Livet etter døden

[Gjest Bruker-95147]

Den lar seg påvise ved å selv observere hva som skjer naturlig ved fravær av sansene. Kroppen er bare en radio, og hjernen en antenne. Det handler om å "tune inn". Om bevissthet fungerer uten kropp er noe alle får svaret på når vi dør, men da antar jeg det kommer overraskende på de fleste, og muligens ganske så sjokkartet også, som kan bety at i panikk griper "restbevisstheten" etter nærmeste mulighet for "vanlig liv", og gjenfødsel blir realisert der og da, kanskje ikke det man ønsket seg heller. Ny runde hvor man kommer med intet, bruker tiden på å klamre seg til sysselen; "bygge sandslott", og lider seg frem til neste biologiske død ...

 

Vi drives frem av karma og ignoransen om hvordan det er, så jeg tviler på at det lar seg gjøre å skape samme type bevissthet i maskiner. Vi har vel allerede noen slags former for annen bevissthet, da tenker jeg på hvordan større byer fungerer eks. For de kjenner buddhistisk kosmologi forholder man seg til at det er 32 forskjellige eksistens plan, så det mangler ikke på bevissthert

Endret 7. februar 2016 av Bruker-95147

[jae-ols]

Jo det er fantastisk at det bare er kroppen som tar skade av batterisyre. Kanskje man skal prøve det da. Bevistheten blir ikke rammet. Så du merker ingen ting, kanskje som å dø. Men etterpå merker du noe. Jeg er spent på hva det er. 

[Larzen_91]

Den lar seg påvise ved å selv observere hva som skjer naturlig ved fravær av sansene. Kroppen er bare en radio, og hjernen en antenne. Det handler om å "tune inn". Om bevissthet fungerer uten kropp er noe alle får svaret på når vi dør, men da antar jeg det kommer overraskende på de fleste, og muligens ganske så sjokkartet også, som kan bety at i panikk griper "restbevisstheten" etter nærmeste mulighet for "vanlig liv", og gjenfødsel blir realisert der og da, kanskje ikke det man ønsket seg heller. Ny runde hvor man kommer med intet, bruker tiden på å klamre seg til sysselen; "bygge sandslott", og lider seg frem til neste biologiske død ...

 

Vi drives frem av karma og ignoransen om hvordan det er, så jeg tviler på at det lar seg gjøre å skape samme type bevissthet i maskiner. Vi har vel allerede noen slags former for annen bevissthet, da tenker jeg på hvordan større byer fungerer eks. For de kjenner buddhistisk kosmologi forholder man seg til at det er 32 forskjellige eksistens plan, så det mangler ikke på bevissthert

 

Ja, gitt at du har rett. Dersom bevissthet er et produkt av ens fysiske kropp så vil man jo ikke få noen bekreftelse eller avkreftelse når denne fysiske kroppen slutter å fungere.

[Gjest Bruker-95147]

 

Den lar seg påvise ved å selv observere hva som skjer naturlig ved fravær av sansene. Kroppen er bare en radio, og hjernen en antenne. Det handler om å "tune inn". Om bevissthet fungerer uten kropp er noe alle får svaret på når vi dør, men da antar jeg det kommer overraskende på de fleste, og muligens ganske så sjokkartet også, som kan bety at i panikk griper "restbevisstheten" etter nærmeste mulighet for "vanlig liv", og gjenfødsel blir realisert der og da, kanskje ikke det man ønsket seg heller. Ny runde hvor man kommer med intet, bruker tiden på å klamre seg til sysselen; "bygge sandslott", og lider seg frem til neste biologiske død ...

Vi drives frem av karma og ignoransen om hvordan det er, så jeg tviler på at det lar seg gjøre å skape samme type bevissthet i maskiner. Vi har vel allerede noen slags former for annen bevissthet, da tenker jeg på hvordan større byer fungerer eks. For de kjenner buddhistisk kosmologi forholder man seg til at det er 32 forskjellige eksistens plan, så det mangler ikke på bevissthert

 

 

Ja, gitt at du har rett. Dersom bevissthet er et produkt av ens fysiske kropp så vil man jo ikke få noen bekreftelse eller avkreftelse når denne fysiske kroppen slutter å fungere.

Døden kan komme veldig ubeleilig, og hvis det er sånn at strømmen av bevissthet bare fortsetter vil den gripe etter noe den kjenner, så har man feil innstilling kan det man griper etter vise seg å bli det neste barnet som ligger på en eller annen strand med nesen ned i sanden eller foreldrene til det samme, eller den neste abb, eller mye av det samme som nå ..

 

Jeg kan ikke si at noe av dette frister, ikke om så det neste livet betyr å få leve i sus og dus, fordi det ender helt garantert med kollaps uansett

 

Kjedelige vaner vi har

 

Er du forøvrig enig i at bevisstheten har minst to plan: det som gjør, og det som registrerer og vet at det gjør, og at de to ikke er det samme?

Du føler sinne og reagerer på den følelsen, og samtidig er det noe som ser følelsen av sinne, og det som ser er ikke sint, det bare ser i stillhet på alt du gjør uten å gripe inn

[Larzen_91]

Jeg er i hvert fall ikke så sikker på deg om at disse tingene er separate fenomener. Akkurat som jeg nevnte ovenfor; qualia (noe jeg tror du hinter til her) er et i beste fall omstridt konsept.

[Gjest Bruker-95147]

Når jeg sier "ikke det samme", er det litt unøyaktig. Med det mener jeg at det er bare 1 bevissthet, men den er delt i mellom doing and knowing. Og hvis man ser nærmere på fenomenet ser man at det er selvet som er doing-biten, og det er jo igjen en falsk agent som skaper sin egen verden, mens knowing ikke beveger seg i det hele tatt. Og tar man tilhold i knowing fremfor doing forsvinner egentlig verden og dermed også døden

 

Behøver ikke tro på dette, jeg er ikke ute etter å overtale eller overbevise noen

[:utakt]

Hvorfor skal det være noe etter døden? Hver natt sovner du. Hva skjer da? Du sovner, og våkner igjen neste morgen som om ingenting har skjedd. OK, du drømmer litt, og det husker du kanskje, men mesteparten av de seks-åtte timene du sover er bare borte fra hukommelsen.

 

Det tenker jeg er døden. Men uten drømmene. Altså "borte", og du merker det ikke engang.

 

Himmel og helvete og alt sånt er bare sprøyt, oppfunnet for at mennesket ikke orker tanken på at det er slutt en dag.

[RWS]

Som den idiotiske frasen: " Og en dag våkner du opp død...."  Må jo være noe skikkelig dritt å oppdage akkurat det når man våkner, ikke sant?

 

Hadde vi mennesker hatt det lettere med å innfinne oss med at vi er "Born too loose" (For å sitere en stor vesterlig poet, Lemmy Kilmister i Motorhead...) så ville vi kanskje "Live too win" mye lettere også... Tenk om vi kunne satt mer pris på hva vi har enn å føle oss nedfor og ulykkelige for hva vi IKKE har.... Satt mer pris på de små øyeblikkene i livet isteden for å fokusere blindt på de få store øyeblikkene....

 

Mulig dette kommer med alder, men jeg blir mer og mer glad i de små øyeblikkene jeg, og setter mer og mer pris på hva jeg har og bryr meg ikke så mye om hva jeg gjerne skulle hatt.. Har det bedre sånn liksom, og noe liv etter døden ville jeg ikke hatt, ikke engang om jesus personlig kom med det på et sølvfat med bruks anvisning og bærereim.... Vet hvor lett det er å kjede seg i dette lille livet og en evighet blir for meg en eviglang gjesp jeg helt vil slippe... Så evig liv? Neitakk! Godt at ingenting slikt finnes..

[jae-ols]

Hvorfor skal det være noe etter døden? Hver natt sovner du. Hva skjer da? Du sovner, og våkner igjen neste morgen som om ingenting har skjedd. OK, du drømmer litt, og det husker du kanskje, men mesteparten av de seks-åtte timene du sover er bare borte fra hukommelsen.

 

Det tenker jeg er døden. Men uten drømmene. Altså "borte", og du merker det ikke engang.

 

Himmel og helvete og alt sånt er bare sprøyt, oppfunnet for at mennesket ikke orker tanken på at det er slutt en dag.

 

Hvorfor skal det være noe etter døden? Hver natt sovner du. Hva skjer da? Du sovner, og våkner igjen neste morgen som om ingenting har skjedd. OK, du drømmer litt, og det husker du kanskje, men mesteparten av de seks-åtte timene du sover er bare borte fra hukommelsen.

 

Det tenker jeg er døden. Men uten drømmene. Altså "borte", og du merker det ikke engang.

 

Himmel og helvete og alt sånt er bare sprøyt, oppfunnet for at mennesket ikke orker tanken på at det er slutt en dag.

Det må du bare tro, jeg er totalt uenig. Hva vet du om å være død? Vet du at det ikke er noe etter døden? Jeg vet ikke , men har et håp. Man må ha trua. Det blir læng å være dau!

[Cair Paravel]

Eg veit ikkje kva erfaring du som les dette har med døden. Sjølv har eg sete ved eit dødsleie og ein gang konstatert mors på sjukehus. Det å sitje ved eit dødsleie vart ei veldig spesiell erfaring for meg. I etterkant kom det sterkt for meg verset som står i Hebr 13:7 - "Kom i hug leiarane dykkar, dei som tala Guds ord til dykk. Tenk på korleis dei levde og døydde, og ta deira tru til føredøme!" Her seier Guds ord at vi både skal tenkje på korleis våre kristne førebilete lever og døyr. Mi bestemor var eit slikt førebilete, og ein viktig grunn til at eg trur på Jesus idag. Ho sette alltid andre menneske først, og hadde eit langt liv bak seg i Herrens teneste. Dei siste dagane hennar var det som om himmelen var open over oss, og at alt som skjedde var regissert av Gud. Det beviser sjølvsagt ingenting, men for meg styrkte det trua mi. Då ho reiste var det i "ett nu", og eg er overbevist om at vi ein dag møtest igjen, den dagen eg må flytte herifrå. Der håper eg å møte alle kjære som har gått i førevegen, og først av alt Jesus som har tilveiebrakt frelsa. Joh 14:1-4 - "Lat ikkje hjarta dykkar uroast! Tru på Gud, og tru på meg! I huset åt Far min er det mange rom. Var det ikkje så, hadde eg sagt dykk det. For eg går bort og vil stella til ein stad åt dykk. Og når eg har gått bort og stelt til ein stad åt dykk, kjem eg att og tek dykk til meg, så de skal vera der eg er. Og dit eg går, veit de vegen.»"

[:utakt]

 

Hvorfor skal det være noe etter døden? Hver natt sovner du. Hva skjer da? Du sovner, og våkner igjen neste morgen som om ingenting har skjedd. OK, du drømmer litt, og det husker du kanskje, men mesteparten av de seks-åtte timene du sover er bare borte fra hukommelsen.

 

Det tenker jeg er døden. Men uten drømmene. Altså "borte", og du merker det ikke engang.

 

Himmel og helvete og alt sånt er bare sprøyt, oppfunnet for at mennesket ikke orker tanken på at det er slutt en dag.

Det må du bare tro, jeg er totalt uenig. Hva vet du om å være død? Vet du at det ikke er noe etter døden? Jeg vet ikke , men har et håp. Man må ha trua. Det blir læng å være dau!

Hvorfor må man ha trua? Hvorfor må man tru? Kan man ikke heller bare tenke "vet ikke", uten å lage seg en fantasi om at det "må" være noe mer?

 

Si det skulle være en himmel, da. Hvordan skal det liksom fungere? Jeg vil jo ikke leve evig alene, så da vil jeg jo gjerne møte igjen alle de andre i familien som har gått bort før meg. Det samme ville jo naturligvis gjelde for dem, min oldemor ville sikkert gjerne møtt igjen sin oldemor. Skal alle mennesker som har levd noen gang møtes, da? Treffer jeg kanskje Napoleon? Eller Columbus? Hva med dyr? Hesten til Olav den Hellige?

 

Hele konseptet med at vi skal leve videre er bare ulogisk.

[jae-ols]

 

 

Hvorfor skal det være noe etter døden? Hver natt sovner du. Hva skjer da? Du sovner, og våkner igjen neste morgen som om ingenting har skjedd. OK, du drømmer litt, og det husker du kanskje, men mesteparten av de seks-åtte timene du sover er bare borte fra hukommelsen.

 

Det tenker jeg er døden. Men uten drømmene. Altså "borte", og du merker det ikke engang.

 

Himmel og helvete og alt sånt er bare sprøyt, oppfunnet for at mennesket ikke orker tanken på at det er slutt en dag.

Det må du bare tro, jeg er totalt uenig. Hva vet du om å være død? Vet du at det ikke er noe etter døden? Jeg vet ikke , men har et håp. Man må ha trua. Det blir læng å være dau!

Hvorfor må man ha trua? Hvorfor må man tru? Kan man ikke heller bare tenke "vet ikke", uten å lage seg en fantasi om at det "må" være noe mer?

 

Si det skulle være en himmel, da. Hvordan skal det liksom fungere? Jeg vil jo ikke leve evig alene, så da vil jeg jo gjerne møte igjen alle de andre i familien som har gått bort før meg. Det samme ville jo naturligvis gjelde for dem, min oldemor ville sikkert gjerne møtt igjen sin oldemor. Skal alle mennesker som har levd noen gang møtes, da? Treffer jeg kanskje Napoleon? Eller Columbus? Hva med dyr? Hesten til Olav den Hellige?

 

Hele konseptet med at vi skal leve videre er bare ulogisk.

 

Det har du lov å mene, men mange er uenig med deg. Forhåpentligvis er det noe mer en bare døden. Men det skal bli godt å få slappe av. Og det blir lenge. 

[Larzen_91]

"Problemet" er at du baserer din tro på at "du vil". Jeg vil gjerne kunne teleportere, hadde spart meg masse tid. Nei, enda bedre, jeg aksepterer ikke en realitet der jeg ikke får teleportert. Betyr det at jeg kan forvente at jeg kan teleportere? Selvfølgelig ikke. Det er derfor jeg nevnte en del tidligere i tråden dette med hvorfor man tror på det man gjør. Er det ikke bedre å tro på det man har litt kunnskap om, enten direkte bevis eller i det minste indisier (avhengig av tyngden på påstanden selvfølgelig)? For det er jo ganske åpenbart at den virkeligheten vi opplever her og nå simpelthen gir blaffen i hva vi vil, ønsker og håper.

[RWS]

Det har du lov å mene, men mange er uenig med deg.

Du har ikke et eneste godt argument for fantasiene du tror på... Har du lagt merke til det? Du "tror" bare fordi andre er enige i det virker det som... Hva med å tenke litt selv?

 

 

Forhåpentligvis er det noe mer en bare døden. Men det skal bli godt å få slappe av. Og det blir lenge.

 

Som sagt, har heller ikke hatt noen lett oppvekst og heller ikke noe lett liv, men jeg forsto i det minste at ingen fantasi figur kan hjelpe meg ut av det, det var og er opp til meg selv. Samme går for de dumme tingene jeg har gjort, kan ikke skylde på noen andre enn meg selv her heller.

 

Det er opp til deg her i livet. Skjønner du ikke det så vil ikke all verdens tro på fantasi figurer hjelpe deg enten det er edderkopp mannen eller jesus, du må ha troen på deg selv. Og kunne jeg klare det så kan pokker meg alle klare det... Så det er bare å stå på.

[Sjulimann]

Hvorfor må det være noe etter døden? Det var ingenting før man ble født, så hvorfor skulle det være noe etter man døde?

Fra stjernestøv er du kommet, til stjernestøv skal du bli.

[Cair Paravel]

Hvorfor må det være noe etter døden? Det var ingenting før man ble født, så hvorfor skulle det være noe etter man døde?

Fra stjernestøv er du kommet, til stjernestøv skal du bli.

Eit klassisk og velbrukt resonnement dette. Problemet er at det er ein irreversibel skilnad frå før du vart skapt til etter du vart skapt. Du er skapt med evig sjel og ånd, du har eit evig liv i ditt hjarte. Sjølv om lekamen din døyr, vil sjølve du leve vidare. Vel difor det evige liv medan du kan. Joh 3:16 - "For så har Gud elska verda at han gav son sin den einborne, så kvar den som trur på han ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv". Anten vert du fødd to gongar og døyr ein gong, eller så vert du fødd ein gong og døyr to gangar. Er du fødd på ny? Idag er nådens dag! Gud er glad i deg

[RWS]

. Du er skapt med evig sjel og ånd, du har eit evig liv i ditt hjarte. Sjølv om lekamen din døyr, vil sjølve du leve vidare.

 

Tror ikke noe serlig på magi heller jeg....

 

Dessuten så er denne døsfrykten opphavet til hundrevis av religioner, der de alle sammen påstår at selvfølgelig er det magi innblandet og du vil leve videre når kroppen og hjernen, som vi i dag VET er det instrumentet som lager bevisstheten vår, er død...

 

Hvorfor tror du at disse påstandene er mere troverdige enn de hundrevis av andre religionene? Hvorfor tror du ikke på dem også da, i så fall?

 

Jeg er ikke lenger redd for døden og trenger derfor ikke å innbilde meg at tomme løfter og trusler har noen effekt heller. Og ikke ville jeg hatt evig liv heller om dette faktisk magisk gikk an... Og ihvertfall ikke sammen, eller skal vi si som slave for, den kristne guden... Tror knærne ville blitt veldig slitt i den tilbedningskåte guden sitt nærvær...

 

Noe jeg heller ikke får til å henge på greip er hvorfor vi først skal leve et kort lite liv på denne planeten for så å velges ut til å tilbringe "etterlivet" på en av to steder på bakgrunn av syltynne og latterlige påstander i en bok....? Hvis denne guden absolutt trengte å bli tilbedt så fælt ville det vært bedre om vi ble skapt rett inn i tilbeder rollen da, og ikke visste om noen annen eksistens... De kristne påstandene tilser egentlig at alt man må gjøre i sitt jordiske liv er å tørke av seg på bena for å tre inn i himmelen over helt absurde påstander på magisk vis, der heller ikke magi blir demonstrert som noe virkelig før man dør...

 

Så nei, evig liv har jeg ingen tro på... YOLO er mitt motto der gitt, og ikke ville jeg hatt det anderledes heller... Tipper at om en tyve-tredve år er jeg temmelig kisteklar av egen fri vilje, da er man livstrett og kan tenke seg å slippe mer "liv"...

 

Så disse absurde innbildningene kan du få ha i fred for meg...

[Larzen_91]

 

Hvorfor må det være noe etter døden? Det var ingenting før man ble født, så hvorfor skulle det være noe etter man døde?

Fra stjernestøv er du kommet, til stjernestøv skal du bli.

Eit klassisk og velbrukt resonnement dette. Problemet er at det er ein irreversibel skilnad frå før du vart skapt til etter du vart skapt. Du er skapt med evig sjel og ånd, du har eit evig liv i ditt hjarte. Sjølv om lekamen din døyr, vil sjølve du leve vidare. Vel difor det evige liv medan du kan. Joh 3:16 - "For så har Gud elska verda at han gav son sin den einborne, så kvar den som trur på han ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv". Anten vert du fødd to gongar og døyr ein gong, eller så vert du fødd ein gong og døyr to gangar. Er du fødd på ny? Idag er nådens dag! Gud er glad i deg

 

 

Min utheving: i tillegg til å være en ubegrunnet påstand så er dette selvmotsigende. Noe som er skapt har en begynnelse, noe som har hatt en begynnelse er ikke evig. Er det evig, så er det evig. Mulig du mener noe som har blitt skapt og aldri mer skal forsvinne fra det tidspunktet, men igjen; ubegrunnede påstander.

[G]

Så nei, evig liv har jeg ingen tro på... YOLO er mitt motto der gitt, og ikke ville jeg hatt det anderledes heller... Tipper at om en tyve-tredve år er jeg temmelig kisteklar av egen fri vilje, da er man livstrett og kan tenke seg å slippe mer "liv"...

 

Så disse absurde innbildningene kan du få ha i fred for meg...

 

 

 

Eller send meg til sola, og om noen millioner på millioner av år så kommer massen min og er med på å ete opp jorda, dersom jeg ikke allerede er blitt spyttet ut som solvind på en lang ferd ut i rommet. 

 

Alternativt, at jeg kan få være med å lage lysshow som nordlys/sørlys 

Endret 10. februar 2016 av G

[Larzen_91]

Tja, hva skulle man helst vært? En sol-fjert eller Jordens undergang? Tough call.