Gå til innhold

Derfor var ikke USB-pluggene vendbare


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

 

Å sjå det gamle hovedkortet i artikkelen får eg flashback av Aopen AX6BC hovedkortet mitt. Overklokka den stakkars Celeron 300a til 466 mhz og med 192 mb ram (kjøpte først 64, men oppgraderte til 192 mb)

Litt usikker på kor stor snurredisken var, men eg hugser ein IBM 40gb deskstar ein gang i tida, Det var tider....

 

Celeron? Da snakker vi praktisk talt "siste skrik". Jeg husker godt at vi måtte setter jumpere på hovedkortet for å få rett config på seriell-porten slik at vi fikk "Microsoft Serial Mouse" til å fungere. Da snakker vi 386 og Windows 3.1. Eller laste inn dos-driver for mus i config.sys/autoexec.bat (google it :) )

Jumper-konfigurering av 1240 Mb harddisk som master... Det var gode tider det!

Lenke til kommentar

 

Å sjå det gamle hovedkortet i artikkelen får eg flashback av Aopen AX6BC hovedkortet mitt. Overklokka den stakkars Celeron 300a til 466 mhz og med 192 mb ram (kjøpte først 64, men oppgraderte til 192 mb)

Litt usikker på kor stor snurredisken var, men eg hugser ein IBM 40gb deskstar ein gang i tida, Det var tider....

Celeron? Da snakker vi praktisk talt "siste skrik". Jeg husker godt at vi måtte setter jumpere på hovedkortet for å få rett config på seriell-porten slik at vi fikk "Microsoft Serial Mouse" til å fungere. Da snakker vi 386 og Windows 3.1. Eller laste inn dos-driver for mus i config.sys/autoexec.bat (google it :) )

Min første 286 AT hadde kun en stor tastatur-kontakt på hovedkortet. Seriell og parallell-porter måtte kjøpes i tillegg som egne kort. Disse måtte adresseres og konfigureres med jumpere og måtte settes i ISA-portene på hovedkortet. CPU-hastigheten ble bestemt av krystaller, og man kunne veksle mellom Turbo og lav hastighet med en bryter på fronten av maskinen.

Lenke til kommentar

En gang kjøpte jeg en Sony 8x CD brenner for 2000 kroner. Det måtte være rundt 2000. En del penger den gang for forholdsvis lite nytte sett i ettertid.

 

Ha ha, husker når brenne cder kostet 20,- per cd,

var overlykkelig da jeg fant cakebox på det lokale postkontoret,

da fikk jeg 25 cder for 150 - 200,- eller noe i den dur,

var også stress med å finne riktig type cder,

Verbatim og Sony var de beste for mitt bruk. (Brente PS1 spill.) :p

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+789156412

 

"Det var ikke engang «plug-and-pray» med mange av disse portene"

 

For dere som kanskje ikke er inni (eldre) maskinvare så er det ikke en skrivefeil, "plug-and-pray" var en ekte ting.

 

Bra artikkel Digi, jeg liker slike tilbakeblikk på maskinvare :)

Plug and play het det.

 

Som sagt over, problemet er at det er umulig å se forskjell på opp og ned. Pluggene har et symbol på den ene siden, og det er alltid på den samme siden av pluggen. Men ofte er kontakten i mottakerutstyret installert opp ned. Da hjelper ikke symbolet.

Det er ikke hva det HET, men hva det VAR!

Lenke til kommentar

Ekstra ledere? Hva med å bare ha kontaktene i midten tilgjengelig fra begge sider og koble dem sammen. Eneste som trengs da er likeretter i utstyret for å få rett polaritet. Dessuten må datalinjene byttes om avhengig av hvilken vei den er plugget. Det kan enkelt gjøres ved å måle hva som er pluss og minus på strømlinjene. Litt mer elektronikk, men ikke noen ekstra ledere i kablene.

Lenke til kommentar

Ekstra ledere? Hva med å bare ha kontaktene i midten tilgjengelig fra begge sider og koble dem sammen. Eneste som trengs da er likeretter i utstyret for å få rett polaritet. Dessuten må datalinjene byttes om avhengig av hvilken vei den er plugget. Det kan enkelt gjøres ved å måle hva som er pluss og minus på strømlinjene. Litt mer elektronikk, men ikke noen ekstra ledere i kablene.

 

En full likeretterbro har et nominelt spenningstap på 1.4 Volt, et signifikant tall relativt de tilgjengelige 5V. Dette tallet kan riktignok forbedres dramatisk ved hjelp av ideelle dioder, eller MOSFET transistorer om du vil. Bare at en slik løsning koster penger:

18083.png

En annen sak er at også datalinjene er polaritetsavhengig, dette til tross for at de er differensiell. Også dette kan fikses, normalt med en MUX på innsiden av dekoderen. Men også denne krever logikk for å styres, noe som ikke var like trivielt på nittitallet som i dag. Kost, kost og mere kost. Vi kan gjøre dette i dag, nå som USB er de facto standard, men ikke den gang USB skulle lirke seg inn på markedet. 

 

Løsningen som i dag er benyttet i USB Type C kontakten er et kompromiss. Den er dobbeltsidig og symmetrisk. Legg spesielt merke til fordelingen av terminalene for USB 2.0 helt i midten av kontakten – de er parallelkoblet i kryss (diagonalt) nettopp for ikke snu polariteten, uansett orientering på kontakten. En rett frem enkel løsning, men samtidig en løsning som er alt annet som ideell med hensyn på effekter fra transmisjonslinje. Fordrer strengt tatt en Wilkinson splitter og -combiner for å fungere korrekt transmisjonslinjemessig.

 

På nittitallet påstod Intel at det ville ende med at det bare var Intel selv som ville kunne lage hovedkort når dataraten etterhvert passere 100MHz. Bare vås, selvfølgelig. Men det demonstrerer den frykt og respekt vi hadde for høye datarater (også) på den tiden. Og USB 1.0 sine 12Mbps var ansett som farlig raskt på den tiden. 

83d0fb9a385b4ab5b574f3dba18f11a7.png

Legg også merke til at de fire differensielle USB 3.0 datalinjene ikke er krysset i parallell – de er i stedet avhengig av at mottakkerlogikken klarer holde styr på orientering og multiplexe datalinjene til rett sted. En mer passende løsning for vår tid. Men dette gjelder altså ikke USB 2.0 datalinjen i midten. 

 

 

[EDIT:]  La meg bare avslutte med en demonstrasjon av hvor mye logikk som behøves i hver ende av en USB Type C tilkobling, for at prinsippet skal fungere for alle orienteringer av kabelen. Merk også at dette er _før_ vi begynner prate om alternative protokoller over de samme USB 3.0 linjene – illustrasjonen under er for USB og USB (+ PD) alene:

0216_TI_USBtypeC_F3-big.gif

Endret av 1P4XZQB7
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Altså, fire ledere ut fra elektronikken. På et punkt splittes disse i åtte. De fire øverste føres ut oppå, og de fire nederste tvinnes en halv runde og føres ut under. Hvordan kan dette ikke funke?

 

Åtte linjer i stedet for fire. Der fire av linjene er å anse som transmisjonslinjer som krever at korrekt impedans, crosstalk, immunitet og skew (!) opprettholdes fra avsender, via splitten og combineren frem til mottaker. De siste fire ledningene er bare strøm og kan kuttes ned til to på samme måte som i USB Type C kontakten.

 

Men uansett antall må alle linjer termineres i begge ender, noe som gjerne var en manuell operasjon på nittitallet. Begynner du ane tegninga? Da aner kanskje også hvorfor USB frem til og med versjon 2.0 irriterende nok bare er half-duplex? Det var først med USB 3.0 vi fikk dedikerte linjer i hver retning.

br3.jpg?width=714&height=714&keep_ratio=

Endret av 1P4XZQB7
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

"Blant annet var IEEE 1994-grensesnittet kompatibelt med USB"

denne var ny

Fint du påpekte det. Den setningen skyldtes en misforståelse og har nå blitt slettet.

 

Nuvel, der er en kjerne av sannhet i den opprinnelige påstand. Både FireWire og USB er derivater av SkuzzEe [ SCSI ]

 

Men der IEEE1394 FireWire i henhold til T10 faktisk er (seriell-)SCSI så har USB bare lånt tungt fra SCSI arkitekturen. Der er også innført en 'USB Attached SCSI' klasse som alternativ til den tregere med enklere 'USB Mass Storage Bulk-Only Transport [bOT]'

 

Det er følgelig med god grunn at USB håndteres som SCSI i driverstrukturen til m.a. Linux. 

Endret av 1P4XZQB7
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...