Gå til innhold

Her skal de bygge «superbusser» som om det var bane


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

E4V46UNG: Svevestøv er en av veldig mange faktorer. Noen andre er kostnadene til skinne/vei, arealbehov, krav om sammenhengende areal, flyttbarhet av traséer, omkjøringsmulighet i tilfelle ulykker eller annen uframkommelighet, fleksibilitet angående valg av drivstoff, støy, brøyting, svingradius og en hel del andre ting.

 

Setter man en budsjettramme før man velger løsning og omfang av traséer så tror jeg bane fort blir uaktuelt. Bane er noe som typisk krever veldig mange passasjerer per time. Antagelig langt mer enn det som er lagt opp til her.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

E4V46UNG: Svevestøv er en av veldig mange faktorer. Noen andre er kostnadene til skinne/vei, arealbehov, krav om sammenhengende areal, flyttbarhet av traséer, omkjøringsmulighet i tilfelle ulykker eller annen uframkommelighet, fleksibilitet angående valg av drivstoff, støy, brøyting, svingradius og en hel del andre ting.

 

Kun omkjøringsmulighet I tilfelle ulykker og annen uframkommelighet er aktuelt som argument mot bane, av de du lister opp. Flyttbarhet av traséer er negativt da det gjør det vanskeligere å planlegge fortetting I fremtiden. Plutselig er den flyttet til et annet sted. Valg av drivstoff er tilgjengelig for begge deler (men hvorfor velge noe annet enn EL-drift?), gummihjul støyer Ganske bra det også. Brøyting fungerer flott på skinner og svingradius er ikke relevant. Arealbehovet er som oftest mindre også, enn det et kollektivfelt krever. Ja, skinner koster mer å legge, men det tjener du inn igjen på andre områder.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Trasévalg bør følge passasjergrunnlaget og forflytningsmønstre. Dette kan endre seg selv om bebyggelsen/folketettheten er den samme. Det bør ikke være motsatt: at folk må fortette og forflytte seg etter hvordan traséen ble valgt for mange tiår siden.

 

Andre argumenter du simpelt avskriver er:

- Valg av drivstoff er mer fleksibelt for busser. Batteri, hydrogen, diesel, bensin, LNG, biodiesel osv. Lokomotiver og t-baner har lengre levetid og lengre nedbetalingstid og er dermed vanskeligere å bytte ut når priser, tilgang og krav endres.

- Joda, hjul støyer en del det også, men er ikke i nærheten av så gjennomtrengende som togstøy er.

- Brøyting på skinner krever et annet sett med brøytemaskiner. Det eksisterende for vei kan ikke brukes på bane. Det koster også ekstra.

- Svingradius er aktuelt siden en bane nødvendigvis må tilpasses eksisterende bygninger, veier osv. Man kan ikke bare "finne opp" stor svingradius sånn helt uten videre hverken i bykjerner eller andre tettbygde områder. Areal må eksproprieres og det koster mer desto større bygningene er.

- Arealbehovet for bane er større. Det er et faktum. Både bredde og sammenhengende traséer, stigningstoleranse, eksisterende bruers vekttoleranser osv krever mer areal. Disse tingene koster penger, mye penger.

- Ja, skinner koster mer å legge. Både selve skinnene, men også ekspropriering, nye bruer, langt dyrere holdeplasser, langt dyrere kjøretøy, tuneller under problemområder, signalanlegg, vedlikehold osv. Jeg er veldig spent på å se hvor dette skal tjenes inn i en by som Trondheim. Selv i Oslo sliter t-banen med økonomien grunnet dårlig lønnsomhet sammenlignet med buss.

 

Videre vil jeg legge til at hvis ett skinnegående kjøretøy havarerer så stopper det all trafikk på den linja. "Signalfeil" er også et kjent problem med jernbaner. De er avhengige av et sentralt system. Sliter deler av det så setter det ut trafikken i et stort område. Busser er uavhengige kjøretøy og klarer seg fint uten "signaler" og tilhørende signalfeil.

 

Hvor mange km busstrasé med 4 avganger per time får man i et 50-årsperspektiv for 1 million kroner i året?

Hvor mange km t-banetrasé med 4 avganger per time får man i et 50-årsperspektiv for 1 million kroner i året?

Svaret er at man får langt flere fornøyde passasjerer med bussløsningen, for den samme prisen.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

Når tilbudet er oppe, er hun spent på tilbakemeldingene fra passasjerene. 

– Superbuss skal jo fungere på samme måte som en bane, som mates av andre bussruter. Dette er helt nytt for de reisende i Trondheim, så det er spennende å høre hva de reisende synes om løsningen, sier hun.

 

Så man står først på en holdeplass i trøndersk snøslaps (typisk vinterføre) og venter på en buss. Denne kjører ikke til sentrum, men kun til nærmeste superbussholdeplass. Så må man bytte buss, det vil si man ut i snøslapset igjen og vente litt til. Superbussen er sikkert overfylt allerede, så man får ståplass mens superbussen kjører i 90 km/t på motorveien inn mot sentrum. Så er det klart for enda et bussbytte fordi superbussen ikke går dit man skal. Ny pause i snøslapsetr før man igjen entrer en matebuss som frakter en til endeholdeplassen.

 

Joda, jeg tror nok trønderne blir passe misfornøyde etter kort tid. :-(

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-Pqy3rC
Sollie forteller at løsningen i utgangspunktet ikke er en komplett superbuss, da bussen ikke får full prioritet men fremdeles vil måtte dele kollektivfelt med annen kollektivtrafikk.

så.... det blir altså ...æh... buss ?

Lenke til kommentar

Sealion: En del av konseptet er å ha skikkelige holdeplasser med betalingsløsning, tak, vegger og automatiske skyvedører slik at folk står tørt og skyfles i stort antall inn i superbussen i en fei. Hyppige avganger er også en del av det. Nå tviler jeg på at stasjonene blir oppvarmet, men vind, regn og slaps skal man i hvert fall slippe.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Tja, Simen1, mitt busstilbud i dag er avganger hvert tiende minutt, så selv på vinteren kan man la være å gå til bussholdeplassen på bestemte tidspunkt, de fleste klarer å vente noen få minutter. Det er bare 9 km til sentrum, så utenom røsjtidene tar det bare 15 minutter helt inn til sentrum, uten bussbytte. Bussene som i dag brukes på denne strekningen er boggibusser med kun 4 færre seteplasser enn de kommende superbussene. Superbussene skal kjøre svært fort hvis man skal spare inn tiden det tar å tømme en matebuss og deretter fylle de samme passasjerene på en ny buss. Jeg tipper at for over 90% av byens innbyggere vil reisetiden gå opp.

 

Men hvis målet er at flere skal sykle, så vil innføring av superbuss antagelig være et effektivt tiltak. Svært kostbart, men effektivt. Og det glupe er at kostnadene bæres av fylket, ikke kommunen, for selskapet AtB er et fylkeskommunalt selskap. Så det blir innbyggerne i nabokommunene som må bli med å betale Trondheims kostbare "t-bane", som ikke får egne traséer, men må krangle om plassen med andre trafikkanter.

Lenke til kommentar

Jeg tipper noen fylkespolitikere har vært på studietur til en diger by i utlandet, der en lignende superbussløsning faktisk kan fungere. Så tror man at det samme skal fungere i en kupert norsk by som knapt er større en kontinental landsby. Det er dømt til å mislykkes (igjen, basert på en finger opp i lufta).

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

Sealion: En del av konseptet er å ha skikkelige holdeplasser med betalingsløsning, tak, vegger og automatiske skyvedører slik at folk står tørt og skyfles i stort antall inn i superbussen i en fei. Hyppige avganger er også en del av det. Nå tviler jeg på at stasjonene blir oppvarmet, men vind, regn og slaps skal man i hvert fall slippe.

Ja... Nå høres du ut som en politiker. For alt høres grønt og fagert ut, men vi vet at når det først bygges så blir det busskur der du fryser ræva av deg. Det er det som er praksisen når en ser hva som faktisk gjøres i dette landet.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

 

En finger opp i lufta ...

 

For meg spiller det ikke noen stor rolle, jeg tar kun buss når jeg er for syk til å sykle (helårssyklist).

 

En gjetning jeg har vanskelig for å tro på, man har ikke til vane å lage dårligere busstilbud bare for moro.

 

AtW

 

Nei, det lages på ren og kjær inkompetanse. Aner ikke hvorfor, men utenfor Oslo virker det som om en lager kollektivløsninger som skal være mest mulig plagsomme for brukerne og for all annen trafikk.

Lenke til kommentar
Gjest Bruker-245639

Bygg en t-bane eller utvid toglinjene i Trondheim. Ja, det koster mer, men himmel og hav så UENDELIG mye mer attraktivt å bruke! I et 50års perspektiv bare MÅ det være betydelig mer lønnsomt da effektiviteten er milevis fremfor hvilken som helst bussløsning.

 

Ellers så må en legge ned Graakallbanen. Det er bare dyr nostalgi og ingenting annet.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...