Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Få barn nå?


Anbefalte innlegg

Hei, vi har nå vært sammen i fire år og har kjøpt oss en leilighet. Vi begge studerer, med jobber ved siden av. Jeg har igjen ett år av min bachelor og hun har igjen to år. Hun jobber tre til fire dager i uken og jeg hver tredje helg pluss en del ekstra. Vi har gjerne lyst på barn i nærmere framtid, men er usikker på hvordan det kan gå.

 

Spørsmålet: Er det mulighet for å starte en familie nå? Vi er klare, men er redde for den økonomiske situasjonen. Har generelt godt med råd, men et barn kan koste en del. Klær og annet utstyr tror jeg vi får av familie, har i hvert fall en del selv fra andre søsken. Siden jeg bare har ett år igjen av bacheloren og skal ut i jobb etter det, så tror jeg ikke det er så farlig å begynne nå? Er det noen som har barn som kan hjelpe oss litt med å forstå alt av stønader, trygder osv? Har prøvd å sett litt på nettet, men blir bare surrete i hodet av det. Kunne gjerne tenkt å fått mer info om pappaperm og mammaperm også, da dette er et spørsmål vi har lurt på.

 

Takk på forhånd.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Vi er begge 24 år nå, og hun har jobbet så og si fullt der hun jobber nå, mens jeg har jobbet deltid. Vi har jo tenkt en del på å vente også, men hvorfor vente så lenge? Selv om vi ikke har opparbeidet oss stor støtte, så får vi vel litt uansett? Må si vi er ganske flinke økonomisk, vi har månedsbudsjett for et halvt år om gangen og følger det til punkt og prikke. 

 

Levd litt sammen har vi selvfølgelig gjort, vært ute å reist, gjort ting sammen som er vanskelig med unger, sagt ifra oss festlivet, nå blir det kanskje en gang i året, julebord på jobben. Føler vi er klare, men om det blir for mye ulemper for å ha barn nå enn å vente til ett år i fullt arbeid, så selvfølgelig venter vi.

Lenke til kommentar

Selv om det økonomiske ikke skulle være et problem, bør tenke over om dere er ferdig oppvokst ennå. Dere skal lære og gjøre mye under og etter studiene. Dere vil forandre dere og få andre tanker og verdier. Uansett hvor mye et par tror det selv, kan man ikke være sikker på at man vil være like glade i hverandre om et år, om fem år eller i løpet av de neste 18 årene. Og hvis dere likevel er brennsikre, skader det ikke å vente et par år med barn. Det er ikke lett å ha barn verken sitt siste studieår eller sitt første "skikkelige" arbeidsår.

Endret av Zarac
Lenke til kommentar

Selv om det økonomiske ikke skulle være et problem, bør tenke over om dere er ferdig oppvokst ennå. Dere skal lære og gjøre mye under og etter studiene. Dere vil forandre dere og få andre tanker og verdier. Uansett hvor mye et par tror det selv, kan man ikke være sikker på at man vil være like glade i hverandre om et år, om fem år eller i løpet av de neste 18 årene. Og hvis dere likevel er brennsikre, skader det ikke å vente et par år med barn. Det er ikke lett å ha barn verken sitt siste studieår eller sitt første "skikkelige" arbeidsår.

Det du egentlig sier er jo at det aldri passer med barn. Verken under studier eller etter endt studier. Vi har vokst utrolig bare på noen få år og føler at å stifte en familie er neste skritt i framtiden vår, vi hadde jo ikke kjøpt en leilighet heller om vi ikke hadde tenkt å bo sammen en del år, selvfølgelig kan man miste følelser for hverandre, men så kan det jo også gå den andre veien. Merker selv at jeg sitter å motsier alle her på forumet som er imot det, men er prøver å være nøytral og tar til meg både ulemper og fordeler.

Lenke til kommentar

Ikke hør på alt tullball om å vente. Skal man veie ting for og imot hele tiden og tenke at det er kanskje best å vente til vi ...... så blir det aldri noe. Å få barn er noe man mer eller mindre hopper inn i, ikke overtenk dette.

 

Knull når dere har lyst så skjer det når det er ment å skje :)

  • Liker 2
Lenke til kommentar

To år igjen av bachelor betyr at hun bare har et årsstudium til nå. I verste fall (vet aldri hva som kan skje) kan hun få en dårlig graviditet og må droppe ut av studiet tidlig (permisjon), så blir det mammaperm og noe kan skje (sykdom etter fødsel, dårlig økonomi så hun må prioritere jobb etc.) og velger derfor å vente med studiet. Så går tiden og det blir vanskelig å fullføre. Hvis dere går fra hverandre sitter hun da med skjegget i postkassen, ett barn og ingen utdanning. Når de fleste har master kommer man ikke langt med et årsstudium. Hadde jeg vært henne hadde jeg tenkt på meg selv og fullført utdanningen for å sikre min egen fremtidige situasjon. Så få barn etter fullført bachelor.

 

Dere kan fint vente i to år til siden dere bare er 24 år. 

Endret av Hannah00
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Ser den. Jeg blir ihvertfall ferdig med min bachelor neste år, samt at hun har en utdanning fra før. Vi kan jo også fint vente, men tenker at det blir aldri en rett tid. La oss si at vi venter i to år til, så passer det ikke da fordi vi enten har kommet oss opp i karrieren eller noe annet. Tenker det er greit å høre fra andre par som har fått barn, så man kan få høre deres "historie" og eventuelt få litt flere forskjellige situasjoner.

Lenke til kommentar

Vi fikk barn når hun hadde mindre enn ett år igjen av studiet. Det var såvidt hun klarte å fullføre alt det obligatoriske i graviditeten. Hun fikk 30k i engangstønad, men ingen permisjon siden hun var student.

 

Jeg måtte ta all permisjon siden jeg hadde jobbet 100% i mer enn 6 mnd. Jeg tjente såpass at jeg fikk avkortning i støtten (max xG).

Det er ikke bra for mor å måtte sitte å skrive bachelor mens far sitter i gangen med en nyfødt. Hun vil jo helst gi all oppmerksomhet til barnet.

 

I tillegg hadde barnet atopisk eksem. Jeg måtte ut med 1000-1500,- pr. måned i hudpleieprodukter. Inn å ut av lege/sykehus. Jeg regner med dere har såpass kontroll at dere klare slike uforutsette utgifter?

 

Så kommer barnehage etter ca. ett år. I deres tilfelle studerer hun fortsatt. 3k pr måned. Ingen problem?

 

Mange i denne tråden fokuserer på økonomi (inkludert meg), og det er en god grunn til det. Uten finansielle muskler vil man gå på en stor smell, som i verste fall ikke vil ende godt.

 

Hvis dere vil ha barn nå ville jeg anbefale mor å slutte i studene. Få seg fast jobb ASAP, jobb i 6 mnd for å få rett på mammaperm. Det er fint å flott med pappaperm, men far burde ikke ha alt.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Ikke hør på alt tullball om å vente. Skal man veie ting for og imot hele tiden og tenke at det er kanskje best å vente til vi ...... så blir det aldri noe. Å få barn er noe man mer eller mindre hopper inn i, ikke overtenk dette.

 

Knull når dere har lyst så skjer det når det er ment å skje :)

 

Å hoppe i det og ikke overtenke er en grei oppfordring når det gjelder mye annet. Men i denne saken må man ta inn over seg alvoret det er å sette et nytt liv til verden. Barnets behov må være det viktigste og da er det helt rimelig at også utålmodige par venter til de har en grei og stabil inntekt ut over studielån, samt et hjem som er stort og stabilt nok for et barn. Trådstarter nevner at de har ei leilighet, men i "stabilt" legger jeg også at man er så voksne/gamle at det er lite sannsynlig at man går fra hverandre, for barnets skyld. De aller fleste par som får barn tror at de vil holde sammen, men hvem vet hva som vil skje i løpet av de neste få årene. Hva om kjæresten ikke får jobb der de bor nå eller får et tilbud som er så spennende at hun vil flytte, mens trådstarter ikke vil gi slipp på jobben han har begynt i forholdsvis kort tid i forveien. Eller en av dem finner ut at enda så mye de vil, er ikke følelsene deres lenger de samme som da de var unge.

Lenke til kommentar

For meg virker det ikke som dere tar en rasjonell stilling til hvorvidt dere bør få barn eller ikke, men heller bare leter etter et grønt lys for å kjøre på. Dersom dere er brennsikre på at dere to vil holde i lag, så haster det jo ikke med et barn enda? 20-årene med relativt minimale forpliktelser får dere aldri igjen, mens et barn kan dere få når som helst. Hvorfor har dere da lyst på et barn akkurat nå? Begynner forholdet å bli kjedelig, og dere tenker at et barn vil krydre det opp igjen? I såfall er det feil grunnlag for graviditet i mine øyne.

 

Dere bør også se dette fra barnets side. Personlig ville jeg ha foretrukket å bli født av voksne mennesker, med stabil økonomi og et erfaren forhold, kontra to studenter uten fast jobb. Enig?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Passer det egentlig noen gang å få barn?

 

Hva er planen, å fortsette studier med baby, eller å ta et års pause fra studiene?

 

Personlig hadde jeg ikke valgt å få barn midt i et studie, men det er meg. Jeg vil ha en sikker jobb å komme tilbake til etter permisjon. Andre synes det er helt topp å få barn mens man studerer, fordi det gir mye frihet.

 

Høres rart ut det han over her skriver om engangstønad og perm. Får man engangsstønad så får jo ingen perm, vetjen far eller mor. Som student kan man få støtte fra lånekassen.

Lenke til kommentar

 

Ikke hør på alt tullball om å vente. Skal man veie ting for og imot hele tiden og tenke at det er kanskje best å vente til vi ...... så blir det aldri noe. Å få barn er noe man mer eller mindre hopper inn i, ikke overtenk dette.

 

Knull når dere har lyst så skjer det når det er ment å skje :)

 

Å hoppe i det og ikke overtenke er en grei oppfordring når det gjelder mye annet. Men i denne saken må man ta inn over seg alvoret det er å sette et nytt liv til verden. Barnets behov må være det viktigste og da er det helt rimelig at også utålmodige par venter til de har en grei og stabil inntekt ut over studielån, samt et hjem som er stort og stabilt nok for et barn. Trådstarter nevner at de har ei leilighet, men i "stabilt" legger jeg også at man er så voksne/gamle at det er lite sannsynlig at man går fra hverandre, for barnets skyld. De aller fleste par som får barn tror at de vil holde sammen, men hvem vet hva som vil skje i løpet av de neste få årene. Hva om kjæresten ikke får jobb der de bor nå eller får et tilbud som er så spennende at hun vil flytte, mens trådstarter ikke vil gi slipp på jobben han har begynt i forholdsvis kort tid i forveien. Eller en av dem finner ut at enda så mye de vil, er ikke følelsene deres lenger de samme som da de var unge.

 

 

Er det rart at antallet etniske nordmenn minker?

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...