Gå til innhold

Sivilingeniør, er dette noe for meg? Er motivasjonen min god nok?


Neckrick

Anbefalte innlegg

Hei.

 

Jeg er en gutt på 18 og skal ta det store skrittet snart. Jeg står mellom to ting; Sivilingeniør (energi og miljø? Materialteknologi?) eller medisin i utlandet. Jeg ender med et snitt på rundt 5.0 uten tilleggspoeng. Nå har jeg ikke r-matte da(S1+S2, FYS1, Kjemi 1+2, Bio 1), men jeg har en stor interesse for matematikk. Likevel har jeg neppe noe talent. Jeg er kanskje den som jobber hardt for å nå målene mine, og bruker en god del kvelder både på hverdagene og i helgene. Jeg jobber en del med skolearbeid med andre ord. Og har egentlig ikke noe problem med å jobbe hardt på universitet også, men leste er at NTNU-studenter er relativt smarte, at det er de som lærer ting enkelt. Kan noen avkrefte/bekrefte dette utsagnet?

 

Hva er grunnen til at jeg velger et teknologi -studie? Hovedgrunnen er at jeg ser framover, i fremtiden. Jeg føler at det er mange naive folk blandt oss. Det er altfor mye fokus på vanlig jobber. Rørlegger, barnehagearbeidere, lærere, burikkarbeidere. Jeg synes egentlig dette er utrolig dumt. Selvfølgelig er slike jobber viktige og får samfunnet til å gå framover, men likevel må vi tenke framover. Samfunnet bør være mer teknologisk rettet.

 

Det finnes noe større enn jordkloden der ute, et større univers som må oppdages. Et møte med annet liv, andre ressurser, snart forsvinner også ressursene på jorden eller så ødelegger vi oss selv gjennom klima og krig. Men hovedpoenget er at vi må finne nye løsninger på hvordan vi skal sende opp et romskip, nye materialer til å oppevare masse energi på liten volum, nye løsninger for å få store mengder energi(uten bruk av olje/gass). Dette er egentlig min motivasjon til å velge energi og miljø/materialteknologi.

 

Jeg håper at verden snart innser at denne økende befolkningsveksten, matmangel, krig, klima-utslipp vil snart føre til selvdestruering av hele menneskeheten. Vi må snart finne nye løsninger og ingeniører, fysikere bør være veldig ettertraktet. Det samme gjelder forskning innenfor medisin.

 

Jeg vet ikke, er dette en god nok motivasjon? Hvor mye talent kreves på et sånt studie på NTNU?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

[...]

 

Jeg vet ikke, er dette en god nok motivasjon?

Det generelle inntrykket mitt er at det er dei som likar sjølve faget har den beste motivasjonen. Dei som likar konsekvensane av faget sitt - enten det er pengar, eller, i ditt døme, frelse til menneskeheita - er gjerne mindre motivert enn dei fyrstnemnde.

 

To get things done, you must love the doing, not the secondary consequences. The work, not the people. Your own action, not any possible object of your charity.

Endret av Magnus_L
Lenke til kommentar

Det er dessverre kapitalen og "the big guys "som styrer menneskeheten. Det er en av grunnen til at ingenting blir gjort for å løse problemer i samfunnet. Jeg tror ikke dette kommer til å endre seg i vår levetid.

 

Jeg forstår ikke helt hva du mener. For å komme inn på NTNU, så må man ha R-matte. Tenker du å ta en eller annen form for forkurs?

 

Ellers henger jeg meg på Magnus_L. Man må ha interesse for faget i seg selv. Når man er ferdig utdannet, så kommer man uansett ikke til å utrette noe spesielt. Derfor må man velge noe man liker å holde på med. Hvis du jobbet veldig hardt for å klare S-matte, så vil du nok få det utfordrende på NTNU. På NTNU er det mange fagnerder som virkelig liker det de holder på med. De tenker nødvendigvis ikke så mye på å redde menneskeheten.

Lenke til kommentar

Det er dessverre kapitalen og "the big guys "som styrer menneskeheten. Det er en av grunnen til at ingenting blir gjort for å løse problemer i samfunnet. Jeg tror ikke dette kommer til å endre seg i vår levetid.

 

Jeg forstår ikke helt hva du mener. For å komme inn på NTNU, så må man ha R-matte. Tenker du å ta en eller annen form for forkurs?

 

Ellers henger jeg meg på Magnus_L. Man må ha interesse for faget i seg selv. Når man er ferdig utdannet, så kommer man uansett ikke til å utrette noe spesielt. Derfor må man velge noe man liker å holde på med. Hvis du jobbet veldig hardt for å klare S-matte, så vil du nok få det utfordrende på NTNU. På NTNU er det mange fagnerder som virkelig liker det de holder på med. De tenker nødvendigvis ikke så mye på å redde menneskeheten.

Nei, S-matte går som en lek. Ligger oppimot en 6er i S2.

Lenke til kommentar

Jeg er litt uenig, å gjøre noe man synes er viktig er sterkt motiverende. At man ikke "kommer til å utrette noe spesielt", i den forstand at det er millioner av viktige arbiedstakere i verden, og en person alene ikke utgjør mirakler er sant, men det betyr ikke at man ikke er viktig. Jeg er for å være helt ærlig mer bekymret for at du må jobbe hardt for matten og fysikken på det nivået du er nå. Man må jobbe endel på siving også, men det må man selv om man har talent, må man jobbe mye nå må du kanskje jobbe veldig mye under studiet.

 

AtW

Lenke til kommentar

Hva er grunnen til at jeg velger et teknologi -studie? Hovedgrunnen er at jeg ser framover, i fremtiden. Jeg føler at det er mange naive folk blandt oss. Det er altfor mye fokus på vanlig jobber. Rørlegger, barnehagearbeidere, lærere, burikkarbeidere. Jeg synes egentlig dette er utrolig dumt. Selvfølgelig er slike jobber viktige og får samfunnet til å gå framover, men likevel må vi tenke framover. Samfunnet bør være mer teknologisk rettet.

 

Det finnes noe større enn jordkloden der ute, et større univers som må oppdages. Et møte med annet liv, andre ressurser, snart forsvinner også ressursene på jorden eller så ødelegger vi oss selv gjennom klima og krig. Men hovedpoenget er at vi må finne nye løsninger på hvordan vi skal sende opp et romskip, nye materialer til å oppevare masse energi på liten volum, nye løsninger for å få store mengder energi(uten bruk av olje/gass). Dette er egentlig min motivasjon til å velge energi og miljø/materialteknologi.

Jeg kan forberede deg på norsk arbeidsliv. Vi pumper opp olje og setter sammen løsning bestående av komponent A-B-C eventuelt A-D-E alt etter hva som er billigst. Lønnen er heller ikke så veldig mye høyere enn typisk fagarbeider. For en spennende jobb må du finne deg i å reise, og kanskje langt (USA f.eks.)

Lenke til kommentar

 

Hva er grunnen til at jeg velger et teknologi -studie? Hovedgrunnen er at jeg ser framover, i fremtiden. Jeg føler at det er mange naive folk blandt oss. Det er altfor mye fokus på vanlig jobber. Rørlegger, barnehagearbeidere, lærere, burikkarbeidere. Jeg synes egentlig dette er utrolig dumt. Selvfølgelig er slike jobber viktige og får samfunnet til å gå framover, men likevel må vi tenke framover. Samfunnet bør være mer teknologisk rettet.

 

Det finnes noe større enn jordkloden der ute, et større univers som må oppdages. Et møte med annet liv, andre ressurser, snart forsvinner også ressursene på jorden eller så ødelegger vi oss selv gjennom klima og krig. Men hovedpoenget er at vi må finne nye løsninger på hvordan vi skal sende opp et romskip, nye materialer til å oppevare masse energi på liten volum, nye løsninger for å få store mengder energi(uten bruk av olje/gass). Dette er egentlig min motivasjon til å velge energi og miljø/materialteknologi.

Jeg kan forberede deg på norsk arbeidsliv. Vi pumper opp olje og setter sammen løsning bestående av komponent A-B-C eventuelt A-D-E alt etter hva som er billigst. Lønnen er heller ikke så veldig mye høyere enn typisk fagarbeider. For en spennende jobb må du finne deg i å reise, og kanskje langt (USA f.eks.)

 

Jeg er ikke sikker på om mange av dere gjør dette lenger? Oljens nedgangstid har satt dere på soffa-kroken. Kanskje dere også burde tenke framover, slik som denne karen?

Lenke til kommentar

 

 

Hva er grunnen til at jeg velger et teknologi -studie? Hovedgrunnen er at jeg ser framover, i fremtiden. Jeg føler at det er mange naive folk blandt oss. Det er altfor mye fokus på vanlig jobber. Rørlegger, barnehagearbeidere, lærere, burikkarbeidere. Jeg synes egentlig dette er utrolig dumt. Selvfølgelig er slike jobber viktige og får samfunnet til å gå framover, men likevel må vi tenke framover. Samfunnet bør være mer teknologisk rettet.

 

Det finnes noe større enn jordkloden der ute, et større univers som må oppdages. Et møte med annet liv, andre ressurser, snart forsvinner også ressursene på jorden eller så ødelegger vi oss selv gjennom klima og krig. Men hovedpoenget er at vi må finne nye løsninger på hvordan vi skal sende opp et romskip, nye materialer til å oppevare masse energi på liten volum, nye løsninger for å få store mengder energi(uten bruk av olje/gass). Dette er egentlig min motivasjon til å velge energi og miljø/materialteknologi.

Jeg kan forberede deg på norsk arbeidsliv. Vi pumper opp olje og setter sammen løsning bestående av komponent A-B-C eventuelt A-D-E alt etter hva som er billigst. Lønnen er heller ikke så veldig mye høyere enn typisk fagarbeider. For en spennende jobb må du finne deg i å reise, og kanskje langt (USA f.eks.)
sikker på at du ikke skal bytte stilling? Kjenner meg ikke så mye igjen i din beskrivelse. Evt justere forventningene til å bli mer realistiske. Ting er ikke så annerledes i USA, selv om du kan få en mere spesialisert stilling om du vil (og dårligere lønn, iogmed at du var opptatt av det) AtW
Lenke til kommentar

Jeg er enig med Wisd0m. Som realist/ingeniør får man inntrykk av at det er mange teknologiste utfordringer som må løses, og at det er mange spennende jobber. Realiteten er derimot en helt annen. Kanskje det var lettere å få spennende jobber før. Før var det tross alt ikke så mange som tok høyere utdanning, og man hadde ikke det skjemaveldet som man har i dag. Det har også gått litt inflasjon i utdanning, og bedrifter sier selv at der de før ansatte en tekniker, ansetter de i dag en person med bachelorgrad.

 

Ikke det at det betyr så mye, men alle jeg kjenner fra skoledagene, har i dag jobber som ikke er særlig relevant for hverken kompetanse eller utdanningsnivå. Til og med veldig dyktige folk, sitter i jobber hvor man sikkert hadde klart seg med et årskurs. Det virker som at Norge har et ganske snevert arbeidsmarked for de som besitter høy kompetanse. Det var ikke lenge siden jeg leste at bedrifter i Norge lå på bunn når det gjaldt forskning/utvikling. I forhold til EU, så er Norge også på bunn i innovasjon.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

 

[...]

 

Jeg vet ikke, er dette en god nok motivasjon?

Det generelle inntrykket mitt er at det er dei som likar sjølve faget har den beste motivasjonen. Dei som likar konsekvensane av faget sitt - enten det er pengar, eller, i ditt døme, frelse til menneskeheita - er gjerne mindre motivert enn dei fyrstnemnde.

 

To get things done, you must love the doing, not the secondary consequences. The work, not the people. Your own action, not any possible object of your charity.

 

 

Jeg er enig. Men det er samtidig vanskelig å vurdere om man liker oppgavene før man har prøvd de selv. Det er lurt å tenke på "de store målene" når man er så tidlig i utdannelsen. For det er fort gjort å velge utdannelse av feil grunner. Det er livet etter utdannelsen som er det endelige målet.

Lenke til kommentar

Jeg er enig med Wisd0m. Som realist/ingeniør får man inntrykk av at det er mange teknologiste utfordringer som må løses, og at det er mange spennende jobber. Realiteten er derimot en helt annen. Kanskje det var lettere å få spennende jobber før. Før var det tross alt ikke så mange som tok høyere utdanning, og man hadde ikke det skjemaveldet som man har i dag. Det har også gått litt inflasjon i utdanning, og bedrifter sier selv at der de før ansatte en tekniker, ansetter de i dag en person med bachelorgrad.

 

Ikke det at det betyr så mye, men alle jeg kjenner fra skoledagene, har i dag jobber som ikke er særlig relevant for hverken kompetanse eller utdanningsnivå. Til og med veldig dyktige folk, sitter i jobber hvor man sikkert hadde klart seg med et årskurs. Det virker som at Norge har et ganske snevert arbeidsmarked for de som besitter høy kompetanse. Det var ikke lenge siden jeg leste at bedrifter i Norge lå på bunn når det gjaldt forskning/utvikling. I forhold til EU, så er Norge også på bunn i innovasjon.

 

Alle du kjenner? Som i samtlige? Hva slags jobber er det de har? Du kjenner ikke en eneste person fra skoledagene som har en jobb der man trenger noe mer enn et årskurs?

 

AtW

Lenke til kommentar

 

NTNU-studenter er ikke en homogen gruppe. Noen er kjempesmarte – andre mer normale. På NTNU Gløshaugen er poenggrensene såpass høye på de fleste studiene at man på et vis luker ut «skoletaperne», uten at det er en selvfølge at skoletapere er dumme. En av fordelene med NTNU er nettopp det at det er mange motiverte studenter her, som reiser til Trondheim for å studere. På små høgskoler, med lavere poenggrenser, risikerer man i større grad å møte folk som bare har havnet på et studie fordi de måtte velge noe. Sånn sett er nok NTNU-studenter, i gjennomsnitt, mer målrettede.

 

Det er her det er vanskeligst å komme inn. Det betyr kanskje at vi har de beste studentene. Det betyr ikke at vi har den beste undervisningen. Det betyr ikke at du automatisk vil finne deg til rette her. Det betyr ikke at du automatisk vil klare å fullføre studiet bare du klarer å komme inn. Det betyr definitivt ikke at bare fordi du har en mastergrad i teknologi fra NTNU så vil du være i stand til å redde verden.

 

I Norge er det stort fokus på teknologi. Det går inflasjon i utdannelse, og nå for tiden er arbeidsmarkedet for ingeniører såpass hardt at selv med en mastergrad fra NTNU er du ikke garantert en jobb. Det er for få som ønsker å bli håndverkere eller lærere, og for mange som vil ta mastergrad. Velkommen til virkeligheten. Du vil kunne lykkes med en mastergrad i teknologi fra NTNU, dersom du er dyktig og jobber hardt. Du vil trolig ikke redde verden, men du får kanskje en jobb du vil trives med.

 

Hilsen fra en masterstudent på NTNU.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Eg trur i alle fall at det går klart fram at TS nok vil trivest best som ingeniør då motivasjonen for å studere medisin i utlandet ser ut til å stort sett være at TS har karakterane til å komme inn på studiet.

 

 

Og sjølv om det nok stemmer at det store fleirtallet av ingeniørar jobber med ganske enkle og rutinemessige oppgåver (som dei fleste andre i arbeidslivet) så er det fortsatt mange ingeniørstillingar der ein må finne nye løysningar og utvikle heilt nye produkt som f.eks.Ulstein's X-bow eller Kongsbergs Munin. Sjølv om mange blir trekt mot oljenæringa sidan det er godt betalte jobbar så er det ikkje lenger der dei store teknologiske nyvinningane skjer.

Og for deg som av humanitære grunnar vil bidra til å redde liv så har ein organisasjonar som f.eks. Ingeiører uten grenser som blant anna jobber med å forebygge hungersnød og sjukdom ved å bygge brønner, kraftverk, sanitæranlegg, osv.

 

 

Eg trur at TS nok er motivert nok til å komme seg gjennom eit slikt studie, og dersom du ikkje finne ei linje på NTNU som du interesserer deg for så finnes det andre ingeniørutdanningar som du kan ta og bygge vidare på til mastergrad innan andre fagfelt om du vil det.

 

Det einaste skjæret i sjøen som eg ser er at med s-matte så tilfredsstiller du ikkje matte og fysikk-krava for ingeniørstudie. Så du må nok ta R1 og R2 før du er klar for NTNU. Dette er ikkje så mykje arbeid som det høyrest ut, og burde være ein rellativt smal sak å ta som privatist. Det er ein del overlapping av det faglige innholdet i S og R matte, så sidan du kan S matten treng du berre å fokusere på dei kapittela som er annaleis i R-matten.

Lenke til kommentar

 

 

I Norge er det stort fokus på teknologi. Det går inflasjon i utdannelse, og nå for tiden er arbeidsmarkedet for ingeniører såpass hardt at selv med en mastergrad fra NTNU er du ikke garantert en jobb. Det er for få som ønsker å bli håndverkere eller lærere, og for mange som vil ta mastergrad. Velkommen til virkeligheten. Du vil kunne lykkes med en mastergrad i teknologi fra NTNU, dersom du er dyktig og jobber hardt. Du vil trolig ikke redde verden, men du får kanskje en jobb du vil trives med.

 

Hilsen fra en masterstudent på NTNU.

 

Et arbeidsmarked er ikke hardt bare fordi man ikke er garantert jobb bare man har en grad, det er bare et tegn på at markedet har vært svært godt tidligere.

 

AtW

Lenke til kommentar

Jeg er enig med Wisd0m. Som realist/ingeniør får man inntrykk av at det er mange teknologiste utfordringer som må løses, og at det er mange spennende jobber. Realiteten er derimot en helt annen. Kanskje det var lettere å få spennende jobber før. Før var det tross alt ikke så mange som tok høyere utdanning, og man hadde ikke det skjemaveldet som man har i dag. Det har også gått litt inflasjon i utdanning, og bedrifter sier selv at der de før ansatte en tekniker, ansetter de i dag en person med bachelorgrad.

 

Ikke det at det betyr så mye, men alle jeg kjenner fra skoledagene, har i dag jobber som ikke er særlig relevant for hverken kompetanse eller utdanningsnivå. Til og med veldig dyktige folk, sitter i jobber hvor man sikkert hadde klart seg med et årskurs. Det virker som at Norge har et ganske snevert arbeidsmarked for de som besitter høy kompetanse. Det var ikke lenge siden jeg leste at bedrifter i Norge lå på bunn når det gjaldt forskning/utvikling. I forhold til EU, så er Norge også på bunn i innovasjon.

 

Det henger også sammen med at stillingsvernet er bedre og at bransjene er i hyppigere endring i dag enn for noen tiår siden. Bedriftene trenger i større grad ansatte som har generelle ferdigheter og er fleksible, hvilket oftere er de som har en grad.

Lenke til kommentar

Jeg er enig med Wisd0m. Som realist/ingeniør får man inntrykk av at det er mange teknologiste utfordringer som må løses, og at det er mange spennende jobber. Realiteten er derimot en helt annen. Kanskje det var lettere å få spennende jobber før. Før var det tross alt ikke så mange som tok høyere utdanning, og man hadde ikke det skjemaveldet som man har i dag. Det har også gått litt inflasjon i utdanning, og bedrifter sier selv at der de før ansatte en tekniker, ansetter de i dag en person med bachelorgrad.

 

Ikke det at det betyr så mye, men alle jeg kjenner fra skoledagene, har i dag jobber som ikke er særlig relevant for hverken kompetanse eller utdanningsnivå. Til og med veldig dyktige folk, sitter i jobber hvor man sikkert hadde klart seg med et årskurs. Det virker som at Norge har et ganske snevert arbeidsmarked for de som besitter høy kompetanse. Det var ikke lenge siden jeg leste at bedrifter i Norge lå på bunn når det gjaldt forskning/utvikling. I forhold til EU, så er Norge også på bunn i innovasjon.

 

 

Da skjønner jeg ikke helt hvor slike folk kan jobbe. Jeg vet om en del stillinger som kanskje ikke hadde krevd ingeniørkompetanse, men det hadde vært nok med fagskole, men de aller fleste jeg studerte med på NTNU har jobber hvor de absolutt får bruk for sin kompetanse.

 

Det er forøvrig ikke så mange ingeniører som driver med design og produktutvikling. Tipper det neppe er en særlig mye høyere andel enn 10-15 %. De aller fleste ingeniører og siv.inger jobber, som de stort sett alltid har gjort, med utbygging av infrastruktur. Veier, jernbane, bygninger, vann og avløp, energiproduksjon, etc. I tillegg kommer alle jobbene innen maritim og offshore. Her er det nok mange som har ganske interessante jobber ifm. bygging av skip og plattformer, større revisjoner og modifikasjoner og leveranse av alle mulige typer tekniske systemer som brukes på disse installasjonene.

 

Det er selvsagt også endel som har det jeg vil kalle for "avanserte tegnejobber", nærmest den type jobb som en teknisk tegner tidligere ville gjort. Disse finnes det endel av både i offshore og i landbasert ingeniøryrker. Men disse er i et klart mindretall slik jeg erfarer det.

Lenke til kommentar

Du bør vertfall vera glad i matematikk og realfag om du vil inn på ei slik studie. Om du jobber mykje med dei faga, og får forståelse, så vil studietida bli litt lettare.

 

Mangla sjølv realfag fra VGS, gikk inn på noko som kalles "Tresemester" for å komme inn. Da hadde eg 6 veker med matematikk i sommerferien, der vi gikk gjennom R1 og R2 pensum. Veit ikkje om NTNU har ei slik ordning. I tillegg fekk eg fysikk som eit tillegsfag første semester. (VGS pensum)

 

Skal sjølv ta Master når eg er ferdig med Bachelor, og føler egentlig at det viktigste vi lærer er å sjå på verden med nye auger. Men du må vera forberedt på å jobbe mykje, det må vertfall eg, sjølv om eg tar ting relativt fort.

Lenke til kommentar

 

Det finnes noe større enn jordkloden der ute, et større univers som må oppdages. Et møte med annet liv, andre ressurser, snart forsvinner også ressursene på jorden eller så ødelegger vi oss selv gjennom klima og krig. Men hovedpoenget er at vi må finne nye løsninger på hvordan vi skal sende opp et romskip, nye materialer til å oppevare masse energi på liten volum, nye løsninger for å få store mengder energi(uten bruk av olje/gass). Dette er egentlig min motivasjon til å velge energi og miljø/materialteknologi.

 

Jeg håper at verden snart innser at denne økende befolkningsveksten, matmangel, krig, klima-utslipp vil snart føre til selvdestruering av hele menneskeheten. Vi må snart finne nye løsninger og ingeniører, fysikere bør være veldig ettertraktet. Det samme gjelder forskning innenfor medisin.

 

Jeg vet ikke, er dette en god nok motivasjon? Hvor mye talent kreves på et sånt studie på NTNU?

 

Du virker litt vel idealistisk rettet. Det er ikke akkurat enkelt å få de jobbene som går direkte på utvikling av slike teknologier du kanskje ønsker å jobbe med. Det er kun et mindretall av ingeniørene som jobber med som kan kalles miljøteknologi innen fornybarn energi, rensing av vann og luft, energieffektivitet, osv.

 

Dog betyr ikke dette at det ikke finnes mange interessante jobber som iallfall kan gi deg bra lønn og artige arbeidsoppgaver. Og om du ikke får en jobb som går direkte på utvikling av ny teknologi, går det fint an å kombinere jobb med f.eks engasjement i ingeniører uten grenser, eller andre hjelpeorganisasjoner. Det finnes også bedrifter som jobber med prosjekter i u-land. Norplan er et godt eksempel på det.

 

Ang dine karakterer fra videregående, tror jeg ikke dette er et stort problem. Jeg hadde omtrent samme snitt fra videregående uten at jeg måtte jobbe så veldig hardt for det. Jeg jobbet egentlig ikke så veldig mye hardere på NTNU heller, og gikk ut med et middels snitt. Tror du er minst like hodt egnet for et siv-ingstudium dersom du i stedet for naturlig evner har disiplin og er i stand til å arbeide knallhardt.

 

Du bør forøvrig også vurdere siv.ing i Bygg og miljø på NTNU dersom du ønsker å gjøre noe for å endre verden. Tror den retningen er nyttig dersom man ønsker å arbeide med prosjekter i u-land og lignende.

Lenke til kommentar

 

Jeg er enig med Wisd0m. Som realist/ingeniør får man inntrykk av at det er mange teknologiste utfordringer som må løses, og at det er mange spennende jobber. Realiteten er derimot en helt annen. Kanskje det var lettere å få spennende jobber før. Før var det tross alt ikke så mange som tok høyere utdanning, og man hadde ikke det skjemaveldet som man har i dag. Det har også gått litt inflasjon i utdanning, og bedrifter sier selv at der de før ansatte en tekniker, ansetter de i dag en person med bachelorgrad.

 

Ikke det at det betyr så mye, men alle jeg kjenner fra skoledagene, har i dag jobber som ikke er særlig relevant for hverken kompetanse eller utdanningsnivå. Til og med veldig dyktige folk, sitter i jobber hvor man sikkert hadde klart seg med et årskurs. Det virker som at Norge har et ganske snevert arbeidsmarked for de som besitter høy kompetanse. Det var ikke lenge siden jeg leste at bedrifter i Norge lå på bunn når det gjaldt forskning/utvikling. I forhold til EU, så er Norge også på bunn i innovasjon.

 

 

Da skjønner jeg ikke helt hvor slike folk kan jobbe. Jeg vet om en del stillinger som kanskje ikke hadde krevd ingeniørkompetanse, men det hadde vært nok med fagskole, men de aller fleste jeg studerte med på NTNU har jobber hvor de absolutt får bruk for sin kompetanse.

 

Det er forøvrig ikke så mange ingeniører som driver med design og produktutvikling. Tipper det neppe er en særlig mye høyere andel enn 10-15 %. De aller fleste ingeniører og siv.inger jobber, som de stort sett alltid har gjort, med utbygging av infrastruktur. Veier, jernbane, bygninger, vann og avløp, energiproduksjon, etc. I tillegg kommer alle jobbene innen maritim og offshore. Her er det nok mange som har ganske interessante jobber ifm. bygging av skip og plattformer, større revisjoner og modifikasjoner og leveranse av alle mulige typer tekniske systemer som brukes på disse installasjonene.

 

Det er selvsagt også endel som har det jeg vil kalle for "avanserte tegnejobber", nærmest den type jobb som en teknisk tegner tidligere ville gjort. Disse finnes det endel av både i offshore og i landbasert ingeniøryrker. Men disse er i et klart mindretall slik jeg erfarer det.

 

De jobber i ulike bedrifter. Alle jobber innen et segment hvor utdanningen på en måte er relevant, som for eksempel datateknikk --> jobber i en teknologibedrift. Men arbeidsoppgavene i seg selv ikke krever noen spesiell høyere utdanning. Typisk at man jobber i prosjekt, og kun har som jobb å koordinere. Noen jobber bare med dokumentasjon. Noen jobber innen web, hvor nivået ikke er særlig høyt. Noen har ansvar for prosjekt, samt noe studierelatert på veldig lavt nivå, osv. Alle jeg vet om fra NTNU gikk ut i jobber hvor man ikke trengte mastergrad. Disse igjen forteller om at det er mange der med unødvendig høy utdanning. Når jeg ser på stillingsannonser, så er det lett å få samme inntrykk. Man finner sjelder noen annsonser hvor arbeidsgiver etterspør høy kompetanse. Det virker som at bedriftene heller tar en master fra NTNU fremfor en bachelorkandidat, selv om det ikke er nødvendig.

 

Ja, det er få som driver direkte med produktutvikling, design og teknologisk utvikling. Veldig mye av arbeidet handler om å koordinere ulike former for leveranser. Det er jobber hvor man i utgangspunktet ikke trenger 5 års skolegang. Det hadde holdt i massevis med 1-2 år, hvis man skal være litt praktisk. Det hadde spart samfunnet for enorme summer. Så kunne vi heller sprøytet inn mer midler i forskning på tunge utdanningsinstutisjoner.

 

Det er ikke meningen å svartmale utsiktene som siving. Det er bare viktig å vite hva man kanskje går til når man er ferdig utdannet. Hvis man er fagnerd, så vil man alltid finne en jobb man trives i. Hvis man derimot velger utdanning på bakgrunn av et urealistisk bilde av fremtidige arbeidsoppgaver, så kan man fort ende opp i en jobb hvor man ikke trives.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...