Gutta, vil dere gifte dere? Hvorfor/hvorfor ikke?

[Enlightened]

 

Jeg kommer aldri til å gifte meg. Ser ikke vitsen. Er vel nesten ingen som gifter seg lengre heller, det er en ganske død tradisjon. En av grunnene er at jeg har sett mine foreldre og mange andre gå gjennom harde skilsmisser og jeg ønsker ikke gå gjennom det samme og iallefall ikke at mine barn skal oppleve det. Det er også veldig dyrt å gifte seg. Jeg føler bryllup og giftemål er noe mannen som oftest gjør for dama sin skyld.

 

Det er som oftest dama som drømmer om et stort dyrt bryllup hele livet sitt, jeg bryr meg ikke om sånt.

 

Barn er jeg usikker på, hvis jeg møter ei dame som jeg ønsker barn med så vil jeg det, jeg må kunne se for meg at jeg ønsker å tilbringe resten av mitt liv med henne og at hun blir en god mor. Jeg må også ha hus og økonomi på plass.

 

Anonymous poster hash: 42dcd...382

Noen ganger fungerer ikke et forhold, og da ender det i skilsmisse. Har ingenting med ekteskap å gjøre.

 

Folk idag forlover og gifter seg altfor fort. Å hoppe på en forlovelse i forelskelsesfasen er idioti, for du må være sikker på at dette er den rette personen også etter det. Mange får seg dermed en aha opplevelse når de flytter sammen og plutselig blir drittlei hverandre.

 

At en som er singel uttaler seg om at han aldri skal ditt og datt i et forhold, blir som at Ola nordmann skal krangle med bilmekanikeren om hvordan bilen fungerer.

Når du finner den rette, så vil tankemønsteret på mange områder endre seg.

[Noxhaven]

 

 

Noen ganger fungerer ikke et forhold, og da ender det i skilsmisse. Har ingenting med ekteskap å gjøre.

 

Det stemmer, ekteskap gjør ikke et forhold noe bedre eller verre.. Ekteskap har ikke noe med noenting å gjøre med unntak av noen juridiske fordeler. Utenom dette så er det bare en irrelevant unødvendighet som ikke har større verdi enn hva vedkommende gjør ut av det selv.

Det er vanskelig å sortmale eller forgylle noe som ikke har en stor nok egenverdi til å kunne utgjøre en forskjell.

[Enlightened]

Jeg synes at ekteskap er ganske misbrukt i dagens samfunn. Ekteskap var noe man skulle inngå når man var så sikker man kunne bli på at dette var den rette partneren. For å finne det ut, bør man bo sammen i 5-10år i alle fall før man dermed gifter seg.

 

Idag gifter folk seg etter noen mnd, halvt år osv. Det er jo dermed ikke rart skilsmisse kvoten går betraktelig opp.

 

Ekteskap skal symbolisere at to mennesker ønsker å være sammen for alltid. Da må de bo sammen i lang tid for å finne ut det. Idag er det som sagt ikke slik lenger, og dermed blir ekteskap ofte meningsløst i dagens samfunn.

[Corp Por]

ekteskap ofte meningsløst i dagens samfunn.

Forsåvidt enig. Ekteskap er forsåvidt meningsløst og har alltid vært det. Ingenting har forandret seg bortsett fra at samfunnet nå har større aksept for at folk går fra hverandre. Folk MÅ ikke lengre holde sammen på TROSS av hverandre slik som før pga samfunnet rundt.

Dette er en BRA ting og jeg tror du har et overdrevet romantisert syn på det.

 

Vi har nå også muligheten i større grad til å avverge uønsket graviditet som også hjelper.

 

Før i tida risikerte man å bli frosset ut fra familie og venner over slike ting men sånn er det stort sett ikke lenger.

 

Vi alle forandrer oss med tiden. Så du kan aldri vite at du vil være med et menneske resten av livet. Iallefall ikke når man er 20. Før i tida ble man ofte gift før man var 20 på grunn av forelskelse eller graviditet og man kunne ikke komme seg ut av det uten å risikere å bli frosset ut som jeg forklarte.

 

edit: og hva vet man når man er 20?

Ingenting! Man har null erfaring og masse tomme meninger. Granted - man var mer moden som 14-åring for tre generasjoner siden enn en 20 åring idag, men det er måte på hva man skal forvente å kunne påstå av en som var BARN et par år tidligere.

 

Noen endte da med å forbli i middelmådige partnerskap. Noen forble i ulykkelige partnerskap og svært mange var utro (det var nok mye mer vanlig enn du gir inntrykk av å tro).

 

Bonden knuller på jenta som hjelper til på gården og hun blir gravid. Bonden nekter å vedkjenne sitt ansvar, jenta blir sendt vekk, frosset ut av sin familie og må begynne et nytt liv alene med et barn som aldri lærer sin far å kjenne. Kjempevanlig!

 

Korr fortalt er det kjempepositivt at folk flest ikke lenger har en urokkelig kunstig holdning til livslange forpliktelser.

Endret 1. desember 2016 av Invader Zim

[henrikwl]

Ekteskap var primært sett en forretningsavtale mellom brudens og brudgommens fedre. Seremonien i kirken var en måte å få forkynt for allmennheten at forretningsavtalen var gått i boks.

 

Nå til dags er et ekteskap først og fremst en juridisk konstruksjon som gir skattefordeler. Det har overhodet ingenting praktisk betydning for seriøsiteten av et forhold, ut over betydningen de to involverte personlig tillegger det.

[zanta]

Jeg synes at ekteskap er ganske misbrukt i dagens samfunn. Ekteskap var noe man skulle inngå når man var så sikker man kunne bli på at dette var den rette partneren. For å finne det ut, bør man bo sammen i 5-10år i alle fall før man dermed gifter seg.

Vi bodde sammen i 5 år før vi giftet oss, men flyttet fra hverandre etter 25 (i hovedsak gode) år. Det at man gifter seg etter å ha ventet til man ble godt kjent, er ingen garanti for at til varer "evig". For vår del ville det ikke spilt noen rolle om vi var gift eller ikke, ting ville gått som det gikk uavhengig av det. Dersom begge merker at tiden er inne for en endring, og er enige om dette, har det ingen hensikt å fortsette det ingen ønsker.

 

Den største forskjellen mellom å være gift og å være samboere er arveloven. Dersom man er gift, vil arven gå til ektefelle og ev. barn dersom/når man skulle falle fra. Dersom man er samboer, vil arven gå til ev. barn, ev. søsken, ev. foreldre, ikke til samboer (med mindre man har et gyldig testamente). Slik situasjonen er nå, vil jeg neppe vurdere å gifte meg på nytt, da jeg ønsker at min arv skal gå i helhet til mine barn, som uansett vil være min førsteprioritet.

[Enlightened]

 

Jeg synes at ekteskap er ganske misbrukt i dagens samfunn. Ekteskap var noe man skulle inngå når man var så sikker man kunne bli på at dette var den rette partneren. For å finne det ut, bør man bo sammen i 5-10år i alle fall før man dermed gifter seg.

Vi bodde sammen i 5 år før vi giftet oss, men flyttet fra hverandre etter 25 (i hovedsak gode) år. Det at man gifter seg etter å ha ventet til man ble godt kjent, er ingen garanti for at til varer "evig". For vår del ville det ikke spilt noen rolle om vi var gift eller ikke, ting ville gått som det gikk uavhengig av det. Dersom begge merker at tiden er inne for en endring, og er enige om dette, har det ingen hensikt å fortsette det ingen ønsker.

 

Den største forskjellen mellom å være gift og å være samboere er arveloven. Dersom man er gift, vil arven gå til ektefelle og ev. barn dersom/når man skulle falle fra. Dersom man er samboer, vil arven gå til ev. barn, ev. søsken, ev. foreldre, ikke til samboer (med mindre man har et gyldig testamente). Slik situasjonen er nå, vil jeg neppe vurdere å gifte meg på nytt, da jeg ønsker at min arv skal gå i helhet til mine barn, som uansett vil være min førsteprioritet.

Finnes såklart unntak der man går fra hverandre etter lenger tid. Poenget var at mange gifter seg altfor fort.

[zanta]

Finnes såklart unntak der man går fra hverandre etter lenger tid. Poenget var at mange gifter seg altfor fort.

Hvorvidt man opplever samlivsbrudd er ikke avhengig av hvor lang (eller kort) tid man hadde å bli kjent med hverandre før man giftet seg, eller om man i det hele tatt velger å gifte seg. For min egen del må jeg gjenta at lengden av vårt samliv ikke hadde blitt påvirket av om vi var gift eller ikke.

Endret 2. desember 2016 av zanta

[MetalAndy92]

Jeg vil gjerne gifte meg, men da må jeg ha en dame først. Det skal sies at jeg ikke har planer om ekteskap før om en del år uansett. Jeg er rett og slett ikke klar til å gifte meg og stifte familie.

[BadCat]

Han kan elske deg uten å inngå en kontrakt med en tredjepart som kirke og/eller stat.

[Skurupu]

Jeg kommer sikkert til å gifte meg for å lettere få kjæresten min inn i Norge.

 

Det er vell den eneste nytten et ekteskap har. Det er mye i vårt samfunn som er lettere som ektefeller. Arv. Skatt. Oppholdstillatelse. Slike ting.

Endret 5. desember 2016 av Skurupu

[Løgn]

Egentlig enkelt og greit.

Nei. Jeg ser ikke hvordan det ville tilført noe som helst positivt for meg. Jeg vet oppriktig talt ikke hva som tradisjonelt sett kan motivere en mann i vår tid til å gifte seg, annet enn manipulasjon. Det vil si, annet enn å la seg lure inn i det klassiske kompromisset du ser ut til å styre samboeren din mot: "Gi meg halve kongeriket eller mist meg".

 

Og bør man da egentlig svare noe annet enn "takk, og farvel"?

 

Vi er fortsatt ikke ordentlige samboere

Dette er basert på din egen fikse idé om hva et "ordentlig" samboerskap innebærer.

 

han ønsker ikke barn

Ønsker du selv barn? Du kan i så fall enten

1) tvinge eller lure ham til å bli far, noe som naturligvis vil gjøre forholdet deres surt livet ut...

2) skrinlegge dine egne ønsker om å noen gang bli mor, noe som vil gjøre forholdet deres surt

3) få barn med noen andre

3a) gjennom utroskap, noe som vil gjøre forholdet deres surt, ref. #1, og sannsynligvis føre til samlivsbrudd

3b) dump ham først og finn deg en annen fyr som kan smelle deg på tjukka.

 

Riktig svar er 3b, noe samboeren din sannsynligvis er klar over. Jeg tipper han er forberedt på at du sannsynligvis vil dumpe ham.

 

og han ønsker helt plutselig ikke å gifte seg. Eller dvs. "han kan sikkert gjøre det en dag, men han ser ikke behovet."

Han har rett. Det er ikke noe behov å gifte seg når man er mann. Hva forestiller du deg selv at han skal få ut av det? Er det overhodet noe som helst du kan se for deg at han kan få ut av å gifte seg med deg?

 

Eller er det først og fremst deg selv du tenker på?

 

Jeg blir veldig usikker på han. Føler at han ikke ønsker å binde seg til meg på noen som helst måte, og etter 4 år er jeg bittelitt lei av å føle at forholdet ikke går noen vei.

Om du er nødt til å være juridisk bundet til en fyr for å kunne holde på ham, hvorfor i helsike er du sammen med ham?

 

Han mener at han ikke vil elske meg mer om vi er gift

Det er sannsynligvis riktig. Jeg har aldri hørt om det motsatte.

og at han ikke trenger noe bevis på sin kjærlighet til meg.

Det er naturligvis riktig. Han trenger ikke noe bevis på sin egen kjærlighet. Dette opplever han jo selv. Det er derimot du som trenger dette "beviset", som i og for seg ikke er et bevis på kjærlighet i denne situasjonen, men et bevis på din egen usikkerhet og frykt.

 

Eventuelt forklar meg hvordan et ekteskap er et "bevis på kjærlighet".

 

Og han mener også at giftemål er en "jentegreie" og at menn egentlig ikke bryr seg noe om det..

Ekteskap er et kvinnelig incentiv fordi menn typisk sett ikke får noe ut av det. Hva i all verden skulle det være? Alt en mann får ut av et giftemål får han også uten, med unntak av et mildt skattelette og diverse sære juridiske situasjoner. Men det han ikke får gjennom et samboerskap er risikoen for skillsmisse. Så hvilke fordeler eksisterer for menn gjennom ekteskap, som samtidig veier opp for risikoen for skillsmisse?

 

Så, hvis dere hadde møtt drømmedama. Ville dere?

Drømmedama vil ikke gifte seg.

Endret 5. desember 2016 av Løgn

[Enlightened]

"Så, hvis dere hadde møtt drømmedama. Ville dere?"

"Drømmedama vil ikke gifte seg."

 

 

Neivel?

Endret 6. desember 2016 av Enlightened

[BadCat]

Det er flere gifteklare menn enn det er kvinner tilgjengelig.

[Leo_]

Jeg skal absolutt ikke gifte meg. Jeg har barn, samboer og har kjøpt rekkehus sammen med samboer, men for meg er det totalt utenkelig å blande inn den religiøse handlingen det er å gifte seg. Dette har jeg vært klar og tydelig på så lenge jeg kan huske, og jeg vil heller gå ut av et ellers godt forhold enn å stå der å lyve for en prest som representerer noe jeg ikke tror på. Om det skulle være et ønske fra min samboer å adoptere mitt etternavn er det helt greit for meg, men GIFT det blir jeg aldri.

[Enlightened]

Jeg skal absolutt ikke gifte meg. Jeg har barn, samboer og har kjøpt rekkehus sammen med samboer, men for meg er det totalt utenkelig å blande inn den religiøse handlingen det er å gifte seg. Dette har jeg vært klar og tydelig på så lenge jeg kan huske, og jeg vil heller gå ut av et ellers godt forhold enn å stå der å lyve for en prest som representerer noe jeg ikke tror på. Om det skulle være et ønske fra min samboer å adoptere mitt etternavn er det helt greit for meg, men GIFT det blir jeg aldri.

Så hvis det hadde vært et sterkt og viktig ønske for din samboer, så hadde du nekta?

[Leo_]

 

Jeg skal absolutt ikke gifte meg. Jeg har barn, samboer og har kjøpt rekkehus sammen med samboer, men for meg er det totalt utenkelig å blande inn den religiøse handlingen det er å gifte seg. Dette har jeg vært klar og tydelig på så lenge jeg kan huske, og jeg vil heller gå ut av et ellers godt forhold enn å stå der å lyve for en prest som representerer noe jeg ikke tror på. Om det skulle være et ønske fra min samboer å adoptere mitt etternavn er det helt greit for meg, men GIFT det blir jeg aldri.

Så hvis det hadde vært et sterkt og viktig ønske for din samboer, så hadde du nekta?

 

Da hadde hun ikke vært min samboer. Dette er noe som jeg har vært klar på hele tiden, så om det var viktig for henne måtte hun valgt noen andre enn meg.

[AnonymDiskusjon]

Det er flere gifteklare menn enn det er kvinner tilgjengelig.

 

Trodde det var omvendt..

Eller, hvis du mener "det er fler gifteklare menn i alderen 30-90, enn det er heite unge kvinner i alderen 18-25 som binder seg til hvilken som helst mann tilgjengelig" så er jeg enig.

 

Problemet er at mange menn kun anser veldig mye yngre kvinner som aktuelle for ekteskap, og da blir det mange menn om få kvinner.

 

Anonymous poster hash: 806f0...746

[AnonymDiskusjon]

Jeg har ikke noe behov eller ønske om å gifte meg. Fordelene det snakkes om kan en ordne på andre måter. Å gifte seg for å få felles økonomi og slippe skrive testament er ikke snakk om.

 

I dag gifter folk seg utenfor kirken, men for meg har giftemål alltid vært noe religiøst. Skulle jeg giftet meg, ville det i alle fall blitt uten noe form for religiøs tilknytning.

 

Med tanke på forholdet, så ser jeg ikke at det skal bli så mye bedre av å gifte seg heller. Statistikken viser jo at halvparten ender opp med å skille seg, så hvor mye verdt er det da? Det å få barn med noen er en langt større måte å vise at en har lyst å være i lag med vedkommende enn ekteskap. Ekteskapet kan brytes når som helst, men et barn vil være der resten av livet.

Anonymous poster hash: 154fd...02c

[Enlightened]

Siden ekteskap er en såpass liten deal for mange, så burde det jo være gjennomførbart om det er viktig for partneren. Synes nå jeg.