Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Arv etter Far, som jeg ikke har hatt kontakt med.


Lilling1

Anbefalte innlegg

Skrevet

Min ukjente far har gått bort av kreft. Og så ser jeg at han har ført over hus 10 mnd før sin død. på sin kone som han har 2 yngre barn med.

 

Er det lov og føre over hus når man har blitt så syk at man mest sansynlig ikke overlever ?, bare for og hindre meg I og få arv.

Videoannonse
Annonse
Skrevet

 

Dette blir en såkalt dødsdisposisjon, som gjør at den faller inn under pliktdelsreglene.

http://www.jusinfo.no/index.php?site=default/721/796/827/828

 

10 mnd. før sin død er vel egentlig veldig lenge i denne sammenhengen?

 

Det er for lenge før dødstidspunktet til å være "på dødsleiet".

Men det kan være en dødsdisposisjon (hvis gaven ikke er fullbyrdet ved giverens død). Detaljer mangler, m.a.o.

Skrevet (endret)

Men, skal en ukjent sønn som en ikke har hatt kontakt med, ha krav på arv?

Høres bare helt feil ut

Vel, slik er loven. Den gjør ikke forskjell på barn en er glad i og barn en ikke er glad i. Endret av Herr Brun
  • Liker 6
Skrevet

 

Men, skal en ukjent sønn som en ikke har hatt kontakt med, ha krav på arv?

Høres bare helt feil ut

Vel, slik er loven. Den gjør ikke forskjell på barn en er glad i og barn en ikke er glad i.

Og godt er det. Det er mer enn nok konflikter om arv allerede hvis man ikke skulle begynne å måtte bevise hvor glad en avdød var i det ene eller det andre barnet..

Skrevet

Men, skal en ukjent sønn som en ikke har hatt kontakt med, ha krav på arv?

Høres bare helt feil ut

Ei datter (f.eks.) vokser opp på en slektsgård. Foreldrene dør, og en ukjent sønn (datter) dukker opp og overtar den for ham ukjente gården rett for nesa på sin halvsøster, som ser sitt barndomshjem bli overtatt av fremmede. Slik har loven vært i ca. 50 år.

Skrevet

Skal så sies at jeg prøvde og få kontakt med Far I barndommen, har også hørt at det var konen som nektet Far og ha kontakt, men det er bare et rykte som jeg ikke kan bekrefte..

Skrevet

 

Men, skal en ukjent sønn som en ikke har hatt kontakt med, ha krav på arv?

Høres bare helt feil ut

Ei datter (f.eks.) vokser opp på en slektsgård. Foreldrene dør, og en ukjent sønn (datter) dukker opp og overtar den for ham ukjente gården rett for nesa på sin halvsøster, som ser sitt barndomshjem bli overtatt av fremmede. Slik har loven vært i ca. 50 år.

 

Hvis du tenker på at barn født utenfor ekteskap har arverett på lik linje med barn født i ekteskap (som altså er noe annet enn det denne tråden handler om) så har det vært slik i Norge siden 1916, og ikke i "ca. 50 år". Hvis du sikter til noe annet, er jeg veldig nysgjerrig på hva det er du mener endret seg for ca. 50 år siden.
Skrevet

Er det lov og føre over hus når man har blitt så syk at man mest sansynlig ikke overlever ?, bare for og hindre meg I og få arv.

 

Du får nok ikke "bedre" svar her enn du gjorde på VGD...

Skrevet (endret)

Spørsmålet her er om overføringen av huset er å anse som en livsdisposisjon, og dermed faller utenfor boet, også pliktdelsreglene du er interessert i, jf. al. § 29 flg, eller om det er å anse som en dødsdisposisjon, og faller inn under boet.

 

Arvelova har ingen konkret grense, og forarbeidene er relativt knappe, men det finnes ca. 80 Høyesterettsdommer om temaet. Sentralt her er om disposisjonen har hatt realitet for arvelater mens han levde eller ikke. Dersom boligen bare er overdratt, type tinglyst etc., og det ikke er for eksempel overtatt utgifter ved husholdet, vedkommende har flyttet ut, o.l er det tale om at det kun er formelt oppfylt, og ikke faktisk. 

 

Om disposisjonen hadde realitet for arvelateren da han var i live eller ikke er vanskelig å si med informasjonen du kommer med her. Er svaret nei er det snakk om en dødsdisposisjon, er svaret ja er det snakk om en livsdisposisjon. 

 

Om selve dødsleie (mer aktuelt her); om arvelater juridisk befinner seg på dødsleie vil man snakke om en dødsdisposisjon. I teorien sies det at man kan befinne seg på dødsleie i maks 6 måneder, mens det i rettspraksis har vært fire og en halv i det lengste. Sentralt er her om arvelater visste at han skulle dø eller ikke. Dersom han ikke visste at han skulle dø vil han ikke anses for å være på dødsleie.

Endret av d'espresso
Skrevet (endret)

Hvis du tenker på at barn født utenfor ekteskap har arverett på lik linje med barn født i ekteskap (som altså er noe annet enn det denne tråden handler om) så har det vært slik i Norge siden 1916, og ikke i "ca. 50 år". Hvis du sikter til noe annet, er jeg veldig nysgjerrig på hva det er du mener endret seg for ca. 50 år siden.

Uekte barn fikk (som noe nytt) odelsrett i loven av 1974, så det rette er 43 år siden, ikke ca. 50.

Endret av Vox_populi
Skrevet

 

Hvis du tenker på at barn født utenfor ekteskap har arverett på lik linje med barn født i ekteskap (som altså er noe annet enn det denne tråden handler om) så har det vært slik i Norge siden 1916, og ikke i "ca. 50 år". Hvis du sikter til noe annet, er jeg veldig nysgjerrig på hva det er du mener endret seg for ca. 50 år siden.

Uekte barn fikk (som noe nytt) odelsrett i loven av 1974, så det rette er 43 år siden, ikke ca. 50.

 

OK. Denne tråden gjelder arv, ikke odel.
Skrevet (endret)

Ikke helt ihht tema, men betalte denne faren barnebidrag til deg/mor under oppvekst?

 

Edit: ikke at det har noe å si for det med arv, jeg er bare nysgjerrig.

Endret av Minus
Skrevet

 OK. Denne tråden gjelder arv, ikke odel.

Mitt innlegg var et apropos til og svar på innlegget fra signaturen Dubious, ikke til trådstarten. Det er faktisk derfor en har siteringsfunksjonen, slik at andre kan se hva en svarer på og følge tankegangen. (Småskolepensum).

  • Liker 1
Skrevet

Arvelova har ingen konkret grense, og forarbeidene er relativt knappe, men det finnes ca. 80 Høyesterettsdommer om temaet. Sentralt her er om disposisjonen har hatt realitet for arvelater mens han levde eller ikke. Dersom boligen bare er overdratt, type tinglyst etc., og det ikke er for eksempel overtatt utgifter ved husholdet, vedkommende har flyttet ut, o.l er det tale om at det kun er formelt oppfylt, og ikke faktisk. 

 

 

Når tilfellet er et ektepar slik som her, som bor sammen og dermed formodentlig deler utgifter, hvordan avgjør man da hvorvidt disposisjonen har hatt realitet eller ikke?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...