Oversikt over trygge studier

[Gavekort]

Sant nok, store deler av industrien er allerede ganske automatisert, og har vært det lenge, så der er det vel bare en fortsettelse av trenden.

 

Her i Norge er vel Borregaard et godt eksempel på en industribedrift som har satset tungt og ligger langt fremme på roboter og automatering, og som forøvrig har kunnet beholde produksjonen (og en del arbeidsplasser for den saks skyld) her i Norge.

 

Jeg er jo egentlig enig med deg om at en del jobber, en gang i fremtiden, vil bli borte og/eller at en del jobber vil forandres med tanke på oppgaver og innhold.

 

På den andre side, det vil eventuelt også komme en del nye typer jobber.

 

Nye teknologier, nye muligheter, nye metoder, nye bransjer, roller i bedrifter som blir borte og/eller endret, bransjer som enten blir borte eller endret. Alt dette har vi sett før egentlig. Men nettopp det alle spør seg om er vel egentlig mest dette; blir det faktisk (nok) jobber til mennesker i fremtiden? 

 

Noe som leder meg til neste punkt. Når vi så omsider kommer dit at samfunnet enten ikke klarer å lage nok jobber til mennesker og/eller det uansett ikke er noen vits å holde mennesker i jobb, vil det temmelig raskt tvinge seg frem en hverdag med f.eks borgerlønn og/eller at vi bare får alt vi peker på. Finland og Nederland snuser allerede i dag på dette med borgerlønn, dog ikke nødvendigvis i direkte sammenheng med robotisering og automatisering.

 

Men dette spinner vel litt Off Topic nå.

 

 

Også generell industri, men jeg tenkte på robotikk/AI-industrien. Man ser en oppgang i nye selskaper som er fokusert på AI og robotikk. I Silicon Valley som popper det jevnlig opp selskaper som jobber mot at vi skal få beholde jobbene våres til vi blir pensjonerte. For å spille med på analogien så kan du se på det som en stor bølge ute i horisonten. Spørsmålet er når disse produktene/tjenestene blir modne for samfunnet.

 

Borgerlønn er absolutt et aktuelt tema. Jeg er også veldig nysgjerrig hva som skjer med klassene vi har i samfunnet når en voksende andel av befolkningen har en lik basislønn. Men på en annen side så kan også full automatisering gi en tilnærmet ubegrenset skalering av produksjon, noe som betyr at vi alle kan leve i overflod, men dette er nok både off-topic og vill spekulering.

[Glasscola2]

Lektor har begynnerlønn på ca. 450 000 i året. Vi har allerede en enorm lærermangel - og den kommer bare til å bli større. På et eller annet tidspunkt er myndighetene nødt til å gjøre drastiske tiltak for å få flere lærere inn i skolen. Ett, og det mest effektive, av dem er å øke lønna. Trygt, bra betalt og lange "ferier".

[lesles]

Lektor har begynnerlønn på ca. 450 000 i året. Vi har allerede en enorm lærermangel - og den kommer bare til å bli større. På et eller annet tidspunkt er myndighetene nødt til å gjøre drastiske tiltak for å få flere lærere inn i skolen. Ett, og det mest effektive, av dem er å øke lønna. Trygt, bra betalt og lange "ferier".

Hvorfor vil læremangel bli større?

[The Avatar]

Eg tenker også at dersom ein skal prøve å sjå i krystallkula så vil læraryrket være eit av dei fyrste yrka som kan truast av ei omlegging av dagens system for opplæring.

På samme måte som at elevar og studentar i dag får bruke meir og meir elektroniske hjelpemiddler både til skulearbeidet og prøver, så vil nok også ein i større og større grad gå over til at elevane skal studere foran ein PC med ein elevportal, og at ein berre har læraren som kontaktperson. Ved ei slik omlegging så kan plutselig kvar lærar ha 100+ elevar i ei klasse sidan ein då ikkje er avhengig av å bruke så mykje tid på kvar enkelt.

 

Men dette kjem sjølvsagt ikkje til å skje dei fyrste 10 tida. Men eg hadde ikkje vært villig til å sattse pengar på at vi om 30 år kjem til å ha eit skrikande behov for like mange lærarar som vi har i dag.

[Glasscola2]

 

Lektor har begynnerlønn på ca. 450 000 i året. Vi har allerede en enorm lærermangel - og den kommer bare til å bli større. På et eller annet tidspunkt er myndighetene nødt til å gjøre drastiske tiltak for å få flere lærere inn i skolen. Ett, og det mest effektive, av dem er å øke lønna. Trygt, bra betalt og lange "ferier".

Hvorfor vil læremangel bli større?

 

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oppvekst/vil-mangle-23-000-laerere-i-2020/a/23328953/

 

http://www.nrk.no/rogaland/varsler-alvorlig-laerermangel-i-2020-1.7956868

 

Fordi vi får stadig flere elever mens antallet som tar lærerutdanning ikke vokser like raskt. I tillegg har det kommet master-krav som med all sansynlighet vil gjøre at færre utdanner seg til lærer.

[The Avatar]

Fordi vi får stadig flere elever mens antallet som tar lærerutdanning ikke vokser like raskt. I tillegg har det kommet master-krav som med all sansynlighet vil gjøre at færre utdanner seg til lærer.

 

Dette forutsetter at undervisninga fortsatt skal foregå ved at ein lærar står foran maksimalt 30 elevar og forteller kva dei skal lære.

I høgare utdanning har dei alt gått vekk frå dette systemet, og det hadde ikkje overraska meg særlig om den vidaregåande utdanninga står for tur med forelesningssalar og sjølvstudie.

 

Vi har i dag ikkje mangel på sekretærar, sjølv om vi har langt fleire kontorarbeidsplassar enn vi hadde på 60, 70 og 80 tallet. Grunnen er at vi ikkje lenger treng ein sekretær per kontorarbeidar for å skrive ned ting, no skriv alle som jobber på kontor sine eigne tekstar. Tastaturskriving har blitt allmennkunnskap, så det er ikkje lenger nødvendig med ein sekretær som er i stand til å skrive 50 ord i minuttet.

 

Så skal eg prøve å spå framtida så trur eg at skule og undervisningssektoren i framtida vil bestå av eit mindre antall lærarar med høg utdanning (mastergrad og over) som då har som hovedansvar om å lage undervisningsopplegget for eit heilt klassetrinn. Kanskje dei også held forelesningar over video der tusenvis av elevar loggar seg inn og følger undervisninga via PC'en.

Dersom dette skjer så får vi mange arbeidsledige lærarar på dei lavare nivå.

 

Det sikraste innanfor læraryrket er nok førskulelærarane sidan dei minste barna vil nok være dei siste som går over til eit slikt alternativt opplegg.

[Kron]

Så du tror fremtiden er en skole helt uten sosial interaksjon mellom elevene hvor de bare sitter hjemme å ser på video? Vet du, det har jeg ingen tro på. Ja, det finnes i høyere utdanning, men det er et akseptert alternativ mye på grunn av tilrettelegging for voksne som jobber/har barn ved siden av og som ikke alltid kan være på forelesninger. Og å spre usannheter om at læreryrket er utrygt på grunn av denne høyst usannsynlige spådommen er useriøst og uansvarlig. Det er ingen indikasjon verken politisk eller akademisk at dette er noe man ønsker på barne og ungdomsskolen. 

Endret 16. januar 2016 av Kron

[The Avatar]

Det eg vil fram til er at læraryrket ikkje nødvendigvis er det mest sikre å utdanne seg til. Grunnen til at det er mangel på lærarar i dag er fordi vi har eit utdanningssystem som legger opp til at vi treng mange lærarar for å få systemet til å fungere, men det er ikkje store endringar i skulereforma som skal til før det store lærarbehovet er tatt vekk med eit pennestrøk.

 

Dei sikraste yrka er dei yrka som ikkje er eksisterer kun fordi det er politisk vilje til å ha slike stillingar. Jobbar med helsestell, produksjon og reparasjon er eksempler på jobbar som vanskelig kan erstattast med andre løysningar enn å ansette folk til å gjere jobben.

 

I dag er det veldig sikkert å jobbe i det offentlege, men også det er jobbar som i framtida kan bli veldig utsatt for nedskjæring og effektiviseringstiltak. Vi ser alt no at innbyggerane sin viktigaste kanal for informasjon om offentlege tjenester er gjennom internett, det er langt færre som ringer sentralbordet i kommuna for å finne ein person som kan svare på det dei lurer på, og langt færre en det igjen som reiser til rådhuset for å få svar på det dei lurar på. Så mange av dagens rådgivar og informasjonsstillingar kjem til å forsvinne med mindre det er stor politisk vilje til å opprettholde tilbudet som få brukar.

[#Kroenkeout]

Uansett, trådstarter, ville du ha utdannet deg til noe du ikke er interessert i bare for å følge konjunkturene?

[Emancipate]

Det eg vil fram til er at læraryrket ikkje nødvendigvis er det mest sikre å utdanne seg til. Grunnen til at det er mangel på lærarar i dag er fordi vi har eit utdanningssystem som legger opp til at vi treng mange lærarar for å få systemet til å fungere, men det er ikkje store endringar i skulereforma som skal til før det store lærarbehovet er tatt vekk med eit pennestrøk.

Den norske skolen på barnetrinnet er en kulturinstitusjon og et oppvekstmiljø, ikke bare for læring. Derfor er personer med pedagogisk utdannelse trygge der, selv om selve bortlæringen erstattes av en datamaskin.

[Isbilen]

Virker ikke som om datamaskinene har gjort behovet for lærere mindre. Selvfølgelig kan ting effektiviseres, men læreryrket handler i stor grad om pedagogikk og empati. Ingen av delene lar seg automatisere i stor grad foreløpig.

[lesles]

Uansett, trådstarter, ville du ha utdannet deg til noe du ikke er interessert i bare for å følge konjunkturene?

Har ikke sagt det? Jeg er under utdanning. Og de trygge utdannelsene som følger konjunkturene kan likevel være interessante.

[Glasscola2]

The Avatar: Nå er du virkelig ute og sykler. Det kommer ikke til å bli færre lærere i skolen, tvert imot. Især på barneskolen. Frem til VGS er skolen mye mer enn et sted for kunskapsformidling, man skal også bli "gangs menneske" som det heter i skoleplanen. Sosiale interaksjoner, evnen til å tenke kritisk, evnen til å tilegne seg kunnskap utenfor klasserommet - alt dette er kunnskap som ikke kan formidles via en forelesning for 100 13-åringer.

 

At man på VGS-nivå kan se mer forelesninger for større grupper på studiespes. kan godt hende, men med den høye drop-out-raten man har idag tror jeg de fleste politikere ville vært svært betenkelige til å sette igang et slikt prosjekt.

[Dhc]

Politiyrket, kriminalomsorgen eller tollvesenet er jo solide yrker om du like den slags!

[Ignorancus]

Jus og medisin er "utrygge" i den forstand at det glansbildet som er skapt rundt advokat og legeyrket vil forsvinne. Jeg er ganske sikker på at betingelsene for fremtidens leger vil bli betydelig dårligere enn hva de har hatt de siste årene, særlig mtp lønn og arbeidstid. Men som alltid vil flinke folk komme seg opp og frem i verden, så man burde ikke hovedsakelig velge utdannelse etter hva man tror om arbeidsmarkedet.

 

Jepp, det leger er minst tilfreds med er lønn og arbeidstid-- særlig da yngre, nyutdannede leger. Leger jobber 51,2 timer i uken i gjennomsnitt, det er 25% mer enn den vanlige arbeidstakeren, men også mer enn alle andre akademiske yrker. Allmennleger ser ut til å være mest tilfreds med jobben sin, særlig når det gjelder autonomi, altså i hvilken grad de får styre arbeidsdagen sin selv. Den andre store (og ganske nye) utfordringen er at leger nå må instille seg på å jobbe med byråkrater, sosionomer og andre yrkesgrupper som ikke har medisinsk kompetanse, og i mange tilfeller, som deres likeordnede og underordnede.

 

Kilden: Helse, sykdom og atferd kap. 11 (Per Vaglum, Arnstein Finset 2007) om noen skulle lure.

Endret 16. januar 2016 av Ignorancus

[brillefuteral]

Hvilke typer ingeniørutdanninger bør man styre unna dersom man ønsker jobb etter ferdig studie? Etter hva jeg kan finne på nettet er byggingeniører og elektroingeniører veldig ettertraktede, mens bioingeniører og petroleumsingeniører er veldig lite ettertraktede. (http://www.tu.no/karriere/2015/04/28/disse-ingeniorene-er-mest-ettertraktet-na). Hvor mye bør man legge vekt på en slik studie i valg av yrke? Hvordan er jobbmulighetene etter endt studie for ingeniører i marinteknikk?

[Calippus]

Jus og medisin er "utrygge" i den forstand at det glansbildet som er skapt rundt advokat og legeyrket vil forsvinne. Jeg er ganske sikker på at betingelsene for fremtidens leger vil bli betydelig dårligere enn hva de har hatt de siste årene, særlig mtp lønn og arbeidstid. Men som alltid vil flinke folk komme seg opp og frem i verden, så man burde ikke hovedsakelig velge utdannelse etter hva man tror om arbeidsmarkedet. 

Går det an for deg eller noen andre å begrunne det som står i fet skrift?  Lurer fælt på hva som er bak glansbildet i så fall.

[Marcus Halberstram]

 

Jus og medisin er "utrygge" i den forstand at det glansbildet som er skapt rundt advokat og legeyrket vil forsvinne. Jeg er ganske sikker på at betingelsene for fremtidens leger vil bli betydelig dårligere enn hva de har hatt de siste årene, særlig mtp lønn og arbeidstid. Men som alltid vil flinke folk komme seg opp og frem i verden, så man burde ikke hovedsakelig velge utdannelse etter hva man tror om arbeidsmarkedet. 

Går det an for deg eller noen andre å begrunne det som står i fet skrift?  Lurer fælt på hva som er bak glansbildet i så fall.

 

Veldig mange som studerer jus og medisin gjør det for status og penger. Slik har det vært en stund, og det har blitt opprettholdt av de gode betingelsene for nevnte grupper i arbeidslivet, med tanke på lønn og arbeidstid. I dag utdannes det ALT for mange jurister og leger, og yrkene er i ferd med å bli kvinnedominerte. Kvinnedominerte yrker har historisk sett vært lønnstapere. Jeg mener altså at tilbudet vil bli, og er i ferd med å bli mye større enn etterspørselen, og at det vil legge press på lønningene. I tillegg vil trolig robotteknologi overta en del funksjoner i helsevesenet, slik at fremtidens legerolle vil bli annerledes. Jeg tenker at vi vil få en "forflytning" nedover i systemet, slik at lege -> sykepleier og sykepleier -> hjelpepleier. 

Endret 17. januar 2016 av Marcus Halberstram

[Herr Brun]

1: argumentet om "mange har gjort det for status og penger" er et typisk eksempel på den typen tåpelige påstander som fremstår fullstendig ubegrunnede, og som Calippus nettopp ikke var ute etter.

2: Antallet jurister som utdannes i Norge er en hel del færre nå enn for bare noen år siden, da privatistordningen i Oslo ble avviklet.

3: Praktisk talt all høyere utdanning er kvinnedominert i dag, i større eller mindre grad. Det er dermed vanskelig å opprettholde samme effekt som man har sett historisk. Videre har det vært et flertall kvinner på juridisk fakultet i vel et tiår, uten at det har hatt særlig stor innvirkning på lønnsnivået. Det er veldig store forskjeller i lønnsnivået for forskjellige juridiske yrker, og kvinner velger i mye større grad enn menn de dårligst betalte, og motsatt.

[rdftgyhuji]

Hvilke typer ingeniørutdanninger bør man styre unna dersom man ønsker jobb etter ferdig studie? Etter hva jeg kan finne på nettet er byggingeniører og elektroingeniører veldig ettertraktede, mens bioingeniører og petroleumsingeniører er veldig lite ettertraktede. (http://www.tu.no/karriere/2015/04/28/disse-ingeniorene-er-mest-ettertraktet-na). Hvor mye bør man legge vekt på en slik studie i valg av yrke? Hvordan er jobbmulighetene etter endt studie for ingeniører i marinteknikk?

Ingeniøryrkene knyttet til infrastruktur er trygge: elkraft, VA-teknikk, osv. Hvis du klarer å erverve deg kunnskap om økonomi/ledelse og/eller programvareutvikling i tillegg til ingeniørfagene stiller du sterkere; det gir frihet til å gli over i andre typer stillinger om markedet butter mot. Marinteknikk og petroleum er trygge i den forstand at det i all overskuelig fremtid vil være mange tilsatte teknologer i de sektorene her til lands, men disse næringene er altså konjukturpregede. Jeg vil si de mer akademisk rettede teknologistudiene (f.eks. nanoteknologi), er mest utrygge.

Endret 15. juni 2018 av rdftgyhuji