiver, ville jeg sett hver enkelt søknad som helt unik. Jeg tror ikke jeg ville skiftet navn. Hvorfor skal jeg skifte noe så fundamentált for noe så trivielt? Likevel er det en annen side av saken .. er navn virkelig et så big deal? Det er jo bare et navn, noe som er der for å kjenne en igjen. Samtidig er det jo knyttet til familieverdier. Skal man måtte behøve å føle seg tvunget til å skifte navn for å gjøre en god innsats her i verden, og delta i det profesjonelle samfunnet på linje med andre? Det er jo egentlig fryktelig tåpelig.

 

Hvis jeg hadde stått i situasjonen og tenkt på det i noen måneder og år .. kanskje. Hvem vet. Jeg tror egentlig ikke det.

 

Nei kanskje ikke, men hadde vært kjekt å kunne få den muligheten enn å bli børstet av sånn. spesielt med lang og relevant erfaring. Snakket med nav om de kunne hjelpe meg å finne jobb, siden jeg prøver seriøst ALT, men fikk tilbake "vi mener du har nok utdanning or erfaring til å kunne finne jobb selv"... Helt ærlig å jobbe for 50ish kroner i timen 80% har gjort at jeg sover temmelig dårlig, tror jeg har til og med blitt deprimert, ifølge folk rundt meg.

 

Jeg har tenkt på dette i et halvt år nå. Og det føles som jeg kommer til å gi slipp på en del av identiteten min men om det hjelper så må jeg prøve alt. Broren min har utenlandske venner som har byttet etternavn og han fortalte meg de fikk plutselig flere innkallelser til intervjuer. Om det er bare tilfeldig eller ikke vet jeg ikke. Vet bare hver gang jeg er på intervju eller er inne med søknad blir jeg spurt hvor jeg er fra osv. og det er det jeg ikke vil, (er så lei av å måtte svare for noe som er ikke relevant til en butikkjobb). Til og med saksbehandleren min har sagt at kanskje ikke alle diskriminerer, men det er mange nok som gjør og at jeg bør kanskje bytte etternavn hvis jeg føler det er riktig å gjøre. 

 

Litt captain obvious her, men..

 

Hvorfor bare ikke finne deg en norsk mann?

 

Da får du norsk-klingende etternavn direkte. Husk at det er vanskelig å skifte etternavn uten berettiget grunn.

Og du må beholde det i 10 år.

 

1. Har ikke planer å gifte meg noen gang. Og 2. Skal jeg gifte meg med en random fyr bare for å se om jeg kan få flere jobbtilbud? Høres det ikke litt vel rart ut?

 

Mai, du har funnet deg en syndebukk men arbeidsledighet har sjeldent en årsak. Navnet ditt er ikke ikke hovedårsaken til at du har vært arbeidsledig i et og halvt år. Det finnes mange med utenlandske navn som har null problem med å få jobb, og du burde ihvertfall ikke ha noe problem om du har bilde med CV-en og ringer å prater med dem i ettertid. 

 

Du skriver også at de spør deg irriterende spørsmål på intervju, og kan prate 7 språk. Dine venner blir sikkert imponert av det, men arbeidsgivere har ingen behov for 7 språk. De hadde ikke snakket om ditt ordforråd, eller hvor du kommer fra om du hadde en helt normal norsk oppvekst. Din bakgrunn og ditt navn er en del av hvem du er, og vil komme opp uansett. Bytt gjerne navnet, men ikke tro det vil føre til masse nye jobber. Det finnes mange arbeidsledige med etnisk norske navn.

 

Det er vanskelig å si hva som er problemet uten å vite mer om deg. Men jeg kan f.eks. nevne at å være arbeidsledig i 1.5 år er veldig negativt, spesielt om du ikke har brukt tiden på noe nyttig. Jeg lurer på, hvorfor sluttet du i den gamle jobben, og hva slags jobber søkte du på?

 

Jeg har en CV for store bedrifter ettersom jeg prøver å komme meg inn i handel (bakgrunnen min er internasjonal markedsføring) hvor jeg skriver opp språk jeg kan, så har jeg CV for butikkjobber/restauranter osv. som har ikke med de ikke relevante tingene. Jeg sender ut søknader nesten hver uke (når det kommer nye på markedet). 

 

Skal prøve å holde det kort. Jo når jeg får spørsmål hver gang hvor jeg er fra og ingen av mine andre venner som er norske blir spurt det synes du ikke det er litt på kanten? hva får de til å tro jeg ikke er norskfødt? Jeg sa på et part intervjuer for å teste ting "Jeg er fra Norge" men så får jeg "nei men hvor er du OPPRINNELIG fra, dine foreldre?"...igjen hva f har det med jobben å gjøre? Mine norske venner kan ikke relatere ettersom de har ikke opplevd dette selv (sammen med andre ting som jeg heilt ikke vil snakke om), men en god del av mine utenlandske venner har opplevd nok av slikt til å kunne forstå. Jeg kan selvsagt ikke vite hvem som er nysgjerrig av ren natur eller hvem som ser et utenlandsk etternavn og tenker visse ting om meg. 

 

Ja det finnes mange etniske norske som er arbeidsledige fordi nordmenn er jo det flertall av i Norge i forhold til utenlandske folk. For å ikke snakke om flere utlendinger tar drittjobbene fordi de har ikke annen mulighet mens flest nordmenn generelt ville ikke nøyd seg med det. Statistisk sett er det flere utlendinger som er arbeidsløse enn nordmenn. Men dette er en diskusjon som ikke hører til her.

 

Angående meg og det at jeg var arbeidsledig i 1 1/2 år, vel i mitt hode arbeidsledig er når du ikke har fast jobb altså om det er fulltid eller deltid. Jeg måtte slutte på gamle jobben fordi jeg fikk ikke permisjon fra jobben for å ha et internship i NY i tre måneder. Det var usikkert om jeg skulle bli værende i NY etter de tre månedene eller komme hjem igjen (bedriften i NY visste ikke svar på dette). Men siden internshipet var relevant til utdanningen min så ble jeg rådet til å dra og prøve. Derimot slutten av måneden hos bedriften sa de at de hadde ikke råd til å beholde oss 7 interns der. Jeg prøvde å finne andre jobb der og fikk jobbtilbud hos to bedrifter som skulle ordne visum men de gav ikke nok betalt til at jeg kunne bo i NY. Jeg kom hjem igjen i september 2015. Har derimot vært freelancer i en måned i oktober 2015, og jobbet for en bedrift innenfor kosmetikk før tidsforskjeller osv gjorde at det funket ikke for noen av oss. I fjor sommer, gjennom en venninne prøvde jeg meg ut på et reisebyrå på lønnstilskudd i tre måneder, fordi sjefen ville ikke gi fulltidsstilling (hun brukte meg bare ifølge NAV og venninnen min). men etter tre måneder så trengte hun meg ikke mer for da var det plutselig høst og ikke så mange som skulle reise aka mindre jobb til folk. Så hun kom opp med de dummeste unnskyldningene til å gi slipp på meg. Imens så har jeg funnet meg jobb som hobby og hjelper gymmen min med plakater, facebook siden, instagram osv. for å ha noe å gjøre på. Så jeg har jobbet her og der, og VIL jobbe. I mellomtiden søkte jeg jobb, hver dag. Saksbehandleren min mente jeg har for mye utdanning og erfaring til at jeg skal synke ned til arbeidstrening. Men pga få ville ha meg inn til lønnstilskudd så sa jeg meg nøyd med arbeidstrening for å ha NOE å gjøre.

 

Der har du historien. Du kan fortsette å dømme meg slik du vil men i realiteten så vet jeg at jeg har stått masse på og tatt all type jobb som har blitt tilbudt, men når man ser ting ikke fungerer uansett hvor hardt du står på så begynner man å tenke hva annet kan være grunnen. Og hvorfor ikke prøve ting ut.

Endret av Mai
Lenke til kommentar

 

 

Var en som tipset å fikse nytt etternavn frem til jeg har jobb for så å bytte tilbake til mitt gamle....lol

Det virker som at du kan flippe mellom to etternavn så ofte du vil. :)

 

http://www.skatteetaten.no/no/Person/Folkeregister/Endre-navn/Hvor-ofte-du-kan-endre-navn/

 

Det er etter 10 år. Vil helst ikke ha det så lenge:(

 

Nei, det står at man kan "likevel innen 10 år... (snip) ta et etternavn som du har hatt tidligere".

Lenke til kommentar

"Nei kanskje ikke, men hadde vært kjekt å kunne få den muligheten enn å bli børstet av sånn. spesielt med lang og relevant erfaring. Snakket med nav om de kunne hjelpe meg å finne jobb, siden jeg prøver seriøst ALT, men fikk tilbake "vi mener du har nok utdanning or erfaring til å kunne finne jobb selv"... Helt ærlig å jobbe for 50ish kroner i timen 80% har gjort at jeg sover temmelig dårlig, tror jeg har til og med blitt deprimert, ifølge folk rundt meg.

Jeg har tenkt på dette i et halvt år nå. Og det føles som jeg kommer til å gi slipp på en del av identiteten min men om det hjelper så må jeg prøve alt. Broren min har utenlandske venner som har byttet etternavn og han fortalte meg de fikk plutselig flere innkallelser til intervjuer. Om det er bare tilfeldig eller ikke vet jeg ikke. Vet bare hver gang jeg er på intervju eller er inne med søknad blir jeg spurt hvor jeg er fra osv. og det er det jeg ikke vil, (er så lei av å måtte svare for noe som er ikke relevant til en butikkjobb). Til og med saksbehandleren min har sagt at kanskje ikke alle diskriminerer, men det er mange nok som gjør og at jeg bør kanskje bytte etternavn hvis jeg føler det er riktig å gjøre."

 

Det er klart, hvis det har en så stor betydning for deg, så kan det bli mer relevant enn det ville vært i mitt tilfelle.

 

Og man skal alltid huske på; Man kan endre navnet sitt tilbake når som helst ^^ Når du har fått en god fot innenfor næringslivet og har et solid nettverk, så kunne du jo skiftet navn igjen.

Lenke til kommentar

Jeg fikk jobbtilbud denne uka og har både asiatisk fornavn og etternavn etter et halvt år med jobbsøking. Så navnet ditt vil ikke alltid ha en påvirkning for om du får jobb eller ikke.

 

 

 

For å ikke snakke om at jeg møter opp for å se om det er mulig å snakke med butikksjefen. Noen gang går det, men meste parten blir jeg sendt tilbake og får "du bør sende det over email", noe som er greit men betyr ikke jeg ikke setter inn timer og bryet til å skaffe meg jobb.

 

Tror det er bedre om du ringer eller sender mail om du har konkrete spørsmål om stillingen enn å komme til butikken uanmeldt og vil snakke med sjefen. For i et jobbintervju eller over email har de da tid til å forberede seg, mens når de er i butikken er de sikkert opptatt. 

 

 

 

Jo når jeg får spørsmål hver gang hvor jeg er fra og ingen av mine andre venner som er norske blir spurt det synes du ikke det er litt på kanten? hva får de til å tro jeg ikke er norskfødt? 

 

Samme her, jeg har fått det spørsmålet noen få ganger men ganske sjeldent. 

 

Uansett du må bare stå på, jeg har vært på 3 intervjuer på en dag ifjor noen ganger 2 intervjuer samme dag. Det kreves innsats, men det var veldig givende til slutt da jeg fikk jobbtilbud på den første stillingen som jeg var for første gang veldig interessert i.

 

 

 

Gjennom disse årene har jeg stått på og søkt og søkt og søkt og ikke noe jobb. Av de ca 100 søknadene ble jeg kalt inn på intervju til kanskje 10.

 

Du bør nok skrive litt om på CV og søknad dersom det er vansker med å få innkallelse til jobbintervju.

Lenke til kommentar
  • 3 uker senere...

Kanskje ikke så relevant, men om du har byttet etternavn, kan du bytte tilbake til ditt originale når som helst. Du kan ikke bytte til et tredje nytt et, FØR det har gått 10 år.

 

Siterer skatteetaten:

 

Om du har tatt, endret eller fjernet et navn, kan du likevel innen 10 år ta et etternavn som du har hatt tidligere.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...