– Fersk norsk laks kan sendes i Hyperloop til utlandet

[NTB - digi]

Vil bygge teststrekning i Trøndelag.

– Fersk norsk laks kan sendes i Hyperloop til utlandet

[Kakeshoma]

Målet er å se om laks kan sendes i det rørpostlignende systemet.

 

Ambisiøst. Bonusutløsende mål det der eller?

Endret 18. desember 2017 av Kakeshoma

[tommyb]

 

Målet er å se om laks kan sendes i det rørpostlignende systemet.

 

Ambisiøst. Bonusutløsende mål det der eller?

Avkrysningsfeltet "Laks" eller "Olje" må være avkrysset for å få tilgang på forskningsmidler. Alle vet da dette. :g

[stigmv]

God ide å starte med gods, så kan man luke bort barnesykdommer før man bruker det på passasjertransport.

[BeyondALL]

Mener du lakselus? ?

[aanundo]

"Med en hastighet på opptil 1.200 kilometer i timen, kan fersk norsk laks i teorien sendes fra Trøndelag til Paris – 1.400 kilometer unna i rett linje – på en drøy time."

 

Det som forundrer meg med norsk forskning er at vi så lett hiver oss på forskning som med stor sannsynlighet ender opp som pengesluk, hvorfor er det slik?

Jeg tenker på CO2-renseanlegget på Mongstad(Månelandingen).

Hvordan kan gasskraftverk med renseteknologi noen gang bli lønnsomt, når gasskraftverk uten rensing må avvikles på grunn av lave strømpriser(Kårstø).

Osmoseanlegget på Hurum er i samme kategori, selv om det her "bare" er snakk om noen 100 mil.

Vi har også kastet bort en god del forskningsmidler på tidevannskraft, selv om vi vet at tidevann i områder med 10 m tidevannsforskjell sliter med lønnsomheten.

Enkel matematikk viser at det er ca 4000 ganger mer energi i bølgene sammenlignet med tidevann, men likevel forskes det mer på tidevannskraft enn på bølgeenergi.

200 mil. til hyperloop er heller ikke allverden, men det finnes mange forskningsoppgaver som med stor sannsynlighet gir mye mer penger tilbake.

Da tenker jeg spesielt på "Multi-use plattformer", som med stor sannsynlighet er en ny industri noen 10-år frem i tid.

På dette området har ikke Norge noen forskning på gang, det jeg vet.

[Civilix]

Hva er det de egentlig skal teste i ett slikt anlegg? Meg bekjent er ikke engang teorien rundt hyperloop løst enda så hvor mye ville en praktisk test kunne bringe oss framover?

[tommyb]

Det som forundrer meg med norsk forskning er at vi så lett hiver oss på forskning som med stor sannsynlighet ender opp som pengesluk, hvorfor er det slik?

Jeg tenker på CO2-renseanlegget på Mongstad(Månelandingen).

Hvordan kan gasskraftverk med renseteknologi noen gang bli lønnsomt, når gasskraftverk uten rensing må avvikles på grunn av lave strømpriser(Kårstø).

 

Jeg skjønner ikke koblingen din mellom at vi hiver oss på forskning, og at rensing av utslipp gjør produksjon mer kostbar. Meg bekjent gjøres rensing av utslipp hverken i forskningsøyemed eller for å gjøre produksjonen rimeligere. 

[Rudde]

Sure. Bare hold skattepengene mine langt unna dette fantasiprosjektet.

[aanundo]

 

Det som forundrer meg med norsk forskning er at vi så lett hiver oss på forskning som med stor sannsynlighet ender opp som pengesluk, hvorfor er det slik?

Jeg tenker på CO2-renseanlegget på Mongstad(Månelandingen).

Hvordan kan gasskraftverk med renseteknologi noen gang bli lønnsomt, når gasskraftverk uten rensing må avvikles på grunn av lave strømpriser(Kårstø).

 

Jeg skjønner ikke koblingen din mellom at vi hiver oss på forskning, og at rensing av utslipp gjør produksjon mer kostbar. Meg bekjent gjøres rensing av utslipp hverken i forskningsøyemed eller for å gjøre produksjonen rimeligere. 

 

Min logikk sier at et gasskraftverk av typen Kårstø, uten renseteknologi, kan levere strøm rimeligere enn om kraftverket skulle bygges med renseteknologi.

I tillegg kommer utgifter for lagring av fanget CO2, hvor det har vært snakk om å pumpe CO2 ned i strukturer i Nordsjøen.

Utgifter det også, så jeg forstår ikke hvorfor det er vanskelig å skjønne?

[tommyb]

 

 

Det som forundrer meg med norsk forskning er at vi så lett hiver oss på forskning som med stor sannsynlighet ender opp som pengesluk, hvorfor er det slik?

Jeg tenker på CO2-renseanlegget på Mongstad(Månelandingen).

Hvordan kan gasskraftverk med renseteknologi noen gang bli lønnsomt, når gasskraftverk uten rensing må avvikles på grunn av lave strømpriser(Kårstø).

 

Jeg skjønner ikke koblingen din mellom at vi hiver oss på forskning, og at rensing av utslipp gjør produksjon mer kostbar. Meg bekjent gjøres rensing av utslipp hverken i forskningsøyemed eller for å gjøre produksjonen rimeligere. 

 

Min logikk sier at et gasskraftverk av typen Kårstø, uten renseteknologi, kan levere strøm rimeligere enn om kraftverket skulle bygges med renseteknologi.

I tillegg kommer utgifter for lagring av fanget CO2, hvor det har vært snakk om å pumpe CO2 ned i strukturer i Nordsjøen.

Utgifter det også, så jeg forstår ikke hvorfor det er vanskelig å skjønne?

 

 

Du gjentar nå deler av din logikk som sier at det er rimeligere å forurense enn å ikke forurense. Hvis du leste ordene i innlegget mitt ville du ha sett at jeg forsto du sa dette allerede første gang. 

 

Det jeg ikke forstår er koblingen mellom at forurensning er lønnsomt og at vi hiver oss på forskning. Det sa jeg da også ganske tydelig, eller hva? Å rense utslipp er ikke forskning. 

[toffo]

Hva er det de egentlig skal teste i ett slikt anlegg? Meg bekjent er ikke engang teorien rundt hyperloop løst enda så hvor mye ville en praktisk test kunne bringe oss framover?

 

De skal nok teste hvor stor g-kraft en laks tåler før øya spretter ut. Morsomt det da. :-D

[The Avatar]

Skal ein drøyme så må ein drøyme stort.

 

Det å sende laks frå Trøndelag til Paris i 1200 km/t er ikkje å drøyme stort.

 

Det vi må gjere er å legge eit samanhengade rør mellom Trøndelag og Paris, røret må være akkurat stort nok til å få ein fersk laks inn i røret.

Ein typisk laks på 5 kg er gjerne 75 cm.

 

Avstanden mellom Trøndelag og Paris er oppigtt til 1400 km, eller 140 000 000 cm.

Det betyr at etter at vi har fylt rørsystemet med litt over 1,8 mill laks (1 866 666 laks), så vil det poppe ut ein laks i Paris umiddelbart etter at vi i Trøndelag har lagt inn ein ny laks. Og då snakkar vi hurtig levering.

 

 

 

Alternativ idé:

Legge rørledning mellom Paris og Trøndelag, der vi frå Paris pumper den nydeligaste rødvinen til Trøndelag.
Deretter setter vi fersk laks inn i røret i Trøndelag. Denne laksen vil sjølvsagt symje motstrøms i rødvinen heilt fram til Paris, der ankommer den ferdig marinert og slakteklar.

[trikola]

Skal ein drøyme så må ein drøyme stort.

 

Det å sende laks frå Trøndelag til Paris i 1200 km/t er ikkje å drøyme stort.

 

Det vi må gjere er å legge eit samanhengade rør mellom Trøndelag og Paris, røret må være akkurat stort nok til å få ein fersk laks inn i røret.

Ein typisk laks på 5 kg er gjerne 75 cm.

 

Avstanden mellom Trøndelag og Paris er oppigtt til 1400 km, eller 140 000 000 cm.

Det betyr at etter at vi har fylt rørsystemet med litt over 1,8 mill laks (1 866 666 laks), så vil det poppe ut ein laks i Paris umiddelbart etter at vi i Trøndelag har lagt inn ein ny laks. Og då snakkar vi hurtig levering.

 

 

 

Alternativ idé:

Legge rørledning mellom Paris og Trøndelag, der vi frå Paris pumper den nydeligaste rødvinen til Trøndelag.

Deretter setter vi fersk laks inn i røret i Trøndelag. Denne laksen vil sjølvsagt symje motstrøms i rødvinen heilt fram til Paris, der ankommer den ferdig marinert og slakteklar.

 

[oyveggen]

Hva er det de egentlig skal teste i ett slikt anlegg? Meg bekjent er ikke engang teorien rundt hyperloop løst enda så hvor mye ville en praktisk test kunne bringe oss framover?

 

Alle vesentlige deler av teorien er på plass (og ganske enkel). Det er vel bare to spørsmål som gjenstår, nemlig samlet pris, og komfort/attraktivitet for passasjerene. Det krever testing.

(Jo'a, det er sikkert noen hardbarka skeptikere der ute som snakker om noen grunnleggende "teoretiske" problemer. Slikt skjer alltid med innovasjoner. Men hadde vi lyttet til slike, ville vi nok ikke hatt forbrenningsmotor engang).

[YS5CKTLC]

Måske mere relevant at snakke magnettog med 600 km/t end laks med 1200 km/t. Jeg tror mange ikke ved hvilken udvikling som er igang i Kina. http://www.ecns.cn/cns-wire/2017/09-04/272064.shtml

[Civilix]

Alle vesentlige deler av teorien er på plass (og ganske enkel). Det er vel bare to spørsmål som gjenstår, nemlig samlet pris, og komfort/attraktivitet for passasjerene. Det krever testing.

(Jo'a, det er sikkert noen hardbarka skeptikere der ute som snakker om noen grunnleggende "teoretiske" problemer. Slikt skjer alltid med innovasjoner. Men hadde vi lyttet til slike, ville vi nok ikke hatt forbrenningsmotor engang).

 

Hvordan har de løst problemet med å skape vakuum i ett 140 mil langt rør? For å ta det mest åpenbare spørsmålet...

 

redigert:og ja, jeg vil godta svar som løser spørsmålet med delvis vakum hvis det ikke mitigerer alle fordelene en hyperloop har

Endret 18. desember 2017 av Civilix

[toffo]

 

Hva er det de egentlig skal teste i ett slikt anlegg? Meg bekjent er ikke engang teorien rundt hyperloop løst enda så hvor mye ville en praktisk test kunne bringe oss framover?

Alle vesentlige deler av teorien er på plass (og ganske enkel). Det er vel bare to spørsmål som gjenstår, nemlig samlet pris, og komfort/attraktivitet for passasjerene. Det krever testing.

(Jo'a, det er sikkert noen hardbarka skeptikere der ute som snakker om noen grunnleggende "teoretiske" problemer. Slikt skjer alltid med innovasjoner. Men hadde vi lyttet til slike, ville vi nok ikke hatt forbrenningsmotor engang).

 

 

Jeg tar gjerne i mot slike innovasjoner, men da helst fra private aktører som kan spre utviklingskostnadene ut over flere prosjekter i stedet for at staten skal søle bort skattepenger på et politisk styrt prosjekt, noe som stort sett går i dass.

[rosetta stoned]

 

 

Hva er det de egentlig skal teste i ett slikt anlegg? Meg bekjent er ikke engang teorien rundt hyperloop løst enda så hvor mye ville en praktisk test kunne bringe oss framover?

Alle vesentlige deler av teorien er på plass (og ganske enkel). Det er vel bare to spørsmål som gjenstår, nemlig samlet pris, og komfort/attraktivitet for passasjerene. Det krever testing.

(Jo'a, det er sikkert noen hardbarka skeptikere der ute som snakker om noen grunnleggende "teoretiske" problemer. Slikt skjer alltid med innovasjoner. Men hadde vi lyttet til slike, ville vi nok ikke hatt forbrenningsmotor engang).

 

 

Jeg tar gjerne i mot slike innovasjoner, men da helst fra private aktører som kan spre utviklingskostnadene ut over flere prosjekter i stedet for at staten skal søle bort skattepenger på et politisk styrt prosjekt, noe som stort sett går i dass.

Hva er det du snakker om? Tror du Sintef er statlig eller politisk styrt?

 

Ler høyt.

[fo2re]

 

Hva er det de egentlig skal teste i ett slikt anlegg? Meg bekjent er ikke engang teorien rundt hyperloop løst enda så hvor mye ville en praktisk test kunne bringe oss framover?

Alle vesentlige deler av teorien er på plass (og ganske enkel). Det er vel bare to spørsmål som gjenstår, nemlig samlet pris, og komfort/attraktivitet for passasjerene. Det krever testing.

(Jo'a, det er sikkert noen hardbarka skeptikere der ute som snakker om noen grunnleggende "teoretiske" problemer. Slikt skjer alltid med innovasjoner. Men hadde vi lyttet til slike, ville vi nok ikke hatt forbrenningsmotor engang).

 

Genialt bra skrevet.

 

Faktisk så mente forskere at mennesket ikke tålte hastigheter i bil på litt over 90 km/h i sin tid før alt gikk galt.